Hadde dere blitt glade eller skuffet om mannen sa dette?

[Anonym bruker]

Eller samboern.. Han tjener mye mye mer enn meg og mens jeg har sånn akkurat nok økonomisk, har han så mye at han slipper å bekymre seg. Jobber fult begge to. I det siste har bilen min skrantet, og jeg ser med skrekk og gru på at jeg kanskje må bytte. Har virkelig ikke penger til det, ikke et øre tilovers faktisk. Så sa han at måtte jeg bytte så kan han hjelpe til så lenge det skrives ned et sted hvor pengene har gått, og ordne med en bil til meg for sånn 150 000 kr. Selv han seg en bil til 1,5 mill for noen år siden.

Jeg blir jo glad om han hjelper meg men jeg føler forskjellen på oss økonomisk er så sårt og skulle nesten ønsket at han ikke hadde noe penger..

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

[Anonym bruker]

har dere barn sammen? i så fall er det helt idiotisk at en skal kjøre bil til over millionen og en i en skranglekasse!

Anonymous poster hash: 22971...2ac

[Anonym bruker]

Hadde ikke giddet å være samboer med en sånn fyr...

 

Anonymous poster hash: a662b...099

[Sint naken biltyv]

Som man sier her inni! På hodet og rævva ut med han. Hvorfor gidder du å være med en sånn egotripp?

[Anonym bruker]

Det høres vondt ut å måtte leve med såpass adskilte økonomier. Her tjener mannen det tredobbelte av hva jeg gjør, vi står likevel likt når alt er betalt. Ergo, han betaler nesten alt. Men til slutt sitter vi igjen med lik sum, det gjør oss mer "likeverdige" (i mangelen på bedre ord akkurat nå) i forhold til mye - blant annet bil. Men også økonomiske bekymringer, muligheten til å kunne unne seg noe ekstra og spare til noe eget.

Jeg ville altså blitt skuffet, men kanskje jeg er bortskjemt? 

Anonymous poster hash: f035c...1de

[soleia]

Dette kallar eg ikkje samliv.  Hadde avklart det økonomiske vidare før eg fekk barn med ein slik mann, for slik kan ein ikkje halde på om ein skal vere ein familie.

[the amazing spidermamma]

Jeg hadde syntes det ville være vanskelig å være i et forhold med noen som er så opptatt av hva som er sitt.

 

Hvordan deler dere på utgiftene ellers?

[Anonym bruker]

 

Det høres vondt ut å måtte leve med såpass adskilte økonomier. Her tjener mannen det tredobbelte av hva jeg gjør, vi står likevel likt når alt er betalt. Ergo, han betaler nesten alt. Men til slutt sitter vi igjen med lik sum, det gjør oss mer "likeverdige" (i mangelen på bedre ord akkurat nå) i forhold til mye - blant annet bil. Men også økonomiske bekymringer, muligheten til å kunne unne seg noe ekstra og spare til noe eget.

 

Jeg ville altså blitt skuffet, men kanskje jeg er bortskjemt?

 

Anonymous poster hash: f035c...1de

Dette er den helt riktige måten å gjøre det på.

 

Anonymous poster hash: 3d107...0bd

[Anonym bruker]

Jeg hadde syntes det ville være vanskelig å være i et forhold med noen som er så opptatt av hva som er sitt.

 

Hvordan deler dere på utgiftene ellers?

Han betaler mer enn meg, han eier også mer av bolig ol. Likevel ender det med at han sitter igjen med en god slump hver mnd mens jeg går sånn opp i opp. Siden det er mest han som betaler om vi utbedrer boligen og lignende så sier han jo at det kommer meg tilgode også. Det gjør det jo men jeg er så lei av å føle meg underlegen hele tiden..

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

[Anonym bruker]

 

har dere barn sammen? i så fall er det helt idiotisk at en skal kjøre bil til over millionen og en i en skranglekasse!

 

Anonymous poster hash: 22971...2ac

 

Vi har ikke barn sammen, så kanskje det er grunnen..vet ikke. Vi har hus sammen, thats it.

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

[Anonym bruker]

 

Det høres vondt ut å måtte leve med såpass adskilte økonomier. Her tjener mannen det tredobbelte av hva jeg gjør, vi står likevel likt når alt er betalt. Ergo, han betaler nesten alt. Men til slutt sitter vi igjen med lik sum, det gjør oss mer "likeverdige" (i mangelen på bedre ord akkurat nå) i forhold til mye - blant annet bil. Men også økonomiske bekymringer, muligheten til å kunne unne seg noe ekstra og spare til noe eget.

 

Jeg ville altså blitt skuffet, men kanskje jeg er bortskjemt? 

 

Anonymous poster hash: f035c...1de

 

Men føler du ikke da at du bruker mannens penger på ting som han kanskje ikke synes det er så kjekt at du kjøper? Klær, sminke og jentedilldall?

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde syntes det ville være vanskelig å være i et forhold med noen som er så opptatt av hva som er sitt.

 

Hvordan deler dere på utgiftene ellers?

Han betaler mer enn meg, han eier også mer av bolig ol. Likevel ender det med at han sitter igjen med en god slump hver mnd mens jeg går sånn opp i opp. Siden det er mest han som betaler om vi utbedrer boligen og lignende så sier han jo at det kommer meg tilgode også. Det gjør det jo men jeg er så lei av å føle meg underlegen hele tiden..

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

Hadde ikke giddet å bli værende i dette forholdet. Synes du skal sitte igjen med like mye som ham. -Hver måned.....

 

Anonymous poster hash: 3d107...0bd

[Anonym bruker]

Her har vi ikke dine og mine penger. Vi har vårt hus, våre biler og ellers alt annet felles. Jeg ville ikke vært i et slikt forhold som hi beskriver.

