Utblåsning!!!

[Anonym bruker]

Tirsdag morgen: han hadde overnattet og dro på jobb.

Tirsdag ettermiddag: jeg sender sms om at jeg er fryktelig glad i han og at jeg tenker ofte på han, mer enn han aner. At jeg er glad for at han kom inn i livet mitt og at jeg savner han hver gang han drar hjem til seg.

 

Torsdag morgen: intet nytt. Ikke en sms, ikke et livstegn.

 

Vet det bare er gått et par dager, men jeg merker at jeg blir siiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiinna!!!

 

Alternativ 1: Gi han nok en dag (eller to!!) uten å si fra, for å se om han klarer å ta kontakt.

 

Alternativ 2: Skrive en sms med underliggende beskjed; "Tror det er på tide å skifte mobiltelefon, det må være noe galt med den siden jeg hverken har fått svar på foregående sms eller fått noen av de meldingene som du har sendt meg siden. Heller ikke fått inngående samtaler siden du sikkert har prøvd å ringe meg flere ganger både på mobil og fasttelefon. Hvis du ligger på sykehus med brukne bein og armer hadde det vært fint om du kunne fått en lege til å skrive en melding for å informere meg om dette. 

 

Alternativ 3. Skrive en direkte beskjed; Det finnes generelt ikke en grunn i denne verden til å ikke klare å sende et livstegn til noen man er glad i, i løpet av tre dager eller å ikke gi en hyggelig tilbakemelding på en sms sendt fra en som er glad i deg. Det koster absolutt ingenting, men kan glede et annet menneske, f.eks meg. Når jeg ikke hører fra deg på så lenge, så tenker jeg at jeg ikke er verdt tiden din - om enn kun for en sms eller en oppringning for å si hei. Det gjør at jeg føler meg tilsidesatt, ja, for sannheten er at jeg er kvinne og har muligens  andre behov enn det en mann (du) har når det kommer til oppmerksomhet (uten å være urimelig kravstor synes jeg!!) og det synes jeg det måtte ha vært overkommelig å ta hensyn til fra din side. Jeg liker ikke å mase om dette, det blir igjen feil, men du skal vite at jeg blir lei meg rett og slett og fryktelig usikker på hvorfor du er stille. Jeg fatter ikke hvorfor. Må virkelig sms'n inneholde et konkret spørsmål for at du skal ta deg tid til å svare. Hadde jeg ennå visst at du kom på besøk igjen en av dagene, men heller ikke dette finner du for godt å gi meg beskjed om. Skal jeg bare sitte her og vente jeg da? Er det slik du forventer det? Må jeg grave og spørre hver gang jeg skal få noe ut av deg - er det sånn vi skal ha det? Tenker du på meg eller har ting forandret seg. Da vil jeg også vite. Jeg vil ikke sitte å vente og lure og tenke disse tankene!! Jeg vil vite at du tenker på meg og at du er glad i meg, at du setter pris på meg og at du respekterer meg! Men dette føler jeg ikke i dag. Dessverre

 

 

 

Aaaargh - hva ville dere gjort? 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

HI

Ps. Vi har vært sammen i snart ett år. Dette er ikke en mann som forsøker å komme seg ut av forholdet, det er jeg ganske sikker på. Jeg er heller ikke av den masete typen. Men jeg merker at denne uka så har hans fravær virket hardt innpå meg og jeg er lei av at han ikke klarer å sende en sms en gang. Selv om jeg tror at han ikke er i ferd med å gjøre det slutt, eller at han tenker på det og vurderer det, at følelsene har dabbet av eller noe sånt: ja, så er det vel egentlig det jeg går og er redd for. 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut som han føler det samme som deg i allefall. Og er det sånn han er nå er det sånn han er om 3 år. Jeg hadde lett etter nytt beite...

Anonymous poster hash: 65b15...196

[Anonym bruker]

HI

Usj...det er jo dette jeg er redd for. Og muligheten er jo til stede, det vet jeg. Men han er IKKE sånn når vi er sammen, så jeg klenger meg til håpet om at dette er ren latskap og slik jeg ser det, litt mangel på respekt for meg og mine behov.

 

For selv om han synes at to-tre dager er kort tid, så virker det uhorvelig lenge for meg. Og det er det jeg ønsker at han skal forstå.

