Hvordan fortelle en mor at hun ikke eier et barn?

[Helene Harepus]

 

Bare ut av nysgjerrighet; hvor gamle må barna være for at bestemor skal trille en tur? Eller passe en time mens mor ordner et ærend? Jeg har observert at barn som angivelig er for små til at far kan ha samvær, på samme tid kan bli passet av mormor når mor trenger avlastning...Anonymous poster hash: 52843...6f9

 Her hadde barnet MYE mer kontakt med mormor enn med far. Far gadd ikke følge opp og han så babyen kanskj 2-3 ganger i måneden. Han var som en fremmed for babyen og jeg sender ikke en baby alene med en som er fremmed for babyen.Min mamma traff babyen flere ganger i uka.Hadde far stilt mer opp hadde jeg heller ikke trengt å bruke mamma som barnevakt. Da kunne babyen enkelt vært hos sin far, som hadde vært det beste. Skjønte du det nå? Anonymous poster hash: 7f8c2...3cc

Men i dette tilfellet (HI) er det jo snakk om en far som ønsker å tilbringe tid sammen med sitt barn! Mor har også sagt at det er slik hun ser det for seg fremover; at far ikke får vanlig samvær med lillebror i det hele tatt med mindre far flytter tilbake. Det er etter min mening helt hårreisende at en mor er villig til å bruke barnet sitt som et pressemiddel for å få far tilbake..

[Anonym bruker]

Anonym over; Jeg snakker selvfølgelig ikke om tilfeller hvor far ikke stiller opp, jeg snakker om tilfeller hvor far ØNSKER å ha samvær, men nektes. Og jeg vet faktisk om to slike tilfeller, hvor da far knapt fikk treffe barnet, mens mormor var stadig barnevakt. Og disse fedrene er ganske maktesløse, mor "er jo bare interessert i barnets beste" som folk skriver her.

 

Anonymous poster hash: 52843...6f9

[pifi med tre nurk]

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.

 

Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

[Anonym bruker]

Noen menn egner seg faktisk ikke til å ta seg av babyer alene, alle menn er ikke like gode omsorgspersoner. Kanskje broren din skal foreslå at han og eksen koser seg på trilletur med barna, og så kan du som onkel skygge banen en stund.

Anonymous poster hash: 1f56a...f00

Anonymous poster hash: 1f56a...f00

[Anonym bruker]

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.

 

Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

 

Like meningsløst som å blande inn barn som blir passet av bestemor eller babyer i barnehagen når vi ikke vet om barnet blir passet av bestemor eller er i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: 7f8c2...3cc

[Anonym bruker]

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.

 

Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

Skjønner du ikke at det ikke er anbefalt for små babyer med mere samvær enn noen timer i uka. Hvorfor tror du at du vet bedre enn fvk eller domstolen? Virker som du synes at fars følelser er viktigere enn babyens?

 

 

Anonymous poster hash: 3386e...d80

[Anonym bruker]

 

Eneste grunnen til at det ikke går greit for en baby å være med pappan sin på trilletur en time eller to eller tre er jo fordi mor har nektet far å få et fortrolig forhold til sitt barn. Altså, hadde han fåt det ville han jo snart skulle vært i pappaperm med barnet.. Og det er jo de fleste enige om at er bra for både mor, far og barn. Her må mor skjerpe seg og innse at hun ikke bestemmer alene over barnet! Barnet har rettigheter og så fremt de begge er gode omsorgspersoner så kan ingen av dem bestemme at den andre parten ikke skal ha samvær. Det er bare retten som kan dømme.

Vel, en rett ville aldri dømme mere enn kort og hyppig samvær hos mor for et så lite barn. Så den saken er jo grei.

Så lenge far ikke bor sammen med mor, vil han automatisk se babyen mindre. Slik er det dessverre bare. Når baby blir eldre blir det aktuelt med lengere samvær evt overnatting hos far. Anonymous poster hash: 3386e...d80

Kort og hyppig samvær er ikke det samme som "begrenset til én time hver gang storebror hentes".

Jeg har også blitt aleine mens jeg var gravid, og det ville jo ha vært en luksus om far hadde kommet en til to ganger i uka for å hilse på spedbarnet... så kunne de gradvis ha blitt kjent, og bygd opp et forhold. Da er det ikke noe problem med en ettåring på overnatting.