 

Anonymous poster hash: db1c1...614

[Anonym bruker]

Herregud, d går da ikke an å ha d slik i et forhold! Dere er ikke partnere, dere er romkamerater som har sex!

 

Mannen min tjener også mer enn meg, men her er alt VÅRT!! Hverken han eller jeg kjøper noe dyrt uten at vi er enige. Trenger jeg mer penger, så bare sier jeg fra. Vi har to biler, JEG kjører den nyeste, for jeg hater den gamle

 

Anonymous poster hash: 47fe8...bc6

[Anonym bruker]

Mannen min tjener veldig godt- mange ganger min inntekt, jeg ligger på rundt 500 000. Her deler vi alt. Mannen betaler det meste, sparer bla i pensjonsfond i mitt navn, slik at vi sitter igjen med samme sum hver mnd. Kunne aldri hatt den ordningen du skisserer.

 

Anonymous poster hash: 8722a...e2b

[Anonym bruker]

 

 

Det høres vondt ut å måtte leve med såpass adskilte økonomier. Her tjener mannen det tredobbelte av hva jeg gjør, vi står likevel likt når alt er betalt. Ergo, han betaler nesten alt. Men til slutt sitter vi igjen med lik sum, det gjør oss mer "likeverdige" (i mangelen på bedre ord akkurat nå) i forhold til mye - blant annet bil. Men også økonomiske bekymringer, muligheten til å kunne unne seg noe ekstra og spare til noe eget.

 

Jeg ville altså blitt skuffet, men kanskje jeg er bortskjemt? 

 

Anonymous poster hash: f035c...1de

 

Men føler du ikke da at du bruker mannens penger på ting som han kanskje ikke synes det er så kjekt at du kjøper? Klær, sminke og jentedilldall?

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

 

Nei, det føler jeg ikke. Vi bruker ikke mine og dine penger, selv ikke de kronene vi sitter igjen med på egen konto. De er på en måte felles, de også. Ønsker mannen å kjøpe f.eks en dyr ting en måned sånn helt spontant, så bidrar jeg gjerne med å betale på det. Og omvendt. 

Vi har altså felles økonomi, vi har avtalt det sånn fordi vi begge ønsket det og mente det var best. 

 

Anonymous poster hash: f035c...1de

[Mandala]

Jeg hadde blitt veldig skuffet, men jeg hadde aldri klart å leve slik i det hele tatt. Det høres virkelig trist ut og jeg hadde følt meg lite viktig og verdsatt.

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare ikke giddet. Kunne aldri ha levd med et menneske som ikke var interessert i å dele alt med meg. Mannen tjener mer enn meg, men vi deler alt likt. Da jeg fikk en ganske stor sum i arv, var det heller ikke snakk om "mine" penger. Vi deler livet, og det innebærer blant annet økonomi. 

Anonymous poster hash: 88303...b59

[Anonym bruker]

Vi har også "delt" økonomi. Han tjener mer, men for å gjøre ting rettferdig så slår vi alt sammen og så deler vi på to. Men nå kjøper ikke jeg en bil. Vi kjøper bil sammen.

Anonymous poster hash: f8161...ad2

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen da? For skjønner jo han, om dere bare har vært sammen i få år, og ikke har barn. Da skal du jo faktisk være glad for at han vil hjelpe deg med bil til 150 000.

Anonymous poster hash: 74d86...2bf

[Anonym bruker]

 

Hvor lenge har dere vært sammen da? For skjønner jo han, om dere bare har vært sammen i få år, og ikke har barn. Da skal du jo faktisk være glad for at han vil hjelpe deg med bil til 150 000.

 

Anonymous poster hash: 74d86...2bf

 

 

Slik at han kan kjøre en supersikker bil (biler til 1,5 mill er gjerne det), mens HI fint kan kjøre en skranglekasse som gjør henne til taperen i en ulykke? Ja, det er jammen et uttrykk for kjærlighet!

 

Anonymous poster hash: 88303...b59

[Anonym bruker]

I alle dager! I det vi flyttet sammen og bestemte å få familie, var alt mitt hans, og alt hans mitt. Viss han hadde "lånt" meg penger til bil, og måttet lage en avtale på det, hadde jeg tolket det som om at han ikke ville bli værende i forholdet. Den dagen en blir en familie, tenker jeg at økonomien skal være felles!

 

Utgifter til mat og boutgifter da? Deler dere dette likt?

Anonymous poster hash: 15fa3...9c0

[Anonym bruker]

 

Hvor lenge har dere vært sammen da? For skjønner jo han, om dere bare har vært sammen i få år, og ikke har barn. Da skal du jo faktisk være glad for at han vil hjelpe deg med bil til 150 000.

 

Anonymous poster hash: 74d86...2bf

 

5 år sammen, har eid bolig sammen i 4 år.

HI

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

[Elsker livet]

Hadde ikke følt det var nok kjærlighet om mannen ikke så på inntekter, utgifter, behov og ønsker som vårt. I betydning at begge er like viktige og like mye verdt. 

[Anonym bruker]

 

 

Hvor lenge har dere vært sammen da? For skjønner jo han, om dere bare har vært sammen i få år, og ikke har barn. Da skal du jo faktisk være glad for at han vil hjelpe deg med bil til 150 000.

 

Anonymous poster hash: 74d86...2bf

 

5 år sammen, har eid bolig sammen i 4 år.

HI

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0

 

Og det hadde blitt slik at jeg betalte det jeg greide mens han kunne komme med et "topplån" til meg sånn at jeg fikk tak i en bil rundt 150 000 kr.

HI

 

Anonymous poster hash: 9d922...fe0