Det er så urettferdig!! (Fordelinger i hjemmet)

[Anonym bruker]

Det jeg lurer på, HI, er om du faktisk kommuniserte til mannen din at du forventet (!) at han skulle vaske badet og alle klærne? Dette er jo per definisjon dine oppgaver, i følge din egen liste, og om du ikke har sagt til ham at du ønsker han skulle gjøre dette mens du var borte synes jeg ikke du kan bare forvente at han skal gjøre det. Han forventer garantert ikke at du skal gjøre hans oppgaver når han er borte. 

 

Har ikke du sagt til ham hva du forventet skulle bli gjort mens du var borte, synes jeg du skal være svært fornøyd med det som ble gjort. Han gjorde tross alt mer enn det som per definisjon er hans oppgaver. 

 

Og senk kravene pittelitt, det hjelper alltid på humøret og stemningen i hjemmet. 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

Min har en oppgave og det er å støvsuge. Men han gjør mye utenom også. Vasker klær, lager middag nesten hver dag, setter på oppvaskmaskina og henter gutten i bhg hver dag.

 

Tror du må dempe forventningene og være fornøyd med det han gjør. Synes du ikke skal kritisere det han gjør når han først gjør det. Da får han ihvertfall ikke lyst til å gjøre mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

 

 

Haha, typisk DiB. Man skal være fornøyd med det mannfolket gjør, uansett. Hvis man ikke er fornøyd så betaler man selv for vaskehjelp, for menn daaakkars, de skal skånes for husarbeid. Han får ikke LYST til å¨gjøre mer? Jeg har ikke lyst til å gjøre husarbeid i det hele tatt, vasking er den mest forhatte ting i verden synes jeg, men likevel MÅ jeg gjøre det. Hvorfor må ikke menn?

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

[Anonym bruker]

 

Min har en oppgave og det er å støvsuge. Men han gjør mye utenom også. Vasker klær, lager middag nesten hver dag, setter på oppvaskmaskina og henter gutten i bhg hver dag.

 

Tror du må dempe forventningene og være fornøyd med det han gjør. Synes du ikke skal kritisere det han gjør når han først gjør det. Da får han ihvertfall ikke lyst til å gjøre mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

 

 

Haha, typisk DiB. Man skal være fornøyd med det mannfolket gjør, uansett. Hvis man ikke er fornøyd så betaler man selv for vaskehjelp, for menn daaakkars, de skal skånes for husarbeid. Han får ikke LYST til å¨gjøre mer? Jeg har ikke lyst til å gjøre husarbeid i det hele tatt, vasking er den mest forhatte ting i verden synes jeg, men likevel MÅ jeg gjøre det. Hvorfor må ikke menn?

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

 

 

Haha så enig. Kjenner jeg blir mer og mer fornøyd med at min mann gjør minst like mye som meg helt av seg selv, siden det tydeligvis ikke er lov å si noe hvis de ikke gjør noe!

 

#3

 

Anonymous poster hash: e0970...bf3

[Anonym bruker]

 

 

Min har en oppgave og det er å støvsuge. Men han gjør mye utenom også. Vasker klær, lager middag nesten hver dag, setter på oppvaskmaskina og henter gutten i bhg hver dag.

 

Tror du må dempe forventningene og være fornøyd med det han gjør. Synes du ikke skal kritisere det han gjør når han først gjør det. Da får han ihvertfall ikke lyst til å gjøre mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

 

 

Haha, typisk DiB. Man skal være fornøyd med det mannfolket gjør, uansett. Hvis man ikke er fornøyd så betaler man selv for vaskehjelp, for menn daaakkars, de skal skånes for husarbeid. Han får ikke LYST til å¨gjøre mer? Jeg har ikke lyst til å gjøre husarbeid i det hele tatt, vasking er den mest forhatte ting i verden synes jeg, men likevel MÅ jeg gjøre det. Hvorfor må ikke menn?

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

 

 

Haha så enig. Kjenner jeg blir mer og mer fornøyd med at min mann gjør minst like mye som meg helt av seg selv, siden det tydeligvis ikke er lov å si noe hvis de ikke gjør noe!

 

#3

 

Anonymous poster hash: e0970...bf3

 

 

 

Jeg mener at det ikke er dette (som du sier) som er problemet i det hele tatt. Det har med forventninger, kommunikasjon og oppfatning av standard å gjøre. De aller fleste damer har høy standard for hva som er akseptabelt resultat når man rydder og vasker (lets face it, sånn er det, det må vi bare innrømme alle som en), de aller fleste menn har en lavere standard for hva som er akseptabelt enn damer. Det er en kjønnsgeneralisering, men det er jo helt åpenbart at det er sånn det er. 

 

En annen ting som er helt åpenbart for meg når slike tråder som dette stadig dukker opp på de fleste kvinnedominerte forum, er at damer har mange forventninger om hva som skal gjøres hjemme, og samtidig er veldig dårlig til å formidle disse forventningene til sin mann. Dermed går mannen rundt og tenker at han har gjort en bra jobb, mens dama blir sur og misfornøyd. Etter at jeg lærte å kommunisere mine forventninger bedre, og ikke minst etter at vi begge justerte våre standarder opp mot den andres standard (han litt opp mot mitt, jeg litt ned mot hans, slik at vi møttes på en middelvei som begge kunne leve med), så ble samlivet så jævlig mye bedre enn det var. Tro meg, det ER faktisk verdt et forsøk altså! 

 

Og en annen ting: De aller fleste damer, både her inne og blandt min omgangskrets i alle fall, er så fryktelig opptatt av at man ikke skal behøve å skryte av ting som blir gjort hjemme. Jeg skjønner ikke den ekstreme motviljen mot det?? Jeg og min mann skryter stadig vekk av hverandre, når jeg har ryddet inn og ut av oppvaskmaskinen (som jo strengt tatt er en dagligdags foreteelse for begge parter) kan jeg plutselig i en dag få skryt av min mann, og jeg kan gi ham skryt for å ha giddet å sette på to maskiner med klær en dag han egentlig er helt pudding. Gjensidig skryt og anerkjennelse av at man BEGGE bidrar til å holde husholdningen i gang er faktisk ikke dumt, det er et bevis på at man ser hva den andre gjør og ikke tar hverandre for gitt. Det er noe BEGGE burde bli flink til og forstå verdien av... 

