Svigerinne som er lei av meg og barnet mitt...

[Anonym bruker]

Jeg har god kontakt med foreldrene mine, broren min og svigerinnen min (gift med broren min). De bor et stykke unna både meg og foreldrene mine, men man kan fint komme på besøk på en hverdag. De har et barn som er nesten 2 år eldre enn mitt, og de var veldig mye hos foreldrene mine i begynnelsen. Foreldrene mine har alltid stilt opp for broren min og kona, og vært helt forelsket i deres første barnebarn. Jeg ble gravid, og det var stor stas for alle sammen. Svigerinnen min gledet seg til datteren skulle få et søskenbarn å leke med. 

 

Nå er barnet mitt 1,5 år. Vi traff hverandre mye de første 10 mnd av mitt barns liv, og hver gang jeg hørte de skulle komme til foreldrene mine så reiste vi også dit. Etterhvert begynte de å komme litt sjeldnere til foreldrene mine. De har det også hektisk hjemme med full jobb på begge, så tenkte det var derfor. De gangene foreldrene mine skal sitte barnevakt for barnet deres, kommer jeg på besøk og blir hele dagen. Det er fordi jeg vil barna skal leke sammen. Jeg har ikke så mye tid til overs å besøke de i hverdagen, derfor benytter jeg sjansen da. I tillegg er jeg gjerne hos foreldrene mine 2 ganger i uken utenom, og foreldrene mine sitter ofte barnevakt i helgene. De er der gjerne en gang hver 2-3 uke. 

 

Foreldrene mine skulle passe barnet deres i helgen som var og de regnet med at barnet skulle sove der. I stedet ringer svigerinnen min og spør om ikke de kunne komme til de og passe i stedet. Foreldrene mine trives jo best hjemme og lurte på hvorfor de ikke kunne passe der. Da sa svigerinnen min at hun syntes det var bra at søskenbarna møttes, men at vi ikke alltid trengte å komme når de besøkte foreldrene mine. Siden datteren min ser foreldrene mine 2 ganger i uken, så trengte datteren deres også litt kvalitets-tid med besteforeldrene, noe hun ikke hadde fått på 1 år visstnok. Vi er visst alltid der når de kommer på besøk. Hun mente også at foreldrene mine kunne bli flinkere til å besøke de også om de ville se barnebarnet sitt. Hun sa at søskenbarna kunne møtes oftere, at vi kunne komme til de og de komme til oss, de trengte ikke alltid møtes når barnet deres endelig skulle få være med besteforeldrene sine.

 

Jeg må si jeg ble litt i sjokk da foreldrene mine sa dette. Skal jeg liksom være "redd" for å komme på besøk til mine egne foreldre når det passer meg? Skal jeg ikke kunne komme på besøk når de er der, eller la de passe barnet mitt når de kommer? De prøvde å pakke det så fint inn med at de kan møtes når som helst ellers, men kjenner jeg ikke er helt glad i svigerinnen min akkurat nå. Hva gjør jeg med dette? Hvordan hadde dere reagert?

Anonymous poster hash: d51e5...89c

[eplekart11&snørose14]

 

Jeg har god kontakt med foreldrene mine, broren min og svigerinnen min (gift med broren min). De bor et stykke unna både meg og foreldrene mine, men man kan fint komme på besøk på en hverdag. De har et barn som er nesten 2 år eldre enn mitt, og de var veldig mye hos foreldrene mine i begynnelsen. Foreldrene mine har alltid stilt opp for broren min og kona, og vært helt forelsket i deres første barnebarn. Jeg ble gravid, og det var stor stas for alle sammen. Svigerinnen min gledet seg til datteren skulle få et søskenbarn å leke med.

 

Nå er barnet mitt 1,5 år. Vi traff hverandre mye de første 10 mnd av mitt barns liv, og hver gang jeg hørte de skulle komme til foreldrene mine så reiste vi også dit. Etterhvert begynte de å komme litt sjeldnere til foreldrene mine. De har det også hektisk hjemme med full jobb på begge, så tenkte det var derfor. De gangene foreldrene mine skal sitte barnevakt for barnet deres, kommer jeg på besøk og blir hele dagen. Det er fordi jeg vil barna skal leke sammen. Jeg har ikke så mye tid til overs å besøke de i hverdagen, derfor benytter jeg sjansen da. I tillegg er jeg gjerne hos foreldrene mine 2 ganger i uken utenom, og foreldrene mine sitter ofte barnevakt i helgene. De er der gjerne en gang hver 2-3 uke.

