Bort med tabu fra å ikke amme

[Anonym bruker]

Har ikke lest det hi lenker til, ville bare opplyse om at en fem år gammel artikkel regnes som ferskvare. Nærmest. Om den er "utdatert" eller ikke, kommer mer an på hva som står. Hvis en artikkel fra 1963 gjorde noen funn som har blitt reprodusert 100 ganger fram til 2015, er ikke originalartikkelen utdatert. Det ville dessuten være en tabbe å ikke referere til den gamle artikkelen.

 

Dette til informasjon....

 

Anonymous poster hash: 0ee4f...120

[Anonym bruker]

 

Jeg er også en svært privat person, og er særdeles forknytt når det kommer til kropp og nakenhet. Men for meg er det alikevel den største selvfølgelighet at jeg skal amme, og amme hvor som helst, når mitt barn kommer om noen mndr.

Man kan jo dekke seg til...?

 

Men jeg har egentlig ikke problemer eller undringer rundt hvorfor folk velger å ikke amme. Jeg forstår det ikke, men tenker ikke nevneverdig på det.

Eneste gangen jeg har reagert er når en venninne presterte å si at hun ikke skulle amme sitt barn, fordi brystene kun var for seksuell nytelse, og at hun syntes det ble feil at barn skulle få maten sin der fra. Da tenkte jeg mitt i mitt stille sinn.

Ellers får vel folk gjøre som de vil.

 

Jeg tror derimot ikke noe på at morsmelkerstatning kan sammenlignes med morsmelk. Det er nok et godt nok alternativ, men ikke like godt som morsmelk.

 

Anonymous poster hash: 05160...e28

Alt kan sammenliknes, det er resultatet av sammenlikningen som er interessant.

 

Anonymous poster hash: 76319...80c

[Anonym bruker]

Uansett hva du sier og hva du viser til så er morsmelk det beste for spedbarn. Alle vet at morsmelk er det beste for barnet, og de aller fleste vil gi barna sine det beste de kan. Noen kan ikke amme, og noen velger å ikke amme. Det sier meg at de ikke er villige til å yte maks for barna sine.

Selv kunne jeg ikke amme min siste pga. medisiner jeg bruker og det var skikkelig nedtur for hun var så glad i puppen helt fra hun kom ut.

Hadde jeg kunnet hadde jeg selvsagt gjort det!

 

Syntes forøvrig det er litt merkelig at en "lege" viser til forskning fra 2010.....

Jeg må si meg uenig, ta meg f.eks som må gå på medisiner etter fødsel, som går over i morsmelk. Da er melka mi giftig for barnet

 

Anonymous poster hash: a3201...ddf

[Anonym bruker]

Helt greit for meg. Ditt valg.

 

Men, det må være lov å si til deg som respons på din tale at jeg finner det merkelig å ikke ønske det beste for barna sine når man KAN velge det beste.

Forskningen er jo klar på at fordelene med å amme er store.

Diskusjonen at mme er like bra er ikke relevant synes jeg når man har melk.

 

Jeg konkluderer med at JEG synes du virker for egoistisk til å få barn og synes det er trist at det blir flere og flere kvinner (om du kan kalles det da du er som en jentunge i hodet) som deg som tar dette valget.

 

Anonymous poster hash: a8589...7e1

[Anonym bruker]

Helt greit for meg. Ditt valg.

Men, det må være lov å si til deg som respons på din tale at jeg finner det merkelig å ikke ønske det beste for barna sine når man KAN velge det beste.

Forskningen er jo klar på at fordelene med å amme er store.

Diskusjonen at mme er like bra er ikke relevant synes jeg når man har melk.

Jeg konkluderer med at JEG synes du virker for egoistisk til å få barn og synes det er trist at det blir flere og flere kvinner (om du kan kalles det da du er som en jentunge i hodet) som deg som tar dette valget. Anonymous poster hash: a8589...7e1

Å trekke slutningen om at et valg om å gi mme = ikke uselvisk nok til å få barn vitner om at du mangler en god porsjon logikk, fornuft og modenhet. Morsmelk er ingenting annet enn naturlig og sunn mat for babyen, om man velger å amme betyr ikke det at man er uselvisk, tvert imot hvis man skal være på ditt nivå så kan man påstå at det å gi morsmelk er egoistisk. Fordi man ikke gidder å koke flasker, blande pulver osv. Jeg vet om mange, jeg, som valgte å amme utelukkende fordi de ikke gadd å stå opp om natta. Ikke fordi det var sunt. De tenkte kun på at det er slitsomt å gi mme, noe det er. Veldig slitsomt. 1000 ganger mer slitsomt enn å amme.

 

Men du skjønner nok hvor idiotisk det høres ut å påstå at de som ammer er egoistiske - det blir nøyaktig det samme som å påstå at de som gir mme er egoistiske. Det ligger mer bak! Og ingen andre enn nettopp den som foretar et valg vet hva slags følelser og tanker som ligger bak valget. Når man velger å bære frem et nydelig, lite barn i 9 mnd så ofrer man veldig mye. De aller fleste mødre ønsker det beste for barnet sitt, noen ganger innebærer det at mamma også må ha det bra.

 

Anonymous poster hash: a3201...ddf

[Anonym bruker]

 

Helt greit for meg. Ditt valg.

Men, det må være lov å si til deg som respons på din tale at jeg finner det merkelig å ikke ønske det beste for barna sine når man KAN velge det beste.

Forskningen er jo klar på at fordelene med å amme er store.

Diskusjonen at mme er like bra er ikke relevant synes jeg når man har melk.

