Luksusdyret Skrevet 25. februar 2015 #26 Skrevet 25. februar 2015 Min erfaring er at menn som ikke vil ha mer enn ett barn, altså de fleste av dem, sier at de ikke vil ha flere fordi de ikke vil ha flere barn med DEG. Så går dama fra dem, de finner en ny og får barn med denne nye på flekken. Selvfølgelig finnes det også slike som foretrekker å ha enebarn, men de fleste ser verdien i det å ha i hvert fall ett søsken.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #27 Skrevet 25. februar 2015 Du må prioritere det barnet du allerede har, før du lager flere. For ham er det best å være med begge sine foreldre. Anonymous poster hash: 61760...489 Ikke nødvendigvis. Min mor ville ha flere barn, faren ville ikke. Jeg vokste opp som enebarn med gamle foreldre, hadde ingen venner og var mobbeoffer. Da hadde jeg heller ingen søster eller bror å komme hjem til, men måtte være alene hele tiden. Det preger meg fortsatt i dag, jeg er i 30-årene og klarer ikke å skape en vennskapelig relasjon med et annet menneske. I tillegg ødela bitterheten og kranglingen mellom foreldrene mine, jeg skulle gjerne ønske at de skilte seg og jeg hadde et søsken i stedet... Anonymous poster hash: 0aefe...733
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #28 Skrevet 25. februar 2015 Det er kanskje ikke et konstruktivt spørsmål det her, men jeg blir så nysgjerrig. Snakket dere ikke om dette før dere fikk barn? Da dere ble kjærester, hadde dere aldri noen samtale om hvordan familie dere så for dere, og sjekket at dere var litt like på de punktene? Eller har han ombestemt seg eller du ombestemt deg?Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Takk for svar! :)Jo, vi ville begge ha flere barn. Nå ble jeg gravid ganske fort etter at vi ble sammen (ikke planlagt), så kanskje det var forelskelsen hans som bare snakket Han har vært litt att og frem på om vi skulle ha flere barn etter at vi fikk barnet, men nå har han stått på det ganske lenge som jeg tenker at han virkelig ikke vil :(HIAnonymous poster hash: c2710...964 Skjønner ☺ Det er kinkig det her altså For deg står det mellom å rippe opp en familie der datteren din blir "taperen" som må vokse opp i et skilt hjem, eller å bli værende og antagelig bli bitter og med årene begynne å mislike mannen din (noe som heller ikke er gunstig for datteren din). Det er jo ikke et koselig valg kan man si Men hvis du velger å gå så er jo ikke det nødvendigvis fordi du ikke får et barn til. Om du og kjæresten din prøvde å få et barn til og han ikke hadde "gode svømmere", så hadde du vel ikke blitt bitter og begynt å mislike han. Det handler altså mer om at kjæresten din ikke unner deg den lykken det er å få et barn til. At han ikke er villig til å slite noen få år for at dere skal kunne ha det bra sammen et helt liv, og for at du skal kunne være lykkelig. Dét tror jeg at jeg hadde hatt vondt for å leve med. At partneren min ikke unnet meg det.Kanskje han ikke har tenkt på det på den måten før, og at det er det du burde si? At han også tar et valg her, ut over det å velge bort et barn til. Ønsket ditt om å få et barn til er så sterkt at det er ikke sikkert du klarer å ikke bli bitter. Når han velger bort et barn til støter han også fra seg den familien han allerede har. Tror du han har tenkt sånn på det før?Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Du har helt rett i det at jeg ville ikke blitt bitter på en mann som ikke kan få barn - det hadde jo virkelig vært en grunn som han/jeg ikke kunne gjort noe med, men selv da kunne man jo prøvd med prøverør, adopsjon etc.Jeg er redd for at jeg kommer til å bli bitter - veldig bitter. Det er på et vis bedre å gå nå mens man enda kan få ting til å fungere greit enn at man venter til jeg/han er sinte på hverandre. Det er virkelig vanskelig, lever litt i håpet om at han kanskje vil snu i fremtiden. Men det er dyrebar tid som jeg kunne brukt på å finne en annen skikkelig mann. Æsj, at ting skal være så vanskelig. Jeg tenker at fornuften burde jeg vell lytte mest til. Greit forhold, vi har allerede verdens nydeligste unge og alt er egentlig som det burde være, men... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke vil, vi har et barn som er "enkelt" og graviditeten gikk veldig fint. Det spinner litt rundt i hode om at han egentlig selv vil splitte familien.Jeg har vurdert en stund om å "teste" ham med å be om at han steriliserer seg, sikkert grusomt gjort, men da hadde jeg iallefall funnet ut om det er meg han ikke vil ha barn med..HIAnonymous poster hash: c2710...964 Det høres ikke så lurt ut å drive å teste han. Dere må sette dere ned å ta praten som to voksne mennesker og legge frem synspunkter på saken og forklare dere skikkelig for hverandre. Legge vekk følelser, være saklige og fortelle hverandre hva dere tenker og føler, så dere kan forstå hverandre. Så kan dere ta en avgjørelse etterpå.Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Ja, det beste er å sette seg ned å ta en skikkelig prat. Det er bare det at jeg får ikke ta den skikkelige praten, han verken vil eller skal snakke om det. Han blir bare irritert. :/ Sist gang jeg spurte så small det ut av ham; "Jeg vet at du vil ha flere barn, men det er urettferdig gjort av deg å ta det opp når jeg ikke vil". Og grunnen fikk jeg ikke, har sagt at det blir enklere for meg hvis han bare forteller hvorfor, men neida :(HI Anonymous poster hash: c2710...964 Når han verken vil el prate om det så sett deg ned og tenk. Kva er det du vil. Når du har funne det ut så setter du krav ut fra det og sett ein frist. Fristen utløpt da tar du det valget du har tatt. Gå el bli ? Anonymous poster hash: ce68b...fe8
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #29 Skrevet 25. februar 2015 Er dette noe man kan be om samtale på FVK for? Anonymous poster hash: bec26...820
Mia_73 Skrevet 25. februar 2015 #30 Skrevet 25. februar 2015 Jeg syns ikke at du skal ofre deg og dine drømmer om en stor familie for en mann som var enig med deg før og ombestemte seg. Si ifra at ditt ønske om flere barn er veldig stort og at han må finne ut om han vil være med eller ei. Og prevensjonen hadde han fått ansvaret for med en gang.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 25. februar 2015 #31 Skrevet 25. februar 2015 Du kan ikke bestemme at søsken skal bli venner. Jeg fikk to tette fordi de skulle bli bestevenner og ikke være sjalu. HAHA. De er nå 17 og 19 og er ikke venner. De kan nå omgås hverandre folkelig, men de vil helst ikke. Ikke kast det du har på båten for en tåpelig fantasi.
Luksusdyret Skrevet 25. februar 2015 #32 Skrevet 25. februar 2015 Du kan ikke bestemme at søsken skal bli venner. Jeg fikk to tette fordi de skulle bli bestevenner og ikke være sjalu. HAHA. De er nå 17 og 19 og er ikke venner. De kan nå omgås hverandre folkelig, men de vil helst ikke. Ikke kast det du har på båten for en tåpelig fantasi. Er det tåpelig fantasi å ha flere enn ett barn? Særlig når hun og mannen var enige om det før de innledet et forhold? Jeg synes at han har lurt henne her... Ikke sikkert hun hadde valgt ham hvis han sa at var aktuelt med maks ett barn.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #33 Skrevet 25. februar 2015 Jeg ville nok ha sagt til han at dere enten tar den praten eller du drar. Når han ikke en gang vil snakke om saken er det jo helt håpløst, mulig du bør skrive det ned til han først slik at han kan få se hvordan du føler det. Har han ikke planer om å bli i forholdet? Er det derfor han ikke vil ha flere barn? La han få vite alle dine tanker og lengler.Er han fortsatt like sta så ville jeg vurdert å bryte opp. Sier mange synes synd på barnet dere alt har, men dette er noe som også kan føre til hat og ulykkelighet på sikt og et barn har ikke godt av å bo sammen med 2 foreldre som ikke liker hverandre lenger. Anonymous poster hash: e008f...010
