Hadde dere foreldre synes dette ble mye?

[Iiiiik]

Jeg kunne som mamma reagert litt. Ikke fordi jeg har noe imot at andre elsker ungene mine, for det synes jeg selvfølgelig de fortjener. Mer fordi jeg kunne følt meg utkonkurrert og fordi i hvert fall et av mine barn nesten ville sluttet å ha venner hjemme hvis tilbudet var så bra et annet sted. Vi har ikke kapasitet til overnatting av flere barn samtidig særlig ofte og vi kan ikke kjøpe gaver til mange venner hver gang vi er borte fordi vi har flere barn.

 

Og så kjenner jeg at jeg blir opptatt av de andre guttene, om de har noen å være sammen med hvis fem stk hjelpes så intensivt med å bli en sammensveiset enhet.

 

Utover det synes jeg det høres fint ut! Du må jo også kunne forvente at du får beskjed hvis andre synes det blir for mye.

[Anonym bruker]

 

 

 

Du virker litt voldsom og intens ja. Nesten som du gjør dem litt til "dine" barn og vil være mammaen dems... Sprøtt.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

I alle dager.

Jeg gjør ingen andre barn til mine egne.

Det er faktisk mulig å finne plass i hjertet til å være glad i andre, uten at det sykeliggjøres.

Min niese og nevø har jeg enda mere her, og ingenting kan selvsagt måles med en mors kjærlighet eller kjærligheten jeg føler for min nevø og niese.

 

Tror jeg avslutter denne tråden, da det dras ut i proporsjoner!

Vi har begge jobber hvor vi har lederansvar med barn i bilde, og heldigvis har vi evnen til å bry oss om andres barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Ja, det er det flere som har vettu sjef. Jeg er også leder i en bedrift og jeg har også evnen til å bry meg om andres barn, helt uten å lage en tråd om det her inne og spørre hva andre synes om min intense forklaring om hvor skjønne de er, at jeg må bare inn å se på dem når de sover og hva jeg skal lage til frokost ...nei, du er ingen leder i noe særlig viktig, for de lager ikke slike tråder som dette på DiB Og uansett så har vel ikke jobben din noe som helst med saken å gjøre heller, men du følte kanskje for å blåse i ditt eget horn én gang til?

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Sukk. Det er bare her på dib noe så koselig kan blåses så utav proporsjoner og vris til å være negativt i stedet.

 

Og du anonym 030 virker bare mest opptatt av å jekke ned de som har fått passelig mange kritiske svar, kanskje det å rakke ned på andre gir deg en maktfølelse du blir litt høy på?

 

Anonymous poster hash: 7852e...415

 

Kanskje det, men jeg er iallefall ærlig

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

[Iiiiik]

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

Endret 25. februar 2015 av Iiiiik

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du virker litt voldsom og intens ja. Nesten som du gjør dem litt til "dine" barn og vil være mammaen dems... Sprøtt.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

I alle dager.

Jeg gjør ingen andre barn til mine egne.

Det er faktisk mulig å finne plass i hjertet til å være glad i andre, uten at det sykeliggjøres.

Min niese og nevø har jeg enda mere her, og ingenting kan selvsagt måles med en mors kjærlighet eller kjærligheten jeg føler for min nevø og niese.

 

Tror jeg avslutter denne tråden, da det dras ut i proporsjoner!

Vi har begge jobber hvor vi har lederansvar med barn i bilde, og heldigvis har vi evnen til å bry oss om andres barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Ja, det er det flere som har vettu sjef. Jeg er også leder i en bedrift og jeg har også evnen til å bry meg om andres barn, helt uten å lage en tråd om det her inne og spørre hva andre synes om min intense forklaring om hvor skjønne de er, at jeg må bare inn å se på dem når de sover og hva jeg skal lage til frokost ...nei, du er ingen leder i noe særlig viktig, for de lager ikke slike tråder som dette på DiB Og uansett så har vel ikke jobben din noe som helst med saken å gjøre heller, men du følte kanskje for å blåse i ditt eget horn én gang til?

