Det er så urettferdig!! (Fordelinger i hjemmet)

[Anonym bruker]

Aaaaai du høres slitsom ut!

 

Mannen hjelper da til, og det daglig!

Hvorfor i alle dager skal alt gå etter DIN standard?

Plikter? Herregud! Tror du at du bestemmer over mannen? Gi han plikter.

 

 

Anonymous poster hash: 5adc7...d22

[Mother Gothel]

Min gjorde ikke noe. Jeg dro, og det er skikkelig deilig å kunne ha det akkurat så ryddig jeg ønsker. I tillegg slipper jeg å se på noen som ikke hjelper til. Det var forferdelig irriterende at han faktisk hadde samvittighet til å sitte og se på meg vaske og rydde. Nå har jeg det ryddig og rent hos meg. Hos han ser det ut som en dass, og jeg koser meg (Jeg har ungene 100%, derfor jeg kan nyte at han ikke klarer å holde orden..)

Endret 22. februar 2015 av Mother Gothel

[Anonym bruker]

Åh...

 

Anonymous poster hash: 8ccd9...34d

[Anonym bruker]

Hi her..

 

Jeg ser at mange henger seg opp i at vi har "regler og rutiner" og at jeg gir mannen "plikter". Ja, hos oss er det sånn at mannen rett og slett ikke "ser" hva som må gjøres og derfor må ha helt faste ting å forholde seg til. Vi har testet ut flere ulike metoder før - et eksempel var at vi sammen skrev en liste over alle ting som må gjøres i et hus og hang den på kjøleskapet. Hver kveld før han fikk sette seg i sofaen for kvelden måtte han ta en titt på listen og sjekke om det var noe der han kunne gjøre. Rett og slett fordi han ikke ser at skittentøyskurven eller søppelbøtta renner over, men kunne komme på det hvis han så det stod skrevet på en liste. Etterhvert gikk vi bort fra den ordningen og ble sammen enige om hvor ofte ting bør gjøres. Han er enig i at det bør støvsuges en gang i uken og har fått tildelt den oppgaven fordi han liker det bedre enn å vaske badet. Hadde det vært opp til meg ville jeg også helst valgt støvsuging. Han skal gjøre det i løpet av helgen fordi han har fri hver lørdag og søndag, heeele dagen. Hadde det vært opp til meg hadde vi gjort unna disse pliktene fredag ettermiddag før helgen begynner, men han har sagt at det ikke funker for han. Jeg synes altså ikke det er sånn ar jeg har fordelt og pålagt han plikter- dette har vi kommet frem til sammen. Når det så kommer til søndag ettermiddag/kveld og han fortsatt ikke har støvsuget, må jeg kunne spørre han om når det skal skje uten at han blir sur. Det har skjedd en håndfull ganger at han ikke har fått gjort det og sier han skal ta det på mandagen. De gangene har det aldri blitt gjort på mandagen og aldri blitt gjort før uken er omme.

 

I dette tilfeller reagerte jeg altså på at han skryter av at han har støvsuget mens jeg har vært borte når jeg mener det bare skulle mangle fordi det er hans oppgave å gjøre dette hver helg og han slapp forrige helg fordi jeg ikke gadd å mase om det søndag kveld ettersom jeg likevel skulle dra mandag. Han gjorde det altså ikke forrige helg, ventet helt til denne helgen - og forventer stående applaus for å ha gjort det. Jeg er av samme oppfatning som hun ene over her - man flytter da virkelig på ting som står/ligger på gulvet når man støvsuger. Han har ryddet sine egne ting som han har brukt i løpet av uken inn og ut av oppvaskmaskin, stue og kjøkken. Han har også vasket 1 vaskemaskin, hvilket knapt nok dekker det han har brukt av klær denne uken. Så kommer jeg hjem med bager med skittentøy for meg og baby etter turen og må bruke hele neste uke på å "hente meg inn."

 

Jeg mente heller ikke at badet måtte vaskes to ganger i uken når han har vært alene. Jeg vasker det hver søndag og drar lett over med engangskluter ved behov. Jeg mener det ville vært rettferdig at siden han var alene hjemme hele lørdagen mens jeg satt på toget med en skrikebaby, at han vasket det da, i stedet for at jeg måtte i gang med det i dag.

 

Jeg synes også det ville vært best om "akt bare fløt fint og ble gjort ved behov" , men det fungerer altså ikke hos oss. Et annet eksempel er at jeg pleier å ta med håndklærne på badet hver gang jeg setter på en 60 grader eller 90 graders vask, sant henger opp nye. I dag oppdaget jeg en merkelig lukt på badet, og sniffer meg frem til hans håndkle som han da ikke har byttet selv på hele uken. Han SER ikke og ANER ikke at han må finne seg et nytt håndkle etter halvannen uke med samme håndkle.. For meg er det bare helt uforståelig.

