"Smarte" barn.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Jeg også! Derfor skvetter jeg omtrent i taket når jeg hører hva han kan. Det beste han vet nå er når jeg lager mattestykker til han. Da skriver jeg opp fem-seks ulike mattestykker. F.eks 3413+7120, 63*4, 1152+720. Han regner det i hodet, for han kan jo ikke sette opp mattestykket.

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det er det sykeste jeg har hørt !!

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

[Anonym bruker]

Mitt barn var slik, så langt fremme at folk kommenterte det støtt og stadig. Vi merket det tidlig, hvertfall motorisk, og når hun begynte å sette sammen to-tre ord innen ni mnd alder datt til og med helsesøster av stolen. Det var i grunnen ganske slitsomt for oss alle. I perioder stagnerte utviklingen, hun stod på stedet hvil, men så plutselig sugde hun til seg kunnskap som en svamp igjen, helt uten innvirkning fra oss foreldre. Det toppa seg da hun begynte å skrive setninger like før hun ble tre år, da tenkte jeg at denna ungen må ha en diagnose av noe slag...

 

Heldigvis har hun ikke det, en diagnose altså, men det at hun alltid har ligget så langt fremme har på mange måter vært en hemsko for henne. Hun kjeder seg lett, liker bare å leke med de som er fire-fem år eldre enn henne da jevngammel ikke har samme interesser. Hun liker ikke å utfordre seg selv, gir fort opp dersom hun ikke klarer ting på første forsøk osv. Hun er vandt med å være flinkest i alt, å kunne alt før alle andre, så er det noe hun er usikker på lar hun være å prøve det. Verden hennes raser liksom sammen om det er noe hun ikke får til.

 

Hun identifiserer seg selv i stor grad med å være best og flinkest fordi hun alltid gjennom Bhg, skole, venner og familie, ja overalt egentlig har fått mye oppmerksomhet over alt hun kan. Vi kunne liksom ikke gå ut døra før noen kommenterte "jammen, hun er bare ett år og snakker i laaaange setninger, og det er helt klokkerent!" Hun må liksom stadig bevise hvor flink hun er, og glemmer seg selv som person.

 

Lillebror er av samme typen, veldig tidlig ute med alt, men han bryr seg ikke om det, trenger ikke bevise noe for andre osv, men han har samtidig alltid blitt stilt i skyggen av storesøster av øvrig familie. Vi innkalte en gang til familiemøte og forklarte at vi ser en uheldig utvikling instoresøster (dette var før lillebror ble født), så det ville vært fint om dere sluttet å hele tiden berømme henne over alt hun gjør og over hvor flink hun er. Når hun leser bøker beregnet for voksne i en alder av fire, så ikke bemerk det! Når hun snakker engelsk, ja vel, bare svar henne, ikke gi henne oppmerksomhet over at hun snakker flytende. Når hun snakker om solsystemet og bruker terminologi som en fysiker, ja vel, bare svar henne. Når hun ber deg gi henne kompliserte mattetimer i en alder av fem år, foreslå at dere skal tegne eller noe annet istedenfor. Dette ba vi instendig om, men dessverre er min familie fremdeles dårlige på, og min datter bærer preg av det:(

 

Anonymous poster hash: 85f91...656

[Anonym bruker]

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

 

 

Jeg kunne også det på samme alder, men har ikke hatt store utviklingen å skryte av siden den tid når det gjelder hoderegning. Kan nok regne litt større stykker, men bruker faktisk lenger tid på denne typen hoderegning enn jeg gjorde da. Har sikkert litt sammenheng med at jeg trener mye mindre på hoderegning nå, det var jo min store hobby da jeg var 5.

 

Anonymous poster hash: 6da49...00f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Jeg også! Derfor skvetter jeg omtrent i taket når jeg hører hva han kan. Det beste han vet nå er når jeg lager mattestykker til han. Da skriver jeg opp fem-seks ulike mattestykker. F.eks 3413+7120, 63*4, 1152+720. Han regner det i hodet, for han kan jo ikke sette opp mattestykket.