 

I stedet kom han lang tid etter og ville ta med en treåring som ikke kjente ham, fordi det var sølvbryllup eller konfirmasjon eller hva det var, i hans egen familie. Det finnes jo en mellomting, og hvis han hadde brukt tid på å bygge opp en relasjon, ville det ha blitt mye lettere å sende barnet med ham også som liten.

 

Anonymous poster hash: 76352...18c

[Gjest Antarctica]

 

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.

Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

Skjønner du ikke at det ikke er anbefalt for små babyer med mere samvær enn noen timer i uka. Hvorfor tror du at du vet bedre enn fvk eller domstolen? Virker som du synes at fars følelser er viktigere enn babyens?Anonymous poster hash: 3386e...d80

Denne babyen får ikke samvær med far noen timer i uka, som du vil se hvis du leser tråden.

[Anonym bruker]

 

 

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.

Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

Skjønner du ikke at det ikke er anbefalt for små babyer med mere samvær enn noen timer i uka. Hvorfor tror du at du vet bedre enn fvk eller domstolen? Virker som du synes at fars følelser er viktigere enn babyens?Anonymous poster hash: 3386e...d80

Denne babyen får ikke samvær med far noen timer i uka, som du vil se hvis du leser tråden.

 

? Far har samvær ved henting og bringing av største ungen. Så det er nettopp det han får.

 

Anonymous poster hash: 98e34...8fe

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Å blande inn tilfeller der pappan ikke ønsker eller interessert i samvær er jo helt meningsløst i denne saken når det i denne situasjonen er en f at som ønsker samvær men har en barnemor som mener at barnet ikke har rett til samvær med far utover å ses en times tid noen få ganger i uken.Det må være fortvilende å være far i en slik situasjon og all min sympati går til han som ønsker å være sammen med sitt barn så mye som mulig og som stiller opp for storebror, men som blir avspist med smuler og dermed ikke får like tett bånd til sitt yngste barn.

Skjønner du ikke at det ikke er anbefalt for små babyer med mere samvær enn noen timer i uka. Hvorfor tror du at du vet bedre enn fvk eller domstolen? Virker som du synes at fars følelser er viktigere enn babyens?Anonymous poster hash: 3386e...d80

Denne babyen får ikke samvær med far noen timer i uka, som du vil se hvis du leser tråden.

? Far har samvær ved henting og bringing av største ungen. Så det er nettopp det han får. Anonymous poster hash: 98e34...8fe

En time hver gang blir ikke noen timer. Det blir i høyden to timer. Han hentes ikke mange ganger i uka.

Og det er jo ikke sånn at babyer skades av at der er flere enn én voksen til stede i et rom, så det er fint mulig å legge til rette for samvær med mor eller en annen kjent person til stede også utenom hentesituasjonen.

[Anonym bruker]

Ja, der er dessverre masse udugelige fedre der ute. Jeg synes imidlertid det er utrolig at mange her inne ikke reagerer på mors adferd her. Far har hatt regelmessig samvær med storebror, men mor nekter å diskutere samvær med lillebror med mindre far flytter hjem. Hun bruker altså barnet som gissel i forbindelse med et samlivsbrudd. Alarmbjellene burde vel ringe folkens? Min erfaring fra slike saker er nemlig ikke at det er " far som ikke er så flink med babyer", men at det faktisk er mor som sliter. Som det skrives over her, dersom far er interessert, burde det være fullt mulig å legge en plan for økende "korte" samvær. Dersom denne moren nekter rett og slett for å straffe far ( og ja, det skjer!), synes dere damer det er ok??

 

Anonymous poster hash: 52843...6f9

[pifi med tre nurk]

 

Ja, der er dessverre masse udugelige fedre der ute. Jeg synes imidlertid det er utrolig at mange her inne ikke reagerer på mors adferd her. Far har hatt regelmessig samvær med storebror, men mor nekter å diskutere samvær med lillebror med mindre far flytter hjem. Hun bruker altså barnet som gissel i forbindelse med et samlivsbrudd. Alarmbjellene burde vel ringe folkens? Min erfaring fra slike saker er nemlig ikke at det er " far som ikke er så flink med babyer", men at det faktisk er mor som sliter. Som det skrives over her, dersom far er interessert, burde det være fullt mulig å legge en plan for økende "korte" samvær. Dersom denne moren nekter rett og slett for å straffe far ( og ja, det skjer!), synes dere damer det er ok??

 

Anonymous poster hash: 52843...6f9 [/i

 

Enig med deg!