Depresjon avslag på aap

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst og dårlig selvtillit siden barndommen pga nedpsyking både på skolen og hjemme. Har holdt på å ta livet mitt to ganger. Gått til utallige terapeuter og ikke blitt bedre. Men det viste seg at jeg ikke hadde møtt den rette terapeuten. Hadde ingen kjemi med de jeg har gått til før, og så møtte jeg en som på et år fikk løst opp i så mye av det jeg har slitt med. Jeg er en ny person! Angsten er borte, selvtilliten er bedre, og jeg fungerer blant andre folk uten å føle at jeg bare vil løpe og gjemme meg. Det er en ny verden! 

 

Så for meg at jeg aldri ville klare å ha et fast forhold, en familie, en jobb, og at jeg ville dø alene i en trygdeleilighet eller på gata. I dag har jeg mann og barn og jobb. "Jeg klarer ikke" er byttet ut med "Visst f*en skal jeg gjøre det!" 

 

Heia deg! Stol på meg, det går an

Anonymous poster hash: c7288...155

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke for å virke usympatisk eller krass, men "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". 

Du fokuserer veldig mye på at du ikke får det til fordi du har det ene med det andre. Hva med å fokusere på hva du kan få til, til tross for sykdommer og lidelser? 

Har du forsøkt kognitiv terapi? Det er viktig å anerkjenne at du har et problem, men ikke la problemet bli deg. Gjør det beste utav det. Kanskje kan du komme videre, komme i jobb, få selvtilliten tilbake.

 

"Jeg kan, og jeg vil"

 

Anonymous poster hash: f8c7e...966

 

Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte å tenke sånn. Men jeg såpass langt nede for tida, at jeg klarer bare ikke å tenke positivt nå. Jeg har gått i kognitiv terapi før, men ikke de seneste årene. Jeg har sitti mye inne og vært mye for meg selv, men  har de siste ukene nå klart å gå tur hver dag. Det er et stort skritt for meg!

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

 

 

Så bra! Fokuser på det du kan, ikke på det du ikke får til!

 

Anonymous poster hash: f8c7e...966

 

Takk Jeg mener ikke at dette er første steget for meg til å bli ufør, for det har jeg ikke lyst til. Jeg vil klare å bli frisk til å kunne jobbe i en liten stilling etterhvert. Men jeg trenger tid på meg, for det er mye som må jobbes med. Men nå har jeg iallefall klart målet mitt om å gå tur

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ikke for å virke usympatisk eller krass, men "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". 

Du fokuserer veldig mye på at du ikke får det til fordi du har det ene med det andre. Hva med å fokusere på hva du kan få til, til tross for sykdommer og lidelser? 

Har du forsøkt kognitiv terapi? Det er viktig å anerkjenne at du har et problem, men ikke la problemet bli deg. Gjør det beste utav det. Kanskje kan du komme videre, komme i jobb, få selvtilliten tilbake.

 

"Jeg kan, og jeg vil"

 

Anonymous poster hash: f8c7e...966

 

Jeg skulle virkelig ønske jeg klarte å tenke sånn. Men jeg såpass langt nede for tida, at jeg klarer bare ikke å tenke positivt nå. Jeg har gått i kognitiv terapi før, men ikke de seneste årene. Jeg har sitti mye inne og vært mye for meg selv, men  har de siste ukene nå klart å gå tur hver dag. Det er et stort skritt for meg!

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

 

 

Så bra! Fokuser på det du kan, ikke på det du ikke får til!

 

Anonymous poster hash: f8c7e...966

 

Takk Jeg mener ikke at dette er første steget for meg til å bli ufør, for det har jeg ikke lyst til. Jeg vil klare å bli frisk til å kunne jobbe i en liten stilling etterhvert. Men jeg trenger tid på meg, for det er mye som må jobbes med. Men nå har jeg iallefall klart målet mitt om å gå tur

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

 

 

Jeg skjønner at det kan virke stressende å ikke vite hva fremtiden bringer, men du har jo enda "god tid" på deg før sykepengerettighetene dine går ut. Jobb videre med dette, kanskje ta kontakt med en terapeut igjen og lær deg å styre hverdagen slik DU vil ha den! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: f8c7e...966