 

I tillegg så vil jeg at han skal skjønne at jeg ikke gidder å skrive meldinger (som jeg vet han setter pris på) med hyggelige ord rett fra hjertet når jeg ikke en gang for et pip tilbake. Men jeg vet at han også savner dette hvis jeg gir meg.

 

Men hva tror han?? At jeg er den eneste i forholdet som skal mate kjærlighetsbehovet hans - og at jeg kan gå for lut og kaldt vann fordi han ikke klarer å tenke på dette i løpet av over tre dager?? Det er der jeg klikker i vinkel....gudskjelov at han ikke er her akkurat nå!!

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Jeg som svarte over. Jeg tror du vet svaret selv på hva som er sundt og godt for deg. Og det er jo ikke sundt sånn det er nå. Du ønsker jo en som møter dine behov og som respekterer deg. En som evner å elske deg på lik linje. Du fortjener å være lykkelig.

Anonymous poster hash: 65b15...196

[Anonym bruker]

HI

Jeg vet det. Men kan jeg virkelig kreve at han skal "omlegge" seg etter mine behov? Når det faktisk bare er snakk om noen sms'er i uka. Ellers så går alt nemlig helt fint. Det er bare denne lille kontakten mellom hver gang vi møtes som jeg savner. Det er jo ikke noen krise, det er jo bare jeg som føler dette litt tomt. Det er liksom lettere at jeg gjør noe for å ikke tenke destruktivt - hva vet jeg, plutselig tikker det inn en sms i løpet av dagen som sier "beklager at jeg ikke har gitt lyd fra meg, dagene har gått i ett og jeg har hatt ett kjør uten like". 

 

Jeg kan akseptere dette, men likevel tenker jeg at man alltids har tid til å sende en sms til den man er glad i. Selv om man er en mann. 

 

For det jeg tenker med en gang er at hvis han ikke "klarer" å sende en sms og svare på min hyggelige sms - så er det kanskje rett og slett fordi han ikke vil være hyklersk og skrive noe han ikke føler. Det er min forklaring på det - og det preger jo min egen forelskelse. Og den onde sirkelen der vil jeg helst ikke surre meg inn i!!

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Det er bare gått to dager, slapp litt av. Jeg blir kvalt bare av å lese hva du skriver. 

Anonymous poster hash: 78e3a...d0c

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Jeg hadde bare ringt jeg å spurt hvorfor han ikke svarer.

[sug lut]

Hjælp. Hvis jeg var ham hadde jeg løpt.

[*Nøtta*]

Kan nesten love deg at du aldri hører noe mer fra ham om du sender ham en av desse to meldingene her i alle fall- da tipper jeg han løper så fort han kan.

Jeg ble stresset bare av å lese de her inne!

 

Ha is i magen nå da, og vent til neste gang han kommer på besøk.

Da kan du sette deg ned med ham og fortelle ham hva DU føler. Ikke hva HAN gjør galt.

 

Så får du se om han evner å se situasjonen fra din side og kanskje skjerpe seg og svare avogtil.

[Anonym bruker]

Hi

Jeg blåser ut andre steder enn med han for å unngå dette.

Men jeg ser ikke helt hvorfor man skal løpe vekk av disse grunnene. Noe sier jeg bør stikke....andre sier han burde stikke.

 

Jeg kommer jo ikke til å gi han en overhaling om dette. Jeg bare ønsker at han kan innse at hvis han ønsker slike meldinger fra meg fordi han setter pris på dette...ja da ønsker jeg at han skal gi livstegn fra seg også. Vanskelig nok med avstandsforhold som det er!!

 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ønsker svar. Han burde da ikke stikke av den grunnen.

 

Men hvorfor gjøre det så vanskelig? Er det ikke bare, som en annen her også sier, til og ringe? Spør hvordan det går? Så kan du jo spør om han ikke har fått noen mld. fra deg?

Evt. send en enkel mld. spør om han ikke fikk den siste mld.? Hvis du må ha svar på akkurat det.

 

Kanskje har han lest den mens han var opptatt, dermed glemt helt av å sende deg et svar?

 

Det kan være krøll med telefonselskapet. Det opplevde vi, å vi holdt på og miste kontakten pga. det (helt i begynnelsen). Vi fikk ikke hverandres mld. en periode. Han oppførte seg rart, det samme syns han jeg gjorde. Så var det så enkelt at det var noe krøll.

