"Du er jo alltid sint på meg du!"

[Sint naken biltyv]

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Endret 26. mars 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

 

Du har mangel på gode rutiner.  Du bør alltid være i forkant, jeg får inntrykk av at du heller går bak og kjefter.  Det skaper igjen dårlig stemning, og hvis både du og gutten din gruer dere til å komme hjem hver dag så kan umulig ting bli bedre.    

 

Lag sjekklister for oppgaver som må gjøres.  

 

Jeg bruker nøkkelen som eksempel.  Hver kveld må dere kontrollere at nøkkelen ligger på riktig sted.  Da ligger den der nok når dere skal gå dagen etterpå også :-)  Innfør en rutine om at dere til en fast tid hver kveld kontrollerer ransel, gymtøy, nøkkel, klær til dagen etterpå osv.  Når alt er på plass til dagen etterpå får gutten slappe av med TV eller spill.  Hvis "runden" begynner klokken 7 og han må legge seg klokken 8, så blir det mer TV-tid hvis runden går fort, mindre TV-tid hvis runden tar lang tid.  

 

Vær bevisst på at du ikke bør forsøke å endre alt samtidig.  Innfør f.eks. en ny, god vane hver uke.  De gode vanene kan være f.eks. at han skal legge alt skittentøy i skittentøykurven, at alle leker skal på plass osv.  Han fortjener ros når han prøver, han fortjener ros når han gjør en halvgod jobb og MASSE ros når han gjør en god jobb.  

 

Hvis du flytter fokuset fra det han ikke mestrer/får til/husker til det han faktisk gjør som er bra, så får dere det nok bedre hjemme.  Lykke til!

 

Anonymous poster hash: beff6...6d6

 

Takk for langt svar. Det er mulig du har rett i det. 

Ellers får han masse ros dagen gjennom. Jeg forteller han ofte hvor glad jeg er i han, hvor stolt jeg er av han, hvilken flink storebror han er (han er fantastisk med lillesøstra!), hvor grei han er osv. Samtidig som jeg maser og kjefter, så føler jeg at jeg forklarer meg ihjel angående ting. Men uansett hvor mye jeg snakker med han, forklarer han, ber han osv, så virker det ikke til at det hjelper. Så derfor er jeg rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Og jeg er mer enn klar nok over at det er jeg som må endre ting. 

 

Noe jeg føler også er et problem er at jeg føler at vi har altfor lite tid. Slik at jeg derfor er avhengig av at han gjør en del ting selv uten at jeg må sitte sammen med han eller stå over han.

 

Vi kommer hjem ca 16.30-17. Så opptil tre dager i uka har han aktiviteter som starter 17.30-18, så da må jeg prøve å få laget noe mat samtidig som jeg passer på lillesøster (som er veldig mammadalt og helst skal bæres). Når vi kommer hjem må jeg få ordnet og lagt lillesøster før han må spise og legge seg. Så innimellom der må han da få gjort lekser. Jeg har målsetning om å få han i sengs til 20, men ofte blir det senere. Så det er vel kanskje derfor rutinene ikke er optimale pga jeg allerede stresser med å få han i seng.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Du har mangel på gode rutiner. Du bør alltid være i forkant, jeg får inntrykk av at du heller går bak og kjefter. Det skaper igjen dårlig stemning, og hvis både du og gutten din gruer dere til å komme hjem hver dag så kan umulig ting bli bedre.

 

Lag sjekklister for oppgaver som må gjøres.

 

Jeg bruker nøkkelen som eksempel. Hver kveld må dere kontrollere at nøkkelen ligger på riktig sted. Da ligger den der nok når dere skal gå dagen etterpå også :-) Innfør en rutine om at dere til en fast tid hver kveld kontrollerer ransel, gymtøy, nøkkel, klær til dagen etterpå osv. Når alt er på plass til dagen etterpå får gutten slappe av med TV eller spill. Hvis "runden" begynner klokken 7 og han må legge seg klokken 8, så blir det mer TV-tid hvis runden går fort, mindre TV-tid hvis runden tar lang tid.

 

Vær bevisst på at du ikke bør forsøke å endre alt samtidig. Innfør f.eks. en ny, god vane hver uke. De gode vanene kan være f.eks. at han skal legge alt skittentøy i skittentøykurven, at alle leker skal på plass osv. Han fortjener ros når han prøver, han fortjener ros når han gjør en halvgod jobb og MASSE ros når han gjør en god jobb.

 

Hvis du flytter fokuset fra det han ikke mestrer/får til/husker til det han faktisk gjør som er bra, så får dere det nok bedre hjemme. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: beff6...6d6

 

Takk for langt svar. Det er mulig du har rett i det.

Ellers får han masse ros dagen gjennom. Jeg forteller han ofte hvor glad jeg er i han, hvor stolt jeg er av han, hvilken flink storebror han er (han er fantastisk med lillesøstra!), hvor grei han er osv. Samtidig som jeg maser og kjefter, så føler jeg at jeg forklarer meg ihjel angående ting. Men uansett hvor mye jeg snakker med han, forklarer han, ber han osv, så virker det ikke til at det hjelper. Så derfor er jeg rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Og jeg er mer enn klar nok over at det er jeg som må endre ting.

 

Noe jeg føler også er et problem er at jeg føler at vi har altfor lite tid. Slik at jeg derfor er avhengig av at han gjør en del ting selv uten at jeg må sitte sammen med han eller stå over han.

 

Vi kommer hjem ca 16.30-17. Så opptil tre dager i uka har han aktiviteter som starter 17.30-18, så da må jeg prøve å få laget noe mat samtidig som jeg passer på lillesøster (som er veldig mammadalt og helst skal bæres). Når vi kommer hjem må jeg få ordnet og lagt lillesøster før han må spise og legge seg. Så innimellom der må han da få gjort lekser. Jeg har målsetning om å få han i sengs til 20, men ofte blir det senere. Så det er vel kanskje derfor rutinene ikke er optimale pga jeg allerede stresser med å få han i seng.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Men hvorfor sender du han på masse aktiviteter når en konsekvens blir dårlig tid, stress og mas? Tror du kunne hatt godt av foreldreveiledning. Tydeligvis mye du burde endre på.

 

Håper du får hjelp så barnet ditt kan få det bedre.

Endret 26. mars 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

 

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da? 

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter? 

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han. 

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Anonym bruker]

 

 

 

Du har mangel på gode rutiner. Du bør alltid være i forkant, jeg får inntrykk av at du heller går bak og kjefter. Det skaper igjen dårlig stemning, og hvis både du og gutten din gruer dere til å komme hjem hver dag så kan umulig ting bli bedre.

 

Lag sjekklister for oppgaver som må gjøres.