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Godeste Gud for noen slutninger som blir dratt her inne.

Jeg ønsker ingen flere svar her jeg, da konstruktivismen ikke finnes å spore.

Jeg reiste det som en ytring for å ilegge saken et synspunkt som kunne være av relevans.

Vi ser fryktelig mye rart og trist i våre jobber, kanskje nettopp derfor er det godt å se hvor mange barn det finnes som er godtfungerende både sosialt og emosjonelt.

Du blir nok preget av slike fagmiljøer vi jobber under.

 

Vi er verken gale eller med onde hensikter.

Kjære min tid.

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Jeg stilte et spørsmål og lurte på om enkelte kunne føle det ille som foreldre.

Istedet ble vi nærmest ilagt dissosiative personlighetsegenskaper og onde hensikter. Det reagerte jeg på.

Det skal nok mere til for å kneble meg, men du må gjerne fortsette om du ønsker det.

Jeg avslutter diskusjonen med deg her.

Ønsker deg en flott dag:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[Anonym bruker]

Og jeg tenker at siden du skrev innlegget HI, så skjønner du kanskje innerst inne at dette ikke er normalt.... Du høres helt besatt ut, og jeg håper egentlig dette bare er tull!

 

Anonymous poster hash: b1bdd...cda

[Anonym bruker]

 

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

 

Jeg svarer bare på et svar på svaret jeg, siden hun ikke likte første svaret jeg ga. Ja, hun framstår som litt "crazy" så eg sier det, hun spurte jo O:-)

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

[Pengetreet]

Jeg ville vært glad for å ha en mor som deg i mitt barn venneflokk. Det jeg leser av innlegget ditt og svarene dine nedover tråden er at du har et stort hjerte for barn og du er ikke redd for å gi uttrykk for det Det er jo flott! Det er kanskje noe uortodoks her i "kalde" Norge å leve etter hjertet på denne måten og heller ikke være redd for å sette ord på det  

[Anonym bruker]

Du spurte jo? Så får du ikke de svarene du vil ha og så er det best å avslutte tråden liksom? Akuratt ja.

 

Anonymous poster hash: 412bf...886

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du virker litt voldsom og intens ja. Nesten som du gjør dem litt til "dine" barn og vil være mammaen dems... Sprøtt.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

I alle dager.

Jeg gjør ingen andre barn til mine egne.

Det er faktisk mulig å finne plass i hjertet til å være glad i andre, uten at det sykeliggjøres.

Min niese og nevø har jeg enda mere her, og ingenting kan selvsagt måles med en mors kjærlighet eller kjærligheten jeg føler for min nevø og niese.

 

Tror jeg avslutter denne tråden, da det dras ut i proporsjoner!

Vi har begge jobber hvor vi har lederansvar med barn i bilde, og heldigvis har vi evnen til å bry oss om andres barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Ja, det er det flere som har vettu sjef. Jeg er også leder i en bedrift og jeg har også evnen til å bry meg om andres barn, helt uten å lage en tråd om det her inne og spørre hva andre synes om min intense forklaring om hvor skjønne de er, at jeg må bare inn å se på dem når de sover og hva jeg skal lage til frokost ...nei, du er ingen leder i noe særlig viktig, for de lager ikke slike tråder som dette på DiB Og uansett så har vel ikke jobben din noe som helst med saken å gjøre heller, men du følte kanskje for å blåse i ditt eget horn én gang til?

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Godeste Gud for noen slutninger som blir dratt her inne.

Jeg ønsker ingen flere svar her jeg, da konstruktivismen ikke finnes å spore.

Jeg reiste det som en ytring for å ilegge saken et synspunkt som kunne være av relevans.

Vi ser fryktelig mye rart og trist i våre jobber, kanskje nettopp derfor er det godt å se hvor mange barn det finnes som er godtfungerende både sosialt og emosjonelt.

Du blir nok preget av slike fagmiljøer vi jobber under.

