Svigerinne som er lei av meg og barnet mitt...

[soleia]

Synes svigerinna di høyres ganske fornuftig ut.  Ho seier jo ikkje at ho er lei av deg og jenta, men at ho vil at barnet hennar skal få eit forhold til besteforeldra sine, utan at ditt barn alltid skal vere der samtidig.   Ho foreslår jo og at de kan treffast heime hjå kvarandre av og til, så trur nok ho og ynskjer at barna skal få eit godt forhold.  Kanskje både du og foreldra dine skal høyre litt på forslaga hennar?

[Jezebel]

Jeg er enig med svigerinnen din ( og alle som har svart deg). Ditt tantebarn trenger alenetid med sine besteforeldre.

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke veldig ung nei, er 28 år. Er da ikke uvanlig å besøke foreldre 2 ganger i uken? er vanlig blant mine venner ihvertfall. Jeg synes det er viktig at barnet mitt for et godt forhold til foreldrene mine, derfor vil jeg de skal se henne så mye som mulig. Jeg vil også at hun skal få et godt forhold til søskenbarnet sitt, og når vi ikke har så mye tid i hverdagen til å besøke hverandre så har jeg sett på det som den eneste muligheten. Jeg er jo glad i tantebarnet mitt, og vil jo treffe henne jeg også.

 

Ser jo på måten jeg skriver på at det virker som veldig mye. Spesielt når jeg skriver at jeg vil mitt barn skal få et godt forhold til foreldrene mine, samtidig som jeg "frarøver" tantebarnet mitt sin mulighet. Jeg er på besøk ca 2 ganger i uken, men har barnevakt kanskje hver 3. helg. Ikke så mye som det virket som i hovedinnlegget. Men vi er der gjerne en dag hver helg + en gang i uka. De kan jo kanskje reise inn litt oftere til foreldrene mine da, når de bare er der i gang hver 3. uke så kan det fort føles som vi er der "hele tiden". HI

 

Anonymous poster hash: d51e5...89c

Nei du kan selvsagt besøke foreldrene dine så mye du vil. Helt greit å ha barnevakt hver 3 uke også, ingen sier noe på drt. Men at du føler du må løpe dit så fort de kommer på besøk og være der hele dagen. Det høres litt ekstremt ut ja. De sier jo tilogned at dere kan møtes utenom! Syntes hun høres veldig rimelig ut jeg Ingen av dere høres fæle ut på noen måte Bare be de til deg en gang, og la ungen deres være alene med besteforeldrene noen ganger. Burde ikke være noe problem.

 

 

 

Anonymous poster hash: 81d3a...b39

[Anonym bruker]

Oj, du var intens 😱

 

Anonymous poster hash: 12e97...ca0

[Villbringebringebær]

Ditt barn får alenetid med besteforeldrene hver 3 helg og du og barnet får besteforeldrene alene en gang i uken. Din niese ser de en gang i uken og da er dere ALLTID der! Ser du ikke det blir intenst? Ditt barn får jo det forholdet til sine besteforeldre som det andre barnet også fortjener og ønsker.

 

Ikke ta dette personlig. Ta til deg det vi skriver og ikke gå i forsvar!

 

Skjønner du sikkert er alenemor og liker åser gledene rundt barnet ditt, men kanskje ikke hver gang det andre barnet er der? Det er en del større, kan bli med på teater, kino, cafeer ol. Ditt barn er enda litt lite og hindrer muligens en slik type besteforeldre-barnebarn aktivitet..

[Anonym bruker]

Forstår svigerinnen din godt jeg.. Har det selv slik her, men det er mine og søsteren min sine barn det er snakk om, ungene våre er ikke like ofte hos besteforeldrene sine (våre foreldre) som hennes er, og når de først er der, så må de dele tiden med fetterne sine, greit nok dette med å leke sammen osv.. Men når ungene våres viser de er triste etter besøket, fordi de ikke fikk "alenetid" med besteforeldrene sine.. Det er sårt for mor å prøve å rettferdiggjøre at ungene til tante får mer tid med besteforeldrene enn de

 

Tenk litt mer på ungene deres sine følelser, og ro ned besøket når de er der, de trenger alenetid med besteforeldrene sine de også <3

 

Anonymous poster hash: 719b6...e11

[Anonym bruker]

Er det så stas for en unge på 3,5 år å alltid måtte henge med en "baby" på 1,5 år da? Kanskje ditt ønske om å skape gode bånd skyter seg selv i foten

Anonymous poster hash: 96fdc...3bb

[Anonym bruker]

 

 

At svigerinnen og niesen er lei er jo et tema, men at ikke disse besteforeldrene må bli slitne av å ha så mye besøk av småbarn?