[Anonym bruker]

 

Jeg har slitt med angst og dårlig selvtillit siden barndommen pga nedpsyking både på skolen og hjemme. Har holdt på å ta livet mitt to ganger. Gått til utallige terapeuter og ikke blitt bedre. Men det viste seg at jeg ikke hadde møtt den rette terapeuten. Hadde ingen kjemi med de jeg har gått til før, og så møtte jeg en som på et år fikk løst opp i så mye av det jeg har slitt med. Jeg er en ny person! Angsten er borte, selvtilliten er bedre, og jeg fungerer blant andre folk uten å føle at jeg bare vil løpe og gjemme meg. Det er en ny verden! 

 

Så for meg at jeg aldri ville klare å ha et fast forhold, en familie, en jobb, og at jeg ville dø alene i en trygdeleilighet eller på gata. I dag har jeg mann og barn og jobb. "Jeg klarer ikke" er byttet ut med "Visst f*en skal jeg gjøre det!" 

 

Heia deg! Stol på meg, det går an

 

Anonymous poster hash: c7288...155

 

Tusen takk! Jeg har også gått til utallige terapauter og psykologer, prøvd alternativ behandling og mye forskjellig medisiner. Er du i jobb nå? Var du lenge "utenfor"?

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

prøv igjen.. jeg fikk aap, og har ingen diagnoser annet enn moderat depresjon (har ikke det lenger). Hadde endel utenforstående vanskeligheter som også var med å utløse depresjonen.. Nå håper jeg at jeg skal få gå på skole med støtte fra nav/aap. Dette er ikke bestemt enda, men de MÅ nesten det, ellers blir det veldig vanskelig å komme videre.

Håper du blir bedre før det har gått et år så slipper du nav...

Kan godt være du ikke får det fordi du kan være sykemeldt i ett år

Anonymous poster hash: e02e5...864

[Anonym bruker]

Jeg har mye samme plagene som deg, og jeg fikk veldig god hjelp i boken "det er ikke mer synd på deg enn andre". Den er skrevet på en veldig god måte som gjorde at jeg værtfall klarte å endre tankegang etter mange mnd langt nede. Kanskje du skal kjøpe denne å lese?

 

 

 

Anonymous poster hash: 6aab1...9ee

[Anonym bruker]

 

 

Jeg går i behandling og går på medisiner. Har depresjon, dødsangst og ptsd etter langvaring mobbing gjennom hele barndommen.. Så selvtillitten min er helt på bånn. Har mao vært i psykriatrien siden jeg var 8 år gammel.

 

 

Saksbehandleren min sa først at hun ikke kunne se at arbeidsevnen min var nedsatt, så sa hun at jeg ikke hadde vært sykemeldt lenge nok. I klagen begrunner de det med at de ikke kan se at jeg har nedsatt arbeidsevne..

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

Dette er så individuelt og kommer an på saksbehandler. Jeg var under aap. Men pga brudd og overta pappa perm måtte jeg søke på nytt og ikke bare om gjenopptagelse. Ene saksbehandler sa nei. Mens jeg søkte så fikk jeg likevel.

Å ha møtet med saksbehandler sammen med psykolog kan hjelpe. Du står nok noe sterkere. Aap er jo der for å avklare om du skal tilbake i jobb og evt hvor mange prosent du kan jobbe. Det er lang behandlings tid. 2-3 mnd. Så man må jo søke før sykemeldings perioden er over.

 

Anonymous poster hash: 2b532...eda

[Anonym bruker]

Er selv i kamp med NAV og har fått avslag på AAP to ganger. Saken min er nå inne til retten etter at jeg engasjerte advokat, og håper inderlig at jeg ser en ende på dette snart. Har vært uten noen som helst inntekt på 1 år, heldigvis hadde jeg oppsparte midler, men surt å bruke disse pengene på hverdagslige ting. Men i mitt tilfelle gjelder det skade etter ulykke.skjønner hva du mener med å bli deprimert av dette, har ikke hatt det spesielt godt jeg heller. Nav bidrar enkelte ganger til at man blir sjukere

Håper det ordner seg for deg!

