Horne foreslår 50/50 etter samlivsbrudd.

[Anonym bruker]

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

Bare så det er nevnt her så er alt det du skriver om far her også noe en mor kunne gjort. Selv om du nevner mor på slutten så synes jeg du virker en smule ensidig her. Når det er sagt så synes jeg Horne er relativt nær det jeg kaller fullstendig håpløs og jeg er dypt uenig i mye av skvipet hun velter ut av seg. Men som stemor (ja, jeg jeg sier det høyt selv om jeg risikerer dødsdom) så har jeg også sett hvor utrolig lite en mann blir hørt når barnemor turer på og overhodet ikke tenker på barnets beste. Her ordnet det seg tilslutt for alle parter heldigvis når mor etter noen samtaler med fvk og advokat innså realiteten, men så heldig er det ikke alle som er. Er selv mor og tenker jo at jeg vil helst ha så sterke rettigheter over mitt barn som mulig dersom vi skulle skilles, men samtidig så forstår jeg godt at det er behov for å jevne ut forskjellene mer. Dessverre gjør Horne det på feil måte, ved å glemme barna oppi det hele. 

 

Anonymous poster hash: 50f71...378

[Anonym bruker]

:O :O 

Anonymous poster hash: e6550...2fc

[MammantilNurket]

Det er ikke første gang denne damen kommer med pussige uttalelser i media.

Lurer på om hun forsvinner hvis man ignorerer henne ...

[Giss]

 

Det er trist når enkelte henger seg så veldig opp i bare ett perspektiv (her likestilling) at de blir blind for alle andre forhold. - og direkte skummelt når det dreier seg om folk med makt.

Når man skal lage en ordning for barna etter et samlivsbrudd er det faktisk barnet som skal være i fokus. Når man VET at 50/50 kun fungere i de tilfelle hvor foreldrene bor nær hverandre og samarbeider bra da kan man ikke ha den ordningen som standard.

Kanskje på tide at foreldrene setter barna foran seg selv og gjør det de kan for at barna skal få være like mye hos hver forelder SAMTIDIG som de legger tilrette for at en slik ordning skal gå bra, da.

 

Jeg kjenner flere tilfeller hvor det har gått veldig fint. Foreldrene bosetter seg nær hverandre, og barna har alt de trenger hos begge. Dvs. at de ikke trenger noen bag de må drasse mellom bostedene.

 

Jeg sier ikke at det er en dårlig ordning men å ha den som fast standart for alle blir helt feil.

[Anonym bruker]

 

Horne er ei nepe. Hun skjønner neppe bedre.

Ser du er her inne enda Sug Lut Jeg har ikke skrevet så mye her inne de siste årene, men jeg husker deg fra maaange år tilbake

You Go Girl !

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

Å herregud!

 

Anonymous poster hash: 57c52...f4c

[Novemberdama]

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

[sug lut]

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

 

When in doubt, scream and shout.

[Novemberdama]

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

 

When in doubt, scream and shout.

 

Skrev på den måten fordi jeg har opplevd at enkelte ikke forstår at noen har svart inni innlegget deres tidligere. Det var isåfall bare derfor jeg var 'in doubt'. Resten er jeg sikker på. da jeg har erfart det.

[Anonym bruker]

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter.

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ?

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ?

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg.

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson !

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling.

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

Du lever virkelig i en boble!.....

 

 

Anonymous poster hash: d1571...2b4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

 

When in doubt, scream and shout.

 

Skrev på den måten fordi jeg har opplevd at enkelte ikke forstår at noen har svart inni innlegget deres tidligere. Det var isåfall bare derfor jeg var 'in doubt'. Resten er jeg sikker på. da jeg har erfart det.

 

Har du fått med deg alle de barna som ikke har trivdes med en 50/50 ordning? For de er mange...Jeg var skilsmissebarn og hadde ikke likt denne ordningen, selv om foreldrene mine skulle vært naboer. Vil kun ha ett hjem og heller besøke ofte. 

 

Anonymous poster hash: 60f9b...4a5

[Novemberdama]

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter.

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ?

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ?

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg.

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson !

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling.

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

Du lever virkelig i en boble!.....

 

 

Anonymous poster hash: d1571...2b4

 

Eller så er jeg bare kritisk til hvem jeg velger som far til mine barn, noe denne tråden vel er eksempel på at flere burde være!

For veldig mange er det faktisk ikke noe problem å ha et godt forhold til barnefar selv om man ikke lenger er sammen. Det handler om å sette barna foran seg selv.

[Novemberdama]

 

 

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter. 

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ? 

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ? 

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg. 

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson ! 

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling. 

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

 

 

When in doubt, scream and shout.

 

Skrev på den måten fordi jeg har opplevd at enkelte ikke forstår at noen har svart inni innlegget deres tidligere. Det var isåfall bare derfor jeg var 'in doubt'. Resten er jeg sikker på. da jeg har erfart det.

