IVF og nå vil han ikke

[Anonym bruker]

skal sette inn embryo på torsdag og mannen forteller meg i kveld at han ikke er klar for å bli far.. Har ett mislykket ferskforsøk bak oss.. Er helt knust og vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

[Anonym bruker]

Så ufattelig vondt og vanskelig! Vil bare gi deg en klem.

 

Anonymous poster hash: 5404a...e00

[Isola&Lille+julegave]

NÅ er det vel litt sent å ombestemme seg!!

[pifi med tre nurk]

Huff så fælt, vet ikke om jeg hadde klart å avbrutt forsøket i og med at dere sikkert har prøvd lenge. Synes du skal ta en lang prat med han!

[Anonym bruker]

Det er ikke bare litt panikk da? Selv fikk jeg litt det gjennom hele svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: a6fe1...f51

[Anonym bruker]

Enten er han skrekkelig umoden, eller kanskje han er redd for å bli skuffet igjen...?

 

Uansett JEG hadde satt inn embryoet og bedt ham ta seg kraftig sammen!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: d4b7b...b3b

[Anonym bruker]

Her er det viktig å snakke sammen. Ordentlig, uten anklaging eller krangling. Hva er det som gjør at han ikke vil? Er han redd det ikke skal gå? Redd for at du skal bli lei deg? Er han redd for å få barn, ren panikk? Om han ikke vil noe av dette, og heller ikke ha barnet, så må du nesten ta stlling til det. Litt sent å ombestemme seg og være drittsekk nå.

Anonymous poster hash: b7450...611

[Anonym bruker]

Vi var dessverre nødt til å bruke donor da han er uforklarlig steril. Han sa at han bestandig kom til å kjenne på at det ikke var "hans" barn.. Og var rett og slett redd for å ikke bli like glad i barnet. Er helt i sjokk og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hadde forventet meg en annen tone i dag, men har faktisk ikke snakket med han enda. Mulig det er panikk for å ikke lykkes, ellers så vil han rett og slett ikke. Han sa til meg i går (rolig og saklig samtale, uten noen krangling) at det var jeg som ville dette mest og at det ikke var noe han _måtte_ oppleve i livet..

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

[Anonym bruker]

Vi var dessverre nødt til å bruke donor da han er uforklarlig steril. Han sa at han bestandig kom til å kjenne på at det ikke var "hans" barn.. Og var rett og slett redd for å ikke bli like glad i barnet. Er helt i sjokk og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hadde forventet meg en annen tone i dag, men har faktisk ikke snakket med han enda. Mulig det er panikk for å ikke lykkes, ellers så vil han rett og slett ikke. Han sa til meg i går (rolig og saklig samtale, uten noen krangling) at det var jeg som ville dette mest og at det ikke var noe han _måtte_ oppleve i livet..

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

Han høres mer REDD ut for at han faktisk skal kjenne på at barnet ikke er "hans", enn noe annet. Og det forstår jeg, det er jo en reell frykt. Jeg hadde nok også vært bekymret for det i samme situasjon. Bare det at han sier at han "bestandig kom til å kjenne på at det ikke var hans barn", tyder på at han er REDD for det. Men akkurat det tror jeg har mye med mannens innstillinger til det hele å gjøre. 

 

Jeg tror dette er noe han trenger å prate om og få bearbeidet før dere bør gå videre. 

 

Anonymous poster hash: 43b7c...ec5

[Anonym bruker]

Vi var dessverre nødt til å bruke donor da han er uforklarlig steril. Han sa at han bestandig kom til å kjenne på at det ikke var "hans" barn.. Og var rett og slett redd for å ikke bli like glad i barnet. Er helt i sjokk og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hadde forventet meg en annen tone i dag, men har faktisk ikke snakket med han enda. Mulig det er panikk for å ikke lykkes, ellers så vil han rett og slett ikke. Han sa til meg i går (rolig og saklig samtale, uten noen krangling) at det var jeg som ville dette mest og at det ikke var noe han _måtte_ oppleve i livet..Anonymous poster hash: 70462...60d

Vurderte dere å hente ut spermier fra ham før donor (tesa)? Eller hadde han ikke produksjon av celler i det hele tatt? Jeg skjønner godt at han synes dette er vanskelig, men har dere pratet om dette tidligere?!

 

Anonymous poster hash: d5db6...aa0

[mamma_bergen]

Jeg forstår på en måte hva han mener, men det er jo altfor sent å komme med det nå.

[Anonym bruker]

Jeg har også kjent på den følelsen om å være redd for at jeg ikke skal bli like stormende forelsket i barnet da det på en måte "ikke er laget av han", men den tanken forsvant fort. Dette er eneste muligheten for oss å få barn, foruten adopsjon. De fant ikke noe på TESA heller dessverre..

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

[Anonym bruker]

Vi har jo selvsagt snakket om dette tidligere og vi har jo tatt en avgjørelse sammen. Vi har jo til og med et forsøk bak oss, så hva er annerledes denne gangen...?

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

[Hjertefru]

Skjønner jo poenget til mannen din, men dette er jo alt for sent å komme med nå. Det er jo en stor prosess som er satt i gang, du har gått på hormoner osv!