 

Anonymous poster hash: ff6ba...cc2

[Anonym bruker]

 Kanskje det er litt tidlig å søke? Jeg søkte vell når jeg var sykemeldt på niende mnd. Behandlingstiden er vell på ca 3 mnd hvis jeg husker rett. 

Jeg ble sykemeldt med "bare" depresjon. Videre når jeg gikk på aap fikk jeg diagnosen Bipolar. Var aldri noe problem å gå over på aap. Tror det kommer an på hvilken kommune/fylke du tilhører. Jeg bodde tidligere i Nordland og der var NAV virkelig behjelpelige, flytta til Sør-Trøndelag og nå er det et rent hellvette. Med en gang jeg kom fikk jeg beskjed om at jeg hadde ikke rett på aap. Etter noen telefoner og brev fra den nye psykologen og tidligere psykologen som tok kontakt med saksbehandleren fikk pipa en helt annen lyd. Men det er et rot i fra A til Å. Sendt meg på feile utplasseringer, sendt meg til feil til utredning. Det pussige var at alt var "feil" når de fikk beskjeden fra bedriftene at det var utdanning jeg trengte. "Dette var ikke det vi bestilte" var og er enda det svaret man får hver gang jeg blir sendt på "feil" utplassering. Jeg har bare blitt dårlige pga NAV. Jeg var generelt stabil når jeg kom hit, men etter med møtet med nav er jeg ustabil som f***. Psykologen og fastlegen har virkelig stått på for å hjelpe meg, men neida. NAV står på sitt. 

Har sendt brev til lederen nå og han skulle se på saken for dette hørtes ikke helt rett ut. 

Hvis du ikke får negativt svar på AAP igjen råder jeg deg til å ta kontakt med en advokat. Har sett flere som har gjort det og har etterpå fått ja. 

Anonymous poster hash: e404f...5d3

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene. 

Jeg går på AAP. Jeg har bipolar lidelse type 2. Dvs den mildeste versjonen. Jeg er stabil, men alltid deprimert (jeg er altså stabilt deprimert). Jeg har gått på AAP så lenge det har funnes, samt hva enn slags stønad AAP overtok for, et par år før der igjen. Totalt 8 år. Jeg er nå 25. 

Min arbeidsevne er blitt testet nylig, gjennom et firma NAV har leid inn her jeg bor. Jeg er blitt satt til å kunne jobbe ca 40%, kanskje opptil 60% med tiden til hjelp. 

Det er rart at du ikke har krav på noe her - eneste kravet til at jeg går på AAP er at jeg (hvis du ser bort ifra at jeg selvfølgelig ikke klarer å være i arbeid) enten er i behandling for lidelsen (psykiatri i mitt tilfelle, eventuelt medisinering i tillegg) eller at jeg har praksisplass. Dvs en jobb gjennom NAV, på mine premisser. Jeg har i vinter hatt en 30% stilling et sted hvor jeg fikk prøve meg innen et spesifikt yrke. Dessverre har jeg falt tilbake, og orker ikke nå å jobbe lenger. Tilbake til psykiatrisk behandling, dessverre... AAPen ble likevel fornyet og godkjent for et år til, for bare et par uker siden. 

Anonymous poster hash: 854a2...37a

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt følelsene dine rundt dette, Hi, man bruker så mye energi på å forholde seg til Nav at det tar bor fokuset på behandlingen eller det å blir bedre.

 

Det du har er:

- langvarig depresjon og både lege og psykolog mener at du ikke er arbeidsfør eller klar for tiltak foreløpig.

- saksbehandler har notert at du er dårligere nå enn du var tidligere.

 

Jeg regner med at siden du er sykemeldt og har vært det i 7 mnd., så går ikke dette ut over inntekten din før sykemeldingen går ut. Dvs. du har noen måneder igjen (møte i april + 2-3 mnd. behandlingstid på nytt, da er året nesten over).

Så still svært godt beredt til møtet i april. Om mulig ville jeg ha tatt med både legen og psykologen til det møtet, siden de begge er enige.

Finn også ut hvem som er med på det møtet i april. Er det bare saksbehandleren som har gitt deg avslag? Skal en av lederne være med? Det er mulig å få til et møte hvor også trygdelegen er til stede, noen ganger kan det være positivt fordi trygdelegen og psykolog/fastlege kan kommunisere direkte.