Jeg konkluderer med at JEG synes du virker for egoistisk til å få barn og synes det er trist at det blir flere og flere kvinner (om du kan kalles det da du er som en jentunge i hodet) som deg som tar dette valget. Anonymous poster hash: a8589...7e1

Å trekke slutningen om at et valg om å gi mme = ikke uselvisk nok til å få barn vitner om at du mangler en god porsjon logikk, fornuft og modenhet. Morsmelk er ingenting annet enn naturlig og sunn mat for babyen, om man velger å amme betyr ikke det at man er uselvisk, tvert imot hvis man skal være på ditt nivå så kan man påstå at det å gi morsmelk er egoistisk. Fordi man ikke gidder å koke flasker, blande pulver osv. Jeg vet om mange, jeg, som valgte å amme utelukkende fordi de ikke gadd å stå opp om natta. Ikke fordi det var sunt. De tenkte kun på at det er slitsomt å gi mme, noe det er. Veldig slitsomt. 1000 ganger mer slitsomt enn å amme.

 

Men du skjønner nok hvor idiotisk det høres ut å påstå at de som ammer er egoistiske - det blir nøyaktig det samme som å påstå at de som gir mme er egoistiske. Det ligger mer bak! Og ingen andre enn nettopp den som foretar et valg vet hva slags følelser og tanker som ligger bak valget. Når man velger å bære frem et nydelig, lite barn i 9 mnd så ofrer man veldig mye. De aller fleste mødre ønsker det beste for barnet sitt, noen ganger innebærer det at mamma også må ha det bra.

 

Anonymous poster hash: a3201...ddf

Jøss?

Forskning sier morsmelk er best.

Mor har melk men velger IKKE amme fordi hun er "sjenert" eller hva det var.

 

Du kan få regne litt på dette selv og fortelle hva du kommer frem til.

 

Desverre er det vel dine argumenter som er umodene.

 

 

Anonymous poster hash: a8589...7e1

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at  det ser ut til at studier som viser at amming ikke gir en helsegevinst dysses ned av helsemyndighetene. Når det gjelder det som ble skrevet om IQ i linken du viste til, er det nye studier som viser at den såkalte "effekten" amming tilsynelatende har på IQ, forsvinner når man justerer for ting som alder, sosioøkonomisk status og ikke minst mors IQ. Det er problemet med observasjonsstudier - man sammenligner to grupper som i utgangspunktet ikke kan sammenlignes, og ser man da forskjeller i utfallet mellom de to gruppene, kan man IKKE si noe om at x forårsaker y, bare at det er en statistisk sammenheng mellom x og y.  Noe Gro Nylander ikke ser ut til å ha forstått!

 

Når det er sagt, jeg har selv både fullammet og hatt flaskebarn, og amming som fungerer er faktisk mye mer praktisk enn flaske. Gir du meg valget mellom velfungerende amming og flaske, tar jeg amming, uten tvil! Amming er naturlig, praktisk og fint, og jeg må si jeg synes HIs argumentasjon for hvorfor du valgte ikke å amme er litt vanskelig for meg å forstå. Men ok, ditt valg. Og poenget ditt med at dokumentasjon på at morsmelk faktisk er så mye sunnere enn mme er manglende (nå tenker jeg på industrialiserte land, hvor vi har mulighet til god hygiene), er viktig. Mange kvinner påføres kvaler og dårlig samvittighet pga feiltolkning av forskningsresultater. 

 

Får jeg en tredjemann, håper jeg virkelig at ammingen fungerer - jeg har som sagt prøvd begge deler. Men gjør det ikke det, skal jeg ikke grave meg ned i sorg og tro at jeg påfører barnet mitt hverken lavere IQ, allergier eller astma, for det gjør jeg ikke. Det viktigste er at barnet får mat, som helsesøster sa da ammingen med yngstemann kræsjet fullstendig, og jeg gråt og gråt, og barnet skrek og skrek - og det hadde hun rett i.

Anonymous poster hash: ded1c...96b

[Anonym bruker]

 

Jeg ser at temaet amming eller ikke kommer opp med stadige mellomrom og ønsker å delen mine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg syns det er trist at så mange gruer seg for motstanden de vil møte når de rett og slett ikke ønsker å amme, og hvor mange stygge svar de får når de presenterer dette i forum lignende dette.

 

Selv er jeg gravid med andremann og lillejenta fyller straks 2 år. Hun har aldri blitt ammet og jeg kommer heller ikke til å amme den lille gutten som kommer i juni. Jeg er rett og slett en av disse "fryktelige" og "egoistiske" mammaene som bestemte meg før fødsel for at jeg ikke ønsket å amme. Jeg kunne funnet på mange akseptable unnskyldninger for hvorfor eller jugd om at jeg ikke hadde nok melk,men jeg ønsker heller å være ærlig. For meg føles det fullstendig unaturlig at puppene mine skal brukes som matfat, jeg er en veldig privat person og vet at jeg aldri ville fått meg til å amme utenfor husets fire vegger uansett. All ære til dere som gjør dette, men det passer altså ikke for meg. I tillegg har jeg en mann som er utrolig engasjert i både sin datter og sin kommende sønn og som syns det er topp å få lov til å være totalt likestilt med mor på alle områder. Vi er veldig opptatt av å lage en kosestund ut av flaskematingen, og lillejenta lå alltid i armkroken og så hengivenhet opp på oss under malingen. Så istedenfor at jeg gikk glipp av denne fantastiske stunden med barnet mitt som ammingmorsmelkerstatning tydeligvis gir,var vi istedet to foreldre som fikk oppleve denne nydelige erfaringen.