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #34 Skrevet 25. februar 2015 Jeg ville nok ha sagt til han at dere enten tar den praten eller du drar. Når han ikke en gang vil snakke om saken er det jo helt håpløst, mulig du bør skrive det ned til han først slik at han kan få se hvordan du føler det. Har han ikke planer om å bli i forholdet? Er det derfor han ikke vil ha flere barn? La han få vite alle dine tanker og lengler. Er han fortsatt like sta så ville jeg vurdert å bryte opp. Sier mange synes synd på barnet dere alt har, men dette er noe som også kan føre til hat og ulykkelighet på sikt og et barn har ikke godt av å bo sammen med 2 foreldre som ikke liker hverandre lenger. Anonymous poster hash: e008f...010 Enig med deg. En fyr som ikke en gang gidder å diskutére så store ting som familiens fremtid, han tror jeg nok ikke jeg hadde hatt lyst til å dele livet med. Anonymous poster hash: 3df64...cf0
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #35 Skrevet 25. februar 2015 Du må prioritere det barnet du allerede har, før du lager flere. For ham er det best å være med begge sine foreldre. Anonymous poster hash: 61760...489 Ikke nødvendigvis. Min mor ville ha flere barn, faren ville ikke. Jeg vokste opp som enebarn med gamle foreldre, hadde ingen venner og var mobbeoffer. Da hadde jeg heller ingen søster eller bror å komme hjem til, men måtte være alene hele tiden. Det preger meg fortsatt i dag, jeg er i 30-årene og klarer ikke å skape en vennskapelig relasjon med et annet menneske. I tillegg ødela bitterheten og kranglingen mellom foreldrene mine, jeg skulle gjerne ønske at de skilte seg og jeg hadde et søsken i stedet... Anonymous poster hash: 0aefe...733 Det var vondt å lese Sender deg en stor klem jeg <3 HI Anonymous poster hash: c2710...964
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #36 Skrevet 25. februar 2015 Jeg ville nok ha sagt til han at dere enten tar den praten eller du drar. Når han ikke en gang vil snakke om saken er det jo helt håpløst, mulig du bør skrive det ned til han først slik at han kan få se hvordan du føler det. Har han ikke planer om å bli i forholdet? Er det derfor han ikke vil ha flere barn? La han få vite alle dine tanker og lengler. Er han fortsatt like sta så ville jeg vurdert å bryte opp. Sier mange synes synd på barnet dere alt har, men dette er noe som også kan føre til hat og ulykkelighet på sikt og et barn har ikke godt av å bo sammen med 2 foreldre som ikke liker hverandre lenger. Anonymous poster hash: e008f...010 Takk for rådet! Jeg tror jeg skal gjøre det. Litt enklere å få det på papir så klarer han å få med seg alt av mine tanker som fort kan forsvinne når han blir irritert og jeg veldig opprørt. HI Anonymous poster hash: c2710...964
Berta_78 Skrevet 25. februar 2015 #37 Skrevet 25. februar 2015 Si at du slutter med prevensjon i dag. Han får komme til deg med sine argumenter OG høre på dine hvis han har lyst til å diskutere avgjørelsen.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #38 Skrevet 25. februar 2015 Glem det, så aldrene, du har god tid HI!! Du er bare 25!! Jeg er 36 nå og gravid, jeg fikk mitt 2. barn når mi første var 9 år!! Anonymous poster hash: 0a0aa...ab3 Ikke nedlatende å si at noen er unge Gratulerer med graviditeten! HI Anonymous poster hash: c2710...964 Nedlatende? Jeg sier du er 25 år og har god tid enda til å få barn, han kan jo ombestemme seg. Det er jo ingenting nedlatende med det?! Anonymous poster hash: 0a0aa...ab3