 

Notatet saksbehandler har skrevet om at du er verre nå enn tidligere, det kan nav finne på å bruke som et argument for at du var bedre da du var i jobb.... Men det må psykologen/legen din møte med at da du var i jobb ble du for dårlig til å forbli i jobb, og at du er verre nå, gjør deg ikke mer i stand til å jobbe nå.

 

Og så tror jeg du må "gi" nav noe, dvs. du må være åpen på hvor ille du har det, men likevel fokusere på at du har hatt fremgang i det siste. Fortell hvor mye energi du bruker på dette, men at du er målbevisst og ønsker å komme deg ut i utdanning og/eller jobb i fremtiden. For å greie det så trenger du tid.

 

Det er kommet undersøkelser som viser at milde og moderate depresjoner kan ha bedre nytte av å være i jobb/aktivitet enn å være helt borte fra arbeidslivet/skole, og noen saksbehandlere/navkontor har strengere linje på dette enn andre. Det er for svært mange riktig (ikke nødvendigvis lett, men ofte riktig), men likevel så har nav en plikt til å behandle hver enkelt sak individuelt, og hos deg så er både lege og psykolog enige om at du trenger ro og fred en stund for at du igjen skal greie å komme ut i aktivitet igjen.

 

Håper det ordner seg for deg!

 

Fokuser på den fremgangen du har hatt i det siste, ikke la styret med nav få ødelegge det for deg! Du har gjort mange steg i riktig retning med de fremskrittene - hold fast i dem!

 

 

Forresten.... du har fått avslag på aap nå? Da har du vel en klagefrist for å klage på vedtaket!?

Denne klagefristen bør du overholde! Få legen eller psykologen til å hjelpe deg om det er vanskelig for deg selv. Hør også om du kan få endret møte med psykolog/lege til før fristen for klage går ut - eller at du ber om at klagen ikke behandles før møtet med deg, psykolog og ev. legen har vært. Da vil dere ha mer å underbygge klagen med, og saksbeh. får også større nærhet til saken.

 

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 4fe60...713

[Anonym bruker]

Du må være sykmeldt et år ja.

Det var en HELVETTES lang prosess å få innvilga AAP, så ha psykolog og fastlege med på laget. Du vil også mest sannsynlig måtte bruke 1 år etter at du har fått innvilga AAP i "behandling" hos NAVs egen psykolog. 

 

 

Anonymous poster hash: 7ffbc...66d

[Anonym bruker]

 

Du må være sykmeldt et år ja.

Det var en HELVETTES lang prosess å få innvilga AAP, så ha psykolog og fastlege med på laget. Du vil også mest sannsynlig måtte bruke 1 år etter at du har fått innvilga AAP i "behandling" hos NAVs egen psykolog. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7ffbc...66d

 

 

Ja, du var jo reneste solstrålen....

 

Skal du kommentere, så bør du i hvert fall ha riktig informasjon å komme med! Man trenger IKKE gå ut sykemeldingsåret for å få innvilget aap. Man kan faktisk gå rett på aap uten en gang å ha sykemelding!

 

Synd om du har hatt en slik erfaring med nav (har selv slitt ekstremt, type førstesidstoff i media om jeg hadde hatt energi til det), men det har ingen hensikt å gi et slikt svart bilde du har. Har man en fungerende psykolog så blir man ikke nødvendigvis "tvunget" inn i behandling hos annen.

 

Anonymous poster hash: 4fe60...713

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen for hjelpen! Jeg har ikke fått lest gjennom alle svarene, skal lese og svare i kveld. Tusen takk <3

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår godt følelsene dine rundt dette, Hi, man bruker så mye energi på å forholde seg til Nav at det tar bor fokuset på behandlingen eller det å blir bedre.

 

Det du har er:

- langvarig depresjon og både lege og psykolog mener at du ikke er arbeidsfør eller klar for tiltak foreløpig.

- saksbehandler har notert at du er dårligere nå enn du var tidligere.

 

Jeg regner med at siden du er sykemeldt og har vært det i 7 mnd., så går ikke dette ut over inntekten din før sykemeldingen går ut. Dvs. du har noen måneder igjen (møte i april + 2-3 mnd. behandlingstid på nytt, da er året nesten over).