 

Mitt viktigste budskap i denne tråden er ikke å snakke negativt om amming eller hevde at flaskematingen har flere positive sidene enn amming, men å oppfordre alle som ikke vil eller kan amme om å stå for valget sitt. Jeg er selv lege og har slik mye kunnskap om helse om sunnhet. Når jeg tar et aktivt valg som unnviker fra "normalen" er det derfor svært viktig å sette meg godt inn i temaet slik at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har skrevet oppgaver og lest masse om temaet og stusser stadig på at ny forskning som viser at morsmelk ikke ser ut til måla så stor betydning som man tidligere har trodd blir dysser ned. Kan for eksempel vise til denne forskningen som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet:

 

http://forskning.no/hormoner-svangerskap/2010/01/amming-ikke-sa-sunt-som-vi-tror

 

Når så mange hevder uten videre at "alle vet at morsmelk er best for barnet" syns jeg de burde sette seg ordentlig inn i all fakta før de uttaler seg. En kollega spurte meg en gang om jeg hadde møtt mye motstand ved å velge og ikke amme. Jeg sa som sant var at jeg hadde møtt noe undring, men ALDRI noe negativt. "Vet du hva", sa hun da. "Det er nok fordi du virker stolt og trygg på valget ditt, fordi du kan argumentere for det og viser at du vet hva du snakker om". Dette har jeg tenkt mye på og vil derfor oppfordre alle som velger et utradisjonelt valg å sette seg godt inn i valget slik at de kan stå for det ovenfor eventuell motstand de møter. Slik går du en motstandarinnspel ikke-ammende tilstand i møte. Til de som undrer aller mest er mitt motsvar bare at jeg undrer meg vel så mye over hvorfor et utall mødre velger å introdusere barna sine for Marie-kjeks, boller og andre usunne matvarer før barna i det hele tatt har oppdaget hva dette er. Men jeg stopper de ikke på bussen for å spørre om de ikke vet at grønnsaker er bedre for barnet enn kjeks likevel.

 

Hilsen en som gleder seg til nye nydelige matstunder med mann og nytt barn

 

Anonymous poster hash: 63a39...5f2

 

Anonymous poster hash: 63a39...5f2

Synes egentlig litt synd i deg som må lage en så lang forsvarstale for hvorfor du ikke vil amme..

Men helt ærlig, som lege bør du ikke henvise til den ene artikkelen som hevder at amming kanskje ikke er så sunt og som i tillegg er 5 år gammel. Du bør faktisk vise til nyere artikler, både nasjonale og internasjonale, men "problemet" da er jo at all nyere forskning viser at morsmelk og amming er absolutt det beste både for mor og barn. Det har faktisk en haug med helsegevinster for begge to!

 

Jeg er enig i de andre at å si at du ikke vil amme pga at kroppen er privat ikke holder. Du vil kanskje ikke føde eller gå til gyn heller? Da viser du hvertfall mer privatliv enn om du ammer bak en klut!

 

La folk ta egne valg, men viktig med riktig fakta før folk får ta de. Synd at helsepersonell ikke har lest seg bedre opp....

 

Anonymous poster hash: bcfbb...424

 

 

Nei. Alle nyere studier viser slett ikke dette. 

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25700532

 

Og problemet med studiene som gjøres er at de er observasjonsstudier som sammenligner to ulike grupper. Det blir som å sammenligne epler med pærer. Du kan justere for endel av disse forskjellene med statistiske metoder, men ikke med alle. Det blir som å skrelle bort skallet på en eple og en pære, og tro at du kan sammenligne dem. Det kan du ikke. De er fremdeles eple og pære. 

 

Som gruppe er mødre som ammer ulike mødre som ikke ammer. Det er ikke bare ammingen som skiller dem, det er mye annet også. Ser man en forskjell i helseutfall hos barnet, enten det er astma, allergi, IQ, hva det måtte være, kan det like gjerne skyldes en eller flere av de andre tingene som skiller de to gruppene. Man KAN IKKE SI ut fra en observasjonsstudie at eksponering (amming) er ÅRSAK TIL et helseutfall (f.eks. mindre astma). KAN IKKE. For å si det, måtte man ha gjort en randomisert studie. Dvs. at man måtte ha tatt f.eks. 500 kvinner, trukket lodd og fordelt de to kvinnene i to grupper - 250 av dem MÅTTE amme, 250 av dem FIKK IKKE LOV til å amme. Da hadde man sammenlignet to like grupper, og DA kunne man ha sagt noe om at amming er ÅRSAK til x og y. Selvfølgelig er ikke dette mulig i praksis.

 

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

 

 

Nei.. Det er det beste for DEG.

Ergo: Du er egoist

 

Anonymous poster hash: 20921...195

[Anonym bruker]

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

Jeg har også prøvd å pumpe. Pumpet i en hel time og fikk 20ml ut. Men da jeg var helt utslitt av å pumpe, husket jeg et råd: babyen er den beste pumpemaskinen. Og istedefor å ta i bruk MME, fikk jeg barnet på brystet. Det reddet amminga. Barnet ammet og ammet og ble bedre og bedre til å amme...gikk opp 1800g første måneden, faktisk. Så det er to veier der.