 

Anonymous poster hash: 967c3...d27

[Anonym bruker]

HI

Når det er sagt så klarer jeg ikke dette med is i magen...vi er i et seriøst forhold og jeg forventer at jeg skal kunne si i fra på en ordentlig måte uten å stille ham for retten av den grunn. Det må være liv til å si fra at jeg lurer på om han lever...hehe.

 

Hvis han synes det er masete så han om det. Jeg maser sjelden og er fleksibel så det drar etter.

 

Når det er sagt så sendte jeg en mld...en helt enkel hvor jeg lurte på om han levde??

 

Såpass må det være mulig å tåle!!

Det skal sies at jeg også har fått slike kommentarer om jeg ikke har gitt lyd fra meg på to dager (men det er sjelden det går tre). Er ganske sikker på at han ville følt det noe rart om jeg ikke hadde svart på hans melding på flere dager.

 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Høstduft]

Hvis dere har vært sammen i ett år, så hadde jeg faktisk forventet et livstegn etter to dager. Og det er jo egentlig normal høflighet å svare på en så hyggelig melding som du sendte. Så jeg hadde ikke hatt noen problemer med å si fra. Og pr sms er jo mye enklere i den forstand at det er enklere å få et dønn ærlig svar tilbake. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at dere sier at HI er masete og kveler han. Det er faktisk vanlig å gi livstegn fra seg hvis man er sanmen. Jeg hadde blitt forbannet sjøl hvis det skjedde meg. Det er vanlig høflighet å svare kjæresten sin når man sender en melding.

 

Send han en melding eller ring HI og si fra at du ikke synes det er greit å ikke gi liv fra seg.

 

Anonymous poster hash: 1a847...3b3

[overlord]

Alternativ 1.

 

Jeg hadde fått panikk om jeg var han. Enig i at han kunne sendt en sms, men når han ikke har gjort det er det ikke verdens undergang. Ikke heng deg opp i bagateller. 

[Berta_78]

Klart man bør gi livstegn ila noen dager når man er kjærester. Men den meldingen setter jo en brutal stopp for all naturlig kommunikasjon - hva i alle dager skal man svare til noe så intenst?Jeg hadde fått panikkangst.

[Gjest Antarctica]

Dette var vel litt drastisk, var det ikke? Jeg får ikke sms-er av samboeren hver dag mens han er på reise, og sender heller ikke hver dag. Og jeg reiser MYE.

[Anonym bruker]

Kan nesten love deg at du aldri hører noe mer fra ham om du sender ham en av desse to meldingene her i alle fall- da tipper jeg han løper så fort han kan.

Jeg ble stresset bare av å lese de her inne!

 

Ha is i magen nå da, og vent til neste gang han kommer på besøk.

Da kan du sette deg ned med ham og fortelle ham hva DU føler. Ikke hva HAN gjør galt.

 

Så får du se om han evner å se situasjonen fra din side og kanskje skjerpe seg og svare avogtil.

Stikker han pga dette etter 1 år. Da er han jo ikke glad i HI eller interessert.

 

Det her er mangel på respekt for deg og din tid.

 

Jeg vill nok dysse der ned og bare sendt en sms til og sagt at du blir lei deg når han ikke gir lyd fra seg og en reaksjon på en koselig melding.

 

Anonymous poster hash: e53e4...753

[Anonym bruker]

Jeg hadde ventet og sett om han i det hele tatt tok kontakt og i mellomtiden funnet ut hva jeg ville.

Hadde ikke vært aktuelt å ha en kjæreste der jeg kun skulle stå på pinne for han når det passet han.

Anonymous poster hash: a8fc9...d03

[Anonym bruker]

HI

Jeg sendte en melding: Er du død, syk eller hadde mistet begge armene

Fikk svar ganske kjapt: "smiley + tommel opp"

 

Nå gidder ikke jeg å skrive noe mer. Regner med at han ringer når han er ferdig på jobb. 

 

Jeg ser at mange sier han ville bli kvalt hvis de var han, av å høre at jeg syntes det hadde vært ålreit med en sms tilbake. Jeg forstår hvis jeg hadde mast mye og at jeg hadde krevd umulige ting av han. Men vi bor et stykke unna hverandre og han jobber skift. Så han kommer hit når det passer seg sånn i forhold til jobb og egne barn. Jeg er stort sett disponibel og fleksibel og prøver å gjøre akkurat dette lett for han. Selv om jeg noen ganger føler at det ikke passer meg, så tilpasser jeg meg han siden det er han som må besøke meg hele tiden (da jeg har barna heltid). 