 

Kan jo tenkes at besteforeldrene syns det er slitsomt og med så mye besøk.

 

Anonymous poster hash: 38548...6c2

[Anonym bruker]

Du høres ut som min søster bare at hun er verre.

Mine foreldre er skilt så det er mest når vi er hos mamma at søsteren min alltid skal henge seg på.

Hvis vi er der, så er søsteren min og mannen hennes der også.

Hvis moren min passer barnet mitt er søsteren min med barnet sitt der også. Da er det svært begrenset hva min mor kan gjøre og de blir gående inne i en liten leilighet nesten hele dagen (søsteren min sitt barn sover også på dagen, noe min sluttet med for lenge siden).

Søsteren min er hos mamma to-tre ganger i uken, jeg kanskje hver fjerde helg.

Nå har jeg begynt å invitere mamma hjem til oss på helger og hverdager. Jeg liker å være sammen med søsteren min, men etter et år hvor vi bare var på besøk sammen ville jeg også ha litt alenetid med mammaen min.

 

Anonymous poster hash: 18026...20c

[Anonym bruker]

Enig med svigerinnen din. Syns du er hårsår. Foreldrene dine sa nok i fra til deg fordi de er relativt enig med svigerinnen din, de også. Hvorfor har du så mye barnevakt i helgene? Du høres ikke veldig selvstendig ut.

 

Anonymous poster hash: f21be...36b

[Høstduft]

Enig med ssvigerinnen din. Virker nesten som om du er livredd for at foreldrene dine skal like hennes barn bedre og at du er sjalu derfor passer på å alltid være til stede.

[Anonym bruker]

hvor ble det av hi da?

Anonymous poster hash: 53744...c5b

[*Nøtta*]

Jeg "kunne vært din svigerinne".

 

Vi har det på samme måte i vår familie, og jeg synest det er skikkelig trist at mitt barn aldri kan få lov å være alene med besteforeldrene sine- på samme måte som de andre barnebarna får.

Alltid når vi er der, og når barnet skal overnatte- så kommer det et eller to barn til. De bor rett i nærheten av besteforeldrenes hus og har full kontroll på besøk.

 

Jeg elsker at jenta mi kan leke med sine søskenbarn. Men jeg synest det er trist at hun aldri får ha alenetid med sine besteforeldre. Man lærer et barn å kjenne på en helt annen måte om man tilbringer tid sammen med det UTEN andre barn tilstede.

 

Prøv å ikke ta det personlig. Men tenk etter ,nå som du har fått beskjed om at dette plager din svigerinne(som du i utg.punktet er glad i), om det virkelig ER nødvendig å alltid komme på besk når du ser at de er hos dine foreldre.

Hva med å heller inivitere ditt tantebarn hjem til deg for lekestund?

[HeltLykkelig ♥♥]

Jeg "kunne vært din svigerinne".

 

Vi har det på samme måte i vår familie, og jeg synest det er skikkelig trist at mitt barn aldri kan få lov å være alene med besteforeldrene sine- på samme måte som de andre barnebarna får.

Alltid når vi er der, og når barnet skal overnatte- så kommer det et eller to barn til. De bor rett i nærheten av besteforeldrenes hus og har full kontroll på besøk.

 

Jeg elsker at jenta mi kan leke med sine søskenbarn. Men jeg synest det er trist at hun aldri får ha alenetid med sine besteforeldre. Man lærer et barn å kjenne på en helt annen måte om man tilbringer tid sammen med det UTEN andre barn tilstede.

 

Prøv å ikke ta det personlig. Men tenk etter ,nå som du har fått beskjed om at dette plager din svigerinne(som du i utg.punktet er glad i), om det virkelig ER nødvendig å alltid komme på besk når du ser at de er hos dine foreldre.

Hva med å heller inivitere ditt tantebarn hjem til deg for lekestund?

Fnis! Jeg begynte å tro det var deg hun skrev om :) nå måtte jeg le

[Anonym bruker]

Tror jeg har en mer "diplomatisk" holdning til dette enn de fleste andre som har svart.

 

Hi virker å være en person som er veldig glad i familien sin og som elsker å være sammen med dem alle sammen, at søskenbarna skal ha et godt og nært forhold. Det virker som om Hi oppriktig gleder seg til og over å være sammen med storfamilien og barna.

Dette er positive egenskaper, det viser at det trolig er en god familiekjemi i bunn (og det er ikke alle forunt).