 

Anonymous poster hash: d363a...00e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ser at temaet amming eller ikke kommer opp med stadige mellomrom og ønsker å delen mine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg syns det er trist at så mange gruer seg for motstanden de vil møte når de rett og slett ikke ønsker å amme, og hvor mange stygge svar de får når de presenterer dette i forum lignende dette.Selv er jeg gravid med andremann og lillejenta fyller straks 2 år. Hun har aldri blitt ammet og jeg kommer heller ikke til å amme den lille gutten som kommer i juni. Jeg er rett og slett en av disse "fryktelige" og "egoistiske" mammaene som bestemte meg før fødsel for at jeg ikke ønsket å amme. Jeg kunne funnet på mange akseptable unnskyldninger for hvorfor eller jugd om at jeg ikke hadde nok melk,men jeg ønsker heller å være ærlig. For meg føles det fullstendig unaturlig at puppene mine skal brukes som matfat, jeg er en veldig privat person og vet at jeg aldri ville fått meg til å amme utenfor husets fire vegger uansett. All ære til dere som gjør dette, men det passer altså ikke for meg. I tillegg har jeg en mann som er utrolig engasjert i både sin datter og sin kommende sønn og som syns det er topp å få lov til å være totalt likestilt med mor på alle områder. Vi er veldig opptatt av å lage en kosestund ut av flaskematingen, og lillejenta lå alltid i armkroken og så hengivenhet opp på oss under malingen. Så istedenfor at jeg gikk glipp av denne fantastiske stunden med barnet mitt som ammingmorsmelkerstatning tydeligvis gir,var vi istedet to foreldre som fikk oppleve denne nydelige erfaringen.Mitt viktigste budskap i denne tråden er ikke å snakke negativt om amming eller hevde at flaskematingen har flere positive sidene enn amming, men å oppfordre alle som ikke vil eller kan amme om å stå for valget sitt. Jeg er selv lege og har slik mye kunnskap om helse om sunnhet. Når jeg tar et aktivt valg som unnviker fra "normalen" er det derfor svært viktig å sette meg godt inn i temaet slik at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har skrevet oppgaver og lest masse om temaet og stusser stadig på at ny forskning som viser at morsmelk ikke ser ut til måla så stor betydning som man tidligere har trodd blir dysser ned. Kan for eksempel vise til denne forskningen som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet:http://forskning.no/hormoner-svangerskap/2010/01/amming-ikke-sa-sunt-som-vi-trorNår så mange hevder uten videre at "alle vet at morsmelk er best for barnet" syns jeg de burde sette seg ordentlig inn i all fakta før de uttaler seg. En kollega spurte meg en gang om jeg hadde møtt mye motstand ved å velge og ikke amme. Jeg sa som sant var at jeg hadde møtt noe undring, men ALDRI noe negativt. "Vet du hva", sa hun da. "Det er nok fordi du virker stolt og trygg på valget ditt, fordi du kan argumentere for det og viser at du vet hva du snakker om". Dette har jeg tenkt mye på og vil derfor oppfordre alle som velger et utradisjonelt valg å sette seg godt inn i valget slik at de kan stå for det ovenfor eventuell motstand de møter. Slik går du en motstandarinnspel ikke-ammende tilstand i møte. Til de som undrer aller mest er mitt motsvar bare at jeg undrer meg vel så mye over hvorfor et utall mødre velger å introdusere barna sine for Marie-kjeks, boller og andre usunne matvarer før barna i det hele tatt har oppdaget hva dette er. Men jeg stopper de ikke på bussen for å spørre om de ikke vet at grønnsaker er bedre for barnet enn kjeks likevel.Hilsen en som gleder seg til nye nydelige matstunder med mann og nytt barn Anonymous poster hash: 63a39...5f2 Anonymous poster hash: 63a39...5f2

Synes egentlig litt synd i deg som må lage en så lang forsvarstale for hvorfor du ikke vil amme..Men helt ærlig, som lege bør du ikke henvise til den ene artikkelen som hevder at amming kanskje ikke er så sunt og som i tillegg er 5 år gammel. Du bør faktisk vise til nyere artikler, både nasjonale og internasjonale, men "problemet" da er jo at all nyere forskning viser at morsmelk og amming er absolutt det beste både for mor og barn. Det har faktisk en haug med helsegevinster for begge to!Jeg er enig i de andre at å si at du ikke vil amme pga at kroppen er privat ikke holder. Du vil kanskje ikke føde eller gå til gyn heller? Da viser du hvertfall mer privatliv enn om du ammer bak en klut!La folk ta egne valg, men viktig med riktig fakta før folk får ta de. Synd at helsepersonell ikke har lest seg bedre opp....Anonymous poster hash: bcfbb...424

 Nei. Alle nyere studier viser slett ikke dette.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25700532 Og problemet med studiene som gjøres er at de er observasjonsstudier som sammenligner to ulike grupper. Det blir som å sammenligne epler med pærer. Du kan justere for endel av disse forskjellene med statistiske metoder, men ikke med alle. Det blir som å skrelle bort skallet på en eple og en pære, og tro at du kan sammenligne dem. Det kan du ikke. De er fremdeles eple og pære.  Som gruppe er mødre som ammer ulike mødre som ikke ammer. Det er ikke bare ammingen som skiller dem, det er mye annet også. Ser man en forskjell i helseutfall hos barnet, enten det er astma, allergi, IQ, hva det måtte være, kan det like gjerne skyldes en eller flere av de andre tingene som skiller de to gruppene. Man KAN IKKE SI ut fra en observasjonsstudie at eksponering (amming) er ÅRSAK TIL et helseutfall (f.eks. mindre astma). KAN IKKE. For å si det, måtte man ha gjort en randomisert studie. Dvs. at man måtte ha tatt f.eks. 500 kvinner, trukket lodd og fordelt de to kvinnene i to grupper - 250 av dem MÅTTE amme, 250 av dem FIKK IKKE LOV til å amme. Da hadde man sammenlignet to like grupper, og DA kunne man ha sagt noe om at amming er ÅRSAK til x og y. Selvfølgelig er ikke dette mulig i praksis.  Anonymous poster hash: ded1c...96b

http://www.sovlillebaby.com/forberedelse.htm

 

Du får tolke som du vil, men at amming er best for barnet og mor i de aller fleste tilfeller må du nok bare godta. De er jo sånn vi er skapte fra naturens side. Mme kan være en erstatter for noen, men du kan like vel ikke hevde at det er like bra som mm.