Så still svært godt beredt til møtet i april. Om mulig ville jeg ha tatt med både legen og psykologen til det møtet, siden de begge er enige.

Finn også ut hvem som er med på det møtet i april. Er det bare saksbehandleren som har gitt deg avslag? Skal en av lederne være med? Det er mulig å få til et møte hvor også trygdelegen er til stede, noen ganger kan det være positivt fordi trygdelegen og psykolog/fastlege kan kommunisere direkte.

 

Notatet saksbehandler har skrevet om at du er verre nå enn tidligere, det kan nav finne på å bruke som et argument for at du var bedre da du var i jobb.... Men det må psykologen/legen din møte med at da du var i jobb ble du for dårlig til å forbli i jobb, og at du er verre nå, gjør deg ikke mer i stand til å jobbe nå.

 

Og så tror jeg du må "gi" nav noe, dvs. du må være åpen på hvor ille du har det, men likevel fokusere på at du har hatt fremgang i det siste. Fortell hvor mye energi du bruker på dette, men at du er målbevisst og ønsker å komme deg ut i utdanning og/eller jobb i fremtiden. For å greie det så trenger du tid.

 

Det er kommet undersøkelser som viser at milde og moderate depresjoner kan ha bedre nytte av å være i jobb/aktivitet enn å være helt borte fra arbeidslivet/skole, og noen saksbehandlere/navkontor har strengere linje på dette enn andre. Det er for svært mange riktig (ikke nødvendigvis lett, men ofte riktig), men likevel så har nav en plikt til å behandle hver enkelt sak individuelt, og hos deg så er både lege og psykolog enige om at du trenger ro og fred en stund for at du igjen skal greie å komme ut i aktivitet igjen.

 

Håper det ordner seg for deg!

 

Fokuser på den fremgangen du har hatt i det siste, ikke la styret med nav få ødelegge det for deg! Du har gjort mange steg i riktig retning med de fremskrittene - hold fast i dem!

 

 

Forresten.... du har fått avslag på aap nå? Da har du vel en klagefrist for å klage på vedtaket!?

Denne klagefristen bør du overholde! Få legen eller psykologen til å hjelpe deg om det er vanskelig for deg selv. Hør også om du kan få endret møte med psykolog/lege til før fristen for klage går ut - eller at du ber om at klagen ikke behandles før møtet med deg, psykolog og ev. legen har vært. Da vil dere ha mer å underbygge klagen med, og saksbeh. får også større nærhet til saken.

 

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4fe60...713 Tu

 

Tusen takk for svaret ditt! Jeg skal ta med meg alt du skriver, å tenke over hvordan vi skal formidle oss på møtet. Behandleren min sier hvertfall at hu kommer til å være veldig direkte og hard mot saksbehandleren min, fordi hun finner dette helt usmakelig.. Er frekk og spydig mot meg i telefonen, sier at jeg bare bryr meg om disse pengene istede for å konsentrere meg om å bli frisk.. Snakk om å sparke noen når de ligger nede   Foreløpig er det bare behandleren min som skal være med, skal også ha med mamma som kan snakke litt for meg om hvordan jeg har hatt det oppetter årene. Men jeg burde kanskje få fastlegen min til å være med også?

 

Jeg gruer meg sånn til dette tiltaket. Jeg skal på første samtale på onsdag. Det er et tiltak hvor det skal kartlegges veien min videre mot utdanning og jobb. Jeg er ikke der i det hele tatt, jeg kan ikke konsentrere meg om det nå. Er redd de kommer til å tenke at hvis jeg klarer å møte opp der, så klarer jeg å jobbe også. Men så står det jo i brevet at hvis jeg ikke møter opp på tiltaket, så mister jeg ytelsen min

 

Ja, jeg fikk avslag på første søknaden. Så klagde jeg på den, å fikk avslaget i posten på fredag, hvor det står at søkaden på vurderes på nytt. Så det er derfor vi skal i møte i aprik, for å få dette "inn i huet" på saksbehandleren min, hvordan jeg egentlig har det. Føler meg maktesløs, men har heldigvis noen mnd igjen av sykepengene, men det er tidet etter som bekymrer meg. Tusen takk!