 

Har du fått med deg alle de barna som ikke har trivdes med en 50/50 ordning? For de er mange...Jeg var skilsmissebarn og hadde ikke likt denne ordningen, selv om foreldrene mine skulle vært naboer. Vil kun ha ett hjem og heller besøke ofte. 

 

Anonymous poster hash: 60f9b...4a5

 

I forskningen som har vært er det barna som må bo i bagg og være lenge hos hver forelder som ikke trives med ordningen. Det er jo logisk siden de må skifte miljø annenhver uke. Selvfølgelig er ikke det bra for barn!

Fleksible ordninger hvor barnet er i sentrum er selvsagt best. Og når man er naboer er det enkelt å få til sålenge man kan oppføre seg som en voksen.

Endret 29. april 2015 av Novemberdama

[Anonym bruker]

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter.

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ?

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ?

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg.

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson !

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling.

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

Du lever virkelig i en boble!.....

 

 

Anonymous poster hash: d1571...2b4

 

Eller så er jeg bare kritisk til hvem jeg velger som far til mine barn, noe denne tråden vel er eksempel på at flere burde være!

For veldig mange er det faktisk ikke noe problem å ha et godt forhold til barnefar selv om man ikke lenger er sammen. Det handler om å sette barna foran seg selv.

 

Skulle gjerne vært venn med mitt barns far og det prøver jeg til best jeg kan. Men når han angriper meg foran barnet vårt med at jeg har ødelagt livet hans med at barnet er født, der går grensen min. 

 

At han sier han er eneforsørger for dette barnet fordi han har hatt han en helg alene og helt bak mål. 

 

Denne mannen var veldig snill før, men han har fått det for seg at det er min skyld alt som har skjedd med hans liv. Utroskapen fra hans side, alt er min feil. Og det er slik at jeg kan ikke ta på meg den ansvarsbyrden lenger så jeg har sagt at jeg gjør ikke mer mtp samvær hvis han ønsker så må han gjøre jobben med å frakte barnet til han. 

 

Jeg og bodd 50/50 orket ikke mer enn ett par år og ble boende kun hos den ene for konfliktnivået var høyt og de bodde ett stykke fra hverandre. Det er ikke bare å samarbeide godt for alle. Noen prøver så best de kan, men alt kan ikke svelges og skylles vekk. Man får en bitterhet mot det andre menneske og mister velvilje. 

 

Mine foreldre er veldig gode venner idag mange år etter skilsmissen, men ja det tok år før de kunne være sammen. 

 

Anonymous poster hash: 713ac...b3c

[Gjest Antarctica]

 

Problemet er jo at selv om " du vet om flere tilfeller som har gått fint", betyr ikke det at dette er en god idé for alle. Alle, det vil si også der foreldrene ikke klarer å samarbeide, der foreldrene ikke bor nært, det konfliktnivået er høyt...

 

Og vi venter fremdeles på forskning som viser at dette er bra for barna... Kan ikke Horne pålegge foreldrene å flytte annenhver uke da, i likestillingens navn?

 

Anonymous poster hash: 4a22f...34b

Nei sikkert ikke en god ide for alle, for mange foreldre er så egoistiske at de ikke setter barna før seg selv. Derfor sier jeg at det er en ide å tenke over hvem du får barn med før du faktisk gjør det.

 

Det er vel ikke HEEEEEELT så enkelt.

Kan jo hende at selv om foreldrene samarbeider bra, selv om de bor nært hverandre, selv om de to voksne er rørende enige om at alle er enige om alt - så er det en belastning for BARNA å leve sånn?

[Giss]

 

 

 

Hver eneste gang jeg leser kommentarer fra de som mener 50/50 er eneste rette løsningen så blir jeg oppgitt. De tenker ikke på:

 

- hva om når foreldrene ikke er likestilt økonomiskt, da blir det vanskelig å bosette seg nærme hverandre hvis den ene ikke har råd til bolig i nærområdet. Hva om det ikke er boliger til salgs/leie i nærområdet ved et brudd ? Er det sunt for barnet å bo i et annet område der det blir kjøreavstand til venner, fritidsaktiviteter.

To sett med venner, en gruppe i nærmiljøet til mor og en gruppe i nærmiljøet til far. En uke hos hver foreldre kan bety at barnet aldri blir helt 100% med i noen av "gruppene"

 

-Skal man være voksen nok til å få barn burde man også være voksne nok til å sette barna FØRST! Da firer begge foreldrene på sine ønsker! Da flytter man til et egnet sted!

 

- hva om når far er totalt uegnet som omsorgsperson ? Da snakker jeg ikke om alkohol eller narkotiske problemer. Men ikke følger opp lekser, fritidsaktivitetene til barnet og bryr seg ikke om oppdragelse. Barnet får "løpe fritt". Dette vil påvirke barndommen til barnet, hva lærer barnet ? Er fars rettigheter sterkere en barnet til en barndom der både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt ?