Hi er kanskje også mer ekstrovert enn sin bror og svigerinne (ekstrovert i meningen å trives sammen med flere, ikke bare å være utadvent), noe som gjør at hun søker selskap i større grad enn bror og svigerinne gjør.

Fra det synspunktet så gjør Hi som hun gjør når bror, svigerinne og tantebarn kommer i aller beste mening - trenger ikke være fordi hun vil ha enerett eller oppmerksomhet. Så om jeg leser riktig så er det egentlig positve egenskaper i utgangspunktet.

 

Samtidig så er - som de fleste har påpekt - også din svigerinnes opplevelse av situasjonen veldig forståelig, HI.

Fordi jeg tror du har en så anderledes personlighet enn din bror/svigerinne, så er det kanskje vanskelig å forstå det behovet de har for å være litt alene med dine foreldre. Men hvis du snur på det og hver eneste gang du kom til dine foreldre så var din bror og svigerinne der, eller kom rett etter du hadde kommet... du hadde aldri hatt muligheten til å snakke med foreldrene dine alene uten din bror og svigerinne.... da tror jeg også at du en gang i blant kanskje hadde følt at det hadde vært greit å være alene med dem innimellom? Tenk alle de gangene du er hos foreldrene dine i uken og i helger bror/svigerinne ikke er der.... tenk på hvordan du og foreldrene dine kommuniserer da, kanskje personlige samtaler du har bare med din mor eller bare din far, samme med din datter. Og tenk så at du aldri fikk oppleve de stundene alene med dem.... kjenner du da at det skurrer litt? Bittelitt i hvert fall??

 

Dette har jo ikke noe med å ikke like hverandre eller være lei av hverandre å gjøre. Det er heller ikke noen kritikk av deg, Hi.

Det bunner egentlig ned i noe så grunnleggende som ulike personlige behov og ulike forventninger.

 

Det som blir kunsten fremover, Hi, det er at du greier å ikke reagere med sårede følelser, som jeg er sikker på at du har nå. Men ingen har ment å såre deg! Jeg vil tro du føler at din svigerinne kanskje har vært falskt hyggelig mot deg - men husk da at det er din sårede stolthet som snakker, ikke det som er faktum. Din svigerinne (og bror) kan like deg AKKURAT like godt i dag som de gjorde tidligere - like godt som du har trodd. Og det at de likevel føler de har behov for litt alenetid med foreldrene, det er ingen motsetning til å like deg eller ønske å være sammen med deg. Det går rett og slett bare på ulike grader av samvær, ikke noe mer, ikke noe mindre.

 

Hvis du er ordentlig tøff, Hi, da får du foreldrene dine til å passe jenta di en dag, og så drar du på besøk til svigerinna di - ev. ber henne til deg. Så sier du at du har hørt hva hun har fortalt foreldrene dine, og si at du aldri har tenkt på at det kunne bli for mye for dem, for intenst, rett og slett fordi du setter så stor pris på selskapet deres. Og så forteller du henne at du håper dere finner ut av dette på en måte slik at dere ikke får et "kunstig" forhold fremover hvor begge går litt rundt hverandre og ikke helt vet hvor dere har den andre. Snakk med henne!! Vær åpen og ærlig!

Det at hun har tatt opp dette viser at det er viktig for dem, og det var garantert veldig vanskelig å ta opp. Si at du forstår det også. Og så gir dere hverandre en god klem og setter dere ned for å finne ut hvordan gjøre dette fremover. Hvordan få det til å bli naturlig og ikke gi følelse av at avtaleboken må sjekkes eller at noen ikke er velkomne eller ikke likt.

Ta initiativet til denne samtalen, Hi, for jeg tror den er kjempeviktig for dere begge.

Innrøm ditt forhold til og syn på familie, og spør om det er riktig at hun og bror kanskje har litt mer behov for ro og færre folk rundt seg (de er kanskje mer introverte enn deg, ikke som i innadvent, men som føler seg best med færre rundt seg i nære forbindelser innimellom).

 

Det er ikke noe galt i hverken ditt ønske eller behov, Hi, og det er heller ikke noe galt i din svigerinnes ønske og behov for hennes familie.

Hvis du tar opp dette og gjør det uten sårede følelser så kan familieforholdet faktisk bli enda bedre om dere er innstilt på det. Det vil kanskje endre seg litt i form, men kan likevel bli rikere - fordi dere gir hverandre nok rom og respekterer hverandres behov og ser hverandre som personer med individuelle behov.