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

Har du mann og barn HI?

 

Anonymous poster hash: 5703f...02a

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk alle sammen, glad for at jeg ikke fikk noen spydige svar her. Virkelig vondt å lese om dere andre som også har har kjempen kampen mot dette greiene her. Håper det ordner seg for dere <3

 

Saksbehandleren min som har med sykepenger å gjøre, forsår heller ikke hvorfor jeg får avslag på dette. Virker som hun saksbehandleren min i aap bare har bestemt seg fra første stund for at jeg ikke skal få gjennomslag her. Hun snakker så om hverandre, å begrunner avslaget med først at jeg ikke har nedsatt arbeidsevne og så er det pga for kort sykemmeldingsperiode. Nekter for at det er noen som får det innvilget før det er gått 1 år. I avslaget så vil de at jeg skal bytte behandler. Har gått til samme person i nå 2 år. Men nå har jeg endelig funnet en jeg liker og kan åpne meg for. Og så er det noe med dette å slippe å rippe opp i de vonde minnene gang på gang. Som jeg har måttet gjøre utallige mange ganger. Vet ikke hvordan annerledes vi kan formidle hvordan alt dette gir meg nedsatt arbeidsevne? Denne dødsangsten gjør meg jo helt tappet for energi, for jeg tenker ikke på annet. Depresjonen og minnene etter mobbingen gjør jo det samme, i tillegg til at jeg føler meg helt tom, redd og verdiløs. Jeg klarer bare ikke å kaste meg ut i jobb igjen.

 

Vi skal også flytte til en ny kommune i løpet av sommeren, så da må jeg uansett få en ny behandler til høsten. Vil ha muligheten til å kunne søke før vi flytter, for å få denne støtten fra behanderen min og legen.. Som flere av dere skriver, så er det jo lang saksbehandling på dette, så jeg burde jo kunne søke på nytt i april syns jeg.. Om saksbehandleren min ikke snur etter møtet, så kommer jeg til å ta kontakt med advokat eller å søke der vi skal flytte, å håpe på en menneskelig saksbehandler.

 

HI

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

Har du mann og barn HI?

 

Anonymous poster hash: 5703f...02a

Ja, jeg har mann og barn. Tenker mye på det, å det er den største grunnen til at jeg klarer å holde hodet over vannet og får meg til å ikke gi opp! . Jeg klarer å levere i barnehage og gjøre hverdagslige ting med barna som gå tur i skogen og være ute å leke, heldigvis <3

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret ditt! Jeg skal ta med meg alt du skriver, å tenke over hvordan vi skal formidle oss på møtet. Behandleren min sier hvertfall at hu kommer til å være veldig direkte og hard mot saksbehandleren min, fordi hun finner dette helt usmakelig.. Er frekk og spydig mot meg i telefonen, sier at jeg bare bryr meg om disse pengene istede for å konsentrere meg om å bli frisk.. Snakk om å sparke noen når de ligger nede   Foreløpig er det bare behandleren min som skal være med, skal også ha med mamma som kan snakke litt for meg om hvordan jeg har hatt det oppetter årene. Men jeg burde kanskje få fastlegen min til å være med også?

 

Jeg gruer meg sånn til dette tiltaket. Jeg skal på første samtale på onsdag. Det er et tiltak hvor det skal kartlegges veien min videre mot utdanning og jobb. Jeg er ikke der i det hele tatt, jeg kan ikke konsentrere meg om det nå. Er redd de kommer til å tenke at hvis jeg klarer å møte opp der, så klarer jeg å jobbe også. Men så står det jo i brevet at hvis jeg ikke møter opp på tiltaket, så mister jeg ytelsen min

 

Ja, jeg fikk avslag på første søknaden. Så klagde jeg på den, å fikk avslaget i posten på fredag, hvor det står at søkaden på vurderes på nytt. Så det er derfor vi skal i møte i aprik, for å få dette "inn i huet" på saksbehandleren min, hvordan jeg egentlig har det. Føler meg maktesløs, men har heldigvis noen mnd igjen av sykepengene, men det er tidet etter som bekymrer meg. Tusen takk!

