Ved frokostbuffeten i dag ...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vet du hva MammantilNurket.....du burde se på seg selv. Ungen din ser knapt frisk luft (bortsett fra til og fra bil) og får ikke begynne spille fotball med vennene sine fordi DU liksom ikke har noe til felles med andre fotball mødre etc... hadde jeg vært deg hadde jeg virkelig ikke kritisert andre.

 

Anonymous poster hash: fd535...029

Knis. 🙊

Link til den tråden?

 

Anonymous poster hash: 5b2be...420

Jeg misliker dugnadsvirksomheten og dårlig vær - og jeg er ikke redd for å si det høyt. Vi er gjerne ute i pent vær

Stilig. Rett og slett stilig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e842...19f

avsporing av tema much?

Not much

 

 

Anonymous poster hash: 8e842...19f

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg hi. Er voldsomt så ekstreme folk skal være fortiden. Stakkars barn, det er de som kaster sjokolade i seg ved første anledning og

 

Anonymous poster hash: 32e6a...899

[MammantilNurket]

Jeg er helt enig med deg hi. Er voldsomt så ekstreme folk skal være fortiden. Stakkars barn, det er de som kaster sjokolade i seg ved første anledning og

 

Anonymous poster hash: 32e6a...899

Ser det på jobb. Foreldrene er på pussige dietter og ungene kjøper blå slush og boller på kiosken i storefri.

[the amazing spidermamma]

Jeg tror det er mye mer usunt å være så opphengt i hva man spiser at man ikke vil unne barna sine et stakkars rundstykke med syltetøy på ferie.

 

Ungene blir bombardert fra alle kanter med hva de skal spise og ikke. Hva skjedde med å bare ta seg ei brødskive med ost fordi man er sulten, uten å måtte bry seg med om det er lavkarbo eller speltbrød eller med chiafrø?

 

Oppdaget forresten her om dagen at sjampoen min er glutenfri.

[smiia]

Et sunt kosthold og en aktiv livsstil er avgjørende for et godt liv. Det virker imidlertid som det tar litt av for enkelte. Folk er jo reddere for sukker enn for heroin og gluten likestilles med Satan. Noe er galt når friske mennesker setter _seg selv_ på gluten/melke-fri diett - og spiser opp maten til oss som faktisk HAR allergier og intoleranser. Det er heller ikke lenger nok å være hobbymosjonist og svinge innom SATS en gang eller to i uken. Aller helst skal man gå Birkebeinern og Wasaloppet, løpe maraton, sykle Trondheim/Oslo og delta på Triatlon.

For meg har ekstreme fysiske fysiske utskeielser og unødvendige dietter lite med sunnhet å gjøre.

Jeg er veldig enig med deg, og spår at vi kommer til å se en ny type spiseforstyrrelser hos den oppvoksende slekt.

Kom også til å tenke på, virker som om enkelte er mer redde for karbohydrater enn for sykdommene man kan pådra seg dersom man ikke vaksinerer.

Det er helt ufattelig, men til en viss grad forståelig med tanke på den mediaverden vi lever i... dessverre.

[Anonym bruker]

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å  rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

Anonymous poster hash: 6861d...c74

[Anonym bruker]

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

 

Nå er det vel snakk om litt mengder her...Ingen får diabetes, kreft eller hjerteinfarkt av en fint rundstykke med syltetøy på en frokostbuffet i påskeferien. Kan du legge fram noe dokumentasjon på at sukker fører til kreft, forøvrig, eller skal vi bare tro deg på ditt ord?

 

Anonymous poster hash: a1332...6e4

[Anonym bruker]

 

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

Og barna dine får servert linser, grønnkål og vegetarburger ? Er bare nysgjerrig jeg? På hva slags "oversunt" kosthold de har

 

Anonymous poster hash: 87a84...a21

[Anonym bruker]

 

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

Og barna dine får servert linser, grønnkål og vegetarburger ? Er bare nysgjerrig jeg? På hva slags "oversunt" kosthold de har

 

Anonymous poster hash: 87a84...a21

 

 

Her inne er det bare å si nei til syltetøy til frokost og vips: man er en kostholdsfreak

 

Anonymous poster hash: f612e...a9f

[Anonym bruker]

 

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

Fornuftig i resten av samfunnet, hysterisk her inne. Jeg er også hysterisk i dib-målestokk. Skulle tro sunn mat var en straff.