 

Men men.. Vi har blitt venner igjen og det var jo bare nok en dum krangel det i går. Jeg var sliten og baby har vært vanskelig på tur (i dag oppdaget jeg hans første lille tann på vei så det er nok derfor han har vært ekstra grinete og krevende) Men jeg står for at jeg synes fordelingen vår er urettferdig. Jeg synes ikke det er riktig at jeg skal gjøre mer fordi jeg er hjemme i permisjon. Og jeg VET at huset kommer til å stå på hodet den dagen han skal ut i perm. Jeg kan telle på en hånd antallet ganger i løpet av våre år han har laget middag til meg, og det kommer ikke til å endre seg. Ikke en gang da jeg var høygravid og kom hjem fra jobb flere timer etter han har det vært noe middag å se. Jeg synes heller ikke standarden min med støvsuging en gang i uken (og lett tørrmopping en gang midt i mellom - vi har en baby på gulvet), vask av bad et par ganger i uken, skifte av sengetøy annenhver uke er så høy at mannen ikke skal trenge å følge opp.

 

Jeg gleder meg vilt til den dagen vi skaffe oss vaskehjelp, men foreløpig synes jeg det blir for råflott her vi bor i en liten leilighet med bare ett barn og to helt vanlige jobber..

 

Takk for mange svar og meninger!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ba942...818

[*Nøtta*]

Ikke videre imponert, men på en annen side... han er da bare en mann. ;)

 

Senk forventningene dine.

[Anonym bruker]

Ble dere enig om hva som måtte gjøres i huset eller argumenterte du deg frem til det? Hvordan blir det om 5-6 mnd når barnet skal begynne å spise selv, men i sinne kaster grøtskålen vegg i mellom? Eller løper rundt med banan, brødbiter eller møkkete fingre? Du må lære deg å "ikke se" alt DU føler må gjøres i huset også. Jeg snakker av erfaring.

 

Jeg var også slik en gang, strøk t.o.m. alle klærne til sønnen min, hadde tellekanter i skapet og vasket hus en gang i uken. Puh! Heldigvis så er jeg ikke slik lenger. Vet du, vi lever godt selv om oppvasken står til i morgen, eller gulvet ikke har sett støvsugeren denne uken, har skitne klær i skitnetøyskurven og de plager meg ikke. Kunne sikkert ha ramset opp mye mye mer, men regner med du skjønner hvor jeg vil. Vi er heller ikke mer syk enn andre folk. Og sønnen min og jeg koser oss.

Hadde en samboer en gang som mente jeg gjorde for lite hjemme (hadde hjemmekontor, så ikke så lett for han å skjønne at jeg måtte jobbe selv om jeg var hjemme). Han ville helst ha det veldig strøkent og kunne finne på å klage på at buksen hans ikke var vasket. Vel jeg gav han klar beskjed: Vil du ha det reinere så er det bare å vaske og støvsuge, jeg skal ikke stoppe deg og skal buksen vaskes må den befinne seg i skittentøyskurven, klær som ikke var kommet dit tråkket jeg lett over det fungerte det :-)

Anonymous poster hash: 06708...8d3

[Anonym bruker]

Jeg hadde en gang en kjæreste med en helt annen standard for hva som var nødvendig husarbeid enn det jeg hadde. For ham var det en selvfølge at badet måtte vaskes skikklig hver dag. Det innebar ikke bare å tørke over vasken med en klut og vaske over gulvet. Han brukte sikkert 20 minutter hver dag på å få det rent nok. I tillegg måtte det vaskes skikklig minst en gang i uka. Det innebar å skrubbe fugene med skurebørste, vaske inni skap, bruke kalkfjerner på dusjen osv. Resten av huset skulle også holdes plettfritt. Det var jo ingen grunn til noe annet etter hans mening.

 

Jeg fant heldig vis raskt ut at det ikke var et slikt liv jeg ville leve og dumpet mannen selv om han var topp ellers. Siden fant jeg meg en mann som har mer sammenfallende mening med meg om hvor mye husarbeid som egentlig er nødvendig. Det er mye bedre.

 

Anonymous poster hash: b5d09...00b

[Anonym bruker]

Litt enig med HI jeg.

Er også samboer med en "blind" mann hva gjelder hus og hjem. Jeg er i permisjon nå og gjør alt. Klager ikke. Men har gitt mannen beskjed om at de gangene jeg ber han gjøre noe så forventer jeg at det skjer innen rimelig tid da jeg ikke gidder mase om det! Han er sånn som utsetter alt til "i morgen" om det kan!! Og jeg ble for mange år siden SÅ LEI av å krangle om husarbeid pga hver vår "standard"!

Når hverdagen innhenter oss med begge på jobb og 2 i bhg, er jeg redd han får litt sjokk. Hans oppgaver er å støvsuge 2.etasje annen hver helg, det meste utearbeidet og handle 1 gang i uka. Resten tar jeg. Men vi må nok dele litt mer på middgslaging, så ikke hver ettermiddag er "sultne slitne barn som henger skrikende i buksebeinet på mor som stresser med å få ferdig middagen samtidig som hun pakker ut av 2 barnehagesekker og prøver å leke med ungene mens hun dekker bordet" - puh!

 

Anonymous poster hash: 6497d...9f6