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det er det sykeste jeg har hørt !!

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Hvorfor det? 😊

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

[Anonym bruker]

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn.

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

[Anonym bruker]

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn.

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Selvfølgelig vil man heller ha gjennomsnittlige barn, enn barn med en diagnose eller tre. Men det ene utelukker ikke alltid det andre, vet du. Min sønn er i alle fall helt normal og sliter ikke med noe selv om han er meget intelligent.

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

[Anonym bruker]

 

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn.

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Selvfølgelig vil man heller ha gjennomsnittlige barn, enn barn med en diagnose eller tre. Men det ene utelukker ikke alltid det andre, vet du. Min sønn er i alle fall helt normal og sliter ikke med noe selv om han er meget intelligent.

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Enda....

 

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

[Anonym bruker]

 

 

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn.

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Selvfølgelig vil man heller ha gjennomsnittlige barn, enn barn med en diagnose eller tre. Men det ene utelukker ikke alltid det andre, vet du. Min sønn er i alle fall helt normal og sliter ikke med noe selv om han er meget intelligent.

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Enda....

 

 

Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Hallo!! Skikkelig jantelov! Selvfølgelig må man ha en diagnose for at det skal være OK å være smart?

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

[Anonym bruker]

Og med dette så vet jeg det kommer til å komme en haug med dritt og spydige kommentarer, Dib historikk tatt i betraktning....

 

Men dere som har barn som er over snittet "smarte", når merket dere det? Og hvordan merket dere det?

 

Jeg har ei på 19 mnd som stadig overrasker oss. Og jeg vet at hun ligger langt fremme i utvikling, og at dette kan gå over. Samtidig så lurer vi litt på om det kanskje ikke bare er at hun er tidlig ute.

 

Kan komme med noen eksempler, hun har et ordforråd på min 250-300 ord som hun sier, og vi merker at hun forstår mye mer. ( har gitt opp å telle hvor mange ord hun sier) Hun snakker i setninger på 3-4 ord, og kan fint peke ut farger, former og vet om ting er over, under ved siden av osv.

I tillegg har hun ikke noe problemer med å huske flere uker tilbake, og kommentere på det. Et eksempel, vi skulle plante karse i dag, og som den naturligste ting i verden sa hun " jeg karse hos bestemor". Og ja, de sådde der for ca 3 uker siden.

 

I tillegg er hun langt fremme fysisk, kan godt gå 1 km uten problemer, hopper, går i trapper osv.

 

Nå høres det ut som jeg tror at jeg har et vidunderbarn, og det tror jeg ikke. Men ja, hun er god på mye, og det får vi tilbakemeldinger på fra alt fra barnehage, helsestasjon osv.

 

Nå forsøker vi bare å utfordre henne, og la henne lære nye ting som hun syns er spennende.

Kjenner mest på at jeg blir bekymret, at hun skal bli en ordentlig sær raring som tar alt med en gang

 

Noen andre som har hatt et barn som har vært på samme måte? Og hvordan har barnet utviklet seg?

 

 

Anonymous poster hash: 0f54c...a57

Hvordan regner du ordene? Antall lemma eller også bøyningsformer av lemmaene (ordene)?

 

Anonymous poster hash: cef81...ed3

[Anonym bruker]

Ble oppdaget av PPT i barnehagen da hun var 2 år og de testet barnet. PPT oppdaget det ved måten hun observerte på, forsto ironi, trakk egne slutninger, tenkte logisk og hadde oversikt. Går bra sosialt, men hun trives best med eldre barn og finner ikke helt plassen blandt jevnaldrende. Har tilpasset undevisning i skolen, går i 1 klasse over og hospiterer i høyere klasser.

Hun er fortsatt i PPT. Ingen diagnoser, men får oppfølging og PPT samarbeider med skolen.