 

Anonymous poster hash: c3a92...bf3

 

 

 

Du har mulighet til å kreve å bytte saksbehandler hvis det ikke fungerer mellom dere to, HI.

Kanskje få psykologen til å snakke med henne og så vurdere ny saksbehandler til møtet? Ev. kan dere be om å få med leder til saksbehandleren til dette møtet også, og ev. også trygdelegen.

 

Se om du kan snu tankegangen din mot det tiltaket som du skal i første samtale om til onsdag. Du får bare være ærlig med dem, si at legen og psykologen mener at du ikke burde være i tiltak nå og at det hindrer deg fra å bli verre. Fortell dem at du ønsker å være positiv,  men at det er vanskelig når du faktisk blir verre av det.

Kanskje er det positivt at dette kommer nå før møtet i april. Kanskje vil de bekrefte hva du og behandlerne dine sier, at det ikke er bra for deg eller hensiktsmessig akkurat nå.

Det som ofte er viktig å minne dem på er at man ønsker seg tilbake, ønsker å komme seg ut igjen, men at skal man greie det så må man også få den tiden sykdommen tar for å bli frisk nok til å greie tiltak.

 

Høres ut som om det er tak i psykologen din, så om legen din ikke har mulighet til å være med på møtet, så ikke stress med det.

 

Det kan også være en ide å få legen eller psykologen din til å be om å få se ev. uttalelse av rådgivende lege hos Nav. Hvis rådgivende lege ("trygdelegen") ikke er koblet inn i saken, så be om at han/hun er til stede ved møtet i april.

 

Lykke til!

 

Ps... det er helt normalt å bekymre seg for økonomien hvis man risikerer å ikke ha noe å leve for. De fleste forstår det, men dessverre så virker det ikke som om alle saksbehandlere greier å forstå det. Det er ikke snakk om å ikke ville fokusere på å bli frisk, det er snakk om å få muligheten til å bruke den energien man har til å bli frisk, ikke kjempe mot systemet.

 

Anonymous poster hash: 4fe60...713

[Mamma til tre gutter]

Hvor mye er det man får I aap? Jeg blir dette mest sannsynlig i sommer.. men dei på nav mente at det ikkke utgjorde så mye forskjell økonomisk for min del side eg Ikkje har fyll stilling.. men jeg kjenner ikke til dette systemet. . Noen som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Hvor mye er det man får I aap? Jeg blir dette mest sannsynlig i sommer.. men dei på nav mente at det ikkke utgjorde så mye forskjell økonomisk for min del side eg Ikkje har fyll stilling.. men jeg kjenner ikke til dette systemet. . Noen som kan hjelpe meg?

 

Hva du får regnes ut fra gjennomsnittet av beste inntekt siste tre av fem år (gjorde i hvert fall det hos meg), så får du 60 % (eller er det 66? husker ikke helt i farta) av det gjennomsnittet.

 

Det er kanskje ikke så mye i kroner og ører om lønnen er liten fra før - men dessto viktigere er jo de få kronene man har. Tydeligvis ikke alle nav-ansatte som forstår det.

 

Anonymous poster hash: 4fe60...713

[Mamma til tre gutter]

Får man noe ekstra viss man har barn,? Evt kan søke om noke ekstra støtte.. viss

[Anonym bruker]

Får man noe ekstra viss man har barn,? Evt kan søke om noke ekstra støtte.. viss

 

Det er jeg ikke sikker på, trodde i utgangspunktet at aap-satsen kun settes ut fra inntektsgrunnlag.

 

Sikkert mange her som kan svare på det. Er du alene er det jo en del ting, hvis du ikke er det så tror jeg ikke det er så mye, hvis ikke totalinntekten i hjemmet blir så lavt at det gjør at man har rett på hjelp. Men da er det jo ofte sosialkontoret som kommer inn i bildet.

 

Men undersøk det med bostøtte i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 4fe60...713

[Anonym bruker]

Får man noe ekstra viss man har barn,? Evt kan søke om noke ekstra støtte.. viss

 

Du får 27 kroner ekstra per dag (5 dager i uken) per barn du forsørger.

 

Anonymous poster hash: a7293...76a

[Anonym bruker]

Du burde kanskje prøve å jobbe litt?!?

 

Anonymous poster hash: a62e0...b2b