Bort med tabu fra å ikke amme

[Anonym bruker]

I det usakelige hjørnet - utrolig dårlig formulert overskrift til å skulle være formuert av en person med lang utdannelse. Det er klart det går bra med mange barn som vokser opp på erstatning og det er klart folk ikke skal knekke sin emosjonelle nakke av å måtte amme selv om de ikke får det til. Men det er uansett et vanskelig valg å forstå at en med HIs angivelige kunnskapsnivå velger som hun gjør fordi hun vil ha puppene sine til sex og beundring. Regner med at det er det de skal være til hvis de ikke skal være matfat. Støtdempere er de neppe. Anonymous poster hash: b1981...757

Jeg synes at den første setningen i ditt innlegg var utrolig dårlig formulert.

 

Anonymous poster hash: 76319...80c

[Anonym bruker]

 

I det usakelige hjørnet - utrolig dårlig formulert overskrift til å skulle være formuert av en person med lang utdannelse. Det er klart det går bra med mange barn som vokser opp på erstatning og det er klart folk ikke skal knekke sin emosjonelle nakke av å måtte amme selv om de ikke får det til. Men det er uansett et vanskelig valg å forstå at en med HIs angivelige kunnskapsnivå velger som hun gjør fordi hun vil ha puppene sine til sex og beundring. Regner med at det er det de skal være til hvis de ikke skal være matfat. Støtdempere er de neppe. Anonymous poster hash: b1981...757

Jeg synes at den første setningen i ditt innlegg var utrolig dårlig formulert.

 

Anonymous poster hash: 76319...80c

 

Du har rett. Den er dårlig formumert. Fullt forståelig etter min mening, men dårlig formulert.

 

Anonymous poster hash: b1981...757

[Anonym bruker]

Jeg ammer ikke fordi jeg ikke er komfertabel med det. Jeg forsøkte i 4 uker men barnet klarte aldri å ta puppen i tillegg føltes det aldri naturlig. Jeg ga opp å har ikke angret siden. I starten var jeg redd for motstand da det føltes litt ut som ett nederlag. Nå får folk tenke det de vil. Jeg er en god mamma, barnet mitt trives og utvikler seg normalt. Folk som slenger dritt her inne kunne ikke brydd meg mindre.

 

Anonymous poster hash: 4411e...0c1

[Anonym bruker]

Jeg ammer ikke fordi jeg ikke er komfertabel med det. Jeg forsøkte i 4 uker men barnet klarte aldri å ta puppen i tillegg føltes det aldri naturlig. Jeg ga opp å har ikke angret siden. I starten var jeg redd for motstand da det føltes litt ut som ett nederlag. Nå får folk tenke det de vil. Jeg er en god mamma, barnet mitt trives og utvikler seg normalt. Folk som slenger dritt her inne kunne ikke brydd meg mindre.

 

Anonymous poster hash: 4411e...0c1

Enig! Har aldri opplevd at noen har stilt spørsmål, sendt meg rare blikk eller kommentert at jeg ikke ammer. Bare her inne som anonyme folk slenger dritt. De får bare mene det de vil, så lenge mor og barn er fornøyd er det det beste

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

[Anonym bruker]

 

Jeg ammer ikke fordi jeg ikke er komfertabel med det. Jeg forsøkte i 4 uker men barnet klarte aldri å ta puppen i tillegg føltes det aldri naturlig. Jeg ga opp å har ikke angret siden. I starten var jeg redd for motstand da det føltes litt ut som ett nederlag. Nå får folk tenke det de vil. Jeg er en god mamma, barnet mitt trives og utvikler seg normalt. Folk som slenger dritt her inne kunne ikke brydd meg mindre.

 

Anonymous poster hash: 4411e...0c1

Enig! Har aldri opplevd at noen har stilt spørsmål, sendt meg rare blikk eller kommentert at jeg ikke ammer. Bare her inne som anonyme folk slenger dritt. De får bare mene det de vil, så lenge mor og barn er fornøyd er det det beste

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

Jeg har ikke lest at noen slenger dritt her. Det var et par relevante lenker om amming,et par litt sterkere ord om egoisme,nok av egne meninger og erfaringer.