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #39 Skrevet 25. februar 2015 Nå har jeg skrevet noe, kanskje noen kan si om det var dårlig, har mangler etc. Jeg vet at dette er et emne som du er lei av, men det er enkelte ting jeg bare må få svar på.Du vet det ikke, men jeg gråter ofte når jeg er alene. Jeg stiller meg ofte spørsmålet hvorfor - hvorfor vil du ikke ha et barn til? Jeg må ikke få et barn akkurat nå, men en gang så "må" jeg få det. Den lykken som "kari" har brakt oss, så mye latter, smil, kjærlighet, hvorfor vil du ikke oppleve det igjen? Det føles ut som om at jeg blir frarøvet den lykken og lengselen som jeg sitter med.For noen år siden lovet du meg flere barn. Jeg husker det godt. Vi lå i senga og funderte over fremtiden i mørket, "kari" lå i naborommet og du sa at å være forelder var noe av det vakreste. Hvorfor vil du ikke lengre? Er det meg som har fått deg til å snu eller er det noe annet som jeg ikke vet? Jeg skriver for at det kanskje kan bli lettere for oss og for deg å vite om mine tanker og følelser. Det er så vondt å ikke vite, gi meg en grunn slik at jeg kan få ro fra tankene og fantasiene som spinner rundt når jeg ikke vet. HI Anonymous poster hash: c2710...964
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #40 Skrevet 25. februar 2015 Husk at man som regel skal være 2 for å lage barn (med mindre du drar til Danmark). Om du går fra mannen nå er dt langt fra sikkert at du finner ny partner med det første, eller at forholdet skal være noe bedre enn det forholdet du har i dag. Og denne gangen vil du ta med deg et barn som også vil måtte venne seg til ny partner(e) og ny familiestruktur. Det kan fungere selsvagt, men du kan også ende opp alene med ett eller to barn. Jeg ville ikke gjort det, for det ville knust guttens hjerte å ikke bo med pappaen sin lenger og er ikke verdt risikoen i mine øyne. Sønnen vår er 6 år og vi har nettopp begynt å prøve på nr 2, her er det meg som ikke ønsket flere barn før nå. Vi er forøvrig mye eldre enn deg, jeg er 38 og mannen 41. Mannen har alltid ønsket 2, men respekterte alltid at jeg var veldig skeptisk og prøvde ikke å få meg til å skifte mening; jeg har kommet på andre tanker helt av meg selv. Anonymous poster hash: 587f0...bee
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #41 Skrevet 25. februar 2015 Glem det, så aldrene, du har god tid HI!! Du er bare 25!! Jeg er 36 nå og gravid, jeg fikk mitt 2. barn når mi første var 9 år!! Anonymous poster hash: 0a0aa...ab3 Ikke nedlatende å si at noen er unge Gratulerer med graviditeten! HI Anonymous poster hash: c2710...964 Nedlatende? Jeg sier du er 25 år og har god tid enda til å få barn, han kan jo ombestemme seg. Det er jo ingenting nedlatende med det?! Anonymous poster hash: 0a0aa...ab3 Uuuups, ble litt krøll her ser jeg HI Anonymous poster hash: c2710...964
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #42 Skrevet 25. februar 2015 Det er kanskje ikke et konstruktivt spørsmål det her, men jeg blir så nysgjerrig. Snakket dere ikke om dette før dere fikk barn? Da dere ble kjærester, hadde dere aldri noen samtale om hvordan familie dere så for dere, og sjekket at dere var litt like på de punktene? Eller har han ombestemt seg eller du ombestemt deg? Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Takk for svar! Jo, vi ville begge ha flere barn. Nå ble jeg gravid ganske fort etter at vi ble sammen (ikke planlagt), så kanskje det var forelskelsen hans som bare snakket Han har vært litt att og frem på om vi skulle ha flere barn etter at vi fikk barnet, men nå har han stått på det ganske lenge som jeg tenker at han virkelig ikke vil HI Anonymous poster hash: c2710...964 Skjønner ☺ Det er kinkig det her altså For deg står det mellom å rippe opp en familie der datteren din blir "taperen" som må vokse opp i et skilt hjem, eller å bli værende og antagelig bli bitter og med årene begynne å mislike mannen din (noe som heller ikke er gunstig for datteren din). Det er jo ikke et koselig valg kan man si Men hvis du velger å gå så er jo ikke det nødvendigvis fordi du ikke får et barn til. Om du og kjæresten din prøvde å få et barn til og han ikke hadde "gode svømmere", så hadde du vel ikke blitt bitter og begynt å mislike han. Det handler altså mer om at kjæresten din ikke unner deg den lykken det er å få et barn til. At han ikke er villig til å slite noen få år for at dere skal kunne ha det bra sammen et helt liv, og for at du skal kunne være lykkelig. Dét tror jeg at jeg hadde hatt vondt for å leve med. At partneren min ikke unnet meg det. Kanskje han ikke har tenkt på det på den måten før, og at det er det du burde si? At han også tar et valg her, ut over det å velge bort et barn til. Ønsket ditt om å få et barn til er så sterkt at det er ikke sikkert du klarer å ikke bli bitter. Når han velger bort et barn til støter han også fra seg den familien han allerede har. Tror du han har tenkt sånn på det før? Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Du har helt rett i det at jeg ville ikke blitt bitter på en mann som ikke kan få barn - det hadde jo virkelig vært en grunn som han/jeg ikke kunne gjort noe med, men selv da kunne man jo prøvd med prøverør, adopsjon etc. Jeg er redd for at jeg kommer til å bli bitter - veldig bitter. Det er på et vis bedre å gå nå mens man enda kan få ting til å fungere greit enn at man venter til jeg/han er sinte på hverandre. Det er virkelig vanskelig, lever litt i håpet om at han kanskje vil snu i fremtiden. Men det er dyrebar tid som jeg kunne brukt på å finne en annen skikkelig mann. Æsj, at ting skal være så vanskelig. Jeg tenker at fornuften burde jeg vell lytte mest til. Greit forhold, vi har allerede verdens nydeligste unge og alt er egentlig som det burde være, men... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke vil, vi har et barn som er "enkelt" og graviditeten gikk veldig fint. Det spinner litt rundt i hode om at han egentlig selv vil splitte familien. Jeg har vurdert en stund om å "teste" ham med å be om at han steriliserer seg, sikkert grusomt gjort, men da hadde jeg iallefall funnet ut om det er meg han ikke vil ha barn med.. HI Anonymous poster hash: c2710...964 Det høres ikke så lurt ut å drive å teste han. Dere må sette dere ned å ta praten som to voksne mennesker og legge frem synspunkter på saken og forklare dere skikkelig for hverandre. Legge vekk følelser, være saklige og fortelle hverandre hva dere tenker og føler, så dere kan forstå hverandre. Så kan dere ta en avgjørelse etterpå. Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Ja, det beste er å sette seg ned å ta en skikkelig prat. Det er bare det at jeg får ikke ta den skikkelige praten, han verken vil eller skal snakke om det. Han blir bare irritert. :/ Sist gang jeg spurte så small det ut av ham; "Jeg vet at du vil ha flere barn, men det er urettferdig gjort av deg å ta det opp når jeg ikke vil". Og grunnen fikk jeg ikke, har sagt at det blir enklere for meg hvis han bare forteller hvorfor, men neida HI Anonymous poster hash: c2710...964 Jeg hadde rett og slett flyttet ut og sagt at det er like viktig for meg å få flere barn som det er for han ikke å få flere barn. Da dette er to ønsker som ikke kan forenes får vi skilles, og skape separerte liv hvor begge får det de har behov for. Jeg hadde ikke latt mannen gå tilbake på sitt ord, og bare glemme mitt eget ønske. Anonymous poster hash: e785b...f62
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #43 Skrevet 25. februar 2015 Nå har jeg skrevet noe, kanskje noen kan si om det var dårlig, har mangler etc. Jeg vet at dette er et emne som du er lei av, men det er enkelte ting jeg bare må få svar på.Du vet det ikke, men jeg gråter ofte når jeg er alene. Jeg stiller meg ofte spørsmålet hvorfor - hvorfor vil du ikke ha et barn til? Jeg må ikke få et barn akkurat nå, men en gang så "må" jeg få det. Den lykken som "kari" har brakt oss, så mye latter, smil, kjærlighet, hvorfor vil du ikke oppleve det igjen? Det føles ut som om at jeg blir frarøvet den lykken og lengselen som jeg sitter med. For noen år siden lovet du meg flere barn. Jeg husker det godt. Vi lå i senga og funderte over fremtiden i mørket, "kari" lå i naborommet og du sa at å være forelder var noe av det vakreste. Hvorfor vil du ikke lengre? Er det meg som har fått deg til å snu eller er det noe annet som jeg ikke vet? Jeg skriver for at det kanskje kan