 

Men, det er klart, det er jo mye "bedre" å bitche om det på BIM, og se ned på folk som gidder å gjøre noe med situasjonen sin heller enn å gjøre både sin egen og mannens hverdag kjip.. 

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

Hvor nøye er det egentlig at alt er så strøkent hele tiden. Huset er ryddig og rimelig rent. Dere har mat i huset og rent tøy å ta på. Sett dere ned og nyt søndagen uten å stresse med at alt må være perfekt.

 

Anonymous poster hash: b5d09...00b

[Anonym bruker]

Tror det er på tide dere ser hva som er viktig her i livet, for det der var ekstreme regler til rengjøring.....vaske bad 2 ganger i uken? Wow! Du må prøve å slappe av selv om det ikke er strøkent hele tiden. Tenk gjennom dette: Hva vil du huske den dagen du ligger på dødsleiet? At du glemte å vaske badet så noen ganger eller hadde det bra selv om ikke alt var strøkent i huset?

Joda jeg liker å ha det rent og ryddig rundt meg, men å vaske så mye har jeg ikke tenkt å bruke tiden min på......det er ingen som takker meg for det.

 

Anonymous poster hash: 06708...8d3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Min har en oppgave og det er å støvsuge. Men han gjør mye utenom også. Vasker klær, lager middag nesten hver dag, setter på oppvaskmaskina og henter gutten i bhg hver dag.

 

Tror du må dempe forventningene og være fornøyd med det han gjør. Synes du ikke skal kritisere det han gjør når han først gjør det. Da får han ihvertfall ikke lyst til å gjøre mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

 

Haha, typisk DiB. Man skal være fornøyd med det mannfolket gjør, uansett. Hvis man ikke er fornøyd så betaler man selv for vaskehjelp, for menn daaakkars, de skal skånes for husarbeid. Han får ikke LYST til å¨gjøre mer? Jeg har ikke lyst til å gjøre husarbeid i det hele tatt, vasking er den mest forhatte ting i verden synes jeg, men likevel MÅ jeg gjøre det. Hvorfor må ikke menn?

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

Haha så enig. Kjenner jeg blir mer og mer fornøyd med at min mann gjør minst like mye som meg helt av seg selv, siden det tydeligvis ikke er lov å si noe hvis de ikke gjør noe!

 

#3

 

Anonymous poster hash: e0970...bf3

 

Jeg mener at det ikke er dette (som du sier) som er problemet i det hele tatt. Det har med forventninger, kommunikasjon og oppfatning av standard å gjøre. De aller fleste damer har høy standard for hva som er akseptabelt resultat når man rydder og vasker (lets face it, sånn er det, det må vi bare innrømme alle som en), de aller fleste menn har en lavere standard for hva som er akseptabelt enn damer. Det er en kjønnsgeneralisering, men det er jo helt åpenbart at det er sånn det er.

 

En annen ting som er helt åpenbart for meg når slike tråder som dette stadig dukker opp på de fleste kvinnedominerte forum, er at damer har mange forventninger om hva som skal gjøres hjemme, og samtidig er veldig dårlig til å formidle disse forventningene til sin mann. Dermed går mannen rundt og tenker at han har gjort en bra jobb, mens dama blir sur og misfornøyd. Etter at jeg lærte å kommunisere mine forventninger bedre, og ikke minst etter at vi begge justerte våre standarder opp mot den andres standard (han litt opp mot mitt, jeg litt ned mot hans, slik at vi møttes på en middelvei som begge kunne leve med), så ble samlivet så jævlig mye bedre enn det var. Tro meg, det ER faktisk verdt et forsøk altså!

 

Og en annen ting: De aller fleste damer, både her inne og blandt min omgangskrets i alle fall, er så fryktelig opptatt av at man ikke skal behøve å skryte av ting som blir gjort hjemme. Jeg skjønner ikke den ekstreme motviljen mot det?? Jeg og min mann skryter stadig vekk av hverandre, når jeg har ryddet inn og ut av oppvaskmaskinen (som jo strengt tatt er en dagligdags foreteelse for begge parter) kan jeg plutselig i en dag få skryt av min mann, og jeg kan gi ham skryt for å ha giddet å sette på to maskiner med klær en dag han egentlig er helt pudding. Gjensidig skryt og anerkjennelse av at man BEGGE bidrar til å holde husholdningen i gang er faktisk ikke dumt, det er et bevis på at man ser hva den andre gjør og ikke tar hverandre for gitt. Det er noe BEGGE burde bli flink til og forstå verdien av...

 

Men, det er klart, det er jo mye "bedre" å bitche om det på BIM, og se ned på folk som gidder å gjøre noe med situasjonen sin heller enn å gjøre både sin egen og mannens hverdag kjip..

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

[Anonym bruker]

Guri, jeg hadde fått fnatt om jeg var gift med en sånn kontrollfreak som deg. Hadde mannen min pålagt meg strenge hurarbeidsregimer, klagd på innsatsen min, hersjet og bestemt så jeg følte meg som en ulydig unge hadde han ikke blitt mannen min lenge!

 

Noen drar rettferdighetsprinsippet alt for langt. Fordeling av husarbeid inneholder flere elementer enn rettferdighet, man har forskjellig standard for hvor ryddig og rent det må være, forskjellige ting man liker og ikke liker å gjøre osv.

 

Mannen din var fornøyd med innsatsen sin, men får bare kritikk og sure miner fra deg. Hvem har bestemt at dine forventninger er riktige og hans feil?

 

Om dere ikke klarer bli enige om dette får dere omprioritere økonomien litt og frigi midler til å leie inn vaskehjelp.

 

Anonymous poster hash: ea889...096

 

Denne signerer jeg! Du burde jekke deg litt ned HI!

 

Høres ut som han gjør en innsats, men det er aldri godt nok for deg!