 

Anonymous poster hash: bf80e...d20

[Anonym bruker]

 

 

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

Fornuftig i resten av samfunnet, hysterisk her inne. Jeg er også hysterisk i dib-målestokk. Skulle tro sunn mat var en straff.

 

Anonymous poster hash: bf80e...d20

Er vel heller motsatt ???

 

Opplever folk her inne som LANGT sunnere og hysteriske enn folk rundt meg i det virkelige liv.

Har ingen av dem blant verken venner eller familie ! Og når jeg ser meg rundt hva folk handler på både butikken og hvordan de ser ut -så er de aller fleste i kategorien helt normale. Altså de kjøper både syltetøy og saft.

Aldri vært borti slike hysteriske mennesker som sier fra at , NEI -vi spiser da ikke LYST BRØD? Til frokost? Herregud da står da ikke verda tel påske!??

 

Jeg tenker at det går ikke mange år fra 10-12 til man er på ungdomsskolen. Går på butikken i friminuttet og etter skolen.. Hva tror du de kjøper de som ikke får lov hjemme? Jo de kjøper lyst brød, cola, boller og sjokolade..

Kan det hende mine unger også gjør -men det er langt mindre spennende for et barn som ikke har slike stramme tøyler.

 

Anonymous poster hash: 87a84...a21

[Anonym bruker]

 

 

Det pussigste ved alle disse diskusjonene her på forumet er følgende:

 

Den gruppen som har et sunt og bevisst forhold til kosthold, og som som regel har mer kunnskap om kosthold enn gjennomsnittet og derfor ønsker å gi barna sine best mulig grunnlag for resten av livet (her inne også kalt hysterikerne) - det er, om man ser på landsbasis trolig fremdeles bare en bitte liten gruppe av befolkningen.

 

Så har man en stor gruppe som hevder de lever "sunt" og alt med måtehold, men som ofte glemmer at kosthold ofte må tilpasses enkeltindivid, også der det ikke er direkte sykdom inne i bildet.

 

Så har man enda en altfor stor gruppe, og det er alle de som mener det ikke er så farlig, eller som selv mener de har et "gjennomsnittskosthol" og det må jo være lov å kose seg (helst daglig, det er jo bare "litt").

 

En stor del av sistnevntes gruppes barn får helseproblemer, de får overvekt, dårligere immunforsvar osv. Noen i andre gruppen kan også få det om det ikke tas individuelle hensyn. Det er hovedsaklig i disse to gruppene grunnlaget for de fleste alvorlige livsstilssykdommer legges. Likevel er det den første gruppen som blir kalt hysteriske og at det er farlig for den oppvoksende slekt.

 

En eller annen i tråden skrev at "folk er mer redd for sukker enn for sykdom". Bare det viser stor mangel på kunnskap. Sukker er en av de største sykdomstriggerne vi har i dagens samfunn - livsstilssykdommer og betennelsessykdommer som hjerte/kar, kreft, diabetes, stoffskifte, muskel/skjelett, hodepine/migrene, immunforsvar (astma/allergi) osv. osv.

 

 

 

Å starte en slik tråd blir for meg meningsløst, vi skal altså ta stilling til en bestemt problemstilling hvor vi ikke vet noe om bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen fra moren. MTN ber oss så ta stilling til denne morens avgjørelse, men se bort fra absolutt alle mulige relevante årsaker bak hennes avgjørelse.

MTN velger å styre diskusjonen ved å være ledende i sin fremlegging, at man skal anta at mor har usunne årsaker til å nekte datteren usunn mat til frokost. Er ikke det å nedvurdere denne morens vurderingsevne?