En annen ting er hvis han er helt steril, vil han jo uansett ikke kunne få noe "eget" barn uansett når det kommer til biologi. Da vil jo adopsjon osv også være utelukket. Konsekvensen blir at han dømmer deg også til et liv uten barn.

Håper det ordner seg for dere, klem fra meg.

[Anonym bruker]

Takk Hjertefru!

 

Blir vel en lang samtale etter jobb i dag. Heldigvis ingen skriking og uvennskap, men revurderer hele forholdet når han har gått bak ryggen min og holdt dette hemmelig for meg.. Dette er noe jeg virkelig ønsker og avgjørelsen om donor har jammen meg ikke vært lett å fordøye for meg heller. Føler meg sviktet av mennesket som betyr mest for meg i hele verden.

 

Anonymous poster hash: 70462...60d

[Havhesten]

Det er for sent å komme med dette nå. Du må gjennomføre dette. Han har vært med på dette i planleggingsfasen og kan ikke gi seg nå. Det står for mye på spill.

 

Jeg synes du skal gejnnomføre, og at dere etterpå prøver å få samtale med FVK eller en psykolog for å snakke rolig gjennom dette

 

 

Lykke lykke til!

[overlord]

I en slik situasjon hadde jeg informert om at jeg kom til å gjennomføre det og bedt han om å sette seg selv til side og støtte deg. Så får dere bruke svangerskapet til å snakke dere gjennom det, eventuelt med støtte fra fvk eller andre. Du vil alltid angre om du ikke gjennomfører det. Det tror jeg vil volde deg større problemer enn de du eventuelt får med mannen. 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, for en kjip situasjon. Sett deg ned og ta en lang og god prat. Prøv å komme til bunns i hva som ligger bak.

 

Ser mange her skriver; bare gjennomfør det. Du kan vel ikke det hvis han setter seg på bakbeina. Hvis han ringer klinikken, sier at dette er han ikke med på,så kan de vel ikke ta innsett da dette ikke er lov til å gjøre på enslige?

Poenget mitt her er bare at det ikke lønner seg å kjøre hardt ut. Du har kanskje ikke så mye å sette hardt mot. Ikke argumenter på en slik måte at han låser seg. Kan fort bli til; du: jeg gjennomfører uansett, så du har å stille opp. Han; prøv deg. Jeg ringer klinikken nå, så kan du jo selv se hva som ikke skjer på torsdag.

Det tjener ingen på, ei heller forholdet deres for å si det sånn.

 

Anonymous poster hash: f0b2c...9db

[Anonym bruker]

Uff, for en kjip situasjon. Sett deg ned og ta en lang og god prat. Prøv å komme til bunns i hva som ligger bak.

 

Ser mange her skriver; bare gjennomfør det. Du kan vel ikke det hvis han setter seg på bakbeina. Hvis han ringer klinikken, sier at dette er han ikke med på,så kan de vel ikke ta innsett da dette ikke er lov til å gjøre på enslige?

Poenget mitt her er bare at det ikke lønner seg å kjøre hardt ut. Du har kanskje ikke så mye å sette hardt mot. Ikke argumenter på en slik måte at han låser seg. Kan fort bli til; du: jeg gjennomfører uansett, så du har å stille opp. Han; prøv deg. Jeg ringer klinikken nå, så kan du jo selv se hva som ikke skjer på torsdag.

Det tjener ingen på, ei heller forholdet deres for å si det sånn.

 

Anonymous poster hash: f0b2c...9db

 

Da er han ikke verdt å samle på uansett.

 

Anonymous poster hash: 8d3a2...511

[Anonym bruker]

Denne mannen har vel en helt klar rett til å ombestemme seg for om han vil bli far eller ei. Spesielt siden du ikke er gravid ennå.

 

Anonymous poster hash: 50dd8...d54

[Anonym bruker]

 

Denne mannen har vel en helt klar rett til å ombestemme seg for om han vil bli far eller ei. Spesielt siden du ikke er gravid ennå.

 

 

Anonymous poster hash: 50dd8...d54

 

 

Det er ikke hans sperm, så det syns jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 8d3a2...511

[Anonym bruker]

Men han blir vel juridisk far med alle forpliktelser?

Anonymous poster hash: 50dd8...d54

[Anonym bruker]

 

Men han blir vel juridisk far med alle forpliktelser?

 

Anonymous poster hash: 50dd8...d54

 

 

Han gjør kanskje det, men det burde han tenkt på før. Nå er det for sent.

 

Anonymous poster hash: 8d3a2...511

[Anonym bruker]

Det er ikke for sent før graviditeten er et faktum!

Anonymous poster hash: 50dd8...d54

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjennomført innsett uansett innvendinger fra mannen. Han hadde ikke kunnet forvente å slippe en slik bombe midt i prosessen, og kun 3 - 4 dager før neste innsett, og trodd at det falt i god jord.

 

Vi kunne diskutert veien videre etterpå, og tatt det fra der.

Og om ikke innsettet hadde resultert i graviditet og barn, og mannen fortsatt ikke ønsket å fortsette så hadde det for meg vært grunn til brudd. 

Da hadde jeg fortsatt alene i Danmark istedet.

Anonymous poster hash: 385bf...a1e