 

Anonymous poster hash: c9778...31b

[Twintipp og himmelblå]

Husker ikke nøyaktig hva eller hvor mye min 9 åring kunne når, men har alltid vært tidlig ute med det meste.. ( bortsett fra å gå)!

Alltid vært sterk motorisk og moden ifht alder.

 

Vi fikk alltid høre at ja ja, det kan jevne seg ut, det er vanlig at det dabber av osv. Til og med fikk vi høre at de flinke etterhvert blir de dummeste.

Vel, det har ikke stemt her.

Han har siden 1.klasse hatt tilpasset opplæring i enkelte fag.

Nå går han i 3. klasse og skal sammen med en spesialpedagog ta nasjonale prøver for 5. trinn i matte og norsk.

 

Han er også god motorisk og hospiterer også på eldre lag i idrett.

 

Så, stå på for datteren din. Forkast alle fordommer og vær glad for at hun klarer seg så bra!!!

Her har det ihvertfall hengt sammen og utviklingen har aldri stagnert.

[Gjest Antarctica]

 

Mellomste har en slik gutt i klassen. Er som å snakke med en voksen. Utrolig mye argumenter å komme med. Men...han sliter sosialt og har en diagnose eller tre. Vil heller ha midt på treet barn. Anonymous poster hash: f9bd6...ddc

Selvfølgelig vil man heller ha gjennomsnittlige barn, enn barn med en diagnose eller tre. Men det ene utelukker ikke alltid det andre, vet du. Min sønn er i alle fall helt normal og sliter ikke med noe selv om han er meget intelligent.Anonymous poster hash: 01844...5a9

Skit i sånne kommentarer.

Noen er så blinde av sin egen misunnelse at de ikke ser den selv.

[Anonym bruker]

 

 

 

Mitt barn var slik som du beskriver. I tillegg kunne han alle bokstavene og leste korte ord ved to års alder. Han leste flytende ved ca fire år og nå når han går siste året i barnehagen leser han like godt som en voksen. Han kan fint regne ut 54*7 i hodet og andre vanskelige mattestykker.

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

54*7 i HODET ? Javel ....

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Ja, faktisk! Hver gang jeg skriver noe om min smarte sønn her, så tror mange at jeg tuller og overdriver. Det er helt sant!

 

 

Anonymous poster hash: 01844...5a9

Det tror jeg faktisk til og med JEG ville slitt litt med uten å bruke litt tid... Jeg har fortsatt 120 i iq liksom

 

Anonymous poster hash: 6b7b4...684

Har du normale mattekunnskaper sliter du vel ikke med det som voksen..? Synes i midlertidig det er imponerende for et barnehage barn.

 

 

Anonymous poster hash: 0b852...246

[Anonym bruker]

 

 

Og med dette så vet jeg det kommer til å komme en haug med dritt og spydige kommentarer, Dib historikk tatt i betraktning....

 

Men dere som har barn som er over snittet "smarte", når merket dere det? Og hvordan merket dere det?

 

Jeg har ei på 19 mnd som stadig overrasker oss. Og jeg vet at hun ligger langt fremme i utvikling, og at dette kan gå over. Samtidig så lurer vi litt på om det kanskje ikke bare er at hun er tidlig ute.

 

Kan komme med noen eksempler, hun har et ordforråd på min 250-300 ord som hun sier, og vi merker at hun forstår mye mer. ( har gitt opp å telle hvor mange ord hun sier) Hun snakker i setninger på 3-4 ord, og kan fint peke ut farger, former og vet om ting er over, under ved siden av osv.

I tillegg har hun ikke noe problemer med å huske flere uker tilbake, og kommentere på det. Et eksempel, vi skulle plante karse i dag, og som den naturligste ting i verden sa hun " jeg karse hos bestemor". Og ja, de sådde der for ca 3 uker siden.

 

I tillegg er hun langt fremme fysisk, kan godt gå 1 km uten problemer, hopper, går i trapper osv.