 

 

Anonymous poster hash: bcfbb...424

[Gjest Antarctica]

 

Uansett hva du sier og hva du viser til så er morsmelk det beste for spedbarn. Alle vet at morsmelk er det beste for barnet, og de aller fleste vil gi barna sine det beste de kan. Noen kan ikke amme, og noen velger å ikke amme. Det sier meg at de ikke er villige til å yte maks for barna sine.

Selv kunne jeg ikke amme min siste pga. medisiner jeg bruker og det var skikkelig nedtur for hun var så glad i puppen helt fra hun kom ut.

Hadde jeg kunnet hadde jeg selvsagt gjort det!

 

Syntes forøvrig det er litt merkelig at en "lege" viser til forskning fra 2010.....

Jeg må si meg uenig, ta meg f.eks som må gå på medisiner etter fødsel, som går over i morsmelk. Da er melka mi giftig for barnet

 

Anonymous poster hash: a3201...ddf

 

Det er vel det som går under unntakstilfeller. Alle vet jo det. Vi trenger ikke hundrevis av "hva hvis"-unntak, for de er helt sikkert legitime nok.

Når HI som frisk mor med MULIGHET for å amme, ikke vil det, ikke en gang vil pumpe melk og gi i tillegg til flaska, da er det at mange stiller spørsmålstegn ved om det er et godt valg. Jeg personlig ville ikke ha syntes at det var et bra nok valg for mitt barn, selv om det er fint for pappaen. Pappa er ikke i fokus her, det er babyen som er viktig.

[sug lut]

Det er gode grunner til at det er tabu, og velger du å ikke amme av dine grunner fortjener du all motstand du kan få.

[Gjest Antarctica]

 

Jeg er helt enig i at  det ser ut til at studier som viser at amming ikke gir en helsegevinst dysses ned av helsemyndighetene. Når det gjelder det som ble skrevet om IQ i linken du viste til, er det nye studier som viser at den såkalte "effekten" amming tilsynelatende har på IQ, forsvinner når man justerer for ting som alder, sosioøkonomisk status og ikke minst mors IQ. Det er problemet med observasjonsstudier - man sammenligner to grupper som i utgangspunktet ikke kan sammenlignes, og ser man da forskjeller i utfallet mellom de to gruppene, kan man IKKE si noe om at x forårsaker y, bare at det er en statistisk sammenheng mellom x og y.  Noe Gro Nylander ikke ser ut til å ha forstått!

 

Når det er sagt, jeg har selv både fullammet og hatt flaskebarn, og amming som fungerer er faktisk mye mer praktisk enn flaske. Gir du meg valget mellom velfungerende amming og flaske, tar jeg amming, uten tvil! Amming er naturlig, praktisk og fint, og jeg må si jeg synes HIs argumentasjon for hvorfor du valgte ikke å amme er litt vanskelig for meg å forstå. Men ok, ditt valg. Og poenget ditt med at dokumentasjon på at morsmelk faktisk er så mye sunnere enn mme er manglende (nå tenker jeg på industrialiserte land, hvor vi har mulighet til god hygiene), er viktig. Mange kvinner påføres kvaler og dårlig samvittighet pga feiltolkning av forskningsresultater. 

 

Får jeg en tredjemann, håper jeg virkelig at ammingen fungerer - jeg har som sagt prøvd begge deler. Men gjør det ikke det, skal jeg ikke grave meg ned i sorg og tro at jeg påfører barnet mitt hverken lavere IQ, allergier eller astma, for det gjør jeg ikke. Det viktigste er at barnet får mat, som helsesøster sa da ammingen med yngstemann kræsjet fullstendig, og jeg gråt og gråt, og barnet skrek og skrek - og det hadde hun rett i.

 

Anonymous poster hash: ded1c...96b

 

Nei, det er ikke sant at forskjellen i intelligens skyldes ulike mødre, ulike oppvekstforhold og alt det der. I denne studien i The Lancet er det korrigert for alle disse elementene. 30 år etterpå er forskjellen synlig.

 

http://www.thelancet.com/journals/langlo/article/PIIS2214-109X(15)70002-1/abstract

[Anonym bruker]