 

 

Anonymous poster hash: 568c2...204

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Min har en oppgave og det er å støvsuge. Men han gjør mye utenom også. Vasker klær, lager middag nesten hver dag, setter på oppvaskmaskina og henter gutten i bhg hver dag.

 

Tror du må dempe forventningene og være fornøyd med det han gjør. Synes du ikke skal kritisere det han gjør når han først gjør det. Da får han ihvertfall ikke lyst til å gjøre mer.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Haha, typisk DiB. Man skal være fornøyd med det mannfolket gjør, uansett. Hvis man ikke er fornøyd så betaler man selv for vaskehjelp, for menn daaakkars, de skal skånes for husarbeid. Han får ikke LYST til å¨gjøre mer? Jeg har ikke lyst til å gjøre husarbeid i det hele tatt, vasking er den mest forhatte ting i verden synes jeg, men likevel MÅ jeg gjøre det. Hvorfor må ikke menn?

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

Haha så enig. Kjenner jeg blir mer og mer fornøyd med at min mann gjør minst like mye som meg helt av seg selv, siden det tydeligvis ikke er lov å si noe hvis de ikke gjør noe!

 

#3

 

Anonymous poster hash: e0970...bf3

Jeg mener at det ikke er dette (som du sier) som er problemet i det hele tatt. Det har med forventninger, kommunikasjon og oppfatning av standard å gjøre. De aller fleste damer har høy standard for hva som er akseptabelt resultat når man rydder og vasker (lets face it, sånn er det, det må vi bare innrømme alle som en), de aller fleste menn har en lavere standard for hva som er akseptabelt enn damer. Det er en kjønnsgeneralisering, men det er jo helt åpenbart at det er sånn det er.

 

En annen ting som er helt åpenbart for meg når slike tråder som dette stadig dukker opp på de fleste kvinnedominerte forum, er at damer har mange forventninger om hva som skal gjøres hjemme, og samtidig er veldig dårlig til å formidle disse forventningene til sin mann. Dermed går mannen rundt og tenker at han har gjort en bra jobb, mens dama blir sur og misfornøyd. Etter at jeg lærte å kommunisere mine forventninger bedre, og ikke minst etter at vi begge justerte våre standarder opp mot den andres standard (han litt opp mot mitt, jeg litt ned mot hans, slik at vi møttes på en middelvei som begge kunne leve med), så ble samlivet så jævlig mye bedre enn det var. Tro meg, det ER faktisk verdt et forsøk altså!

 

Og en annen ting: De aller fleste damer, både her inne og blandt min omgangskrets i alle fall, er så fryktelig opptatt av at man ikke skal behøve å skryte av ting som blir gjort hjemme. Jeg skjønner ikke den ekstreme motviljen mot det?? Jeg og min mann skryter stadig vekk av hverandre, når jeg har ryddet inn og ut av oppvaskmaskinen (som jo strengt tatt er en dagligdags foreteelse for begge parter) kan jeg plutselig i en dag få skryt av min mann, og jeg kan gi ham skryt for å ha giddet å sette på to maskiner med klær en dag han egentlig er helt pudding. Gjensidig skryt og anerkjennelse av at man BEGGE bidrar til å holde husholdningen i gang er faktisk ikke dumt, det er et bevis på at man ser hva den andre gjør og ikke tar hverandre for gitt. Det er noe BEGGE burde bli flink til og forstå verdien av...

 

Men, det er klart, det er jo mye "bedre" å bitche om det på BIM, og se ned på folk som gidder å gjøre noe med situasjonen sin heller enn å gjøre både sin egen og mannens hverdag kjip..

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

 

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei. 

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det. 

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre. 

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har? 

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Jeg flytter ikke ting hver gang jeg støvsuger... Det er rent nok hos oss, selv om det ligger støv under sofaen. Det er godt nok for meg...

 

Anonymous poster hash: 79302...1fe

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Jeg flytter ikke ting hver gang jeg støvsuger... Det er rent nok hos oss, selv om det ligger støv under sofaen. Det er godt nok for meg...

 

Anonymous poster hash: 79302...1fe

Ok. Her i huset flytter vi på stoler, kurver lykter og annet som står i veien for støvsugeren. Tar maks 30 sekunder ekstra og vi får opp alle hybelkaninene - noe som liksom er litt av poenget.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

Gjemt ærlig synes jeg mannen din gjør mye! Min gjør ingenting.

 

Anonymous poster hash: 5e82c...d36

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Jeg flytter ikke ting hver gang jeg støvsuger... Det er rent nok hos oss, selv om det ligger støv under sofaen. Det er godt nok for meg...

 

Anonymous poster hash: 79302...1fe

Ok. Her i huset flytter vi på stoler, kurver lykter og annet som står i veien for støvsugeren. Tar maks 30 sekunder ekstra og vi får opp alle hybelkaninene - noe som liksom er litt av poenget.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det må du gjerne gjøre, men hos oss har vi altså en litt annen standard.. Og det er helt greit for oss.. Jeg flytter på ting omtrent en gang i mnd, og man får bort ganske mange hybelkaniner ved å støvsuge inntil..

 

 

 

Anonymous poster hash: 79302...1fe

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

 

For å ta det første først, så er bruk av flere spørsmålstegn eller utropstegn etter hverandre, og store bokstaver for å utheve sitt poeng et skriftlig tegn på hissighet. I tilfelle du ikke visste det. Så jeg vil faktisk påstå at du har ganske høy grad av hissighet i ditt innlegg ja... Mulig du ikke mente det slik, men det er ofte lurt å tenke over slikt når man bruker virkemidler i sin tekst. I samme kontekst lurer jeg på hvor du har det fra at jeg er "så provosert" av det du sier? Det er virkelig ingenting i min tekst som tilsier at jeg er så fryktelig provosert. Jeg fremlegger mitt syn på saken. Det er annerledes enn ditt. That´s it. 

 

Og nei, mannen min oppnår ikke umiddelbart det samme som meg. Når han er ferdig står det fremdeles mye skitten oppvask på benken (som venter på at oppvaskmaskinen er ferdig med programmet sitt, og blir tømt), det gjør det ikke når jeg er ferdig. Mitt valg er å ikke hisse meg opp over dette, fordi han gjør ting på SIN måte. 