bli lettere for oss og for deg å vite om mine tanker og følelser. Det er så vondt å ikke vite, gi meg en grunn slik at jeg kan få ro fra tankene og fantasiene som spinner rundt når jeg ikke vet. HI Anonymous poster hash: c2710...964 Prøv å ikke fokuser så mye på "hvorfor hvorfor hvorfor vil du ikke ha barn..." Si heller bare at det er viktig for deg. At du ikke tror du klarer å være lykkelig hvis dere ikke en gang prøver på nr. 2. At du har lyst til å holde familien samlet, men at du tror du kan bli for bitter. At du blir såret over at det virker som om han ikke bryr seg om det som er så viktig for han. Fokusér mindre på han og hva han gjør galt og forklar bedre hva du tenker og føler og håper. Anonymous poster hash: 3df64...cf0
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #44 Skrevet 25. februar 2015 Nå har jeg skrevet noe, kanskje noen kan si om det var dårlig, har mangler etc. Jeg vet at dette er et emne som du er lei av, men det er enkelte ting jeg bare må få svar på.Du vet det ikke, men jeg gråter ofte når jeg er alene. Jeg stiller meg ofte spørsmålet hvorfor - hvorfor vil du ikke ha et barn til? Jeg må ikke få et barn akkurat nå, men en gang så "må" jeg få det. Den lykken som "kari" har brakt oss, så mye latter, smil, kjærlighet, hvorfor vil du ikke oppleve det igjen? Det føles ut som om at jeg blir frarøvet den lykken og lengselen som jeg sitter med. For noen år siden lovet du meg flere barn. Jeg husker det godt. Vi lå i senga og funderte over fremtiden i mørket, "kari" lå i naborommet og du sa at å være forelder var noe av det vakreste. Hvorfor vil du ikke lengre? Er det meg som har fått deg til å snu eller er det noe annet som jeg ikke vet? Jeg skriver for at det kanskje kan bli lettere for oss og for deg å vite om mine tanker og følelser. Det er så vondt å ikke vite, gi meg en grunn slik at jeg kan få ro fra tankene og fantasiene som spinner rundt når jeg ikke vet. HI Anonymous poster hash: c2710...964 Prøv å ikke fokuser så mye på "hvorfor hvorfor hvorfor vil du ikke ha barn..." Si heller bare at det er viktig for deg. At du ikke tror du klarer å være lykkelig hvis dere ikke en gang prøver på nr. 2. At du har lyst til å holde familien samlet, men at du tror du kan bli for bitter. At du blir såret over at det virker som om han ikke bryr seg om det som er så viktig for han. Fokusér mindre på han og hva han gjør galt og forklar bedre hva du tenker og føler og håper. Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Smart-smart! Skal gjøre det. Enig i at det ble litt for mye hvorfor. Jeg er bare så desperat for svar, men det var lurt det du skrev! Takk! HI Anonymous poster hash: c2710...964
Gjest Runforit Skrevet 25. februar 2015 #45 Skrevet 25. februar 2015 Hvor mye elsker dere egentlig mannen om dere er villige til å gå fra mann og splitte en familie og så er det mulig at dere ikke engang finner en ny mann som vil ha barn med dere? Jeg vil kun ha barn med mannen min.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #46 Skrevet 25. februar 2015 Hvor mye elsker dere egentlig mannen om dere er villige til å gå fra mann og splitte en familie og så er det mulig at dere ikke engang finner en ny mann som vil ha barn med dere? Jeg vil kun ha barn med mannen min. Ja, men hvor høyt elsker mannen deg da hvis han ikke vil gi deg det største ønsket? Anonymous poster hash: c2710...964
LillaGorilla♥♥ Skrevet 25. februar 2015 #47 Skrevet 25. februar 2015 Men spiller det egentlig noen rolle hvorfor han ikke vil ha flere barn? Faktum er jo at han ikke vil, mens du VIL. Og at du sannsynligvis ikke kan leve med å ikke få flere barn. Da må du fokusere på det, og tørre å si det. Og en annen ting- hvorfor er du så redd for om han blir sur? Stå på ditt og sett ned foten, drit i om han blir sur og sabler deg ned når du tar opp temaet. Fortell i klartekst at det finner du deg ikke i, at dette MÅ dere snakke om- ellers går du. Så får jo han bare bli sur for det.