 

Vi er verken gale eller med onde hensikter.

Kjære min tid.

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Jeg stilte et spørsmål og lurte på om enkelte kunne føle det ille som foreldre.

Istedet ble vi nærmest ilagt dissosiative personlighetsegenskaper og onde hensikter. Det reagerte jeg på.

Det skal nok mere til for å kneble meg, men du må gjerne fortsette om du ønsker det.

Jeg avslutter diskusjonen med deg her.

Ønsker deg en flott dag:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

 

Ja, du har vel fått en del svar da, flere her mener dette høres sykt ut når de leser det, så ta det inn kanskje? Ha en flott dag du også

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

[Anonym bruker]

Jeg kunne som mamma reagert litt. Ikke fordi jeg har noe imot at andre elsker ungene mine, for det synes jeg selvfølgelig de fortjener. Mer fordi jeg kunne følt meg utkonkurrert og fordi i hvert fall et av mine barn nesten ville sluttet å ha venner hjemme hvis tilbudet var så bra et annet sted. Vi har ikke kapasitet til overnatting av flere barn samtidig særlig ofte og vi kan ikke kjøpe gaver til mange venner hver gang vi er borte fordi vi har flere barn.

 

Og så kjenner jeg at jeg blir opptatt av de andre guttene, om de har noen å være sammen med hvis fem stk hjelpes så intensivt med å bli en sammensveiset enhet.

 

Utover det synes jeg det høres fint ut! Du må jo også kunne forvente at du får beskjed hvis andre synes det blir for mye.

Takk for et konstruktivt svar!

Denne problemstillingen hadde jeg faktisk ikke tenkt på.

 

Vi forventer ikke det samme tilbake, da de andre foreldrene der har flere barn og mere å henge fingrene i:)

Men, de har det veldig godt de andre stedene også.

 

Kanskje jeg skal bli flinkere til å sende de over til de andre også. Har også tenkt slik på det at det kanskje hjelper de andre foreldrene også som jeg vet har det mere stritt.

 

Takk igjen for konstruktivt svar.

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[Iiiiik]

 

 

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

 

Jeg svarer bare på et svar på svaret jeg, siden hun ikke likte første svaret jeg ga. Ja, hun framstår som litt "crazy" så eg sier det, hun spurte jo O:-)

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det er mulig jeg har dårlige leseevner, men jeg leser det som at hun spør om hvordan andre oppfatter det at guttene er der så mye, ikke at hun spør etter en vurdering av henne som person og mulige diagnoser.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

 

Jeg svarer bare på et svar på svaret jeg, siden hun ikke likte første svaret jeg ga. Ja, hun framstår som litt "crazy" så eg sier det, hun spurte jo O:-)

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det er mulig jeg har dårlige leseevner, men jeg leser det som at hun spør om hvordan andre oppfatter det at guttene er der så mye, ikke at hun spør etter en vurdering av henne som person og mulige diagnoser.

 

Det fulgte med på "kjøpet" det, etter å ha lest et innlegg som ble litt vel Basic Instinkt

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Du virker litt voldsom og intens ja. Nesten som du gjør dem litt til "dine" barn og vil være mammaen dems... Sprøtt.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

I alle dager.

Jeg gjør ingen andre barn til mine egne.

Det er faktisk mulig å finne plass i hjertet til å være glad i andre, uten at det sykeliggjøres.

Min niese og nevø har jeg enda mere her, og ingenting kan selvsagt måles med en mors kjærlighet eller kjærligheten jeg føler for min nevø og niese.

 

Tror jeg avslutter denne tråden, da det dras ut i proporsjoner!