 

 

Anonymous poster hash: d363a...00e

[Anonym bruker]

Når jeg var gravid så tenkte jeg ikke over det med å amme, skulle selvfølgelig det. Jordmora sa at det er kjempe lett så ikke noe å tenke på, var hun som tok opp temaet. Babyen ble født og han klarte ikke suge riktig, jeg prøvde i 3 uker å få han til å suge rikig, med mye hjelp fra sykehuset men det gikk ikke. Jeg måtte derfor pumpe hver tredje time døgnet rundt. Og det var tortur, jeg sovner ikke lett så sov knapt, koset meg ikke som nybakt mamma. Det kom bare dråper ut, brukte en time på en pumping. Turte ikke gå ut døren i tilfelle babyen ble sulten og jeg ville ikke pumpe hvor som helst. Jeg fikk panikk om jeg ikke hadde litt morsmelk klart når han var sulten, for å gi kun mme var jo slemt. Prøvde nesespray og alle mulige kjerringråd, fikk ikke mer melk. Men puppene var kjempe store og sprengte så jeg hmåtte jo ha melk, de kunne bare ikke pumpes. Jeg prøvde flere forskjellige pumper hjemme og på sykehuset. Prøvde å håndmelke uten særlig hell. Og de på sykehuset fortalte meg hvor viktig morsmelk er, at jeg MÅTTE amme, fikk blant annet kjeft av en barnelage når jeg sa at det var slitsomt å pumpe. Jeg var en dårlig mamma for å gi mme var et dårlig alternativ sa de på sykehuset. Jeg ble mer og mer deprimert for hver dag i løpet av de 3 ukene, hver dag var et langt mareritt. Klarte ikke kose med babyen, hadde ikke følelser for han. Jeg ville bare gi han bort eller sette meg i bilen og kjøre langt vekk og aldri komme tilbake. Jeg hatet å være mamma og var verdens dårligste mamma som bare kunne gi babyen min noen dråper morsmelk og ellers måtte gi mme. Lå i senga og gråt når mannen var hjemme, han måtte gjøre mest med babyen, siden jeg skulle prøve å sove. Men sov kanskje 1-2 timer per døgn. I tillegg var brystvortene mine såre av pumpingen, de blødde en del, åpne sår. Kom blod i morsmelka. Og fikk brystbetennelser, smertefulle med feber og "influensa" form. Det var bare 3 uker men føltes som 3 mnd, også nå når jeg tenker tilbake så føles det ikke som bare 3 uker.

 

Når vi var hos helsesøster etter 3 uker så turte jeg knapt å ta dette opp, så for meg at hun kom til å ringe barnevernet fordi jeg ikke ville pumpe mer. Ville ikke at mannen skulle gå fra meg, fordi jeg sørget for at vi mistet barnet vårt. Sykehuset hadde virkelig ødelagt tankegangen min. Men til min store forbauselse så sa hun at jeg bare skulle slutte å pumpe. "Hæ?? Å gi kun mme er jo å ødelegge hele livet til babyen" tenkte jeg. Men jeg gjorde det og endelig ble jeg mamma 3 uker etter babyen ble født! Endelig kom gleden over å ha fått en nydelig sønn, endelig kunne jeg besøke folk, og få besøk. Men samtidig var det flaut å ikke amme, ville ikke fortelle det til noen. Men endelig kunne jeg kose meg og ble endelig glad i sønnen min. Og mors sinnstilstand påvirker babyer i lengden, så er bra at jeg fikk det bedre. Skulle jeg vært deprimert i flere mnd og bare ville rømme så hadde det nok ikke endt så bra til slutt. Ingen psykolog kunne ha hjulpet da pumpingen var problemet.