 

Jeg bruker nøkkelen som eksempel. Hver kveld må dere kontrollere at nøkkelen ligger på riktig sted. Da ligger den der nok når dere skal gå dagen etterpå også :-) Innfør en rutine om at dere til en fast tid hver kveld kontrollerer ransel, gymtøy, nøkkel, klær til dagen etterpå osv. Når alt er på plass til dagen etterpå får gutten slappe av med TV eller spill. Hvis "runden" begynner klokken 7 og han må legge seg klokken 8, så blir det mer TV-tid hvis runden går fort, mindre TV-tid hvis runden tar lang tid.

 

Vær bevisst på at du ikke bør forsøke å endre alt samtidig. Innfør f.eks. en ny, god vane hver uke. De gode vanene kan være f.eks. at han skal legge alt skittentøy i skittentøykurven, at alle leker skal på plass osv. Han fortjener ros når han prøver, han fortjener ros når han gjør en halvgod jobb og MASSE ros når han gjør en god jobb.

 

Hvis du flytter fokuset fra det han ikke mestrer/får til/husker til det han faktisk gjør som er bra, så får dere det nok bedre hjemme. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: beff6...6d6

Takk for langt svar. Det er mulig du har rett i det.

Ellers får han masse ros dagen gjennom. Jeg forteller han ofte hvor glad jeg er i han, hvor stolt jeg er av han, hvilken flink storebror han er (han er fantastisk med lillesøstra!), hvor grei han er osv. Samtidig som jeg maser og kjefter, så føler jeg at jeg forklarer meg ihjel angående ting. Men uansett hvor mye jeg snakker med han, forklarer han, ber han osv, så virker det ikke til at det hjelper. Så derfor er jeg rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Og jeg er mer enn klar nok over at det er jeg som må endre ting.

 

Noe jeg føler også er et problem er at jeg føler at vi har altfor lite tid. Slik at jeg derfor er avhengig av at han gjør en del ting selv uten at jeg må sitte sammen med han eller stå over han.

 

Vi kommer hjem ca 16.30-17. Så opptil tre dager i uka har han aktiviteter som starter 17.30-18, så da må jeg prøve å få laget noe mat samtidig som jeg passer på lillesøster (som er veldig mammadalt og helst skal bæres). Når vi kommer hjem må jeg få ordnet og lagt lillesøster før han må spise og legge seg. Så innimellom der må han da få gjort lekser. Jeg har målsetning om å få han i sengs til 20, men ofte blir det senere. Så det er vel kanskje derfor rutinene ikke er optimale pga jeg allerede stresser med å få han i seng.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Men hvorfor sender du han på masse aktiviteter når en konsekvens blir dårlig tid, stress og mas? Tror du kunne hatt godt av foreldreveiledning. Tydeligvis mye du burde endre på.

 

Håper du får hjelp så barnet ditt kan få det bedre.

 

Han er med i skolekorpset og speideren. Skolekorpset har øving to dager i uka (en dag med korpset og en dag med lærer i musikkskolen) og speideren er annenhver uke. 

Vi kunne jo kuttet ut alt av aktiviteter, men han har jo veldig lyst til å være med på det. Han elsker å spille i korpset og elsker speideren. For min del kunne vi gjerne kuttet det ut, for det er for meg det blir mest stress. Du mener jeg bør kutte det ut altså? 

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da?

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter?

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Påkledning: Du avtaler med skolen at når han kommer til tiden får han klistremerke og når han har fem får han belønning. Så lager dere en stor greie ut av det på morgenene slik at han syns det er gøy å komme til tiden.

 

Middag: Du setter på et sånn ur på 15 min og når de 15 min har gått tar du maten av bordet. Da er det ikke mat før kvelds. Dette gjør du til alle måltider. Forklar han på forhånd hvordan det funker.

 

Tannpuss: Du sier at du skal pusse og om han nekter legger du han i bakken, setter deg på han og pusser. Hvis han bilder av dårlige tenner så han kan se hvordan tennene blir om han ikke pusser.

 

Legging: Du setter på en klokke 20 min før leggetis og sier at om 20 min skal du være klar til å legge deg. Er han ikke klar leier du han i seng.

 

Ang tannpuss og legging så er det ting 2 åringer trasser om. Dette skulle vært tatt tak i får lenge siden men siden du ikke har gjort det må du ta det nå. Han har lite respekt for deg og den respekten skulle vært på plass for lenge siden. Jeg har gjort det slik at når min på åtte ikke hører tar jeg fra henne en gode som feks fritidsaktivitet. Men jeg passer på at jeg ikke maser på henne, jeg kjefter ikke og gir jeg henne en konsekvens så skal det være en naturlig konsekvens av handlinger.

 

Feks om hun roper og skriker så tar jeg henne ikke med på fritidsaktivitet fordi det er flaut å ha med ropende ville unger ut. Men jeg forklarer det på forhånd hva som blir konsekvens om hun ikke hører.

 

Bare å spørre mer. Med tre barn og to barn her i besøkshjem og 13 tantebarn så har jeg lært endel etterhvert😁 Fikk også god hjelp av bupa en periode med eldste vår.

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

 

Du har mangel på gode rutiner. Du bør alltid være i forkant, jeg får inntrykk av at du heller går bak og kjefter. Det skaper igjen dårlig stemning, og hvis både du og gutten din gruer dere til å komme hjem hver dag så kan umulig ting bli bedre.

 

Lag sjekklister for oppgaver som må gjøres.

 

Jeg bruker nøkkelen som eksempel. Hver kveld må dere kontrollere at nøkkelen ligger på riktig sted. Da ligger den der nok når dere skal gå dagen etterpå også :-) Innfør en rutine om at dere til en fast tid hver kveld kontrollerer ransel, gymtøy, nøkkel, klær til dagen etterpå osv. Når alt er på plass til dagen etterpå får gutten slappe av med TV eller spill. Hvis "runden" begynner klokken 7 og han må legge seg klokken 8, så blir det mer TV-tid hvis runden går fort, mindre TV-tid hvis runden tar lang tid.

 

Vær bevisst på at du ikke bør forsøke å endre alt samtidig. Innfør f.eks. en ny, god vane hver uke. De gode vanene kan være f.eks. at han skal legge alt skittentøy i skittentøykurven, at alle leker skal på plass osv. Han fortjener ros når han prøver, han fortjener ros når han gjør en halvgod jobb og MASSE ros når han gjør en god jobb.

 

Hvis du flytter fokuset fra det han ikke mestrer/får til/husker til det han faktisk gjør som er bra, så får dere det nok bedre hjemme. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: beff6...6d6

Takk for langt svar. Det er mulig du har rett i det.

