Overvekt er et samfunnsproblem, derfor har jeg lov til å mene noe!

[Anonym bruker]

 

Det er mye som er blitt et samfunnsproblem, men nå vil jeg gjerne holde meg til kun det temaet som står i overskriften.

 

Når overvekt diskuteres her inne, blir man fort avspist med at det skal ikke bry seg om, man skal passe sine egne saker. Vel, jeg er helt uenig! Det at flere og flere blir overvektige, og i tillegg viderefører dette til neste generasjon, er faktisk et samfunnsproblem og noe som absolutt angår meg som skattebetalende voksen.

 

Overvekt handler slett ikke kun om det kosmetiske og utseende, det handler først og fremst om helse. Det burde være allmennkunnskap i dag at overvekt på generell basis fører med seg helseplager og økt risiko for ulike helseplager som igjen er en stor økonomisk belastning for samfunnet. Det er større risiko for hjerteproblemer, diabetes, slitasje av ledd, rygg osv, som igjen fører til sykemeldinger, uføre osv, behandlinger, operasjoner osv. Alt dette koster samfunnet penger, mye penger. Penger som kunne blitt brukt til andre viktige ting, som f.eks. ruste opp skoler, finansiere flere fosterfamilier osv.

 

Så ja, jeg framstår sikkert som veldig usympatisk og slem nå i mange sine øyne, men jeg forbeholder meg likevel retten til å mene noe om overvekt. Jeg forbeholder meg retten til å mene at når man er så overvektig at det er fare for å bli en samfunnsbelastning, så burde terskelen for å oppsøke hjelp være lavere. Jeg forbeholder meg retten til å bli irritert på de av foreldrene som lar barna sine bli først lubne, siden overvektige, fordi de ikke orker/gidder/vil legge om til et sunnere kosthold og en mer aktiv livsstil. Jeg forbeholder meg retten til å bry meg om mine medmennesker og ha et ønske om at det i enda større grad må settes fokus på fedme, kosthold og trening slik at flest mulig kan få hjelp. Ikke bare av leger, men av psykologer og andre verdifulle yrkesgrupper som kan veilede, hjelpe, motivere og tilrettelegge for de overvektige som av ulike grunner ikke makter å ta tak i problemene sine selv.

 

Så kan andre mene så mye de bare vil at overvekt er noe som skal hysjes ned, feies under et teppe og ikke snakkes om. Som kjent forblir ikke problemer borte ved å stikke hodet i sanden, og ingenting blir bedre av å ikke snakke om det. Vi har alle lov til å mene noe om ting som på sikt går utover alle.

 

Anonymous poster hash: 18f91...ee1

Tror ikke folk er uenig med deg i at det er et samfunnsproblem. Så klart bør de som er overb

Vektige prøve å gjøre noe med det. Men det er ikke så lett, som mange tror. Ofte er psykiske eller fysiske plager et underliggende problem. Jeg ble lett overvektig etter å ha vært sykemeldt et år. Jeg slet både med helsa og angst (gjør det fortsatt). Jeg tok tak i problemet selv, men det er en evig kamp.

 

For min del fungerer søtsaker, når jeg er stresset,nedfor,glad,sint,sliten,syk osv. Det er bare så dumt at det som gir meg glede, samtidig gir negative følger. Kunne gjerne tenkt meg å levd på godteri, men det kan jeg ikke pga helsa og vekta.:-*

 

Anonymous poster hash: b851e...7ee

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er mye bedre å være litt for tung/ stor og i god form enn å være syltynn og i dårlig form.

Når det er sagt så er det ikke noen unnskyldning for å være feit. De som er feite tar ikke tak i problemet. Det er selvsagt mange årsaker til det. Noen skjønner ikke hva de kan putte i seg andre orker ikke alt stresset med å være nøye med maten. Det som ofte er gjengangeren er fornektelse og unnskyldninger om dårlige gener, stoffskifteproblemer osv. Mange av de samme reaksjonene finner du igjen hos alkoholikere, spilleavhengige og andre grupper med avhengighet eller tvangstanker.

Første skritt er å innse at det er ens eget ansvar å gjøre noe med problemet. Neste skritt er å sette seg inn i kostholdet, føre oversikt og regne næringsinntak. Dette er ens eget fordømte ansvar. Klarer man det ikke på egenhånd så må man oppsøke hjelp.

Alle unnskyldningene må ryddes bort og man må innse at det er nettop det, unnskyldninger.