 

Som gravid ble jeg kjent med en gjeng med andre gravide her jeg bor og vi hadde termin ca samtidig, så vi ble enige om å ha barseltreff. Men da jeg hadde begynt å gi kun mme og skjemtes, før første treffet, så vurderte jeg å melde meg ut av det. Men mannen ga meg et spark i ræva så jeg dro, gruet meg noe veldig, gruet meg til å ta frem flaska istedenfor puppen. Men når jeg kom dit så ga 3 andre kun mme, ei delammet og 3 fullammet. Herregud for en lettelse å endelig føle meg normal. Jeg leste da mye på nettet fordi jeg endelig hadde noe overskudd og jo sannelig, jeg (og de i barselgruppa) var ikke den eneste i verden som ikke fikk til å amme. Og svigermor har fortalt at mannen fikk kun mme, og han er jo den friskeste personen jeg kjenner, og veldig smart og oppegående. Dette var mme fra begynnelsen på 80-tallet, dvs dårligere mme enn vi har nå. Selvfølgelig er morsmelk best, men mme er absolutt et greit alternativ.

 

Om jeg skal amme neste gang vet jeg ikke, må først bli gravid og kjenne på den følelse. Jeg skal ikke bli deprimert igjen fordi nå har vi et barn som skjønner ting. Og det er ikke verd å slite seg sånn ut fysisk og psykisk. Jeg tror at jeg skal prøve å amme, men må kjenne på følelsen der og da. Kanskje minnene dukker opp så det blir vanskelig, kanskje ikke. Om babyen ikke får til å suge riktig så pumper jeg maks en mnd. Å ha to barn og pumpe hver tredje time døgnet rundt går ikke i lengden, for meg. En mnd med morsmelk er bedre enn ingenting. Men for alt jeg vet så blir det null morsmelk, jeg skal ikke la meg bli presset på sykehuset.

 

Dette er annerledes enn det HI skriver om, men når noen sier at det er egoistisk å ikke amme så blir jeg sint, for ja, mammaen skal også ha det bra! Og jeg liker ikke å fortelle denne historien til folk, pga folks fordommer, så for alt dere vet så kanskje naboen din som ikke ammer har opplevd det samme som meg. Ikke alle får til å amme. Så ikke døm folk! Jeg bryr meg ikke om at HI ikke ammer, det er hennes valg. Som sagt: mammaen skal også ha det bra! Det ganger babyen og.

 

Anonymous poster hash: e47ae...47f

 

Jeg blir så trist når jeg leser historien din. Slik skal det ikke være! For en forferdelig behandling du fikk på sykehuset! 

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ser at temaet amming eller ikke kommer opp med stadige mellomrom og ønsker å delen mine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg syns det er trist at så mange gruer seg for motstanden de vil møte når de rett og slett ikke ønsker å amme, og hvor mange stygge svar de får når de presenterer dette i forum lignende dette.Selv er jeg gravid med andremann og lillejenta fyller straks 2 år. Hun har aldri blitt ammet og jeg kommer heller ikke til å amme den lille gutten som kommer i juni. Jeg er rett og slett en av disse "fryktelige" og "egoistiske" mammaene som bestemte meg før fødsel for at jeg ikke ønsket å amme. Jeg kunne funnet på mange akseptable unnskyldninger for hvorfor eller jugd om at jeg ikke hadde nok melk,men jeg ønsker heller å være ærlig. For meg føles det fullstendig unaturlig at puppene mine skal brukes som matfat, jeg er en veldig privat person og vet at jeg aldri ville fått meg til å amme utenfor husets fire vegger uansett. All ære til dere som gjør dette, men det passer altså ikke for meg. I tillegg har jeg en mann som er utrolig engasjert i både sin datter og sin kommende sønn og som syns det er topp å få lov til å være totalt likestilt med mor på alle områder. Vi er veldig opptatt av å lage en kosestund ut av flaskematingen, og lillejenta lå alltid i armkroken og så hengivenhet opp på oss under malingen. Så istedenfor at jeg gikk glipp av denne fantastiske stunden med barnet mitt som ammingmorsmelkerstatning tydeligvis gir,var vi istedet to foreldre som fikk oppleve denne nydelige erfaringen.Mitt viktigste budskap i denne tråden er ikke å snakke negativt om amming eller hevde at flaskematingen har flere positive sidene enn amming, men å oppfordre alle som ikke vil eller kan amme om å stå for valget sitt. Jeg er selv lege og har slik mye kunnskap om helse om sunnhet. Når jeg tar et aktivt valg som unnviker fra "normalen" er det derfor svært viktig å sette meg godt inn i temaet slik at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har skrevet oppgaver og lest masse om temaet og stusser stadig på at ny forskning som viser at morsmelk ikke ser ut til måla så stor betydning som man tidligere har trodd blir dysser ned. Kan for eksempel vise til denne forskningen som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet:http://forskning.no/hormoner-svangerskap/2010/01/amming-ikke-sa-sunt-som-vi-trorNår så mange hevder uten videre at "alle vet at morsmelk er best for barnet" syns jeg de burde sette seg ordentlig inn i all fakta før de uttaler seg. En kollega spurte meg en gang om jeg hadde møtt mye motstand ved å velge og ikke amme. Jeg sa som sant var at jeg hadde møtt noe undring, men ALDRI noe negativt. "Vet du hva", sa hun da. "Det er nok fordi du virker stolt og trygg på valget ditt, fordi du kan argumentere for det og viser at du vet hva du snakker om". Dette har jeg tenkt mye på og vil derfor oppfordre alle som velger et utradisjonelt valg å sette seg godt inn i valget slik at de kan stå for det ovenfor eventuell motstand de møter. Slik går du en motstandarinnspel ikke-ammende tilstand i møte. Til de som undrer aller mest er mitt motsvar bare at jeg undrer meg vel så mye over hvorfor et utall mødre velger å introdusere barna sine for Marie-kjeks, boller og andre usunne matvarer før barna i det hele tatt har oppdaget hva dette er. Men jeg stopper de ikke på bussen for å spørre om de ikke vet at grønnsaker er bedre for barnet enn kjeks likevel.Hilsen en som gleder seg til nye nydelige matstunder med mann og nytt barn Anonymous poster hash: 63a39...5f2 Anonymous poster hash: 63a39...5f2