Gjest Runforit Skrevet 25. februar 2015 #48 Skrevet 25. februar 2015 (endret) Hvor mye elsker dere egentlig mannen om dere er villige til å gå fra mann og splitte en familie og så er det mulig at dere ikke engang finner en ny mann som vil ha barn med dere? Jeg vil kun ha barn med mannen min. Ja, men hvor høyt elsker mannen deg da hvis han ikke vil gi deg det største ønsket? Anonymous poster hash: c2710...964 Han har allerede gitt henne 1 barn, Det er mye å ha barn. Å komme med"Hvor høyt elsker han deg" opplegg fordi han ikke ønsker mer enn et barn er tåpelig. Snu det: Hvor høyt elsker hun ham som tvinger på han flere barn enn han ønsker? Jeg ønsker kun 1 barn. Mannen min ønsker 2, men han kan fint leve med 1 barn. Det aller viktigste for han er at han er sammen med meg og at vi får 1 barn sammen som er et resultat av vår kjærlighet. Endret 25. februar 2015 av Runforit
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2015 #49 Skrevet 25. februar 2015 Hvor mye elsker dere egentlig mannen om dere er villige til å gå fra mann og splitte en familie og så er det mulig at dere ikke engang finner en ny mann som vil ha barn med dere? Jeg vil kun ha barn med mannen min. Ja, men hvor høyt elsker mannen deg da hvis han ikke vil gi deg det største ønsket? Anonymous poster hash: c2710...964 Han har allerede gitt henne 1 barn, Det er mye å ha barn. Å komme med"Hvor høyt elsker han deg" opplegg fordi han ikke ønsker mer enn et barn er tåpelig. Snu det: Hvor høyt elsker hun ham som tvinger på han flere barn enn han ønsker? Jeg ønsker kun 1 barn. Mannen min ønsker 2, men han kan fint leve med 1 barn. Det aller viktigste for han er at han er sammen med meg og at vi får 1 barn sammen som er et resultat av vår kjærlighet. Den slitsomme perioden det er å ha barn er jo kun en kort periode av livet. Å ikke få barn varer livet ut. Og det er litt annerledes å være en mann som vil ha flere barn, siden det tross alt er kvinnen som er gravid. Ideelt sett hadde man jo pratet om dette på forhånd og blitt enige. Da hadde det vært kjipt av den som ombestemte seg å hoppe av familieskuta for å prøve lykken med noen andre. Men det er ikke alltid sånne ting har vært tatt opp skikkelig. Så man må jo ta det når det kommer. Men jeg hadde ikke villet leve med en mann som ikke ville diskutere noe som var så viktig for meg, for jeg hadde tatt det som et tegn på at han ikke brydde seg ordentlig om meg, eller hadde andre former for problemer eller var ekstremt umoden. Men hvis det å få ett barn hadde vært en deal helt fra begynnelsen hadde det vært annerledes. Anonymous poster hash: 3df64...cf0
Gjest Runforit Skrevet 25. februar 2015 #50 Skrevet 25. februar 2015 Hvor mye elsker dere egentlig mannen om dere er villige til å gå fra mann og splitte en familie og så er det mulig at dere ikke engang finner en ny mann som vil ha barn med dere? Jeg vil kun ha barn med mannen min. Ja, men hvor høyt elsker mannen deg da hvis han ikke vil gi deg det største ønsket? Anonymous poster hash: c2710...964 Han har allerede gitt henne 1 barn, Det er mye å ha barn. Å komme med"Hvor høyt elsker han deg" opplegg fordi han ikke ønsker mer enn et barn er tåpelig. Snu det: Hvor høyt elsker hun ham som tvinger på han flere barn enn han ønsker? Jeg ønsker kun 1 barn. Mannen min ønsker 2, men han kan fint leve med 1 barn. Det aller viktigste for han er at han er sammen med meg og at vi får 1 barn sammen som er et resultat av vår kjærlighet. Den slitsomme perioden det er å ha barn er jo kun en kort periode av livet. Å ikke få barn varer livet ut. Og det er litt annerledes å være en mann som vil ha flere barn, siden det tross alt er kvinnen som er gravid. Ideelt sett hadde man jo pratet om dette på forhånd og blitt enige. Da hadde det vært kjipt av den som ombestemte seg å hoppe av familieskuta for å prøve lykken med noen andre. Men det er ikke alltid sånne ting har vært tatt opp skikkelig. Så man må jo ta det når det kommer. Men jeg hadde ikke villet leve med en mann som ikke ville diskutere noe som var så viktig for meg, for jeg hadde tatt det som et tegn på at han ikke brydde seg ordentlig om meg, eller hadde andre former for problemer eller var ekstremt umoden. Men hvis det å få ett barn hadde vært en deal helt fra begynnelsen hadde det vært annerledes. Anonymous poster hash: 3df64...cf0 Jeg synes det uansett at det er litt rart at slike ting ikke er avklart fra starten av da. Er jo ganske grunnleggende i et forhold å avklare hva en ønsker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå