"Smarte" barn.

[ulydia]

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn.

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Nå kan ein ikkje akkurat velje kva barn ein får... For ei meiningslaus utsegn.

[Anonym bruker]

Det trenger ikke være sammenheng mellom kunnskapsrik, skoleflink og begavet, veldig høy iq.

De fleste med en iq over 110 takler det meste her i livet, kan fint lese tidlig osv. Det er ikke en begavet score, men det er nok en fin score for et innholdsrikt og suksessfullt liv.

Når man kommer over 120, og ikke minst over 130 kan iq bli et problem.

 

Særlig det yngste barnet vårt fremstår langt fra som fremragende smart, men er det allikevel.

 

De hadde hatt noe gruppearbeid på skolen og det var den brautende, skoleflinke og selvutnevnte jenta i klassen som tok æren for hele resultatet. Vår hadde hatt mer en sekretær funksjon utad, og latt jenta styre på. Vår sa at hun hadde hjelpt til når det trengtest, hvisket svarene, og ville ikke fornærme sjefa på gruppa. Ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 86e5b...dd6

[**Cayenne**]

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Min datter har alltid vært tidlig ute og løste regnestykker av samme kaliber da hun gikk siste året i bhg, så det er ikke umulig. Da hun var tre år og broren slet en del med søvnen, sa hun: "Mamma, det er en belastning å våkne om natten." Nå går hun i femte og er skoleflink - spesielt i matte - men er ikke noe"vidunderbarn".

[Anonym bruker]

Så vittig at noen tror at det å være skoleflink og kvikk i hodet er synonymt med diagnoser og "særinger".

 

Det er da virkelig fullt mulig å være skoleflink og ta lærdom lett uten å ha sosiale problemer.

Anonymous poster hash: f6b7d...db9

[Violeta]

 

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Min datter har alltid vært tidlig ute og løste regnestykker av samme kaliber da hun gikk siste året i bhg, så det er ikke umulig. Da hun var tre år og broren slet en del med søvnen, sa hun: "Mamma, det er en belastning å våkne om natten." Nå går hun i femte og er skoleflink - spesielt i matte - men er ikke noe"vidunderbarn".

For en fantastisk kommentar :D

[Gjest Turid87]

Tror ikke hun er noe spesielt. Min kan alle de samme tingene og er akkurat like gammel. Hun forteller mye historier om ting som har hendt, og hun underholder oss mye med alt som hun har tenkt på og lurer på. Hun husker ting som skjedde i sommer, kan fortelle episoder fra jul og hva hun har gjort og spist i bhg i løpet av dagen. Jeg vet hun er tidlig ute, men et helt normalt barn.

 

Det høres ut som du legger litt press/forventninger til datteren din ved å si at hun er annerledes/smart.

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart seks som omtales som begavet av ped-leder og hs.. jeg har aldri riktig sett det. Han var helt gjennomsnittlig motorisk og sen språklig. Han begynte ikke å snakke før han var nesten tre år, og jeg var bekymret for utviklingen hans.. Da han nærmet seg tre skjedde det enorme omveltninger og innen han var fire ikke bare snakket han på innpust og utpust, han leste og regnet også.. Han har strevd endel sosialt og formulerer seg ofte som en voksen mann.. det siste året har han fått til det sosiale bedre, og mange vil Være venn med han - er en populær gutt, flink til å leke, omtenksom uten å stå med lua i hånda.. men han får ikke riktig til å ha en "bestevenn"..

 

Jeg mistenker asperger eller noe annet innenfor autismespekterer..

 

Han er verdens skjønneste gutt men gudhjelpemeg så krevende, seig og sta han kan Være. . Han tar ingenting for god fisk, han må selv forstå noe eller godta noe før det kan anses som gyldig for han.. bhg kaller det begavelse.. jeg er ikke like sikker...

 

Anonymous poster hash: 93d1d...a89

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn som deg. Hun er nå 7 år. Selvsagt litt tidlig ute, men ikke noe mensa-barn....

 

Det var lange kompliserte setninger fra før fylte to år. Forståelse for mye og diktresitering, navn på en haug geometriske figurer, farger osv. Kunne fint konsentrere seg i et par timer med en aktivitet. Kunne holde  riktig i en blyant og tegne hodefotinger osv osv osv.

 

Jeg tenker at dere bare koser dere med utviklingen og støtter opp om alt barnet ønsker å lære.

 

Pass på å utfordre på de svake punktene så de blir balanse!

Anonymous poster hash: fefc7...0a8

[Anonym bruker]

Ser at mange setter likhetstegn mellom å være skoleflink og være begavet. Det henger ikke alltid sammen. Man kan være skoleflink uten å være mye smartere enn snittet, fordi man har god arbeidsmetode og er flink til å tilpasse seg skolens struktur og rutiner. Man kan også være begavet og skoletaper, det skjer faktisk oftere enn man skulle trodd fordi begavede barn ofte har problemer med å lære på den tradisjonelle måten og ikke godtar autoritet og regler sånn uten videre (gjelder særlig gutter). Men det er selvsagt og mange begavede barn som også er skoleflink.

 

For oss har redningen vært Montessoriskole. Der han går nå er det en Montessoriskole myntet på begavede barn, men jeg tror at en vanlig Montessoriskole ville fremdeles passet han bedre enn offentlig skole. Når han blir større får vi se hvordan vi ordner oss.

 

Anonymous poster hash: 75ae1...417