 

Nå høres det ut som jeg tror at jeg har et vidunderbarn, og det tror jeg ikke. Men ja, hun er god på mye, og det får vi tilbakemeldinger på fra alt fra barnehage, helsestasjon osv.

 

Nå forsøker vi bare å utfordre henne, og la henne lære nye ting som hun syns er spennende.

Kjenner mest på at jeg blir bekymret, at hun skal bli en ordentlig sær raring som tar alt med en gang

 

Noen andre som har hatt et barn som har vært på samme måte? Og hvordan har barnet utviklet seg?

 

 

Anonymous poster hash: 0f54c...a57

Hvordan regner du ordene? Antall lemma eller også bøyningsformer av lemmaene (ordene)?

 

Anonymous poster hash: cef81...ed3

Jeg teller antall ord unike ord. Men hun kan f.eks noe forskjell på båter og når hun sier båt eller seilbåt så er det for meg to forskjellige ord.

 

Og jeg setter pris på så mye fornuftige tilbakemeldinger som har kommet her. Det er så morsomt å lese andres erfaringer 😊

 

Anonymous poster hash: 118ec...ad8

[Anonym bruker]

Min datter er smart, hun er ikke målt, men psykologer er inponert over hennes måte å behandle informasjon på. Vel, måten vi fant ut det på var ved ting slik som at hun f,eks. tegnet strekfigurer innen hun var 1 år, raskt begynte hun å tegne detaljer på figurene slik som øyenvipper og øyenbryn og slike ting. Hun lærte å lese og å skrive før hun var 4 år, når hun var 3 kunne hun skrive navnene på alle i familien. Dette var ikke noe vi lærte henne, hun oppsøkte informasjonen selv og øvde seg. Lekte med det liksom. På skolen har hun alltid ligget godt over gjennomsnittet. Di hadde nasjonale prøver igjen i fjor og hun ligger i øverste sjiktet på landsbasis, lærerne sier at det ikke lenger er målbart etter de målene de selv har på barneskolen. Hun leser så og så mange ord i minuttet osv. dette er da det de måler og så ser de om barnet er innenfor sitt klassetrinn. Hun forsvant ut fra barneskolenivå for to år sden, da hun gikk i 4.

MEN, hun har alltid hengt litt etter sosialt. Hun har hatt store problemer med å tilpasse seg andre, forstå egne følelser og så videre. Hun har også store konsentrasjonsvansker. I fjor sommer tok jeg og far kontakt med legen og så igjen en nevropsykolog for å sjekke om det kanskje var en grunn til all denne impulsiviteten og mangelen på konsentrasjon, fram til nå har jo alt kommet så lett for henne, men nå er hun 6. klassing og det begynner å bli mer krevende ihht. det å kunne jobbe selvstendig med skolearbeid, ikke å gjøre det de 10 siste minuttene i løpet av timen på skolen.

Uansett - etter runder med nevropsykolog, så psykolog hos BUP, har hun nå fått diagnosen adhd med en emosjonell forstyrrelse, mest sannsynlig pga. adhd'en. Hun har ingen atferdsvansker og hennes type adhd gjør at medisinering er den mest adekvate behandlingsformen. I april skal vi på et møte med BUP for å planlegge veien videre. Iallefall så blir det interessant å se om jenta klarer å finne roen, og det potensialet hun har, hjernen sin, med riktig hjelp kan hun oppnå mye!

Jeg har en sønn også, han er kvikk han også, særlig med tanke på ordforråd, han har sterke ord og vet hva det betyr, her om dagen utbrøt han "Å nei katastrofe!!!" helt rent når han mistet en leke, han er nettopp blitt 3 år. Men dette kommer mer av at vi prater vanlig til ungene og bruker mange ord. Men jeg merker godt forskjellen på sosiale ferdigheter. Jenta er som en maskin som aldri går tom for batteri, som tar inn 15 radiostasjoner på én gang, mens gutten blir sliten. OG klarer å konsentrere seg lenge om én ting.