 

For å ta et annet eksempel som flere her, inkludert du, har tatt opp; klesvask. Her er det slik at det ikke er en oppgave som en person hovedsakelig har ansvar for, og det gjøres når det er behov for det. Det er dog ikke slik at når mannen min  sier til meg at "jeg setter på noen maskiner med klær i dag", så er det åpenbart at det også er han som skal ta klærne av tørskestativet og legge dem inn i skapet. Han setter på klærne slik han har sagt at jeg skulle gjøre, og den som først oppdager at maskinen er ferdig henger opp klærne. Om han tilfeldigvis skulle glemme hele maskinen, og klærne blir liggende inni maksinen helt til kvelden, så blir han ikke halshugget av den grunn. Selvsagt gjør ikke han det overfor meg heller om jeg skulle være så uheldig å glemme av en maskin med klær. Det er heller ingen som får hjerteinfarkt om klær blir hengende til tørk på stativet en dag eller to. Selv om det er mannen min som hengt klærne til tørk, er det ingen selvfølge at det er hans ansvar alene å brette dem sammen. Dette heter samarbeid... Jeg synes flere skulle prøve å implementere det i samlivet. Det er faktisk ganske så nyttig. 

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

For å ta det første først, så er bruk av flere spørsmålstegn eller utropstegn etter hverandre, og store bokstaver for å utheve sitt poeng et skriftlig tegn på hissighet. I tilfelle du ikke visste det. Så jeg vil faktisk påstå at du har ganske høy grad av hissighet i ditt innlegg ja... Mulig du ikke mente det slik, men det er ofte lurt å tenke over slikt når man bruker virkemidler i sin tekst. I samme kontekst lurer jeg på hvor du har det fra at jeg er "så provosert" av det du sier? Det er virkelig ingenting i min tekst som tilsier at jeg er så fryktelig provosert. Jeg fremlegger mitt syn på saken. Det er annerledes enn ditt. That´s it.

 

Og nei, mannen min oppnår ikke umiddelbart det samme som meg. Når han er ferdig står det fremdeles mye skitten oppvask på benken (som venter på at oppvaskmaskinen er ferdig med programmet sitt, og blir tømt), det gjør det ikke når jeg er ferdig. Mitt valg er å ikke hisse meg opp over dette, fordi han gjør ting på SIN måte.

 

For å ta et annet eksempel som flere her, inkludert du, har tatt opp; klesvask. Her er det slik at det ikke er en oppgave som en person hovedsakelig har ansvar for, og det gjøres når det er behov for det. Det er dog ikke slik at når mannen min sier til meg at "jeg setter på noen maskiner med klær i dag", så er det åpenbart at det også er han som skal ta klærne av tørskestativet og legge dem inn i skapet. Han setter på klærne slik han har sagt at jeg skulle gjøre, og den som først oppdager at maskinen er ferdig henger opp klærne. Om han tilfeldigvis skulle glemme hele maskinen, og klærne blir liggende inni maksinen helt til kvelden, så blir han ikke halshugget av den grunn. Selvsagt gjør ikke han det overfor meg heller om jeg skulle være så uheldig å glemme av en maskin med klær. Det er heller ingen som får hjerteinfarkt om klær blir hengende til tørk på stativet en dag eller to. Selv om det er mannen min som hengt klærne til tørk, er det ingen selvfølge at det er hans ansvar alene å brette dem sammen. Dette heter samarbeid... Jeg synes flere skulle prøve å implementere det i samlivet. Det er faktisk ganske så nyttig.

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Uansett så høres det ut som om du og mannen din har et greit samarbeid om ting, og at ting er ganske jevnt fordelt (begge tar ansvar for å fullføre ting den andre ikke har fullført).

 

Poenget MITT var at man ikke nødvendigvis kan skylde på den enes (les: konas) standard, det kan vel så gjerne være at den andre (les: mannen) er sløv og ikke gjør ting ordentlig når det først gjøres. Kvinners "urimelige" standarder bør ikke bli en hvilepute for menn med vrang vilje.

 

JEG mener i hvert fall at man like så godt kan gjøre ting skikkelig. Og i min verden er det ikke så innmari mange måter å få rene klær, rene gulv og ryddig oppvaskbenk på. Og helt ærlig tror jeg de fleste kvinner driter i hvordan det gjøres, så lenge resultatet er bra.

Så kan du gjerne være uenig i det.

 

Og du, om du ikke visste det: tre utropstegn etter hverandre trenger da ikke å være tegn på hissighet. Det kan like gjerne være tegn på at man ønsker å ettertrykkelig (!!!) understreke poenget sitt, at man poengterer noe som er overraskende for en, eller noe annet. Jeg vet vel uansett bedre enn deg hvorvidt jeg er hissig eller ikke, så den diskusjonen er bare hjernedød.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg mener alle skal bidra. Men å gå å mase synes jeg ikke noe om. Og ang. Forventninger så mener jeg at vi ikke kan forvente at mannfolk gjør/ ser ting på vår måte. At de.gjør ting på sin måte må være greit.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

Dette er et argument jeg hører til stadighet. Mannen må få gjøre ting på sin måte/dama har for høy standard.

Da spør jeg: hvor jævla mange måter er det å gjøre husarbeid på??? Og er ikke målet/standarden å få det rent og ryddig når man først gjør det? Det er ikke så innmari mange måter å få et gulv rent på. Man støvsuger - OVERALT- og vasker - OVERALT. Å ikke engang gidde å flytte på ting handler ikke om å ha "lavere standard", det handler om å være giddalaus.

 

Og skal man vaske klær, så innebærer dette også å henge opp, brette sammen og rydde vekk klærne. Ikke bare slenge klærne i maskinen, sette denne på og så la noen andre gjøre resten.

 

Det er ikke så innmari vanskelig det her, man gjør jobben på en skikkelig måte og fullfører det man har begynt på. Ethvert voksne menneske, uavhengig av kjønn, kan få det til, bare viljen er til stede. Det er virkelig ikke vanskelig!!!