Hva spiser du? Hvor mye energi putter du inn i kroppen?

 

Kroppen produserer ikke energi, den forbruker. Overskudd av energi kan lagres til senere som fett. Genialt egentlig, men et problem når tilgangen på næring er tilnærmet ubegrenset hele tiden.

 

Stoffskifteproblemer kommer veldig ofte som en følge av stort inntak av feil næringsstoffer over lang tid. Dette kan fikses ved å endre sammensetningen i næringsinntaket.

 

Raske karbohydrater som sukker, hvetemel osv. gjør at blodsukkeret flyr i taket. En behagelig og avhengighetsskapende følelse der hjernen får bade i belønningshormoner. Høyt blodsukker trigger insulinproduksjonen for å få nivåene tilbake til akseptable nivåer. Hva gjør insulinen? Insulin kalles ofte lagringshormonet. Blodsukkeret omdannes til fett for lagring til senere bruk.

Hva skjer så når blodsukkeret synker igjen? Du blir nedstemt, mister energi og føler deg skrubbsulten igjen. Ny runde med karbohydrater og ny runde med insulinproduksjon på 110%.

Resultatet av dette er selvsagt at du lagrer mer og mer fett og blir til slutt bælfeit.

 

Legg om kostholdet til høyprotein og lavkarbo. Du får en metthetsfølelse som varer og det blir lettere å ligge på kaloriunderskudd. Det er tvingende nødvendig å innta mindre energi enn du forbruker hvis du skal bruke av lageret. Dette er veldig enkel matte, men vanskelig å gjennomføre over lang tid. Det krever veldig mye fokus hver dag hele uken, måneden og året for å gjennomføre en stor vektreduksjon. Men hvis du har latt det gå så langt at du er blitt feit så må du rette opp i dine egne feil.

 

Anonymous poster hash: eed23...8ea

 

Enig i det meste du skriver - men ikke høyprotein!

 

Lavkarbo er ikke høyprotein!

 

Spiser man mer proteiner enn man greier å forbruke så vil det omdannes til fett!

 

Lavkarbo med normale mengder protein og riktig mengde fett er i så fall veien å gå.

 

Anonymous poster hash: ef858...c76

Enig, men jeg forutsetter jo at man legger inn litt styrketrening for å øke forbrenningen. Derav det høyere proteininntaket. Var kanskje ikke presis nok der.

Proteiner omdannes forøvrig ikke til fett dersom energibrhovet ikke blir fullt ut dekket. Da brukes overskytende proteiner som energi.

 

Anonymous poster hash: eed23...8ea

[Gjest Antarctica]

Jeg tror vel mange som hevder å spise sunt ikke nødvendigvis er nøye nok med å finne ut HVOR sunt det egentlig er, det de spiser.

 

F eks: kjøper man brød i butikken er det mye å hente på å lese varedeklarasjonen. Kjøpebrød er ofte fullt av sukker, og gjerne mye mindre grovt enn det ser ut. At brødet er brunt inni betyr ikke at det har mye fiber! Det kan like gjerne være mørk sirup eller sukkerkulør. Ferdigmat er generelt et usikkerhetsmoment - mye av maten er sunn og bra, like mye er dårlig og smekkfull av skjult sukker. Kjøper man mye halvfabrikata kreves det at man er bevisst og nøye når man handler inn.

 

I tillegg verserer det mange "sunnhetsmyter", om at ting som honning, nøtter og hjemmelaget syltetøy skal være så sunt, og skal kunne brukes som erstatning for andre, mindre sunne matvarer. Men fra et slankeperspektiv er ikke resultatet særlig stort om du bytter ut sukker i teen med honning, eller bytter ut potetgullet til tv-serien din med cashewnøtter. Kanskje får du i deg noen flere sporstoffer, men det er jo bare relevant hvis du lider av feilernæring/mineralmangel. Og dersom hjemmelaget syltetøy skal være bedre en annet syltetøy, må du kutte sukkermengden ganske radikalt, helst begynne å spise bærene naturell.

 

Folk har heller ikke alltid fokus på at de får mye energi inn via drikke. Caffe latte har ofte helmelk i, sportsdrikker og leskedrikker er fulle av sukker, vin og øl er ikke spesielt kalorifattig, og juice kan man godt bytte ut med selve frukten; da får man fiber på kjøpet (og man får også i seg mindre av fruktsukkeret, fordi volumet er større.)