Ja, nå har jo ikke alle barn med høy intelligens adhd, mi jente har det. At hun har klart seg så godt på skolen som hun har er utelukkende hennes intelligens som har ordnet for henne.

Anonymous poster hash: 1ca1e...fe4

[Anonym bruker]

Det er noe å bekymre seg over om det viser seg at jenta er begavet. Det trenger ikke være lett for begavede barn i Norge, skolene spiller ikke alltid på lag, og det som heter tilpasset opplæring er en vits.

Vi har to slike barn, det byr på ulike utfordringer på skolen, men det som er felles for begge to er at de faller utenfor klasse undervisningen begge to, dog på ulikt vis.

De har begge plenty av feil på nasjonale prøver, halv- og helårsprøver etc. Det er kanskje bilder av to kaker med bær på, og de skal regne ut hvor mange bær det er til sammen. Så regner de rett, men har telt feil. De kan regne pluss, for de har ikke fått med seg at det er gått over til minus. De er ikke så kjempe intressert, de ser på det som kjedelig. Den ene av de gjør seg dummere, setter inn feile svar med vilje, den andre bryr seg fint lite om alt som skjer i klasserommet. Det hjelper fint lite at de har høy iq om de ikke gjør jobben som hører til. (Ikke helt sant, høy iq er alltid en fordel)

En av de blir oppfattet som en gluping med adferdsvansker og den andre blir oppfattet som helt ordinær. Ingen av de skriver på skolen. De skriver begge hjemme, de skriver mye hjemme! De har sine skrive opplegg, lager historier etc.

Vi har hatt de testet, de er begavede barn. Vi må ta ansvar for hele utdanningsløpet deres kan det virke som. Vi har ikke slått i bordet med testresultatene, vi snakker om behovene de har, lærestiler etc. Tviler sterkt på at skolen ser det annerledes fordi om de får testresultatene. Vi føler skolen ønsker å knuse deres vilje og egenart, for å passe inn i malen, noe de ikke gjør.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 86e5b...dd6

[Anonym bruker]

Har tre stk som har vert tidlig ute både med språk (både antall ord, lange setninger tidlig og språkforståelse). Den eldste er den som har utmerket seg mest av de, hun har i dag en bokstavdiagnose. Helsesøster kommenterer enda at det er en av de mest unike toårskontrollene hun har gjennomført i sin karriere. Den mellomste jevnet seg mer ut etterhvert som h*n ble eldre, mens den minste er fascinerende lik den eldste (minus diagnosetrekkene, takk for det.. den eldste sliter veldig sosialt pga nettopp sin diagnose).

 

Anonymous poster hash: 2482f...354

[Anonym bruker]

Jeg er en sånn selv og er mamma til en liten smarting. Datteren min er også veldig språksterk og har en hukommelse som ikke ligner grisen... Vil anbefale deg å ta en titt på lykkeligebarn.no

 

Anonymous poster hash: f1869...908

[Anonym bruker]

Og med dette så vet jeg det kommer til å komme en haug med dritt og spydige kommentarer, Dib historikk tatt i betraktning.... 😉

 

Men dere som har barn som er over snittet "smarte", når merket dere det? Og hvordan merket dere det?

 

Jeg har ei på 19 mnd som stadig overrasker oss. Og jeg vet at hun ligger langt fremme i utvikling, og at dette kan gå over. Samtidig så lurer vi litt på om det kanskje ikke bare er at hun er tidlig ute.

 

Kan komme med noen eksempler, hun har et ordforråd på min 250-300 ord som hun sier, og vi merker at hun forstår mye mer. ( har gitt opp å telle hvor mange ord hun sier) Hun snakker i setninger på 3-4 ord, og kan fint peke ut farger, former og vet om ting er over, under ved siden av osv.