Vi har begge jobber hvor vi har lederansvar med barn i bilde, og heldigvis har vi evnen til å bry oss om andres barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Ja, det er det flere som har vettu sjef. Jeg er også leder i en bedrift og jeg har også evnen til å bry meg om andres barn, helt uten å lage en tråd om det her inne og spørre hva andre synes om min intense forklaring om hvor skjønne de er, at jeg må bare inn å se på dem når de sover og hva jeg skal lage til frokost ...nei, du er ingen leder i noe særlig viktig, for de lager ikke slike tråder som dette på DiB Og uansett så har vel ikke jobben din noe som helst med saken å gjøre heller, men du følte kanskje for å blåse i ditt eget horn én gang til?

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Godeste Gud for noen slutninger som blir dratt her inne.

Jeg ønsker ingen flere svar her jeg, da konstruktivismen ikke finnes å spore.

Jeg reiste det som en ytring for å ilegge saken et synspunkt som kunne være av relevans.

Vi ser fryktelig mye rart og trist i våre jobber, kanskje nettopp derfor er det godt å se hvor mange barn det finnes som er godtfungerende både sosialt og emosjonelt.

Du blir nok preget av slike fagmiljøer vi jobber under.

 

Vi er verken gale eller med onde hensikter.

Kjære min tid.

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Jeg stilte et spørsmål og lurte på om enkelte kunne føle det ille som foreldre.

Istedet ble vi nærmest ilagt dissosiative personlighetsegenskaper og onde hensikter. Det reagerte jeg på.

Det skal nok mere til for å kneble meg, men du må gjerne fortsette om du ønsker det.

Jeg avslutter diskusjonen med deg her.

Ønsker deg en flott dag:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Jeg skrev at dette virket skummelt, måten du ordlegger deg på.

 

Snu litt på ting. Hva om dette var en mann som skrev om datterens venninner?

 

At du ikke ønsker kritikk virker jo litt rart da spørsmålet er om vi synes dette blir for mye. JA dette blir altfor mye, for intens og creepy, det er ikke normalt å ha slike følelser for guttens kompiser.

 

Jeg har to gutter selv og mye kompiser på besøk. Vi hat åpent hus og de styrer og leker. Hadde mine gutter vært kompiser med din og jeg leste dette ville jeg foretrukket at ungene lekte hos oss, ikke dere.

 

Kanskje noen kjenner seg igjen? Det kan vel ikke være sååå mange som hadde selskap i går, overnatter en gjeng før skolen, enebarn, kjøper presanger hver tur, intens mor osv....

 

Anonymous poster hash: 85f0c...528

[*Nøtta*]

Hadde min datter vært venninne med ei jente som hadde deg som mor så hadde jeg tenkt at det var veldig koslig at hun var så velkommen i hjemmet deres.

 

Videre...om jeg hadde begynt å føle på det "grønne monsteret" over din evne til å lage det koslig, så hadde jeg roet meg med at dere begge to har tid og overskudd til å lage til all denne ekstra kosen siden dere har bare ett barn og roet meg med den tanken.

 

 

Mulig jeg tenker annerledes enn de fleste andre her inne- kanskje siden jeg har ett barn selv?

Jeg vet ikke, men synest du fikk ufortjent mye pes for å være oppriktig opptatt av din sønns venner.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være unormalt og sykt å bli glad i andres barn. For meg er det tvert imot helt naturlig å bli glad i barn jeg er mye sammen med, og helt umulig å la være. Men gjør det noe da? Kan et barn få for mye kjærlighet?

 

Har jo lest her inne at mange ikke er noe begeistret for andre barn enn sine egne, men jeg har bare tenkt "Jaja, folk er forskjellige." Men toleransen går tydeligvis ikke like langt andre veien.

 

Jeg har også enebarn, og har det på omtrent samme måte overfor en kompis av ham. Det begynte med at vi inviterte ham med på ting for at sønnen min skulle slippe å være det eneste barnet i alt vi gjorde, og etter hvert ble vi jo glade i ham, og nå inkluderer vi ham i veldig mye, kjøper gaver til ham om det er noe spesielt osv. Heldigvis synes foreldrene hans det bare er koselig og lar oss låne ham så ofte vi og han vil.