Når jeg var gravid så tenkte jeg ikke over det med å amme, skulle selvfølgelig det. Jordmora sa at det er kjempe lett så ikke noe å tenke på, var hun som tok opp temaet. Babyen ble født og han klarte ikke suge riktig, jeg prøvde i 3 uker å få han til å suge rikig, med mye hjelp fra sykehuset men det gikk ikke. Jeg måtte derfor pumpe hver tredje time døgnet rundt. Og det var tortur, jeg sovner ikke lett så sov knapt, koset meg ikke som nybakt mamma. Det kom bare dråper ut, brukte en time på en pumping. Turte ikke gå ut døren i tilfelle babyen ble sulten og jeg ville ikke pumpe hvor som helst. Jeg fikk panikk om jeg ikke hadde litt morsmelk klart når han var sulten, for å gi kun mme var jo slemt. Prøvde nesespray og alle mulige kjerringråd, fikk ikke mer melk. Men puppene var kjempe store og sprengte så jeg hmåtte jo ha melk, de kunne bare ikke pumpes. Jeg prøvde flere forskjellige pumper hjemme og på sykehuset. Prøvde å håndmelke uten særlig hell. Og de på sykehuset fortalte meg hvor viktig morsmelk er, at jeg MÅTTE amme, fikk blant annet kjeft av en barnelage når jeg sa at det var slitsomt å pumpe. Jeg var en dårlig mamma for å gi mme var et dårlig alternativ sa de på sykehuset. Jeg ble mer og mer deprimert for hver dag i løpet av de 3 ukene, hver dag var et langt mareritt. Klarte ikke kose med babyen, hadde ikke følelser for han. Jeg ville bare gi han bort eller sette meg i bilen og kjøre langt vekk og aldri komme tilbake. Jeg hatet å være mamma og var verdens dårligste mamma som bare kunne gi babyen min noen dråper morsmelk og ellers måtte gi mme. Lå i senga og gråt når mannen var hjemme, han måtte gjøre mest med babyen, siden jeg skulle prøve å sove. Men sov kanskje 1-2 timer per døgn. I tillegg var brystvortene mine såre av pumpingen, de blødde en del, åpne sår. Kom blod i morsmelka. Og fikk brystbetennelser, smertefulle med feber og "influensa" form. Det var bare 3 uker men føltes som 3 mnd, også nå når jeg tenker tilbake så føles det ikke som bare 3 uker.

 

Når vi var hos helsesøster etter 3 uker så turte jeg knapt å ta dette opp, så for meg at hun kom til å ringe barnevernet fordi jeg ikke ville pumpe mer. Ville ikke at mannen skulle gå fra meg, fordi jeg sørget for at vi mistet barnet vårt. Sykehuset hadde virkelig ødelagt tankegangen min. Men til min store forbauselse så sa hun at jeg bare skulle slutte å pumpe. "Hæ?? Å gi kun mme er jo å ødelegge hele livet til babyen" tenkte jeg. Men jeg gjorde det og endelig ble jeg mamma 3 uker etter babyen ble født! Endelig kom gleden over å ha fått en nydelig sønn, endelig kunne jeg besøke folk, og få besøk. Men samtidig var det flaut å ikke amme, ville ikke fortelle det til noen. Men endelig kunne jeg kose meg og ble endelig glad i sønnen min. Og mors sinnstilstand påvirker babyer i lengden, så er bra at jeg fikk det bedre. Skulle jeg vært deprimert i flere mnd og bare ville rømme så hadde det nok ikke endt så bra til slutt. Ingen psykolog kunne ha hjulpet da pumpingen var problemet.

 

Som gravid ble jeg kjent med en gjeng med andre gravide her jeg bor og vi hadde termin ca samtidig, så vi ble enige om å ha barseltreff. Men da jeg hadde begynt å gi kun mme og skjemtes, før første treffet, så vurderte jeg å melde meg ut av det. Men mannen ga meg et spark i ræva så jeg dro, gruet meg noe veldig, gruet meg til å ta frem flaska istedenfor puppen. Men når jeg kom dit så ga 3 andre kun mme, ei delammet og 3 fullammet. Herregud for en lettelse å endelig føle meg normal. Jeg leste da mye på nettet fordi jeg endelig hadde noe overskudd og jo sannelig, jeg (og de i barselgruppa) var ikke den eneste i verden som ikke fikk til å amme. Og svigermor har fortalt at mannen fikk kun mme, og han er jo den friskeste personen jeg kjenner, og veldig smart og oppegående. Dette var mme fra begynnelsen på 80-tallet, dvs dårligere mme enn vi har nå. Selvfølgelig er morsmelk best, men mme er absolutt et greit alternativ.

 

Om jeg skal amme neste gang vet jeg ikke, må først bli gravid og kjenne på den følelse. Jeg skal ikke bli deprimert igjen fordi nå har vi et barn som skjønner ting. Og det er ikke verd å slite seg sånn ut fysisk og psykisk. Jeg tror at jeg skal prøve å amme, men må kjenne på følelsen der og da. Kanskje minnene dukker opp så det blir vanskelig, kanskje ikke. Om babyen ikke får til å suge riktig så pumper jeg maks en mnd. Å ha to barn og pumpe hver tredje time døgnet rundt går ikke i lengden, for meg. En mnd med morsmelk er bedre enn ingenting. Men for alt jeg vet så blir det null morsmelk, jeg skal ikke la meg bli presset på sykehuset.

 

Dette er annerledes enn det HI skriver om, men når noen sier at det er egoistisk å ikke amme så blir jeg sint, for ja, mammaen skal også ha det bra! Og jeg liker ikke å fortelle denne historien til folk, pga folks fordommer, så for alt dere vet så kanskje naboen din som ikke ammer har opplevd det samme som meg. Ikke alle får til å amme. Så ikke døm folk! Jeg bryr meg ikke om at HI ikke ammer, det er hennes valg. Som sagt: mammaen skal også ha det bra! Det ganger babyen og.

 

Anonymous poster hash: e47ae...47f

[Gjest Antarctica]

Og igjen, unntakene er ikke egentlig relevante.

Trist at du skulle ha så mye frykt og undergangstanker knytta til å slutte å amme, men ditt tilfelle ligner veldig lite på HI sitt.