 

Jeg synes det er litt mangel på respekt. Jeg har sagt til han at jeg gjerne vil vite litt på forhånd når han tenker å komme slik at jeg ikke må spørre om det hver gang. Han har sagt han skal bli flinkere....så går det en tid og så er vi her vi er nå.

 

Vi har det veldig fint når vi er sammen men jeg lurer litt på om han har litt mange humørsvingninger. At ting ikke går bra på jobb....eller på andre plan...og så klarer han hverken å kommunisere dette til meg å si fra at han har mye å gjøre eller rett og slett tenke på meg.

 

Har litt lyst til å si fra at en dag så gidder ikke jeg dette mer og hva da. Synes han det bare er greit? Problemet er litt det at vi treffes så sjelden og har det hyggelig der og da at jeg ikke har lyst til å ødelegge akkurat det. Men jeg burde vel bare si fra. Det vil si...at om han gir lyd fra seg i løpet av dagen så er det greit....men hvis jeg ikke hører noe så kommer jeg til å føle for å si fra.

 

For jeg krever ikke uendelige kjærlighetserklæringer fra han, men i og med at vi hadde en liknende periode i høstes hvor han oppførte seg likt...og så plutselig trengte å være alene og tenke ut situasjonen (som angivelig ikke hadde med meg å gjøre...men mer med helheten) så har jeg det friskt i minne. Og han er fullstendig klar over hvor vondt det var for meg. Og det eneste jeg ba om var at han sa fra på forhånd om det skulle skje igjen....og ikke lot meg gå å lure i flere dager.

 

Noen mennesker synes det kanskje er greit å ikke ha kjempemye kontakt...sikkert lettere hvis man bor sammen og vet litt mer hvor man har partneren. Vi bor hver for oss og sånn kommer det til å bli en stund fremover - siden hverken han eller jeg har lyst til å flytte. Vi bor ca en halvtime unna hverandre med bil så det er overkommelig. Men jeg synes det hører med til forholdet å gi lyd fra seg innimellom....det kan da UMULIG være så slitsomt. Selv for en mann!!

 

 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Hvis dere har vært sammen et år og er i et forhold, så er det selvfølgelig helt på sin plass å gi lyd fra seg. Behøver ikke nødvendigvis være kjærlighetserklæringer men "radio-silence" er ikke greit. Hadde snakket med ham om dette neste gang dere treffes hvis jeg hadde vært deg. 

Anonymous poster hash: 7dc1b...58a

[Anonym bruker]

Slutt å mase! La mannen få puste. Hadde jeg vært ham, så hadde jeg definitivt løpt.

 

Anonymous poster hash: b9fca...601

[Anonym bruker]

Slutt å mase! La mannen få puste. Hadde jeg vært ham, så hadde jeg definitivt løpt.

 

Anonymous poster hash: b9fca...601

HI

Jeg lar han puste. For det er tydeligvis det HAN trenger.

 

Så kan jeg bare drukne. Fordi han ikke fatter at jeg synes det er slitsomt å måtte mase meg til å få vite når han kommer neste gang f.eks. Tydelig viktigere for mange her å la mannen puste enn å stå opp for hva som er viktig for EN SELV. Dette er noe jeg setter pris på - å få vite at jeg teller. Ikke bare når han føler for det....men også når JEG har behov for det. 

 

Hvorfor skulle ikke han ta hensyn til meg? Hvorfor er det bare jeg som skal ta hensyn til han?? Som nevnt, jeg er så disponibel og fleksibel som jeg klarer - og lager sjelden mas ut av ingenting. Men dette er noe jeg setter pris på...å kunne ha noe form for kontakt når vi ikke ser hverandre på minst fire dager....og ikke skal tilbringe helgen sammen. Vi får kun timer sammen hver gang....det er ikke mye og de går fort. Det begynner å ligne mer på "friends with benefits" enn et seriøst forhold som utvikler seg.

 

Anonymous poster hash: 822d8...84d

[Anonym bruker]

Virker ikke telefonen din til ringing??

 

Anonymous poster hash: 1ce23...d76