 

-Hvorfor i svarte pokker få barn med en mann som er totalt uegnet som omsorgsperson? Vær litt kritisk til hvem du sprer beina for!

 

- hva når far får familie nr.2 og det blir to sett med regler i de forskjellige hjemmene selvom foreldrene tidligere enige om reglene. Den nye dama har jo brukt sine regler på sine barn og ofte gir far etter og hennes regler blir plutselig til barnets regler. Hvordan er det å huske hvillken regel er i hvilket hus ? Bidrar det til en harmonisk oppvekst ?

 

-Akkurat det samme kan skje med mor, og akkurat det samme skjer selv om barna er mer eller mindre hos den ene parten en 50%

 

- Hva når far er mer opptatt av sitt og i praksis blir 50% samværet med stemor og ikke far, er det ikke bedre at barnet har et hjem hos mor ?

 

-Igjen: Hva slags IDIOTER er det dere får barn med?!

 

- hva når mor og far har hatt et komplisert brudd og samarbeids atmosfæren er preget av det. Dere som sier bare å oppføre seg voksen og bli beste venn med den som sviktet og såret på verst mulig måte. Eller slo deg helseløs osv. har aldri vært i et slikt forhold og har dermed ikke rett til å uttale seg.

 

-Se svar ovenfor...... Dessuten gjelder akkurat det samme selv om man ikke har 50/50

 

Selvfølgelig kan alt dette også handle om mor som ikke er egnet omsorgsperson !

 

Poenget er at vi lever ikke i en drømme verden der alle er oppegående og samarbeider og følger opp barna sine på en god måte. Så å lage felles regler for alle barn kan ha katastrofale følger for enkelte barn. Barnas beste MÅ komme FØR likestilling.

 

Jeg har, som sagt 3 barn med to forskjellige fedre og hadde 50/50 med eldste som nå er 20 år. Jeg ville gjort akkurat det samme dersom det ble brudd mellom meg og min nåværende, og jeg er 100 % sikker på at det ville gått akkurat like fint! Hvorfor er jeg sikker på det? Fordi jeg ikke har vlagt å få barn med idioter!

 

 

Anonymous poster hash: df66d...d9d

Du lever virkelig i en boble!.....

 

 

Anonymous poster hash: d1571...2b4

 

Eller så er jeg bare kritisk til hvem jeg velger som far til mine barn, noe denne tråden vel er eksempel på at flere burde være!

For veldig mange er det faktisk ikke noe problem å ha et godt forhold til barnefar selv om man ikke lenger er sammen. Det handler om å sette barna foran seg selv.

 

Så om man ikke har et godt forhold til barnefaren er det fordi man er egoist og ikke setter barna først?

Og folk utvikler seg ikke? Jeg vil tro, at de fleste som setter barn i verden faktisk har full tro på, at mannen vil bli en flott far -  så er det bare det, at i blant er det ting som utvikler seg i etterkant eller som først blir fremtredende når barna er der.

Voldelige menn er ikke voldelige i utgangspunktet. Det er noe som utvikler seg over lang tid for nå å ta et eksempel.

Mannen min var mer aktiv med husarbeide enn jeg var de første tre årene vi bodde sammen. Så kom det barn og da falt fyren totalt tilbake i kjønnsrollene fra 50-tallet. Når det kommer barn kan mange ting i parforholdet endre seg og ikke alltid til det bedre.

Ikke døm bare fordi du ikke selv har opplevd det...

[Novemberdama]

 

 

Problemet er jo at selv om " du vet om flere tilfeller som har gått fint", betyr ikke det at dette er en god idé for alle. Alle, det vil si også der foreldrene ikke klarer å samarbeide, der foreldrene ikke bor nært, det konfliktnivået er høyt...

 

Og vi venter fremdeles på forskning som viser at dette er bra for barna... Kan ikke Horne pålegge foreldrene å flytte annenhver uke da, i likestillingens navn?

 

Anonymous poster hash: 4a22f...34b

Nei sikkert ikke en god ide for alle, for mange foreldre er så egoistiske at de ikke setter barna før seg selv. Derfor sier jeg at det er en ide å tenke over hvem du får barn med før du faktisk gjør det.

 

Det er vel ikke HEEEEEELT så enkelt.

Kan jo hende at selv om foreldrene samarbeider bra, selv om de bor nært hverandre, selv om de to voksne er rørende enige om at alle er enige om alt - så er det en belastning for BARNA å leve sånn?

 

Joda, jeg ser den, men jeg vil tro ar belastningen er minimal for barna dersom foreldrene er naboer og samarbeider bra. (Da snakker jeg i forhold til de barna som må pendle mellom far og mor annenhver helg og kanskje noen dager i uken. Jeg vil tro det er vel så belastende som å ha foreldre som er naboer :-)