[Anonym bruker]

Mitt råd er vel å prøve å finne ut hva som gikk galt første gangen, og prøve å rette opp det neste gang. HIs råd er rettet mot mødre som ikke vil amme a priori. Altså, hun prøvde ikke, ville ikke før fødselen og slik er det. Den andre gruppen er mødre som ville men ikke klarte å amme. Disse to gruppene er ikke det samme. Første er kanskje fornøyd med sitt valg, uansett grunn. Den andre gruppen er noe annet. De føler seg kanskje mislykket i et forsøk som vil si at de ville amme i utgangspunktet. Om de ønsker å prøve å amme en gang til, synes jeg de skal først finne ut hva som gikk galt første gangen og så få den hjelpen de trenger fra oss alle neste gangen.

Anonymous poster hash: d363a...00e

[Anonym bruker]

 

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

 

Nei.. Det er det beste for DEG.

Ergo: Du er egoist

 

Anonymous poster hash: 20921...195

Så du synes babyen skulle klart seg på 40 ml x 2 pr dag? Da tror jeg ikke han hadde hatt det særlig bra. Derfor var det bedre å gå over på mme.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

Jeg har også prøvd å pumpe. Pumpet i en hel time og fikk 20ml ut. Men da jeg var helt utslitt av å pumpe, husket jeg et råd: babyen er den beste pumpemaskinen. Og istedefor å ta i bruk MME, fikk jeg barnet på brystet. Det reddet amminga. Barnet ammet og ammet og ble bedre og bedre til å amme...gikk opp 1800g første måneden, faktisk. Så det er to veier der.

 

Anonymous poster hash: d363a...00e

Når babyen ikke klarer å suge så er det ikke så mye hjelp i å prøve å legge han til akkurat. Han var litt prematur. Derfor var det bedre å gå over på mme for oss. Vi fikk bankmelk mens vi var på sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

[Anonym bruker]

Jeg ser at temaet amming eller ikke kommer opp med stadige mellomrom og ønsker å delen mine erfaringer og tanker rundt dette. Jeg syns det er trist at så mange gruer seg for motstanden de vil møte når de rett og slett ikke ønsker å amme, og hvor mange stygge svar de får når de presenterer dette i forum lignende dette.

 

Selv er jeg gravid med andremann og lillejenta fyller straks 2 år. Hun har aldri blitt ammet og jeg kommer heller ikke til å amme den lille gutten som kommer i juni. Jeg er rett og slett en av disse "fryktelige" og "egoistiske" mammaene som bestemte meg før fødsel for at jeg ikke ønsket å amme. Jeg kunne funnet på mange akseptable unnskyldninger for hvorfor eller jugd om at jeg ikke hadde nok melk,men jeg ønsker heller å være ærlig. For meg føles det fullstendig unaturlig at puppene mine skal brukes som matfat, jeg er en veldig privat person og vet at jeg aldri ville fått meg til å amme utenfor husets fire vegger uansett. All ære til dere som gjør dette, men det passer altså ikke for meg. I tillegg har jeg en mann som er utrolig engasjert i både sin datter og sin kommende sønn og som syns det er topp å få lov til å være totalt likestilt med mor på alle områder. Vi er veldig opptatt av å lage en kosestund ut av flaskematingen, og lillejenta lå alltid i armkroken og så hengivenhet opp på oss under malingen. Så istedenfor at jeg gikk glipp av denne fantastiske stunden med barnet mitt som ammingmorsmelkerstatning tydeligvis gir,var vi istedet to foreldre som fikk oppleve denne nydelige erfaringen.

 

Mitt viktigste budskap i denne tråden er ikke å snakke negativt om amming eller hevde at flaskematingen har flere positive sidene enn amming, men å oppfordre alle som ikke vil eller kan amme om å stå for valget sitt. Jeg er selv lege og har slik mye kunnskap om helse om sunnhet. Når jeg tar et aktivt valg som unnviker fra "normalen" er det derfor svært viktig å sette meg godt inn i temaet slik at jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har skrevet oppgaver og lest masse om temaet og stusser stadig på at ny forskning som viser at morsmelk ikke ser ut til måla så stor betydning som man tidligere har trodd blir dysser ned. Kan for eksempel vise til denne forskningen som ikke akkurat har fått mye oppmerksomhet:

 

http://forskning.no/hormoner-svangerskap/2010/01/amming-ikke-sa-sunt-som-vi-tror

 

Når så mange hevder uten videre at "alle vet at morsmelk er best for barnet" syns jeg de burde sette seg ordentlig inn i all fakta før de uttaler seg. En kollega spurte meg en gang om jeg hadde møtt mye motstand ved å velge og ikke amme. Jeg sa som sant var at jeg hadde møtt noe undring, men ALDRI noe negativt. "Vet du hva", sa hun da. "Det er nok fordi du virker stolt og trygg på valget ditt, fordi du kan argumentere for det og viser at du vet hva du snakker om". Dette har jeg tenkt mye på og vil derfor oppfordre alle som velger et utradisjonelt valg å sette seg godt inn i valget slik at de kan stå for det ovenfor eventuell motstand de møter. Slik går du en motstandarinnspel ikke-ammende tilstand i møte. Til de som undrer aller mest er mitt motsvar bare at jeg undrer meg vel så mye over hvorfor et utall mødre velger å introdusere barna sine for Marie-kjeks, boller og andre usunne matvarer før barna i det hele tatt har oppdaget hva dette er. Men jeg stopper de ikke på bussen for å spørre om de ikke vet at grønnsaker er bedre for barnet enn kjeks likevel.