Anonymous poster hash: 17659...1c2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Du virker litt voldsom og intens ja. Nesten som du gjør dem litt til "dine" barn og vil være mammaen dems... Sprøtt.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

I alle dager.

Jeg gjør ingen andre barn til mine egne.

Det er faktisk mulig å finne plass i hjertet til å være glad i andre, uten at det sykeliggjøres.

Min niese og nevø har jeg enda mere her, og ingenting kan selvsagt måles med en mors kjærlighet eller kjærligheten jeg føler for min nevø og niese.

 

Tror jeg avslutter denne tråden, da det dras ut i proporsjoner!

Vi har begge jobber hvor vi har lederansvar med barn i bilde, og heldigvis har vi evnen til å bry oss om andres barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Ja, det er det flere som har vettu sjef. Jeg er også leder i en bedrift og jeg har også evnen til å bry meg om andres barn, helt uten å lage en tråd om det her inne og spørre hva andre synes om min intense forklaring om hvor skjønne de er, at jeg må bare inn å se på dem når de sover og hva jeg skal lage til frokost ...nei, du er ingen leder i noe særlig viktig, for de lager ikke slike tråder som dette på DiB Og uansett så har vel ikke jobben din noe som helst med saken å gjøre heller, men du følte kanskje for å blåse i ditt eget horn én gang til?

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Godeste Gud for noen slutninger som blir dratt her inne.

Jeg ønsker ingen flere svar her jeg, da konstruktivismen ikke finnes å spore.

Jeg reiste det som en ytring for å ilegge saken et synspunkt som kunne være av relevans.

Vi ser fryktelig mye rart og trist i våre jobber, kanskje nettopp derfor er det godt å se hvor mange barn det finnes som er godtfungerende både sosialt og emosjonelt.

Du blir nok preget av slike fagmiljøer vi jobber under.

 

Vi er verken gale eller med onde hensikter.

Kjære min tid.

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Jeg stilte et spørsmål og lurte på om enkelte kunne føle det ille som foreldre.

Istedet ble vi nærmest ilagt dissosiative personlighetsegenskaper og onde hensikter. Det reagerte jeg på.

Det skal nok mere til for å kneble meg, men du må gjerne fortsette om du ønsker det.

Jeg avslutter diskusjonen med deg her.

Ønsker deg en flott dag:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

Jeg skrev at dette virket skummelt, måten du ordlegger deg på.

 

Snu litt på ting. Hva om dette var en mann som skrev om datterens venninner?

 

At du ikke ønsker kritikk virker jo litt rart da spørsmålet er om vi synes dette blir for mye. JA dette blir altfor mye, for intens og creepy, det er ikke normalt å ha slike følelser for guttens kompiser.

 

Jeg har to gutter selv og mye kompiser på besøk. Vi hat åpent hus og de styrer og leker. Hadde mine gutter vært kompiser med din og jeg leste dette ville jeg foretrukket at ungene lekte hos oss, ikke dere.

 

Kanskje noen kjenner seg igjen? Det kan vel ikke være sååå mange som hadde selskap i går, overnatter en gjeng før skolen, enebarn, kjøper presanger hver tur, intens mor osv....

 

Anonymous poster hash: 85f0c...528

Det er tydelig at dette enten ble fremstilt feil eller tolkes i verste henseende.

Vi er verken creepy eller overintense mennesker.

Vi bor i en storby der folk lever svært hektisk og vi ønsker å skape gode barndomsminner for vårt barn.

Det er ikke som om jeg går rundt og tenker på disse ungene i hverdagen:)

Vi er omringet av mange andre barn av venner og familie som selvsagt kommer først om man skulle rangert noen.

 

Vi er dog rause på kjærlighet og varme. Her er det alltid en klem å få og en seng å sove i:)

 

Vi venter barn nr. 2 hvert øyeblikk, og ting vil naturlig nok endres på fremover, men jeg håper mine barns venner vil minnes vårt hjem som et sted de ble sett og hørt, samt hyggelige minner:)

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[Anonym bruker]

Det eneste jeg ville reagert på er gavekjøpet, og jeg ville sannsynligvis bedt deg å slutte med det siden vi er veldig opptatt av å ikke oppmuntre til unødvendig forbruk til tross for at vi har god råd. Det kan også fort tolkes som at du prøver å "kjøpe de", selv om du helt sikkert ikke mener det på denne måten.