Det er LANGT større grunn til å tro at denne moren er en av de veldig mange som har gode grunner for å sette denne grensen for sin datter, enn at hun er en med spiseforstyrrelse som lar sin spiseforstyrrelse gå ut over sin datter.

 

Og mens flertallet velger å rakke nord og ned denne morens handling (uten å vite hennes grunn for det valget), så blir det en forherligelse av "det må jo være lov til å unne seg....".

Problemet er ikke de ytters få psykisk syke som overfører egne spiseprobler til barna sine. Problemet er at slike diskusjoner er med på å gi den altfor store tredje gruppen jeg nevnte over, grunner til å fortsette å "bare unne seg litt" så ofte at det går ut over deres egen og barnas helse.

 

 

Selvfølgelig er det mulig å skeie ut iblandt. Man tåler det hvis man ellers spiser gjennomført sunt og er nok aktiv. Dessverre er det altfor mange som ikke spiser gjennomført sunt og er nok aktiv.

 

Det er et globalt problem at folk ser på usunn mat som normal og det som tidligere var utskeielser som vanlig mat. Ta heller tak i de store og viktige problemene enn å diskutere oppkonstruerte problemstillinger som utgjør et forsvinnende lite reelt problem.

 

 

Hadde jeg overhørt denne morens diskusjon med datteren ville jeg antatt at hun hadde en god og fornuftig grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 6861d...c74

Fornuftig i resten av samfunnet, hysterisk her inne. Jeg er også hysterisk i dib-målestokk. Skulle tro sunn mat var en straff.

 

Anonymous poster hash: bf80e...d20

Er vel heller motsatt ???

 

Opplever folk her inne som LANGT sunnere og hysteriske enn folk rundt meg i det virkelige liv.

Har ingen av dem blant verken venner eller familie ! Og når jeg ser meg rundt hva folk handler på både butikken og hvordan de ser ut -så er de aller fleste i kategorien helt normale. Altså de kjøper både syltetøy og saft.

Aldri vært borti slike hysteriske mennesker som sier fra at , NEI -vi spiser da ikke LYST BRØD? Til frokost? Herregud da står da ikke verda tel påske!??

 

Jeg tenker at det går ikke mange år fra 10-12 til man er på ungdomsskolen. Går på butikken i friminuttet og etter skolen.. Hva tror du de kjøper de som ikke får lov hjemme? Jo de kjøper lyst brød, cola, boller og sjokolade..

Kan det hende mine unger også gjør -men det er langt mindre spennende for et barn som ikke har slike stramme tøyler.

 

Anonymous poster hash: 87a84...a21

 

 

Rart at man automatisk tenker "stramme tøyler" fordi noen velger noe ulikt. De fleste jeg kjenner, inkl. meg selv, har et normalt kosthold med sunne frokoster, gotteri på lørdager, grønnsaker til middag osv.

Hver dag er ikke en fest og selv i påsken var det sunne frokoster hos oss. Hvorfor? Fordi skiturer krever en god og sunn frokost. Det betyr ikke at vi ikke har kakao og Kvikk Lunsj i sekken. Alt til sin tid.

 

Hvorfor hopper man til ytterpunktene? At man er opptatt en sunn frokost betyr ikke at man spiser hirsjegrøt til lørdagskos. Gjør det vel?

Min jobb er å gi barna god ernæringsrik mat, lære dem måtehold, lære dem å ta sunne valg og lære dem om kroppen. Selvsagt vil tenåringer prøve seg, men jeg håper at jeg har lagt et godt grunnlag. Barn som eri aktivitet trenger god og sunn mat. For meg er det viktig

 

 

Anonymous poster hash: f612e...a9f

[Anonym bruker]

Her så vil mine barn alltid ha sjokolade frokostblanding, da vi er på hotell. Finner alltid en tallerken med litt grønnsaker og ett egg, de må spise det først, så kan de spise klin. Er vi på 14 dagers ferie, er det greit at de får i seg noe sunnere og. Men selvfølgelig er vi på ferie, og de skal få kose seg og.

Anonymous poster hash: b044d...273