 

Hilsen en som gleder seg til nye nydelige matstunder med mann og nytt barn

 

Anonymous poster hash: 63a39...5f2

 

Anonymous poster hash: 63a39...5f2

 

Å ikke amme er greit.. Men og ha bestemt seg for det uten og ha prøvd - det er ganske merkelig. Hvorfor ikke pumpe ut morsmelk da? Mme tenker jeg er hardt for magen til en nyfødt.. Nå har jeg alltid delammet mine to. Holdt på melka til den yngste bikket et år. 

 

Anonymous poster hash: 011f0...00c

[Anonym bruker]

Og igjen, unntakene er ikke egentlig relevante.

Trist at du skulle ha så mye frykt og undergangstanker knytta til å slutte å amme, men ditt tilfelle ligner veldig lite på HI sitt.

Ja jeg skrev selv at det ikke er det samme men jeg syns ikke at man uansett kan kreve at andre skal amme. Kanskje HI faktisk vil bli deprimert av det om hun syns det er fælt. Hva vet vi? Er faktisk ikke alle kvinner som syns at amming er naturlig, ikke alle har et helt naturlig forhold til sin kropp og pupper. Ei jeg kjenner ammet bare en gang. Hun fikk helt noia og klarte ikke å gjenta det. Jeg klarer egentlig ikke å skjønne det, til tross for hva jeg har opplevd fordi hun har ikke opplevd det, men respekterer hennes valg. Hun har et friskt og meget smart barn, som hele tiden har ligget foran andre barn på hennes alder i utviklingen. Tviler for at hun har tatt skade av å ha fått litt morsmelk kun en gang.

 

Jeg syns at andre ting enn å ikke amme er verre, som de som ruser seg som gravid, eller drikker alkohol og/eller røyker som gravid. Mme er tross alt et godt alternativ. Men det med rus er en annen diskusjon.

 

Anonymous poster hash: e47ae...47f

[Anonym bruker]

I det usakelige hjørnet - utrolig dårlig formulert overskrift til å skulle være formuert av en person med lang utdannelse.

 

Det er klart det går bra med mange barn som vokser opp på erstatning og det er klart folk ikke skal knekke sin emosjonelle nakke av å måtte amme selv om de ikke får det til. Men det er uansett et vanskelig valg å forstå at en med HIs angivelige kunnskapsnivå velger som hun gjør fordi hun vil ha puppene sine til sex og beundring. Regner med at det er det de skal være til hvis de ikke skal være matfat. Støtdempere er de neppe.

Anonymous poster hash: b1981...757

[Gjest Antarctica]

 

Og igjen, unntakene er ikke egentlig relevante.

Trist at du skulle ha så mye frykt og undergangstanker knytta til å slutte å amme, men ditt tilfelle ligner veldig lite på HI sitt.

Ja jeg skrev selv at det ikke er det samme men jeg syns ikke at man uansett kan kreve at andre skal amme. Kanskje HI faktisk vil bli deprimert av det om hun syns det er fælt. Hva vet vi? Er faktisk ikke alle kvinner som syns at amming er naturlig, ikke alle har et helt naturlig forhold til sin kropp og pupper. Ei jeg kjenner ammet bare en gang. Hun fikk helt noia og klarte ikke å gjenta det. Jeg klarer egentlig ikke å skjønne det, til tross for hva jeg har opplevd fordi hun har ikke opplevd det, men respekterer hennes valg. Hun har et friskt og meget smart barn, som hele tiden har ligget foran andre barn på hennes alder i utviklingen. Tviler for at hun har tatt skade av å ha fått litt morsmelk kun en gang.

 

Jeg syns at andre ting enn å ikke amme er verre, som de som ruser seg som gravid, eller drikker alkohol og/eller røyker som gravid. Mme er tross alt et godt alternativ. Men det med rus er en annen diskusjon.

 

Anonymous poster hash: e47ae...47f

 

Hun har ikke noia, og blir ikke deprimert heller, hun skriver jo innlegget BARE for å markere at alle kvinner er HELT fristilt og at det KUN er et personlig valg.

 

Vet du hva, selv om noen har en trasig historie, så betyr det ikke at alle andre er fristilt. Det følger noen forpliktelser med å ha barn, og man skal ta noen valg som er de beste - de best MULIGE. Har man melk og er frisk er det absurd å si at "man blir mer likestilt hvis man ikke ammer."

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg er som deg, hi. Har veldig mye av de samme tankene selv. Jeg prøvde å amme gutten min fordi det var et sykt ammepress på sykehuset. Prøvde i to uker, pumpet og styret på med det der natt og dag. Kom ikke noe særlig melk, maks 40 ml. Gikk helt over til mme og mor fikk det mye bedre med seg selv

 

Med babyen i magen har jeg bestemt meg for å ikke amme, skal ikke prøve engang. Det er det beste for oss.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

Jeg har også prøvd å pumpe. Pumpet i en hel time og fikk 20ml ut. Men da jeg var helt utslitt av å pumpe, husket jeg et råd: babyen er den beste pumpemaskinen. Og istedefor å ta i bruk MME, fikk jeg barnet på brystet. Det reddet amminga. Barnet ammet og ammet og ble bedre og bedre til å amme...gikk opp 1800g første måneden, faktisk. Så det er to veier der.

 

Anonymous poster hash: d363a...00e

Når babyen ikke klarer å suge så er det ikke så mye hjelp i å prøve å legge han til akkurat. Han var litt prematur. Derfor var det bedre å gå over på mme for oss. Vi fikk bankmelk mens vi var på sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 70896...0c4

 

Blir den neste også prematur? Er det noe du vet før den er født en gang?