 

Ellers synes jeg det er bare koselig. Jeg er enebarn og oppvokst med at foreldrene hadde åpent hus og et godt forhold til mine venner. Så langt har vi også bare ett barn, og jeg praktiserer samme politikk med 6-åringen: vennene hans skal føle seg hjem når de er hos oss, (samtidig som de må følge husets regler).

 

Så lenge du ikke forventer at andre foreldre gjør det samme tilbake samt at den tiden du bruker med disse barna ikke går utover deres liv med egen familie synes jeg det er flott. Jeg tror at barn har veldig godt av å har flere voksne enn sine egne foreldre og familie de kan stole på og ha et nært forhold til, jo flere gode voksne rollemodeller jo bedre ift å tilegne seg gode verdier og vaner for fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 43fab...3c4

[Anonym bruker]

Det eneste jeg ville reagert på er gavekjøpet, og jeg ville sannsynligvis bedt deg å slutte med det siden vi er veldig opptatt av å ikke oppmuntre til unødvendig forbruk til tross for at vi har god råd. Det kan også fort tolkes som at du prøver å "kjøpe de", selv om du helt sikkert ikke mener det på denne måten.

 

Ellers synes jeg det er bare koselig. Jeg er enebarn og oppvokst med at foreldrene hadde åpent hus og et godt forhold til mine venner. Så langt har vi også bare ett barn, og jeg praktiserer samme politikk med 6-åringen: vennene hans skal føle seg hjem når de er hos oss, (samtidig som de må følge husets regler).

 

Så lenge du ikke forventer at andre foreldre gjør det samme tilbake samt at den tiden du bruker med disse barna ikke går utover deres liv med egen familie synes jeg det er flott. Jeg tror at barn har veldig godt av å har flere voksne enn sine egne foreldre og familie de kan stole på og ha et nært forhold til, jo flere gode voksne rollemodeller jo bedre ift å tilegne seg gode verdier og vaner for fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 43fab...3c4

Må bare få poengtere at gavene ikke er fra meg, men feriegaver fra mitt barn:) En liten feriehilsen, noe som i utgangspunktet ukjente startet hos oss.

Men, sant som du sier ang. kjøpepolitikken:)

 

Så koselig at dere også åpner hjemmet deres for andre barn:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[Anonym bruker]

 

Det eneste jeg ville reagert på er gavekjøpet, og jeg ville sannsynligvis bedt deg å slutte med det siden vi er veldig opptatt av å ikke oppmuntre til unødvendig forbruk til tross for at vi har god råd. Det kan også fort tolkes som at du prøver å "kjøpe de", selv om du helt sikkert ikke mener det på denne måten.

 

Ellers synes jeg det er bare koselig. Jeg er enebarn og oppvokst med at foreldrene hadde åpent hus og et godt forhold til mine venner. Så langt har vi også bare ett barn, og jeg praktiserer samme politikk med 6-åringen: vennene hans skal føle seg hjem når de er hos oss, (samtidig som de må følge husets regler).

 

Så lenge du ikke forventer at andre foreldre gjør det samme tilbake samt at den tiden du bruker med disse barna ikke går utover deres liv med egen familie synes jeg det er flott. Jeg tror at barn har veldig godt av å har flere voksne enn sine egne foreldre og familie de kan stole på og ha et nært forhold til, jo flere gode voksne rollemodeller jo bedre ift å tilegne seg gode verdier og vaner for fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 43fab...3c4

Må bare få poengtere at gavene ikke er fra meg, men feriegaver fra mitt barn:) En liten feriehilsen, noe som i utgangspunktet ukjente startet hos oss.