Ellers får han masse ros dagen gjennom. Jeg forteller han ofte hvor glad jeg er i han, hvor stolt jeg er av han, hvilken flink storebror han er (han er fantastisk med lillesøstra!), hvor grei han er osv. Samtidig som jeg maser og kjefter, så føler jeg at jeg forklarer meg ihjel angående ting. Men uansett hvor mye jeg snakker med han, forklarer han, ber han osv, så virker det ikke til at det hjelper. Så derfor er jeg rådvill og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Og jeg er mer enn klar nok over at det er jeg som må endre ting.

 

Noe jeg føler også er et problem er at jeg føler at vi har altfor lite tid. Slik at jeg derfor er avhengig av at han gjør en del ting selv uten at jeg må sitte sammen med han eller stå over han.

 

Vi kommer hjem ca 16.30-17. Så opptil tre dager i uka har han aktiviteter som starter 17.30-18, så da må jeg prøve å få laget noe mat samtidig som jeg passer på lillesøster (som er veldig mammadalt og helst skal bæres). Når vi kommer hjem må jeg få ordnet og lagt lillesøster før han må spise og legge seg. Så innimellom der må han da få gjort lekser. Jeg har målsetning om å få han i sengs til 20, men ofte blir det senere. Så det er vel kanskje derfor rutinene ikke er optimale pga jeg allerede stresser med å få han i seng.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Men hvorfor sender du han på masse aktiviteter når en konsekvens blir dårlig tid, stress og mas? Tror du kunne hatt godt av foreldreveiledning. Tydeligvis mye du burde endre på.

 

Håper du får hjelp så barnet ditt kan få det bedre.

Han er med i skolekorpset og speideren. Skolekorpset har øving to dager i uka (en dag med korpset og en dag med lærer i musikkskolen) og speideren er annenhver uke.

Vi kunne jo kuttet ut alt av aktiviteter, men han har jo veldig lyst til å være med på det. Han elsker å spille i korpset og elsker speideren. For min del kunne vi gjerne kuttet det ut, for det er for meg det blir mest stress. Du mener jeg bør kutte det ut altså?

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Jeg mener at det burde kuttes ut så lenge han ikke oppfører seg. Forklar han at du blir sliten når han ikke oppfører seg så da orker du ikke kjøre han. Vi har bestemt at våre barn får gå på en aktivitet hver og syns det holder. Men det er opp til hver enkelt familie hva de orker.

 

Du må også ha like rutiner hver dag, hver ekstremt konsekvent på de. Hver alltid et skritt foran han. Fortell hver morgen hvordan dagen blir og fortell en stund før hver skifte av aktivitet at nå skal det og det skje. Når dere skal gå fra stell om morgen til frokost så sier du at om fem min så skal vi spise. Nå skal vi slutte å spise om fem min, nå skal vi ta på uteklær om fem min, nå skal vi kjøre til skolen om fem min feks. Ligg alltid foran...

Endret 26. mars 2015 av Sint naken biltyv

[Mandala]

Jeg tror veldig på å være til stede for barna, der og da, om noe er problematisk.

 

Et konkret eksempel er stesønnen min som alltid vekket min sønn tidlig hver morgen. Min sønn trenger mer søvn. I begynnelsen ble jeg irritert og kjeftet på ham. Det hjalp ikke. Da måtte jeg rett og slett stå opp hver eneste morgen da jeg hørte at stesønnen sto opp, og minne ham på at han ikke får vekke de andre barna. Jeg måtte være rask og han måtte stoppes hver eneste morgen i lang tid. Før han plutselig husket det selv. Jeg fortsatte å stå opp i en lang periode videre for å være helt sikker, og roste ham hver morgen for at han husket det selv. Idag er det ikke noe problem lenger. Han vekker ikke de andre. Hvis jeg hadde valgt å feks straffe ham istedet, så hadde vi ikke kommet noen vei. 

 

Det samme gjelder altså påkledning. Klarer ikke barnet å kle på seg selv uten å bruke evigheter, så må man faktisk stå der og passe på/ minne på det som skal gjøres (uten masing, det er en forskjell der). Til slutt vil det gå av seg selv. Man må rett og slett legge ned mye jobb der og da i en periode, for at barnet i lengden skal bli selvgående. 

 

Når barnet skal komme å spise,så går du bort til barnet, setter deg ved siden av ham og får oppmerksomheten hans. Sier at han skal slå av tv om x antall minutter for da er maten klar. Samme prosedyre når tven skal slåes av. Sett deg ned, få kontakt. Spør om du eller han skal slå av tv. Det nytter ikke å rope og mase fra en annen kant av rommet eller et annet rom. Ofte hører ikke barna engang, når de er inne i tv-verden. 

 

Stå opp tidlig, så du er klar før barna skal ordnes. 

[Sint naken biltyv]

Jeg tror veldig på å være til stede for barna, der og da, om noe er problematisk.

 

Et konkret eksempel er stesønnen min som alltid vekket min sønn tidlig hver morgen. Min sønn trenger mer søvn. I begynnelsen ble jeg irritert og kjeftet på ham. Det hjalp ikke. Da måtte jeg rett og slett stå opp hver eneste morgen da jeg hørte at stesønnen sto opp, og minne ham på at han ikke får vekke de andre barna. Jeg måtte være rask og han måtte stoppes hver eneste morgen i lang tid. Før han plutselig husket det selv. Jeg fortsatte å stå opp i en lang periode videre for å være helt sikker, og roste ham hver morgen for at han husket det selv. Idag er det ikke noe problem lenger. Han vekker ikke de andre. Hvis jeg hadde valgt å feks straffe ham istedet, så hadde vi ikke kommet noen vei.

 

Det samme gjelder altså påkledning. Klarer ikke barnet å kle på seg selv uten å bruke evigheter, så må man faktisk stå der og passe på/ minne på det som skal gjøres (uten masing, det er en forskjell der). Til slutt vil det gå av seg selv. Man må rett og slett legge ned mye jobb der og da i en periode, for at barnet i lengden skal bli selvgående.

 

Når barnet skal komme å spise,så går du bort til barnet, setter deg ved siden av ham og får oppmerksomheten hans. Sier at han skal slå av tv om x antall minutter for da er maten klar. Samme prosedyre når tven skal slåes av. Sett deg ned, få kontakt. Spør om du eller han skal slå av tv. Det nytter ikke å rope og mase fra en annen kant av rommet eller et annet rom. Ofte hører ikke barna engang, når de er inne i tv-verden.

 

Stå opp tidlig, så du er klar før barna skal ordnes.

Det er veldig sant. Tenkte ikke på å nevne det for trodde de fleste skjønte selv at de må gå bort til barna å gi de beskjed på deres nivå😁

[Anonym bruker]

Hei, jeg er anonym 10:06 igjen.  

 

Hvis det er aktivitetene som er hovedgrunnen til at ting ikke fungerer hjemme, DA må du kutte dem ut.  Jeg tror du har mye annet å gripe tak i før du trenger å kutte ut aktivitetene.  (Kanskje du f.eks. kan avtale med korps- og speiderleder at dere hopper over noen uker pga utfordringer hjemme?)  

 

Hvis gutten er i seng i åtte-tiden regner jeg med du har noen timer etter at han har lagt seg til å få orden på ting?  

Da begynner DU med å kontrollere at alt er klart hver kveld (ransel, regntøy, nøkkel, osv).  Da slipper du morgener som er preget av kjefting og kaos.  Avtal med gutten f,eks. at han må begynne dagen med å kle på seg, når klærne er på får han lov til å se på TV til han skal pusse tenner og gå på SFO.  

 

Du VET at din metode ikke fungerer, hvorfor ikke prøve noen av de rådene du har fått?  

 

Jeg har en litt eldre gutt som har en liste med oppgaver som skal gjøres hver uke, den er grunnlag for ukepenger.  Noen oppgaver er "jobber", feks. å vaske badet.  Flere av oppgavene har vært "oppdragelse", f.eks. ikke ulyder inne og alle sko på plass i skohyllen hver dag.  Noen rutiner kommer raskt på plass, andre tar fryktelig lang tid.  Men det er viktig at du har klare forventninger og at ungene har klare mål for oppførsel.  F.eks. skal ungene mine vaske hender når de har vært på do, ingen unntak.  På noen områder har vi ingen klare regler fordi vi egentlig ikke bryr oss, f.eks. er leggetid i helgene nokså varierende, det skaper uansett aldri problemer.  

 

Velg dine kjepphester.  Og fokuser på få ting om gangen.  

Anonymous poster hash: beff6...6d6

[Anonym bruker]

 

Lag avtaler og forbered han på hva som skal skje. Da unngår du mange kamper. For eksempel synes du at han bruker for mye tid foran TV, så avtal i forkant om hvilket klokkeslett TV skal skrus av. Når det er 5 min igjen så minner du han på avtalen. Når det gjelder nøkkel og mobil så trenger de hjelp til å holde oversikt. Kvelden før kan du be han sjekke om nøkkelen er på plass. De fleste 8 åringer må til e viss grad gjetes, inkludert min. De er i en vimsete alder.

Staffen din om null TV i en hel uke synes jeg var helt ute av proporsjoner. Var han i det hele tatt klar over denne konsekvensen i forkant? Det er ikke rart at han gjør opprør synes jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 4cce7...b47

Enig! Virker som du har sagt dette i affeksjon og ikke tenkt gjennom konsekvensen. Tenker heller at du skal forberede ham på konsekvensene på forhånd så har han faktisk et valg. Ingen tv en hel uke synes jeg er for strengt, men ingen tv før leseleksa er gjort er helt greit. Dette kan vare frem til neste skoledag.

 

 

Anonymous poster hash: 595a1...8a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da?

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter?

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Påkledning: Du avtaler med skolen at når han kommer til tiden får han klistremerke og når han har fem får han belønning. Så lager dere en stor greie ut av det på morgenene slik at han syns det er gøy å komme til tiden.

 

Middag: Du setter på et sånn ur på 15 min og når de 15 min har gått tar du maten av bordet. Da er det ikke mat før kvelds. Dette gjør du til alle måltider. Forklar han på forhånd hvordan det funker.

 

Tannpuss: Du sier at du skal pusse og om han nekter legger du han i bakken, setter deg på han og pusser. Hvis han bilder av dårlige tenner så han kan se hvordan tennene blir om han ikke pusser.

 

Legging: Du setter på en klokke 20 min før leggetis og sier at om 20 min skal du være klar til å legge deg. Er han ikke klar leier du han i seng.

 

Ang tannpuss og legging så er det ting 2 åringer trasser om. Dette skulle vært tatt tak i får lenge siden men siden du ikke har gjort det må du ta det nå. Han har lite respekt for deg og den respekten skulle vært på plass for lenge siden. Jeg har gjort det slik at når min på åtte ikke hører tar jeg fra henne en gode som feks fritidsaktivitet. Men jeg passer på at jeg ikke maser på henne, jeg kjefter ikke og gir jeg henne en konsekvens så skal det være en naturlig konsekvens av handlinger.

 

Feks om hun roper og skriker så tar jeg henne ikke med på fritidsaktivitet fordi det er flaut å ha med ropende ville unger ut. Men jeg forklarer det på forhånd hva som blir konsekvens om hun ikke hører.

 

Bare å spørre mer. Med tre barn og to barn her i besøkshjem og 13 tantebarn så har jeg lært endel etterhvert Fikk også god hjelp av bupa en periode med eldste vår.

 

Påkledning: det høres ut som en grei ting som vi kan gjøre. 

 

Middag: denne høres også grei ut

 

Tannpuss: det er allerede slik det blir, og jeg er helt svett etterpå. Jeg holde han fast mens han vrir seg og nekter å åpne munnen. Så det ender da opp med at jeg må prøve å tvinge børsten inn i munnen hans, og prøver å forklare at det kan komme til å gjøre vondt dersom han ikke åpner munnen pga da ser ikke jeg hva jeg gjør. Så de gangene det blir slik ender det alltid med gråting og at han etterpå løper i sengs, slenger igjen døra og sier at han vil flytte til faren og at jeg ikke får lov til å komme inn på rommet hans. Vi pleier alltid å bli venner til slutt da, for jeg vil ikke at han skal legge seg å sove når vi er uvenner. Så det ender da til slutt opp med at vi sitter og snakker litt om hvor dumt det er at det blir slik, og at han må la meg pusse tennene, og at hvis han samarbeider, er det unnagjort på null komma niks. Men allikevel skjer det samme om igjen.

 

Legging: er noe vi alltid har slitt med. Får jeg han i sengs, står han ofte opp x antall ganger etterpå. De gangene han blir i sengen er det ofte pga at han har gått og lagt seg i sengen min. 

 

Jeg skal prøve mitt beste å være konsekvent. Det er vel av og til at jeg gir litt opp for å la være å krangle hele dagen. I tillegg er det lillesøster som tar mye av min tid. Hun er 1,5, så hun må jo hele tiden hjelpes og passes på. 

Men det hadde vært så mye bedre for oss alle om jeg klarte å få til slik at jeg slapp å mase og kjefte.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da?

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter?

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Påkledning: Du avtaler med skolen at når han kommer til tiden får han klistremerke og når han har fem får han belønning. Så lager dere en stor greie ut av det på morgenene slik at han syns det er gøy å komme til tiden.

 

Middag: Du setter på et sånn ur på 15 min og når de 15 min har gått tar du maten av bordet. Da er det ikke mat før kvelds. Dette gjør du til alle måltider. Forklar han på forhånd hvordan det funker.

 

Tannpuss: Du sier at du skal pusse og om han nekter legger du han i bakken, setter deg på han og pusser. Hvis han bilder av dårlige tenner så han kan se hvordan tennene blir om han ikke pusser.

 

Legging: Du setter på en klokke 20 min før leggetis og sier at om 20 min skal du være klar til å legge deg. Er han ikke klar leier du han i seng.

 

Ang tannpuss og legging så er det ting 2 åringer trasser om. Dette skulle vært tatt tak i får lenge siden men siden du ikke har gjort det må du ta det nå. Han har lite respekt for deg og den respekten skulle vært på plass for lenge siden. Jeg har gjort det slik at når min på åtte ikke hører tar jeg fra henne en gode som feks fritidsaktivitet. Men jeg passer på at jeg ikke maser på henne, jeg kjefter ikke og gir jeg henne en konsekvens så skal det være en naturlig konsekvens av handlinger.

 

Feks om hun roper og skriker så tar jeg henne ikke med på fritidsaktivitet fordi det er flaut å ha med ropende ville unger ut. Men jeg forklarer det på forhånd hva som blir konsekvens om hun ikke hører.

 

Bare å spørre mer. Med tre barn og to barn her i besøkshjem og 13 tantebarn så har jeg lært endel etterhvert Fikk også god hjelp av bupa en periode med eldste vår.

Påkledning: det høres ut som en grei ting som vi kan gjøre.

 

Middag: denne høres også grei ut

 

Tannpuss: det er allerede slik det blir, og jeg er helt svett etterpå. Jeg holde han fast mens han vrir seg og nekter å åpne munnen. Så det ender da opp med at jeg må prøve å tvinge børsten inn i munnen hans, og prøver å forklare at det kan komme til å gjøre vondt dersom han ikke åpner munnen pga da ser ikke jeg hva jeg gjør. Så de gangene det blir slik ender det alltid med gråting og at han etterpå løper i sengs, slenger igjen døra og sier at han vil flytte til faren og at jeg ikke får lov til å komme inn på rommet hans. Vi pleier alltid å bli venner til slutt da, for jeg vil ikke at han skal legge seg å sove når vi er uvenner. Så det ender da til slutt opp med at vi sitter og snakker litt om hvor dumt det er at det blir slik, og at han må la meg pusse tennene, og at hvis han samarbeider, er det unnagjort på null komma niks. Men allikevel skjer det samme om igjen.

 

Legging: er noe vi alltid har slitt med. Får jeg han i sengs, står han ofte opp x antall ganger etterpå. De gangene han blir i sengen er det ofte pga at han har gått og lagt seg i sengen min.

 

Jeg skal prøve mitt beste å være konsekvent. Det er vel av og til at jeg gir litt opp for å la være å krangle hele dagen. I tillegg er det lillesøster som tar mye av min tid. Hun er 1,5, så hun må jo hele tiden hjelpes og passes på.

Men det hadde vært så mye bedre for oss alle om jeg klarte å få til slik at jeg slapp å mase og kjefte.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Legging: sett deg på sengekanten og les eller syng og kos med han til han sovner. Dette er noe de fleste foreldre gjør, ja det tar tid men er utrolig koselig.

 

Anonymous poster hash: 6c92e...362

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da?

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter?

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Påkledning: Du avtaler med skolen at når han kommer til tiden får han klistremerke og når han har fem får han belønning. Så lager dere en stor greie ut av det på morgenene slik at han syns det er gøy å komme til tiden.

 

Middag: Du setter på et sånn ur på 15 min og når de 15 min har gått tar du maten av bordet. Da er det ikke mat før kvelds. Dette gjør du til alle måltider. Forklar han på forhånd hvordan det funker.

 

Tannpuss: Du sier at du skal pusse og om han nekter legger du han i bakken, setter deg på han og pusser. Hvis han bilder av dårlige tenner så han kan se hvordan tennene blir om han ikke pusser.

 

Legging: Du setter på en klokke 20 min før leggetis og sier at om 20 min skal du være klar til å legge deg. Er han ikke klar leier du han i seng.

 

Ang tannpuss og legging så er det ting 2 åringer trasser om. Dette skulle vært tatt tak i får lenge siden men siden du ikke har gjort det må du ta det nå. Han har lite respekt for deg og den respekten skulle vært på plass for lenge siden. Jeg har gjort det slik at når min på åtte ikke hører tar jeg fra henne en gode som feks fritidsaktivitet. Men jeg passer på at jeg ikke maser på henne, jeg kjefter ikke og gir jeg henne en konsekvens så skal det være en naturlig konsekvens av handlinger.

 

Feks om hun roper og skriker så tar jeg henne ikke med på fritidsaktivitet fordi det er flaut å ha med ropende ville unger ut. Men jeg forklarer det på forhånd hva som blir konsekvens om hun ikke hører.

 

Bare å spørre mer. Med tre barn og to barn her i besøkshjem og 13 tantebarn så har jeg lært endel etterhvert Fikk også god hjelp av bupa en periode med eldste vår.

Påkledning: det høres ut som en grei ting som vi kan gjøre.

 

Middag: denne høres også grei ut

 

Tannpuss: det er allerede slik det blir, og jeg er helt svett etterpå. Jeg holde han fast mens han vrir seg og nekter å åpne munnen. Så det ender da opp med at jeg må prøve å tvinge børsten inn i munnen hans, og prøver å forklare at det kan komme til å gjøre vondt dersom han ikke åpner munnen pga da ser ikke jeg hva jeg gjør. Så de gangene det blir slik ender det alltid med gråting og at han etterpå løper i sengs, slenger igjen døra og sier at han vil flytte til faren og at jeg ikke får lov til å komme inn på rommet hans. Vi pleier alltid å bli venner til slutt da, for jeg vil ikke at han skal legge seg å sove når vi er uvenner. Så det ender da til slutt opp med at vi sitter og snakker litt om hvor dumt det er at det blir slik, og at han må la meg pusse tennene, og at hvis han samarbeider, er det unnagjort på null komma niks. Men allikevel skjer det samme om igjen.

 

Legging: er noe vi alltid har slitt med. Får jeg han i sengs, står han ofte opp x antall ganger etterpå. De gangene han blir i sengen er det ofte pga at han har gått og lagt seg i sengen min.

 

Jeg skal prøve mitt beste å være konsekvent. Det er vel av og til at jeg gir litt opp for å la være å krangle hele dagen. I tillegg er det lillesøster som tar mye av min tid. Hun er 1,5, så hun må jo hele tiden hjelpes og passes på.

Men det hadde vært så mye bedre for oss alle om jeg klarte å få til slik at jeg slapp å mase og kjefte.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Da må du sette deg ved siden av senga hans og sitte der til han blir i senga. Si at om han ikke legger seg ordentlig så blir både han og du så slitne at du ikke orker å kjøre han til aktivitet.

 

Er du alene med barna? Her i huset vet alle at alle må bidra. Ingen bor på hotell og om ikke barna bidrar så bidrar jeg heller ikke for de.

Endret 26. mars 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Husk barna er små selvom de bare er 8 år og jeg tror det er lett å forvente mye mere enn man burde. 

Anonymous poster hash: d00dc...fc4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hvorfor skriver du her inne når du ikke vil ta i mot noen råd? Vil du at vi skal si du er perfekt og at ungen er problemet? Du er problemet, ikke barnet ditt

Jeg vet ikke hvilke innlegg du leser? Har jeg sagt i et eneste innlegg at jeg er perfekt og barnet er problemet?

Spørsmålet mitt er vel hva JEG skal gjøre?

Det jeg sier er at jeg ikke har funnet en bedre måte å gjøre det på! For da hadde jeg jo gjort det på den måten for lengst!! Og at jeg ikke vet hvordan vi skal få gjort det vi må uten at jeg maser på han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Slutt å mas! Slutt å straff han. Start med å lage deg gode rutiner. Gi han goder om han gjør riktig og overse gale ting. Ros ham og fortell hvor flott han er og hvor god du er i han. Slutt å forvent så mye, han er åtte år, klart han mister nøkkelen noen ganger.

 

Så mye som du maser, kjefter, krever og straffer så vil du ødelgge barnet. Om du ikke alt har gjort det.

Jeg vil jo gjerne slutte med det, men da må jeg jo ha andre måter å gjøre ting på! Så kan du hjelpe meg med det også?

Når han ikke kler på seg på morgenen. Hva gjør jeg da?

Når vi skal spise middag og han ikke kommer pga han sitter og ser på tv og ikke hører når jeg sier en gang at han skal skru av tven og komme og spise, hva gjør jeg?

Han pusser ofte tennene selv, men ikke alltid like nøye, så jeg vil gjerne gjøre det innimellom også. Hva gjør jeg da når han nekter?

Hva når jeg sier at han må gå på badet på kvelden og han ikke gjør det? Hva gjør jeg da?

 

Han får allerede masse ros. Før jeg leverte han på skolen i dag, så sa jeg til han at selv om jeg ble litt sur på han, så er jeg veldig glad i han.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Påkledning: Du avtaler med skolen at når han kommer til tiden får han klistremerke og når han har fem får han belønning. Så lager dere en stor greie ut av det på morgenene slik at han syns det er gøy å komme til tiden.

 

Middag: Du setter på et sånn ur på 15 min og når de 15 min har gått tar du maten av bordet. Da er det ikke mat før kvelds. Dette gjør du til alle måltider. Forklar han på forhånd hvordan det funker.

 

Tannpuss: Du sier at du skal pusse og om han nekter legger du han i bakken, setter deg på han og pusser. Hvis han bilder av dårlige tenner så han kan se hvordan tennene blir om han ikke pusser.

 

Legging: Du setter på en klokke 20 min før leggetis og sier at om 20 min skal du være klar til å legge deg. Er han ikke klar leier du han i seng.

 

Ang tannpuss og legging så er det ting 2 åringer trasser om. Dette skulle vært tatt tak i får lenge siden men siden du ikke har gjort det må du ta det nå. Han har lite respekt for deg og den respekten skulle vært på plass for lenge siden. Jeg har gjort det slik at når min på åtte ikke hører tar jeg fra henne en gode som feks fritidsaktivitet. Men jeg passer på at jeg ikke maser på henne, jeg kjefter ikke og gir jeg henne en konsekvens så skal det være en naturlig konsekvens av handlinger.

 

Feks om hun roper og skriker så tar jeg henne ikke med på fritidsaktivitet fordi det er flaut å ha med ropende ville unger ut. Men jeg forklarer det på forhånd hva som blir konsekvens om hun ikke hører.

 

Bare å spørre mer. Med tre barn og to barn her i besøkshjem og 13 tantebarn så har jeg lært endel etterhvert Fikk også god hjelp av bupa en periode med eldste vår.

Påkledning: det høres ut som en grei ting som vi kan gjøre.

 

Middag: denne høres også grei ut

 

Tannpuss: det er allerede slik det blir, og jeg er helt svett etterpå. Jeg holde han fast mens han vrir seg og nekter å åpne munnen. Så det ender da opp med at jeg må prøve å tvinge børsten inn i munnen hans, og prøver å forklare at det kan komme til å gjøre vondt dersom han ikke åpner munnen pga da ser ikke jeg hva jeg gjør. Så de gangene det blir slik ender det alltid med gråting og at han etterpå løper i sengs, slenger igjen døra og sier at han vil flytte til faren og at jeg ikke får lov til å komme inn på rommet hans. Vi pleier alltid å bli venner til slutt da, for jeg vil ikke at han skal legge seg å sove når vi er uvenner. Så det ender da til slutt opp med at vi sitter og snakker litt om hvor dumt det er at det blir slik, og at han må la meg pusse tennene, og at hvis han samarbeider, er det unnagjort på null komma niks. Men allikevel skjer det samme om igjen.

 

Legging: er noe vi alltid har slitt med. Får jeg han i sengs, står han ofte opp x antall ganger etterpå. De gangene han blir i sengen er det ofte pga at han har gått og lagt seg i sengen min.

 

Jeg skal prøve mitt beste å være konsekvent. Det er vel av og til at jeg gir litt opp for å la være å krangle hele dagen. I tillegg er det lillesøster som tar mye av min tid. Hun er 1,5, så hun må jo hele tiden hjelpes og passes på.

Men det hadde vært så mye bedre for oss alle om jeg klarte å få til slik at jeg slapp å mase og kjefte.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

Da må du sette deg ved siden av senga hans og sitte der til han blir i senga. Si at om han ikke legger seg ordentlig så blir både han og du så slitne at du ikke orker å kjøre han til aktivitet.

 

Er du alene med barna? Her i huset vet alle at alle må bidra. Ingen bor på hotell og om ikke barna bidrar så bidrar jeg heller ikke for de.

 

Jeg pleier alltid å sitte litt med han og å synge for han. I forgårs leste vi på senga, men det endte bare med at jeg sovnet og klarte ikke å våkne opp igjen. Men siden jeg drar tidligere hjem fra jobb for å rekke å hente i barnehagen, må jeg ta igjen det på kvelden, så hvis jeg da skal sitte veldig lenge hos han først blir det veldig sent før jeg kommer meg i sengs. I tillegg hender det at lillesøster bruker lang tid på å sovne, så hvis ikke hun har sovnet, så hender det jeg sier til han at han bare må gå og legge seg, for hvis ikke blir det altfor sent, og jeg må sitte med lillesøster. 

Nei, jeg er ikke alene med de. Mannen min og far til yngste bidrar noe, men er ofte på jobb. I tillegg gjør han nesten ingenting med sønnen min. Han tok han til skolen før, men ble lei av at sønnen min ikke hørte på det han sa. Så løsningen hans da ble at han ikke vil levere han på skolen. Han kan legge han dersom jeg er borte, men det han gjør da er bare å be han gå og legge seg. Han orker ikke å mase eller krangle, så hører han da ikke, så blir han gjerne sittende oppe til sent. Han jobber også på natta, så på morgenen sover han mens jeg ordner barna. 

Jeg vet disse tingene ikke er ok, og jeg har flere ganger vært inne på tanke å gå fra mannen. Men jeg er vel ikke helt klar til å gi opp ennå. 

 

Ja, det er det jeg har forsøkt å si til sønnen min. At jeg vil at vi alle skal hjelpe hverandre, og at det ikke er så greit at mamma må gjøre alt alene, for da får vi ikke tid til noe annet. 

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Anonym bruker]

 

Husk barna er små selvom de bare er 8 år og jeg tror det er lett å forvente mye mere enn man burde. 

 

Anonymous poster hash: d00dc...fc4

 

Ja, det er kanskje det. 

Mulig jeg forventer for mye av han? 

Han er en veldig flink og smart gutt. Han gjør det bra på skolen, bryr seg masse om de rundt seg, og er enestående med søstra si. Han er veldig lang for alderen, så mange tror nok han er eldre enn han er også. 

Det er vel litt vanskelig iblant å vite hvor mye som skal kunne forventes av han. Men å kle på seg selv, slå av tven når han får beskjed om det, rydde på rommet sitt, kaste klærne i skittentøyet når han kler av seg, sette tingene sine på plass når han kommer hjem, gå på badet og ordne seg, gjøre lekser etc. Er dette for mye å forlange?

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Gjest Antarctica]

 

En hel uke uten tv høres i mine ører ut som en merkelig straff. Og om han er litt distre av seg så hadde det vert lurt å sjekke at nøkkelen var på plass i går kveld...

Har selv en gutt på 9 år. Han sliter litt med konsentrasjonen så vi er alltid litt "føre var". Greit å ordne ALT om kvelden, så slipper man diskusjoner om morgenen.Anonymous poster hash: 0fe16...619

Javel, men jeg syns det er nødvendig. Han har blitt altfor "avhengig" av tven. Det første han gjør når han kommer hjem, står opp etc er å slå på tven. Så når jeg prøver å slå av blir han kjempesint og jeg er verdens slemmeste etc. Så når han ikke får gjort leseleksene pga at han ikke vil slå av tven, så sa jeg til han at det ikke blir noe tv før leseleksene er gjort slik de skal i en uke. Jeg syns heller ikke det er ok at han blir så sint når jeg slår av.

Jeg syns ikke han lider om han ikke ser på tv. Han kan være ute med venner, bygge lego, lese etc.

Det er ikke så mye som må ordnes på morgenen. Jeg har skrevet liste til han på hva han skal gjøre (vaske ansikt, pusse tenner, gre håret, smøre seg med krem) og så skal han kle på seg. Det er det han gjør på morgenen.

Men selvsagt er det kanskje en idé å også passe på at husnøkkelen er på plass. Men han har ikke rotet bort den før da.

Men selv om vi ordner alt på kvelden, så er det jo de tingene over som må ordnes på morgenen uansett. Og de fører ofte til at jeg må bli sint eller streng.

HIAnonymous poster hash: d2f75...38b

 

Hei,

Jeg forstår deg veldig godt.

Men det er kanskje et regelrytteri uten like hvis man har en distré unge?

Jeg endte med å feste nøkkelen i jakkelomma til den ene og i skolesekken til den andre... Det løste problemet, og ga meg mulighet til ikke å være bitch hver eneste dag.

Samme med tv (i vårt tilfelle internett) - jeg kobla fra modemet og avgjorde at det ikke skulle være fristelser og muligheter til å bryte reglene - for da blir de brutt. Så er det bare i bruk når jeg sier ok. Med den eldste avtalte jeg også at jeg skulle minne om når det er leggetid! Altså, han var 15 og kunne klokka, men han trenger likevel noen som stopper ham i å flyte helt ut.

[Iiiiik]

Jeg får en følelse av at du kanskje ikke er så velorganisert selv, i hvert fall av at forventninger og krav er uforutsigbare. Hvis du noen ganger tåler og venter, mens du andre ganger eksploderer, kommer kjeftingen på et vis litt overraskende hver gang. 

 

Det enkleste stedet å begynne er med seg selv. Jeg ville lagt til 15 minutter ekstra på morgenen. Da rekker du å lage matpakker og finne frem klær eller annet forefallende og har tid til å være sammen med gutten mens han kler på seg. Datteren din kan jo også bare være der. Det er viktig at du blir sjefen på de tidene av døgnet som pleier å skjære seg. Hvis du allerede nå lar jenta på 1.5 bestemme hva som skal skje på morgenen, hvordan tror du hun blir når hun er 8? Snakk med gutten din om at du har tenkt på det han sa om at du alltid er sint på ham. Si at du vil at dere skal ha det annerledes. Om du lar ham se TV eller ikke er ikke så relevant, det viktige er at du tar avgjørelsene og står for dem. 

 

Kanskje er det ikke lurt å hente tidlig når det betyr at du må jobbe etter at barna har lagt seg, det gjør at hele dagen blir full av krav og stress. Da ville jeg heller sørget for at faren henter, det må han jo kunne gjøre siden han jobber natt. Når klokka er 15 har han kanskje sovet lenge nok? Du lar ham velge bort sønnen din, men deres datter må han vel kunne ta større ansvar for? 

 

Velg ut noen ting du følger opp konsekvent. Kle på seg på morgenen, gjøre lekser og komme seg i seng høres lurt ut. Vær tett på gutten mens disse tingene gjennomføres og gi mange positive tilbakemeldinger for hvert enkelt trinn som fungerer. Gjenta beskjeder med rolig stemme, prøv å unngå å ende med å skrike til ham. 

[Anonym bruker]

Jeg får en følelse av at du kanskje ikke er så velorganisert selv, i hvert fall av at forventninger og krav er uforutsigbare. Hvis du noen ganger tåler og venter, mens du andre ganger eksploderer, kommer kjeftingen på et vis litt overraskende hver gang. 