Synes egentlig litt synd i deg som må lage en så lang forsvarstale for hvorfor du ikke vil amme..Men helt ærlig, som lege bør du ikke henvise til den ene artikkelen som hevder at amming kanskje ikke er så sunt og som i tillegg er 5 år gammel. Du bør faktisk vise til nyere artikler, både nasjonale og internasjonale, men "problemet" da er jo at all nyere forskning viser at morsmelk og amming er absolutt det beste både for mor og barn. Det har faktisk en haug med helsegevinster for begge to!Jeg er enig i de andre at å si at du ikke vil amme pga at kroppen er privat ikke holder. Du vil kanskje ikke føde eller gå til gyn heller? Da viser du hvertfall mer privatliv enn om du ammer bak en klut!La folk ta egne valg, men viktig med riktig fakta før folk får ta de. Synd at helsepersonell ikke har lest seg bedre opp....Anonymous poster hash: bcfbb...424

 Nei. Alle nyere studier viser slett ikke dette.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25700532 Og problemet med studiene som gjøres er at de er observasjonsstudier som sammenligner to ulike grupper. Det blir som å sammenligne epler med pærer. Du kan justere for endel av disse forskjellene med statistiske metoder, men ikke med alle. Det blir som å skrelle bort skallet på en eple og en pære, og tro at du kan sammenligne dem. Det kan du ikke. De er fremdeles eple og pære.  Som gruppe er mødre som ammer ulike mødre som ikke ammer. Det er ikke bare ammingen som skiller dem, det er mye annet også. Ser man en forskjell i helseutfall hos barnet, enten det er astma, allergi, IQ, hva det måtte være, kan det like gjerne skyldes en eller flere av de andre tingene som skiller de to gruppene. Man KAN IKKE SI ut fra en observasjonsstudie at eksponering (amming) er ÅRSAK TIL et helseutfall (f.eks. mindre astma). KAN IKKE. For å si det, måtte man ha gjort en randomisert studie. Dvs. at man måtte ha tatt f.eks. 500 kvinner, trukket lodd og fordelt de to kvinnene i to grupper - 250 av dem MÅTTE amme, 250 av dem FIKK IKKE LOV til å amme. Da hadde man sammenlignet to like grupper, og DA kunne man ha sagt noe om at amming er ÅRSAK til x og y. Selvfølgelig er ikke dette mulig i praksis.  Anonymous poster hash: ded1c...96b

http://www.sovlillebaby.com/forberedelse.htm

 

Du får tolke som du vil, men at amming er best for barnet og mor i de aller fleste tilfeller må du nok bare godta. De er jo sånn vi er skapte fra naturens side. Mme kan være en erstatter for noen, men du kan like vel ikke hevde at det er like bra som mm.

 

 

Anonymous poster hash: bcfbb...424

 

 

Les innleggene mine over. Studiene som viser at amming gir helsegevinst for barnet er fulle av metodiske svakheter, og jeg ser igjen og igjen at de tolkes helt feil (for eksempel av Gro Nylander). Jeg linker til en artikkel på PubMed, du linker til sovlillebaby, som bruker Gro Nylander som hovedkilde. Det er på ingen måte alle forskere som er enige med Gro Nylander.

 

Jeg sier ikke at folk skal slutte å amme. Jeg har ammet selv, og håper å gjøre det igjen. Amming er mitt førstevalg, ikke mme. Men det ER omdiskutert om amming faktisk gir en helsegevinst (tenker her på industrialiserte land), og det er ingen grunn til å tro at barnet kommer til å få astma/allergier/you name it FORDI man velger å gi barnet mme. 

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig i at  det ser ut til at studier som viser at amming ikke gir en helsegevinst dysses ned av helsemyndighetene. Når det gjelder det som ble skrevet om IQ i linken du viste til, er det nye studier som viser at den såkalte "effekten" amming tilsynelatende har på IQ, forsvinner når man justerer for ting som alder, sosioøkonomisk status og ikke minst mors IQ. Det er problemet med observasjonsstudier - man sammenligner to grupper som i utgangspunktet ikke kan sammenlignes, og ser man da forskjeller i utfallet mellom de to gruppene, kan man IKKE si noe om at x forårsaker y, bare at det er en statistisk sammenheng mellom x og y.  Noe Gro Nylander ikke ser ut til å ha forstått!

 

Når det er sagt, jeg har selv både fullammet og hatt flaskebarn, og amming som fungerer er faktisk mye mer praktisk enn flaske. Gir du meg valget mellom velfungerende amming og flaske, tar jeg amming, uten tvil! Amming er naturlig, praktisk og fint, og jeg må si jeg synes HIs argumentasjon for hvorfor du valgte ikke å amme er litt vanskelig for meg å forstå. Men ok, ditt valg. Og poenget ditt med at dokumentasjon på at morsmelk faktisk er så mye sunnere enn mme er manglende (nå tenker jeg på industrialiserte land, hvor vi har mulighet til god hygiene), er viktig. Mange kvinner påføres kvaler og dårlig samvittighet pga feiltolkning av forskningsresultater. 

 

Får jeg en tredjemann, håper jeg virkelig at ammingen fungerer - jeg har som sagt prøvd begge deler. Men gjør det ikke det, skal jeg ikke grave meg ned i sorg og tro at jeg påfører barnet mitt hverken lavere IQ, allergier eller astma, for det gjør jeg ikke. Det viktigste er at barnet får mat, som helsesøster sa da ammingen med yngstemann kræsjet fullstendig, og jeg gråt og gråt, og barnet skrek og skrek - og det hadde hun rett i.

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

 

Nei, det er ikke sant at forskjellen i intelligens skyldes ulike mødre, ulike oppvekstforhold og alt det der. I denne studien i The Lancet er det korrigert for alle disse elementene. 30 år etterpå er forskjellen synlig.

 

http://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(15)70002-1/abstract

 

 

Det er ikke mulig å justere for "alt". Man kan bare justere for det man har målt. Tingene man ikke har et mål på, kan man ikke justere for, og det vil derfor fremdeles være forskjeller mellom gruppene, selv om de er mindre enn i de ujusterte estimatene. 

 

Studien du linker til har ikke justert for mors IQ. Svært få studier har gjort det. Studien jeg linket til i et tidligere innlegg, hadde justert for nettopp mors IQ, og da forsvant sammenhengen mellom amming og barnets IQ. Det samme har skjedd i de aller fleste andre studiene som har gjort det samme. 