 

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Det er faktisk mange måter å gjøre husarbeid på, og din måte er bare en av dem... Tro det eller ei.

Og at det å vaske klær også innebærer å henge dem opp, brette dem sammen og rydde dem bort er også DIN definisjon, og ikke nødvendigvis slik alle andre ser det.

 

Hva som er å "gjøre jobben skikkelig" finnes det faktisk mange definisjoner av, og jeg synes ærlig talt at det er veldig merkelig at du ikke skjønner det. Men ditt svar over her er jo sånn sett et perfekt eksempel på det jeg prøvde å si noe om lengre oppe i denne tråden... Når jeg rydder kjøkkenet, så fyller jeg oppvaskmaskinen helt, setter den på, og hvis det da er mer oppvask igjen vasker jeg opp dette for hånd. Fordi jeg er ikke fornøyd med min jobb før all oppvask er borte fra benk og oppvaskkum. Når min mann gjør samme oppgave fyller han oppvaskmaskinen, og skyller av og stabler resten av oppvasken pent på oppvaskbenken så det er klart til å fylles i maskinen igjen når det er klart (bortsett fra alt som uansett må vaskes for hånd, det vasker han opp). Begge to vasker av kjøkkenbenken og sørger ellers for at det er ryddig og pent. Med andre ord; vi har hver vår definisjon av hva som er fullført oppgave med å rydde på kjøkkenet. Det er ikke noe som tilsier at den ene definisjonen er bedre eller mer riktig enn den andre.

 

Og jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er nødvendig å hisse seg så veldig opp over dette, og over at andre har et annet syn på det enn du har?

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Hvor har du det fra at jeg er hissig?

Jeg synes det er dustete at menn skal få unnskylde latskap og vond vilje med at kona har så "høye standarder".

Hi brukte et glimrende eksempel: mannen hadde ikke giddi å flytte på ting da han støvsugde. Da kan man like så godt la være spør du meg. Da handler det ikke om at hi har "høye standarder", men at mannen er lat og ikke gidder å gjøre ting skikkelig.

 

Hvorfor blir du så provosert av at jeg åpenbart har høyere forventninger til voksne mennesker enn deg selv?

 

For så vidt skjønner jeg ikke hvordan ditt eksempel motsier mitt innlegg. Hadde gubben din latt være å tørke av benken eller tatt resten av oppvasken for hånd, DA hadde det vært mer aktuelt. Mannen din oppnår jo samme resultat som deg: ren oppvask som er ryddet bort og ren benk.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

For å ta det første først, så er bruk av flere spørsmålstegn eller utropstegn etter hverandre, og store bokstaver for å utheve sitt poeng et skriftlig tegn på hissighet. I tilfelle du ikke visste det. Så jeg vil faktisk påstå at du har ganske høy grad av hissighet i ditt innlegg ja... Mulig du ikke mente det slik, men det er ofte lurt å tenke over slikt når man bruker virkemidler i sin tekst. I samme kontekst lurer jeg på hvor du har det fra at jeg er "så provosert" av det du sier? Det er virkelig ingenting i min tekst som tilsier at jeg er så fryktelig provosert. Jeg fremlegger mitt syn på saken. Det er annerledes enn ditt. That´s it.

 

Og nei, mannen min oppnår ikke umiddelbart det samme som meg. Når han er ferdig står det fremdeles mye skitten oppvask på benken (som venter på at oppvaskmaskinen er ferdig med programmet sitt, og blir tømt), det gjør det ikke når jeg er ferdig. Mitt valg er å ikke hisse meg opp over dette, fordi han gjør ting på SIN måte.

 

For å ta et annet eksempel som flere her, inkludert du, har tatt opp; klesvask. Her er det slik at det ikke er en oppgave som en person hovedsakelig har ansvar for, og det gjøres når det er behov for det. Det er dog ikke slik at når mannen min sier til meg at "jeg setter på noen maskiner med klær i dag", så er det åpenbart at det også er han som skal ta klærne av tørskestativet og legge dem inn i skapet. Han setter på klærne slik han har sagt at jeg skulle gjøre, og den som først oppdager at maskinen er ferdig henger opp klærne. Om han tilfeldigvis skulle glemme hele maskinen, og klærne blir liggende inni maksinen helt til kvelden, så blir han ikke halshugget av den grunn. Selvsagt gjør ikke han det overfor meg heller om jeg skulle være så uheldig å glemme av en maskin med klær. Det er heller ingen som får hjerteinfarkt om klær blir hengende til tørk på stativet en dag eller to. Selv om det er mannen min som hengt klærne til tørk, er det ingen selvfølge at det er hans ansvar alene å brette dem sammen. Dette heter samarbeid... Jeg synes flere skulle prøve å implementere det i samlivet. Det er faktisk ganske så nyttig.

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Dere gjør det ganske likt som oss. Og om mannen har støvsuget uten å ta alt så kritiserer jeg han ikke. Men spør han heller neste gang om han kan huske å støvsuge der og der.

 

 

Anonymous poster hash: 16b45...e09

[Anonym bruker]

Og du, om du ikke visste det: tre utropstegn etter hverandre trenger da ikke å være tegn på hissighet. Det kan like gjerne være tegn på at man ønsker å ettertrykkelig (!!!) understreke poenget sitt, at man poengterer noe som er overraskende for en, eller noe annet. Jeg vet vel uansett bedre enn deg hvorvidt jeg er hissig eller ikke, så den diskusjonen er bare hjernedød.

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

 

Og på tross av at du mener kun en selv vet best hvorvidt en er hissig eller ikke, men du å vite at jeg er provosert i mitt innlegg. Veldig interessant må jeg si. 

 

Det er uansett ganske så uinteressant hvorvidt du faktisk er hissig eller ikke, det er hvordan du framstiller deg og derav hvordan andre oppfatter deg som blir førende for diskusjonen. Jeg har tatt til etteretning at du synes jeg virket (urettmessig?) provosert, selv om jeg etter å ha lest gjennom innlegget mitt ikke helt ser hvor det kom fra. 