 

Det enkleste stedet å begynne er med seg selv. Jeg ville lagt til 15 minutter ekstra på morgenen. Da rekker du å lage matpakker og finne frem klær eller annet forefallende og har tid til å være sammen med gutten mens han kler på seg. Datteren din kan jo også bare være der. Det er viktig at du blir sjefen på de tidene av døgnet som pleier å skjære seg. Hvis du allerede nå lar jenta på 1.5 bestemme hva som skal skje på morgenen, hvordan tror du hun blir når hun er 8? Snakk med gutten din om at du har tenkt på det han sa om at du alltid er sint på ham. Si at du vil at dere skal ha det annerledes. Om du lar ham se TV eller ikke er ikke så relevant, det viktige er at du tar avgjørelsene og står for dem. 

 

Kanskje er det ikke lurt å hente tidlig når det betyr at du må jobbe etter at barna har lagt seg, det gjør at hele dagen blir full av krav og stress. Da ville jeg heller sørget for at faren henter, det må han jo kunne gjøre siden han jobber natt. Når klokka er 15 har han kanskje sovet lenge nok? Du lar ham velge bort sønnen din, men deres datter må han vel kunne ta større ansvar for? 

 

Velg ut noen ting du følger opp konsekvent. Kle på seg på morgenen, gjøre lekser og komme seg i seng høres lurt ut. Vær tett på gutten mens disse tingene gjennomføres og gi mange positive tilbakemeldinger for hvert enkelt trinn som fungerer. Gjenta beskjeder med rolig stemme, prøv å unngå å ende med å skrike til ham. 

Ja, det er mulig du har rett i det. 

 

Jeg lager allerede matpakker på kvelden. Så det jeg gjør mens han kler på seg er å ordne lillesøster og meg selv. Jeg får ikke stått opp og ordnet meg før jeg vekker lillesøster som noen nevner, siden hun sover i min seng/kommer oppi min seng på morgenen. 

 

Jeg henter ikke tidligere enn jeg må. Men jeg må gå 1 time tidligere fra jobb for å rekke å hente før barnehagen stenger. Så hvis jeg jobber så lenge jeg skal stenger barnehagen før jeg rekker å komme hjem (har 30-40 min arbeidsvei). 

Faren har tre jobber, så det varierer veldig når han jobber. Den ene jobben er på dag, den andre på kveld og den tredje på natt. Så de dagene han jobber i alle tre, ser vi knapt han. De dagene han ikke jobber på dagen kan han hente i bhg. 

Jeg lar han ikke velge han bort, men jeg klarer jo ikke å tvinge han. Sønnen min er en stor kilde til problemer mellom oss. Det blir vel kanskje til at jeg overkompenserer for de manglene mannen min har. 

 

Ja, jeg må prøve å se hva jeg kan gjøre i disse situasjonene. Det er vel bare at jeg blir litt stresset når det blir langt over leggetid og han ennå bruker lang tid på ting. Men jeg er fullstendig klar over at det er jeg som må jobbe med ting. Han er en veldig sta gutt, men det vil jo dermed bare si at jeg må være ennå mer sta. 

 

Takk for alle råd jeg får. Jeg ønsker jo bare å få til at vi kan ha det stortsett bare koselig sammen. 

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

[Anonym bruker]

 

 

Husk barna er små selvom de bare er 8 år og jeg tror det er lett å forvente mye mere enn man burde. 

 

Anonymous poster hash: d00dc...fc4

 

Ja, det er kanskje det. 

Mulig jeg forventer for mye av han? 

Han er en veldig flink og smart gutt. Han gjør det bra på skolen, bryr seg masse om de rundt seg, og er enestående med søstra si. Han er veldig lang for alderen, så mange tror nok han er eldre enn han er også. 

Det er vel litt vanskelig iblant å vite hvor mye som skal kunne forventes av han. Men å kle på seg selv, slå av tven når han får beskjed om det, rydde på rommet sitt, kaste klærne i skittentøyet når han kler av seg, sette tingene sine på plass når han kommer hjem, gå på badet og ordne seg, gjøre lekser etc. Er dette for mye å forlange?

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c

 

Du kan forvente at han gjør det, etter at du har minnet ham på det hver dag, hver gang. Du kan ikke forvente at han bare gjør det av seg selv.

 

Nå må di kle på deg...

Nå er det frokost, da må vi skru av TV om 5 minutter...

Nå må du gå og pusse tenner...

Husk å sette på plass sekken din...

Har du fått med deg matboksen...

 

Osv

 

De setningene tror jeg jeg sier hver eneste dag til begge ungene. De husker det sjelden uten at jeg sier noe, men de vet at de må gjøre som de får beskjed om.

 

 

Anonymous poster hash: 8264b...3d5

[Iiiiik]

Uff, du er jo rett og slett bare veldig sliten og veldig alene om oppgavene i heimen. Skjønner at andre her svarer at du ikke er mottakelig for innspill, men mistenker at det egentlig uttrykker at du er såpass kjørt at du ikke klarer å ta inn alt. Sannsynligvis hjelper det deg heller ikke all verdens at alle vi andre sitter her og mener at det er din skyld - mestringsfølelsen vokser ikke av det. Du bør kanskje finne noen du stoler på og som har tid til å se det store bildet sammen med deg. 

 

Han har vel noen fantastiske egenskaper også denne mannen, som gjør at du holder fast ved ham enda han ikke orker å forholde seg til barnet ditt og som gjør det greit at han jobber hele døgnet. 

[Papegøyeblomst]

Du nevner at tv-tittingen på morgenen er et stort problem - jeg forstår det sånn at han har egen tv på rommet? Da hadde jeg bare tatt kablene/fjernkontrollen om kvelden, og ikke gitt dem tilbake før avtalt tid på ettermiddagen/kvelden. Eller rett og slett fjernet tvn for en periode.

[Ladybird2014]

Her ville eg innført belønning i staden. Ein liten mellerullbit når han er ferdig på badet, kanskje? De er inne i ein negativ spiral, og den må de ut av. Begynn med å rose i staden for å mase. Leit med lupe etter noko å rose. Høyres ut som det kan hjelpe.

[Anonym bruker]

Du nevner at tv-tittingen på morgenen er et stort problem - jeg forstår det sånn at han har egen tv på rommet? Da hadde jeg bare tatt kablene/fjernkontrollen om kvelden, og ikke gitt dem tilbake før avtalt tid på ettermiddagen/kvelden. Eller rett og slett fjernet tvn for en periode.

Nei, han har ikke egen tv på rommet. Faren hans mente han burde ha det, men det kommer ikke til å skje. Jeg mener det er en uting med tv på soverommet. Men han våknet først og gikk og satt seg på stua. 

Men jeg sa til han at jeg fikk gjemme fjernkontrollen, og da sa han bare at han kom til å finne den. Så sa jeg at det var dumt det var slik at han ikke kunne klare å la være å slå på når han vet han ikke har lov. Og at  han ikke hadde kledd på seg før han gikk på stua når han vet at jeg også har sagt at han skal det.

HI

 

Anonymous poster hash: fa1b3...73c