Men, sant som du sier ang. kjøpepolitikken:)

 

Så koselig at dere også åpner hjemmet deres for andre barn:)

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

"Ukjente=ikke"

 

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[vetra]

Lurer på hvordan din egen barndom var? Var du litt ensom, eller var dine foreldre som deg? Mine erfaringer er at foreldre som prøver hardt å lage klikker rundt eget barn ofte er svært usikre på eget barn og deres evne til å etablere trygge og nære relasjoner. Hvordan oppleves dette av de andre foreldrene i kassen, foreldrene til de barna som ikke er flinke til å spille fotball? Pass på så du ikke lager en eliteklikk!

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan din egen barndom var? Var du litt ensom, eller var dine foreldre som deg? Mine erfaringer er at foreldre som prøver hardt å lage klikker rundt eget barn ofte er svært usikre på eget barn og deres evne til å etablere trygge og nære relasjoner. Hvordan oppleves dette av de andre foreldrene i kassen, foreldrene til de barna som ikke er flinke til å spille fotball? Pass på så du ikke lager en eliteklikk!

Min egen barndom var et åpent hjem for alle venner.

Der venninner fikk klemmer og en ekstra-mamma.

Vi hadde alltid gården full av sykler og tom saftbeholder:)

Fineste barndommen i grunn:)

 

Anonymous poster hash: 3751c...2d2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

Jeg svarer bare på et svar på svaret jeg, siden hun ikke likte første svaret jeg ga. Ja, hun framstår som litt "crazy" så eg sier det, hun spurte jo O:-)

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Du fremstår som svært lite reflektert og umoden anonym 030. Hvis det er noen som virker crazy (?) her så er det deg.

 

Anonymous poster hash: 7852e...415

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Du mener siden du ikke fikk de svarene du ville ha, der vi alle strøk deg med hårene og skrev om hvor fantastisk du er så vil du nå avslutte og gi svar-forbud i tråden. Kjære deg, du ble bare kneblet. Og ser ser du prøver å ordlegge deg fjongere, det hjelper ikke, jeg tror fremdeles du lider av noe, muligens en grandios forestilling om deg selv ...

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

 

Det var da voldsomt! Jeg får en viss følelse av at du også lider av noe, hva er det ellers som gjør det nødvendig å tillegge andre så mye negativt på grunnlag av noe som i utgangspunktet kun er positivt og raust?

Jeg svarer bare på et svar på svaret jeg, siden hun ikke likte første svaret jeg ga. Ja, hun framstår som litt "crazy" så eg sier det, hun spurte jo O:-)

 

Anonymous poster hash: 55c51...030

Du fremstår som svært lite reflektert og umoden anonym 030. Hvis det er noen som virker crazy (?) her så er det deg.

 

Anonymous poster hash: 7852e...415

Feil. Der er hi som virker crazy. Hun overdriver sin rolle noe voldsomt.

Måten hun prater om andre foreldre på også virker som om hun tror hun deltar i en form for konkurranse.

Veldig, veldig sært.

 

Anonymous poster hash: e42f5...b0f

[Anonym bruker]

Jeg synes det er koselig med andres barn hjemme. Prøver å gjøre det så hyggelig som mulig, for jeg ønsker at barna mine skal være en del hjemme, også når de vlir større. Men jeg prøver ikke å lage en klan av dem..

 

De har mange forskjellige på overnatting, og er også ofte på besøk hos andre.

 

Siden du spør, så synes jeg det blir litt mye fokus på 4 banden.. At dere hele tiden inkluderer de samme barna.

 

Anonymous poster hash: e5e87...667

[Anonym bruker]

Jeg fikk også creepy-vibber av dette innlegget! Klarer ikke å sette fingeren på det, men jeg likte det ikke.

Mulig du har formulert deg dårlig, men som en annen sa: Hvis en mann hadde skrevet dette innlegget om sin datters venninner så ville jeg reagert kraftig. Det er litt DE vibbene

 

Anonymous poster hash: 7f6d0...da9