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

[Anonym bruker]

 

 

 

Uansett hva du sier og hva du viser til så er morsmelk det beste for spedbarn. Alle vet at morsmelk er det beste for barnet, og de aller fleste vil gi barna sine det beste de kan. Noen kan ikke amme, og noen velger å ikke amme. Det sier meg at de ikke er villige til å yte maks for barna sine.

Selv kunne jeg ikke amme min siste pga. medisiner jeg bruker og det var skikkelig nedtur for hun var så glad i puppen helt fra hun kom ut.

Hadde jeg kunnet hadde jeg selvsagt gjort det!

 

Syntes forøvrig det er litt merkelig at en "lege" viser til forskning fra 2010.....

Jeg må si meg uenig, ta meg f.eks som må gå på medisiner etter fødsel, som går over i morsmelk. Da er melka mi giftig for barnet

 

Anonymous poster hash: a3201...ddf

Det er vel det som går under unntakstilfeller. Alle vet jo det. Vi trenger ikke hundrevis av "hva hvis"-unntak, for de er helt sikkert legitime nok.

Når HI som frisk mor med MULIGHET for å amme, ikke vil det, ikke en gang vil pumpe melk og gi i tillegg til flaska, da er det at mange stiller spørsmålstegn ved om det er et godt valg. Jeg personlig ville ikke ha syntes at det var et bra nok valg for mitt barn, selv om det er fint for pappaen. Pappa er ikke i fokus her, det er babyen som er viktig.

Har du PRØVD å (full)pumpe? Når sov du, i så fall?

 

Jeg er veldig uenig i at det er egoisme å velge god psykisk helse for seg selv, om det så er mme som må til. Om mme og mm er ernæringsmessig likestilte, blir for meg en helt annen diskusjon.

 

Anonymous poster hash: 0ee4f...120

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Uansett hva du sier og hva du viser til så er morsmelk det beste for spedbarn. Alle vet at morsmelk er det beste for barnet, og de aller fleste vil gi barna sine det beste de kan. Noen kan ikke amme, og noen velger å ikke amme. Det sier meg at de ikke er villige til å yte maks for barna sine.

Selv kunne jeg ikke amme min siste pga. medisiner jeg bruker og det var skikkelig nedtur for hun var så glad i puppen helt fra hun kom ut.

Hadde jeg kunnet hadde jeg selvsagt gjort det!

Syntes forøvrig det er litt merkelig at en "lege" viser til forskning fra 2010.....

Jeg må si meg uenig, ta meg f.eks som må gå på medisiner etter fødsel, som går over i morsmelk. Da er melka mi giftig for barnet Anonymous poster hash: a3201...ddf

Det er vel det som går under unntakstilfeller. Alle vet jo det. Vi trenger ikke hundrevis av "hva hvis"-unntak, for de er helt sikkert legitime nok.

Når HI som frisk mor med MULIGHET for å amme, ikke vil det, ikke en gang vil pumpe melk og gi i tillegg til flaska, da er det at mange stiller spørsmålstegn ved om det er et godt valg. Jeg personlig ville ikke ha syntes at det var et bra nok valg for mitt barn, selv om det er fint for pappaen. Pappa er ikke i fokus her, det er babyen som er viktig.

Har du PRØVD å (full)pumpe? Når sov du, i så fall?

Jeg er veldig uenig i at det er egoisme å velge god psykisk helse for seg selv, om det så er mme som må til. Om mme og mm er ernæringsmessig likestilte, blir for meg en helt annen diskusjon.Anonymous poster hash: 0ee4f...120

At det går an å vri så mye. Har ikke antydet at noen skal fullpumpe som alternativ til amming, hvor weird er dét, da? Jeg forsto ikke på HI at hun hadde aversjon mot babyen, det var fars deltakelse som var greia. Vel, da ER et alternativ å la far gi mm på flaske. Hun har heller ikke antydet noe om dårlig psykisk helse, det er det de andre (irrelevante) innleggene som har tatt opp. Enhver idiot skjønner jo at om man må velge bort helsa for å amme et barn, gir man selvsagt flaske. Men igjen, for nittende gang: at friske mødre som har melk og mulighet til å gi den melka til ungene, ikke vil det - på grunn av FAR! det fatter jeg ikke. Og det syns jeg er dårlig gjort mot babyen. Har ikke brukt ordet egoistisk.

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg er helt enig i at  det ser ut til at studier som viser at amming ikke gir en helsegevinst dysses ned av helsemyndighetene. Når det gjelder det som ble skrevet om IQ i linken du viste til, er det nye studier som viser at den såkalte "effekten" amming tilsynelatende har på IQ, forsvinner når man justerer for ting som alder, sosioøkonomisk status og ikke minst mors IQ. Det er problemet med observasjonsstudier - man sammenligner to grupper som i utgangspunktet ikke kan sammenlignes, og ser man da forskjeller i utfallet mellom de to gruppene, kan man IKKE si noe om at x forårsaker y, bare at det er en statistisk sammenheng mellom x og y.  Noe Gro Nylander ikke ser ut til å ha forstått! Når det er sagt, jeg har selv både fullammet og hatt flaskebarn, og amming som fungerer er faktisk mye mer praktisk enn flaske. Gir du meg valget mellom velfungerende amming og flaske, tar jeg amming, uten tvil! Amming er naturlig, praktisk og fint, og jeg må si jeg synes HIs argumentasjon for hvorfor du valgte ikke å amme er litt vanskelig for meg å forstå. Men ok, ditt valg. Og poenget ditt med at dokumentasjon på at morsmelk faktisk er så mye sunnere enn mme er manglende (nå tenker jeg på industrialiserte land, hvor vi har mulighet til god hygiene), er viktig. Mange kvinner påføres kvaler og dårlig samvittighet pga feiltolkning av forskningsresultater.  Får jeg en tredjemann, håper jeg virkelig at ammingen fungerer - jeg har som sagt prøvd begge deler. Men gjør det ikke det, skal jeg ikke grave meg ned i sorg og tro at jeg påfører barnet mitt hverken lavere IQ, allergier eller astma, for det gjør jeg ikke. Det viktigste er at barnet får mat, som helsesøster sa da ammingen med yngstemann kræsjet fullstendig, og jeg gråt og gråt, og barnet skrek og skrek - og det hadde hun rett i.Anonymous poster hash: ded1c...96b

 

 

 

Nei, det er ikke sant at forskjellen i intelligens skyldes ulike mødre, ulike oppvekstforhold og alt det der. I denne studien i The Lancet er det korrigert for alle disse elementene. 30 år etterpå er forskjellen synlig. http://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(15)70002-1/abstract

 Det er ikke mulig å justere for "alt". Man kan bare justere for det man har målt. Tingene man ikke har et mål på, kan man ikke justere for, og det vil derfor fremdeles være forskjeller mellom gruppene, selv om de er mindre enn i de ujusterte estimatene.  Studien du linker til har ikke justert for mors IQ. Svært få studier har gjort det. Studien jeg linket til i et tidligere innlegg, hadde justert for nettopp mors IQ, og da forsvant sammenhengen mellom amming og barnets IQ. Det samme har skjedd i de aller fleste andre studiene som har gjort det samme.  Anonymous poster hash: ded1c...96b

Her står for det første bare sammendraget, ikke selve studien. Les den først.

For det andre, studien ble gjort på flere tusen barn, i starten deltok ca 5000. At flere tusen ammende mødre tilfeldigvis skulle kunne havne i samme gruppe som andre med lik IQ er vel litt merkelig?

[Aleteia]

Selvfølgelig blir det folk av unger som har fått MME også. Jeg har ammet et barn, og jeg har opplevd å ikke klare det med et barn som var prematurt. Det er jo åpenbart at man kan ha gode grunner til at det ikke går. Men det jeg faktisk syntes var verst med å ikke klare å amme barnet mitt, var faktisk å ikke få ha den nærheten og "kosestunden" som amming kan være. Når kvinner har et så anstrengt forhold til egen kropp at de fratar seg selv den muligheten (når de kan), synes jeg rett og slett det er trist.