 

Dette trenger ikke være et problem, Hi, tvert om kan det bli noe som blir bra for dere alle. Det er bare en liten utfordring med å takle dette på en god og moden måte nå, slik at det ikke blir unødvendige misforståelser som kan gjøre at dere blir kunstige med hverandre. Takler dere å snakke om dette på en mer objektiv måte uten å legge for mye følelser i det, og virkelig lytter til hverandre, da kan dette være starten på et enda bedre familieforhold

Så ta det litt utfordende steget og ta kontakt med din svigerinne og snakk med henne ansikt til ansikt alene, dere to

 

Lykke til

 

 

 

 

Bare et ps som slo meg mens jeg leste alle svarene....

Jeg vokste opp i en familie med mange søskenbarn på ene siden. Mange! Og dermed også ulike aldre og ulike behov blant søskenbarna. Jeg kan knapt huske at jeg var hos mine besteforeldre uten at enten søskenbarn var der og/eller de yngste tantene/onklene også var der (nesten litt "overlappende" alder på noen av tantene/onklene og søskenbarna). Likevel hadde jeg et dypt og nært og personlig forhold til min bestemor. Jeg elsket storfamilien, og hadde egentlig samtidig behov for tid alene. Men den alenetiden med min bestemor kunne jeg like gjerne få når alle sprang for å leke og jeg frivillig hjalp med å rydde etter middagen og vaske/tørke kopper, eller luke i hagen, plukke frukt eller bær eller rake løv i hagen etter høststormene.

Min bestemor så alle av oss. Da vi ble eldre så oppsøkte jeg bestemor mer enn en del av de andre fordi jeg trivdes så godt i hennes selskap, hun var en enorm trygghet i min barndom (selv om jeg altså sjelden "hadde henne alene"). Det forholdet som mange her påpeker man ikke kan få hvis det er flere søskenbarn tilstede - det forholdet er det absolutt mulig å få selv om det er flere barn der! Men det kommer kanskje mer an på besteforeldrene enn noe annet.

Min bestemor og jeg hadde et uvanlig sterkt forhold, tror jeg. Et sterkt og nært forhold helt fra jeg var bitte lita, og det ble enda sterkere da mange andre valgte å tilbringe mindre tid hos besteforeldre.

 

Jeg tror det at så mange mener det er umulig å få det spesielle og nære forholdet til besteforeldre om det er for mange søskenbarn rundt,  at det er et "problem" som er produkt av vår tid hvor normen er færre barn, så få barn at det er mulig at hvert enkelt barn får regelmessig enetid med foreldrene. Hadde Hi og broren begge hatt fem barn hver så ville barnebarna sett sine besteforeldre sjelden om alle barna skulle få like mye alenetid...

Jeg tror mange av holdningene i denne tråden speiler det de fleste er vant med i dag, og da reagerer man også deretter.

 

Kanskje ble His svigerinne oversett av egne besteforeldre og ønsker bedre for sitt barn? Det er mye vi ikke vet i denne tråden.

 

Men det er mulig å få det sterke og nære besteforeldreforholdet selv "uten" alenetid med dem.

(Dette ble en hyllest til min bestemor! )

 

 

 

Så atter en gang, Hi - ta tak i dette, for en familie hvor det er rom for å ta opp også mer utfordrende temaer med hverandre, det er en familie som kan vokse seg sterkere og sterkere om dere møter hverandre med velvilje og ikke går i forsvar, men med kjærlighet.

Anonymous poster hash: ef910...2dd

[Anonym bruker]

Du virker utrolig intens og slitsom ut HI. 

Gi familien din litt space da.

Anonymous poster hash: 7c908...d07

[Himmel og hav]

Jeg hadde det som svigerinnen din da mine var små. Vi bodde såpass langt unna mine foreldre at vi måtte overnatte når vi reiste dit.. Min søsters familie bodde 5 minutter unna, og hennes unger var stadig hos besteforeldrene alene. Hver eneste gang vi var der, og vi var der kanskje en gang i måneden, så kom søsteren min og slapp av ungene sine og reiste igjen. De var der gjerne når vi kom fredag kveld, kom tilbake lørdag morgen, grein seg til å få overnatte de også, eller kom tilbake igjen på søndag. Hyggelig for ungene å leke sammen litt, men de var der som regel fra frokost til leggetid, og den tiden som mine unger kunne fått ha med besteforeldrene alene, ble borte. Det var aldri bare mine som fikk bake med mormor, eller sitte på fanget mens morfar leste. Det ble aldri sånn at mormor lagde mine ungers favorittlunsj, fordi den likte ikke det ene søskenbarnet. De kunne ikke dra med morfar på biltur, for det var ikke plass til alle fire osv. De måtte alltid dele og konkurrere med søskenbarna om besteforeldrenes tid.