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

 

 

Og du, om du ikke visste det: tre utropstegn etter hverandre trenger da ikke å være tegn på hissighet. Det kan like gjerne være tegn på at man ønsker å ettertrykkelig (!!!) understreke poenget sitt, at man poengterer noe som er overraskende for en, eller noe annet. Jeg vet vel uansett bedre enn deg hvorvidt jeg er hissig eller ikke, så den diskusjonen er bare hjernedød.

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

Og på tross av at du mener kun en selv vet best hvorvidt en er hissig eller ikke, men du å vite at jeg er provosert i mitt innlegg. Veldig interessant må jeg si.

 

Det er uansett ganske så uinteressant hvorvidt du faktisk er hissig eller ikke, det er hvordan du framstiller deg og derav hvordan andre oppfatter deg som blir førende for diskusjonen. Jeg har tatt til etteretning at du synes jeg virket (urettmessig?) provosert, selv om jeg etter å ha lest gjennom innlegget mitt ikke helt ser hvor det kom fra.

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Men herregud... Let it go! Du anklaget meg for å være hissig, jeg anklaget deg for å være provosert, vi tok begge feil. Er det ikke forventninger til husarbeid vi skulle diskutere her?

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

 

Uansett så høres det ut som om du og mannen din har et greit samarbeid om ting, og at ting er ganske jevnt fordelt (begge tar ansvar for å fullføre ting den andre ikke har fullført).

 

Poenget MITT var at man ikke nødvendigvis kan skylde på den enes (les: konas) standard, det kan vel så gjerne være at den andre (les: mannen) er sløv og ikke gjør ting ordentlig når det først gjøres. Kvinners "urimelige" standarder bør ikke bli en hvilepute for menn med vrang vilje.

 

JEG mener i hvert fall at man like så godt kan gjøre ting skikkelig. Og i min verden er det ikke så innmari mange måter å få rene klær, rene gulv og ryddig oppvaskbenk på. Og helt ærlig tror jeg de fleste kvinner driter i hvordan det gjøres, så lenge resultatet er bra.

Så kan du gjerne være uenig i det.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

 

Ja, vi har et greit samarbeid om ting generelt og husarbeid spesielt NÅ. Det har ikke alltid vært sånn, og det er egentlig poenget mitt. Vi har også vært gjennom den standard, "evigvarende" diskusjonen om hvordan og ikke minst når ting skal gjøres, hvem som har gjort hva oftest, og hvem som gjør ting på den riktige måten. Osv... osv... Mange ganger endte det opp i situasjoner ala mange av de som blir beskrevet i denne tråden, hvor begge ble sure og tverre og mente den andre parten var både urimelig og storforlangende eller evt lat og lite villig til å bidra med sin del av arbeidet (alt etter hva slags arbeid det dreide seg om).

 

Vi satte oss ned og snakket om det, og begge fikk lov å si hva de mente om hva som var greit og ikke greit med alle konflikt-arbeidsoppgavene (alt fra gulvvask, vask av bad, rensing av sluk i dusjen, rensing av oppvaskmaskinen, generell rydding, ja generelt alle store og små ting man må gjøre i et hus). Vi kom frem til at vi faktisk gjorde en fordeling av enkelte arbeidsoppgaver ut fra "interessefelt" (feks hater jeg å rense sluket i dusjen, så det gjør mannen da han synes det er helt greit, mens jeg tar meg av rensing av oppvaskmaskinen siden det synes jeg er helt greit og mannen ikke kan utstå det, for å komme med et eksempel). Ellers måtte vi ta en diskusjon på hva som var akseptabel standard på andre ting. For å ta et eksempel igjen; jeg var lenge veldig opptatt av at alt av sengetøy skulle tas ut av tørketrommel og strykes, og dette var noe min mann aldri bruke noe energi på overhodet. Det ble da et av disse evigvarende diskusjonstemaene man ofte ender opp med å krangle om og irritere seg over. Jeg kom etter litt diskusjon frem til at strengt tatt var dette noe jeg gjorde fordi jeg var vokst opp med at slik var det, men at det egentlig ikke var noe som var spesielt viktig for meg personlig. Min søvn ble ikke ødelagt av at sengetøyet ikke er helt skrukkfritt. Løsningen nå er at når sengetøyet er nesten helt tørt (skaptørt som det heter på tørketrommelen vår), tar vi det ut og strekker det ut (begge holder i hver sin ende og drar hardt, mens vi legger det sammen). Da blir det ganske så slett, og det er en arbeidsmengde vi begge kan leve med, og sengetøyet blir glatt nok både for min og hans formening. Men det ble sånn nettopp fordi vi satte oss ned, snakket om det, og sammen ble enige om en felles standard for det. Vårt gode samarbeid om alle disse tingene har med andre ord ikke alltid vært sånn, vi har bevisst jobbet for det. Og vi har begge sammen blitt enige om at det faktisk ikke koster noe å være litt snille med hverandre, og gi hverandre ros for god jobb når en av oss har tatt oss sammen og vasket badet eller ryddet på det evig rotete gjesterommet. 

 

Og det er nettopp det som er mitt poeng i denne diskusjonen. Min observasjon, både ut fra flere tråder her inne og i andre forumer om temaet og ut fra samtaler med mange venninner om temaet, er at det er veldig få som faktisk tar en slik samtale om dette. Dessverre er det slik at de aller fleste damer (igjen i følge min egen helt personlige observasjon på nett og blant venninner) bare forventer at et slikt samarbeid skal fungere helt av seg selv, og at det da selvsagt skal skje på den måten de synes er best. 