I tillegg har hun ikke noe problemer med å huske flere uker tilbake, og kommentere på det. Et eksempel, vi skulle plante karse i dag, og som den naturligste ting i verden sa hun " jeg karse hos bestemor". Og ja, de sådde der for ca 3 uker siden.

 

I tillegg er hun langt fremme fysisk, kan godt gå 1 km uten problemer, hopper, går i trapper osv.

 

Nå høres det ut som jeg tror at jeg har et vidunderbarn, og det tror jeg ikke. Men ja, hun er god på mye, og det får vi tilbakemeldinger på fra alt fra barnehage, helsestasjon osv.

 

Nå forsøker vi bare å utfordre henne, og la henne lære nye ting som hun syns er spennende.

Kjenner mest på at jeg blir bekymret, at hun skal bli en ordentlig sær raring som tar alt med en gang 😊

 

Noen andre som har hatt et barn som har vært på samme måte? Og hvordan har barnet utviklet seg?

 

 

Anonymous poster hash: 0f54c...a57

 

VEL... Min første var tidlig ute motorisk og språklig, han sa mamma i 6 mnd aleder, rundt ettårsalder tre-4 ledd setninger. Han gikk ca ved 9 mnd. Løfte seg fort å klatre og synge etter at han hadde fyllt året.

 

Så fikk vi nummer to, han er vel snart 2 år og har nesten ingen ord, sprer mamma og pappa + nei, thats it! Begynte å gå en uke før han ble 18 mnd og det et han treigingen her som er smartest for isteden for å lære å snakke har han brukt energi på å forstå. Han kler på seg selv fra topp til tå, inneklær, ytterklær, sko osv. Han har sluttet med bleie på dagtid, broren som snakket tidlig slutter ikke før han var tre. "Treigingen" sorterer mye farger og former og om jeg sier ta 5 så teller han fem inni seg. Han er mye mer oppegående og selvstendig enn han som var tidlig ute.

 

Og de sier så at de smarteste snakker sist, de med høyere IQ som Albert Einstein f.eks begynte ikke snakke før han var 3.

 

Fikk litt vondt for deg eller datteren din som tror hun er smartere enn gjennomsnittet.. Men de som snakker først er nok de som hermer mest, er lite kreative og har lavere IQ..

 

 

 

Anonymous poster hash: 02103...bfc

[Anonym bruker]

6-åringen vår går på en Montessoriskole for begavede barn i utlandet. Han er ikke blitt testet fordi 1) skole og psykolog anbefaler å ikke teste før det evt. blir nødvendig (f.eks. når han skal integrere en vanlig skole), 2) han selv har null interesse for det og vil trolig ikke samarbeide. Han ble tatt opp på skolen etter en prøveuke der han ble observert og vurdet som egnet for programmet.

 

Han er ikke spesielt skoleflink eller -interessert, men intelligensen viser seg på andre måter/områder, herunder hvordan han lærer og forholder seg til verden. Ironi har han forstått så lenge vi kan huske og praktisert siden han var 4 år ganmel omtrent. Han har en retningssans som nærmer seg gps nøyaktighet. De store filosofiske spørsmålene og diskusjonene har vi hatt tidligere enn foreldrene flest, og han har null interesse for små hverdagslige ting. Det rare er at han ikke evner å forstå eller interessere seg for enkelte vanlige barneting (f.eks. barnefilmer, han blir fort redd), men klarer å forstå sammensatte historier som Ringenes Herre eller Star Wars (og deretter greie ut om kampen mellom det gode og det onde og hvordan Darth Vadet egentlig ikke er 100% ond). Som baby var han ufattelig våken og tidlig ute fysisk. Nå er han også foran sin alder fysisk, men ikke fullt så hyper.

 

Det mest "slående" ved han er at han er 4-språklig.