 

Det var også sånn at den lille muligheten jeg og mannen min hadde for litt avlastning var den tiden vi var hos mine foreldre, men i og med at det aldri ble sånn at foreldrene mine kunne passe våre to, men måtte passe fire, så ble det ikke mulighet for at vi kunne stikke et ærend til byen eller gå en tur alene. Vår lille sjanse for avlastning ble faktisk det motsatte, for det endte gjerne med at vi prøvde å engasjere min søsters unger med noe, slik at våre kunne få være litt sammen med besteforeldrene. Etterhvert ble det faktisk sånn at vi prøvde å planlegge turene våre dit til de helgene søsteren min og familien hadde andre planer. Ikke fordi vi ikke likte dem, eller ikke ville at ungene skulle leke sammen, men rett og slett fordi det ble slitsomt at de alltid skulle være der.

 

Jeg skjønner svigerinnen din, og om du tenker deg litt om, så tror jeg at du kanskje gjør det du også. Ditt barn får besteforeldrenes udelte oppmerksomhet rett som det er. Niesen din må alltid dele. Hun får aldri være "den eneste", for det sørger du for. Du kan jo starte med å bare stikke innom de dagene de er der. Være der en time og dra igjen. En på ett og et halvt får lekt masse med søskenbarnet på den tiden. For det framstår litt som om du er der for å markere territorium, eller passe på at de ikke får noe som du ikke får. Unn dem det samme som du har: Å få være der alene innimellom.

[Anonym bruker]

Du virker som en varm, familiekjær og inkluderende person HI. Men du må forstå at andre har andre behov enn deg og du må også la familien få treffes uten dere innimellom. Alle trenger dette.

Hvor ofte du besøker dine foreldre og hvor ofte de passer dine barn har ingen noe med.

Ta signalene fra din svigerinne og gi de litt plass. Hun sier IKKE at hun er lei dere hun ber om at hennes barn får alenetid med besteforeldre. Det er viktig at hvert barnebarn får egentid med besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: 43911...d18

[Sint naken biltyv]

Jeg er helt enig med svigerinnen din. Du okkuperer foreldrene dine jo. Det er viktig for barnet til broren din å få vært litt sammen med besteforeldrene sine uten ditt barn der. Kunne skrevet så mye mer men nå våknet ene barnet

[Anonym bruker]

Oi, veldig intens

 

Anonymous poster hash: 804b2...f09

[Anonym bruker]

Helt enig med svigerinnen din. Du virker intens og faktisk umoden. Du må klare å se at alt handler ikke om dine barn, og at tantebarna dine også fortjener alenetid. Aldersforskjell er gjeldene nå, da det er forskjell på hva de kan gjøre.

Ting kan selvsagt være anderledes når de er 8 og 10 år.

 

Og det er ikke vanlig å være voksen og besøke foreldrene hver helg+en dag i uka samtidig ha barnevakt hver tredje helg!

 

Anonymous poster hash: a17f6...216

[Anonym bruker]

Er du seriøs? Er helt på din svigerinne sin side!

 

Det handler ikke alltid om deg og dine. La din svigerinne og hennes barn få være med dine foreldre litt alene også!

 

Du høres kvelende ut!!

 

Anonymous poster hash: f0683...8d9

[februarprins2013]

enig med svigerrinne din her

[Anonym bruker]

Jeg forstår også svigerinnen din. Hos oss er det barna til broren til samboer som alltid er god besteforeldrene de få gangene vi skal besøke dem. Våre barn fikk aldri være alene med farmor og farfar. Endte med at jeg inviterte de hjem til oss så de kunne være med våre barn, men det hendte stadig vekk at de hadde ned seg de andre barnebarna. For de barna var selvsagt hos dem når de skulle dra hjemmefra og ble sjalu for at besteforeldrene skulle besøke oss.

 

Anonymous poster hash: 1a82a...709

[Anonym bruker]

Jeg også er enig med svigerinnen din. Vi har ett barn på 3, søsteren til mannen min har fire barn. Vi bor langt unna mannen sine foreldre, er der kanskje 3-4 ganger i året. Svigerinnen min bor rett i nærheten av de og er alenemor, så de passer ofte barna hennes. Alltid når vi er på besøk er minst to av disse ungene der. Hyggelig nok at sønnen vår får leke med søskenbarna, men han får jo aldri bli ordentlig kjent med besteforeldrene fordi de alltid har hendene fulle med de andre barna. Sønnen vår tror faktisk at disse barna bor hos besteforeldrene, ble skikkelig overrasket når han fant ut de bodde et annet sted...

 

Anonymous poster hash: 61574...ffa