 

Jeg har aldri sagt at "kvinners urimelige standard skal bli en hvilepute for late menn". Jeg har sagt at man (og da mener jeg begge parter) kanskje bør gå inn i seg selv å faktisk jenke seg litt ift sine egne oppfatninger av hvordan ting skal gjøres. Det er ganske stor forskjell. Jeg har også sagt (eller i alle fall prøvd å si) at det av og til ikke skader å heller se på ting med positive øyne fremfor å bare se det negative. Jfr det som faktisk startet denne tråden, hvor HI er sur fordi hun ikke synes mannen har gjort nok husarbeid mens hun har vært på hytta. Han har, i følge hennes eget innlegg, gjort det de begge har en enighet om at er hans oppgaver, og har i tillegg gjort en del av det som er hennes oppgaver (som å sette på en maskin med klær og en ting til, gidder ikke å sjekke hva). Min forståelse var helt klart at HI ikke hadde nevnt for mannen at hun også forventet at han skulle vaske badet, som vi følge deres vanlige arbeidsfordeling er hennes oppgave. Da er mitt poeng at jeg synes hun heller skal fokusere på det positive i at han faktisk har holdt kjøkken og stue ryddig, gjort alle sine arbeidsoppgaver og noen av hennes i tilleg, i stedet for å fokusere på at han ikke har vasket badet og derme ødelegge hele sin og hans dag med det. Så kan hun heller uttrykke glede over at det var så rent og ryddig på stua og kjøkkenet, og spørre om hjelp til å vaske badet. Det er med andre ord lov å ha en positiv vinkling på ting innimellom, det er mitt poeng. 

 

Og at de fleste kvinner driter i hvordan det gjøres er jo selvsagt et annet tema. Min oppfatning er også her helt annerledes enn ditt, nok en gang basert på mange tråder både her inne og på andre forumer, og på samtaler med venninner. Det er faktisk fascinerende hva enkelte kan bruke energi på å irritere seg over, alt fra hvordan man best mulig mopper et gulv via hvordan benkene tørkes av til hvor man setter inn maten i kjøleskapet. Dette er alle eksempler på ting jeg har sett vært diskutert. Helt sant!

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

 

 

Og du, om du ikke visste det: tre utropstegn etter hverandre trenger da ikke å være tegn på hissighet. Det kan like gjerne være tegn på at man ønsker å ettertrykkelig (!!!) understreke poenget sitt, at man poengterer noe som er overraskende for en, eller noe annet. Jeg vet vel uansett bedre enn deg hvorvidt jeg er hissig eller ikke, så den diskusjonen er bare hjernedød.

Anonymous poster hash: e19d6...32f

Og på tross av at du mener kun en selv vet best hvorvidt en er hissig eller ikke, men du å vite at jeg er provosert i mitt innlegg. Veldig interessant må jeg si.

 

Det er uansett ganske så uinteressant hvorvidt du faktisk er hissig eller ikke, det er hvordan du framstiller deg og derav hvordan andre oppfatter deg som blir førende for diskusjonen. Jeg har tatt til etteretning at du synes jeg virket (urettmessig?) provosert, selv om jeg etter å ha lest gjennom innlegget mitt ikke helt ser hvor det kom fra.

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Men herregud... Let it go! Du anklaget meg for å være hissig, jeg anklaget deg for å være provosert, vi tok begge feil. Er det ikke forventninger til husarbeid vi skulle diskutere her?

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

 

Det er ofte slik at diskusjoner tar sideveier og andre diskusjoner oppstår. Jeg oppfattet at dette var et slikt tilfelle, derfor tok jeg det svaret som et eget svar, og svarte på det andre i et helt annet svar. Trodde ikke det var forbudt på et diskusjonsforum? 

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

[Anonym bruker]

 

 

Uansett så høres det ut som om du og mannen din har et greit samarbeid om ting, og at ting er ganske jevnt fordelt (begge tar ansvar for å fullføre ting den andre ikke har fullført).

 

Poenget MITT var at man ikke nødvendigvis kan skylde på den enes (les: konas) standard, det kan vel så gjerne være at den andre (les: mannen) er sløv og ikke gjør ting ordentlig når det først gjøres. Kvinners "urimelige" standarder bør ikke bli en hvilepute for menn med vrang vilje.

 

JEG mener i hvert fall at man like så godt kan gjøre ting skikkelig. Og i min verden er det ikke så innmari mange måter å få rene klær, rene gulv og ryddig oppvaskbenk på. Og helt ærlig tror jeg de fleste kvinner driter i hvordan det gjøres, så lenge resultatet er bra.

Så kan du gjerne være uenig i det.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

 

Ja, vi har et greit samarbeid om ting generelt og husarbeid spesielt NÅ. Det har ikke alltid vært sånn, og det er egentlig poenget mitt. Vi har også vært gjennom den standard, "evigvarende" diskusjonen om hvordan og ikke minst når ting skal gjøres, hvem som har gjort hva oftest, og hvem som gjør ting på den riktige måten. Osv... osv... Mange ganger endte det opp i situasjoner ala mange av de som blir beskrevet i denne tråden, hvor begge ble sure og tverre og mente den andre parten var både urimelig og storforlangende eller evt lat og lite villig til å bidra med sin del av arbeidet (alt etter hva slags arbeid det dreide seg om).

 

Vi satte oss ned og snakket om det, og begge fikk lov å si hva de mente om hva som var greit og ikke greit med alle konflikt-arbeidsoppgavene (alt fra gulvvask, vask av bad, rensing av sluk i dusjen, rensing av oppvaskmaskinen, generell rydding, ja generelt alle store og små ting man må gjøre i et hus). Vi kom frem til at vi faktisk gjorde en fordeling av enkelte arbeidsoppgaver ut fra "interessefelt" (feks hater jeg å rense sluket i dusjen, så det gjør mannen da han synes det er helt greit, mens jeg tar meg av rensing av oppvaskmaskinen siden det synes jeg er helt greit og mannen ikke kan utstå det, for å komme med et eksempel). Ellers måtte vi ta en diskusjon på hva som var akseptabel standard på andre ting. For å ta et eksempel igjen; jeg var lenge veldig opptatt av at alt av sengetøy skulle tas ut av tørketrommel og strykes, og dette var noe min mann aldri bruke noe energi på overhodet. Det ble da et av disse evigvarende diskusjonstemaene man ofte ender opp med å krangle om og irritere seg over. Jeg kom etter litt diskusjon frem til at strengt tatt var dette noe jeg gjorde fordi jeg var vokst opp med at slik var det, men at det egentlig ikke var noe som var spesielt viktig for meg personlig. Min søvn ble ikke ødelagt av at sengetøyet ikke er helt skrukkfritt. Løsningen nå er at når sengetøyet er nesten helt tørt (skaptørt som det heter på tørketrommelen vår), tar vi det ut og strekker det ut (begge holder i hver sin ende og drar hardt, mens vi legger det sammen). Da blir det ganske så slett, og det er en arbeidsmengde vi begge kan leve med, og sengetøyet blir glatt nok både for min og hans formening. Men det ble sånn nettopp fordi vi satte oss ned, snakket om det, og sammen ble enige om en felles standard for det. Vårt gode samarbeid om alle disse tingene har med andre ord ikke alltid vært sånn, vi har bevisst jobbet for det. Og vi har begge sammen blitt enige om at det faktisk ikke koster noe å være litt snille med hverandre, og gi hverandre ros for god jobb når en av oss har tatt oss sammen og vasket badet eller ryddet på det evig rotete gjesterommet.