 

Ulempene vi har er at han sliter av og til med å forholde seg til barn på sin egen alder, derav skolebytte til Montessori. Han leker fint med vanlige barn, men det er tydelig at det er han så må sette seg inn i leken deres for de har ikke interesse for det som opptar han; til slutt blir han lei av det og trekker seg tilbake. På den nye skolen er de mange som han og han finner alltid noen som vil våre med på et vanvittig opplegg som går over flere dager. Også henger han en del med eldre barn.

 

På skolen går det veldig bra, men på aktiviteter utenfor skolen har vi fått spørsmål på om han kanskje kan ha ADD. Vi venter litt med utredning for å se om det kan være en modenhetsforklaring (han ble 6 år nettopp), men vil gjøre det ila våren eller etter skoleferien om det ikke blir bedre.

 

Vi gruer oss litt til returen til Norge, men vi får ta det når vi kommer dit. Foreløpig forkusere vi på å gi han en harmonisk hverdag med nok utfordringer og rammer som øker hans lærelyst og interesse, samt gi han sosialkompetanse og trygghet slik at han kan fungere i den vanlige verden uten å måtte gi slipp på den han er.

 

Anonymous poster hash: 75ae1...417

[Anonym bruker]

Jeg var et slikt barn. Jeg snudde meg fra mage til rygg og omvendt da jeg var 3 uker, jeg begynte å gå rundt bordet når jeg var 6 mnd, da jeg var 7 mnd gikk jeg helt alene uten støtte og klarte tilogmed å løpe.

Jeg var 17 mnd og snakket like bra som et barn på 4 i følge legen på helsestasjonen.

Jeg lærte å lese når jeg var 3 år og når jeg nærmet meg 4 kunne jeg skrive også.

Jeg har en utenlands far så snakket to språk hjemme. Som 5 åring kunne jeg også lese og skrive på arabisk helt perfekt.

 

Husker første klasse var helt grusom fordi jeg kunne alt de lærte i løpet av 1.klasse

Da jeg begynte i 2.klasse fikk jeg noe tilpasset undervisning og skolen ble gøy igjen.

 

Hadde en bestevenn i klassen som var fra Hellas og jeg var mye hjemme hos dem. Jeg lærte meg gresk hos de og snakker nå flytende gresk.

 

Nå i voksen alder skriver og snakker jeg 9 språk helt perfekt:

Norsk, engelsk, arabisk, gresk, urdu, mandarin, tyrkisk, spansk og fransk

 

Anonymous poster hash: d5fe0...4c9

[Anonym bruker]

Jeg var også et sånt barn, og gjorde som en over her forteller: plantet feil med vilje for å slippe å være annerledes.

Men det er ikke riktig så aggressiv stemning i norske skoler i dag, det var et helvete å være begavet barn på 80-tallet. Selv lærerne brukte jantelovmetoder, og følte seg trua av at elever kunne "for mye".

 

Vi flytta til utlandet og begynte på en skole der nivået og tempoet var mye høyere. Det var bra for meg. Jeg fikk også begynne å øve på ulike musikkinstrumenter, det var også med på å gjøre livet leveverdig. Nysgjerrrigheten og den enorme kapasiteten jeg hadde for læring burde jo være en ressurs, men ble behandla som en skavank.

 

 

 

Anonymous poster hash: 94dc2...04d

[Anonym bruker]

Vet om en jente som var sånn.

Hun fikk diagnosen asperger når hun var ca 5 år.

 

Anonymous poster hash: 26059...3f5

[Anonym bruker]

Nå er DiB-damene i sitt rette element! 😂

 

Anonymous poster hash: d889d...547

[Anonym bruker]

Dattera mi snakket tidlig og lærte seg selv å lese da hun var fire. Hun kjeder seg ikke på skolen.

 

En ulempe du bør være obs på er at folk kan tro hun er eldre enn det hun er. Selv om hun er tidlig ute med mye, så er hun fremdeles liten på andre måter, og det må du ikke glemme, særlig hvis det kommer småsøsken.

 

Anonymous poster hash: e06e8...89d