 

Og det er nettopp det som er mitt poeng i denne diskusjonen. Min observasjon, både ut fra flere tråder her inne og i andre forumer om temaet og ut fra samtaler med mange venninner om temaet, er at det er veldig få som faktisk tar en slik samtale om dette. Dessverre er det slik at de aller fleste damer (igjen i følge min egen helt personlige observasjon på nett og blant venninner) bare forventer at et slikt samarbeid skal fungere helt av seg selv, og at det da selvsagt skal skje på den måten de synes er best.

 

Jeg har aldri sagt at "kvinners urimelige standard skal bli en hvilepute for late menn". Jeg har sagt at man (og da mener jeg begge parter) kanskje bør gå inn i seg selv å faktisk jenke seg litt ift sine egne oppfatninger av hvordan ting skal gjøres. Det er ganske stor forskjell. Jeg har også sagt (eller i alle fall prøvd å si) at det av og til ikke skader å heller se på ting med positive øyne fremfor å bare se det negative. Jfr det som faktisk startet denne tråden, hvor HI er sur fordi hun ikke synes mannen har gjort nok husarbeid mens hun har vært på hytta. Han har, i følge hennes eget innlegg, gjort det de begge har en enighet om at er hans oppgaver, og har i tillegg gjort en del av det som er hennes oppgaver (som å sette på en maskin med klær og en ting til, gidder ikke å sjekke hva). Min forståelse var helt klart at HI ikke hadde nevnt for mannen at hun også forventet at han skulle vaske badet, som vi følge deres vanlige arbeidsfordeling er hennes oppgave. Da er mitt poeng at jeg synes hun heller skal fokusere på det positive i at han faktisk har holdt kjøkken og stue ryddig, gjort alle sine arbeidsoppgaver og noen av hennes i tilleg, i stedet for å fokusere på at han ikke har vasket badet og derme ødelegge hele sin og hans dag med det. Så kan hun heller uttrykke glede over at det var så rent og ryddig på stua og kjøkkenet, og spørre om hjelp til å vaske badet. Det er med andre ord lov å ha en positiv vinkling på ting innimellom, det er mitt poeng.

 

Og at de fleste kvinner driter i hvordan det gjøres er jo selvsagt et annet tema. Min oppfatning er også her helt annerledes enn ditt, nok en gang basert på mange tråder både her inne og på andre forumer, og på samtaler med venninner. Det er faktisk fascinerende hva enkelte kan bruke energi på å irritere seg over, alt fra hvordan man best mulig mopper et gulv via hvordan benkene tørkes av til hvor man setter inn maten i kjøleskapet. Dette er alle eksempler på ting jeg har sett vært diskutert. Helt sant!

 

Anonymous poster hash: 2df57...198

Ja jeg tror vi ser på dette fra ulike vinkler.

 

Du har åpenbart erfaringer med urimelige og kravstore kvinner som bare klager. Mens jeg har sett plenty av eksempler på både kvinner og menn som mener nærmest at det ikke finnes late menn, bare urimelige kvinner.

Jeg står for at der burde være greit å ha forventninger til at ting gjøres på en skikkelig måte når det først skal gjøres, uten at man han "for høy standard" av den grunn.

 

Husarbeid har aldri vært tema for konflikt hos oss, kan ikke huske at vi noen sinne har krangla om det. Både mannen min og jeg ser på dette som et felles ansvar, og mannen min er ikke den typen som bretter sammen klær uten å rydde bort eller støvsuger stua men ikke under stuebordet. Her gjør vi det som må til for å oppnå målet, og vi gjør det på en skikkelig måte.

 

Men jeg har sammen med menn tidligere som bl a har unnskyldt sin latskap med at de ikke "vet" hvordan de vasker gulvet (!) eller har latt være å rydde fordi de ikke "vet hvor ting skal". Sånt tull skjønner jeg godt at folk ikke orker å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: e19d6...32f

[Anonym bruker]

 

 

Problemet er at mange menn mener at de ALDRI trenger å gjøre ting skikkelig, fordi kjerringa kommer etter og gjør ting de har påbegynt, ferdig. Sånn som med klesvask - mannen til ei venninne tok seg av huset (mente han) mens hun var på sykehuset med nyfødt. Han satt på maskin med klær og lot dem ligge der i 3 dager etter at de var ferdig. Klærne ble ødelagt.

 

Anonymous poster hash: 29657...ba8

[Guttaboys]

For det første tror jeg du har støv på hjernen, eller er veldig pertentlig når det kommer til rengjøring og rydding.

 

For det andre synes jeg ikke mannen din gjør så veldig lite.

 

Her i huset har vi ingen regler eller krav. Vi gjør litt om hverandre. Jeg tar meg mest av klesvask og organisering av klær og ting til bhg. Jeg tørker støv når jeg gidder. Badet er det ofte mannen som tar, men overhode ikke to ganger i uka. Vasker over doen ved behov, men ellers er det bare innimellom vi vasker resten av badet. Vi handler om hverandre, og støvsuger når det trengs.

 

Det kan se jævlig rotete ut her til tider, men det overlever vi.