 

Foreldrene mine skulle passe barnet deres i helgen som var og de regnet med at barnet skulle sove der. I stedet ringer svigerinnen min og spør om ikke de kunne komme til de og passe i stedet. Foreldrene mine trives jo best hjemme og lurte på hvorfor de ikke kunne passe der. Da sa svigerinnen min at hun syntes det var bra at søskenbarna møttes, men at vi ikke alltid trengte å komme når de besøkte foreldrene mine. Siden datteren min ser foreldrene mine 2 ganger i uken, så trengte datteren deres også litt kvalitets-tid med besteforeldrene, noe hun ikke hadde fått på 1 år visstnok. Vi er visst alltid der når de kommer på besøk. Hun mente også at foreldrene mine kunne bli flinkere til å besøke de også om de ville se barnebarnet sitt. Hun sa at søskenbarna kunne møtes oftere, at vi kunne komme til de og de komme til oss, de trengte ikke alltid møtes når barnet deres endelig skulle få være med besteforeldrene sine.

 

Jeg må si jeg ble litt i sjokk da foreldrene mine sa dette. Skal jeg liksom være "redd" for å komme på besøk til mine egne foreldre når det passer meg? Skal jeg ikke kunne komme på besøk når de er der, eller la de passe barnet mitt når de kommer? De prøvde å pakke det så fint inn med at de kan møtes når som helst ellers, men kjenner jeg ikke er helt glad i svigerinnen min akkurat nå. Hva gjør jeg med dette? Hvordan hadde dere reagert?

 

Anonymous poster hash: d51e5...89c

Skjønner at dette kom overraskende på deg, og at du reagerer. Men jeg skjønner svigerinne di også. Søskenbarnet er 3,5 år, og har sikkert andre interesser og muligheter for andre aktiviteter enn ditt barn på 1,5 år. Det er viktig at søskenbarnet også får utviklet et forhold til sine besteforeldre.

 

Jeg tenker likt med mine to også - at begge barna har godt av litt alenetid med sine nære og kjære. Slik at de kan utvikle personlige relasjoner til både oss foreldrene og besteforeldre, og ikke bare er et barn i flokken

[Anonym bruker]

Må si jeg skjønner svigerinnen din her altså.

 

Hun sier jo ikke at du skal være "redd" for å besøke foreldrene dine eller aldri komme besøk når de er der, hun sier du ikke trenger å komme HVER GANG de er der. Høres ut som du er veldig ung og bruker foreldrene dine veldig mye som barnevakt og nærmest okkuperer dem?

Anonymous poster hash: cb156...4a1

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk  enig med svigerinnen din i at det andre barnet og kanskje trenger litt alenetid med sine besteforeldre. Du trenger vel ikke være der hele dagen hver eneste gang hun er der vel

Anonymous poster hash: 53744...c5b

[Englenemine]

Skjønner svigerinnen din.

[Anonym bruker]

Enig med svigerinnen din.

 

Anonymous poster hash: 12d7f...4d6

[Ladybird2014]

Ser du ikkje at du er litt vel intens? Les innlegget ditt.

[Anonym bruker]

Enig med din svigerinne. Du er nok litt hårsår her. Det er viktig med litt alenetid også, for både store og små.

Du virker litt intens, litt for opptatt av at barna (som har veldig ulike interesser grunnet alder) skal leke sammen ved hver minste anledning som byr seg. Men du må huske at alle barnebarn trenger alenetid med besteforeldrene sine, akkurat som de trenger alenetid med foreldrene sine.

Anonymous poster hash: 8bc2d...1b2

[ulenissen]

Enig med din svigerinne. Det eldste barnebarnet trenger også alenetid med besteforeldrene sine. Og aldersforskjellen er så stor at der eldste barnet ikke har samme utbytte av å tilbringe tid med der yngste som omvendt. Dette vil gjevne seg ut når de blir eldre.

 

Synest foresten du har myyyyye barnevakt!

[Anonym bruker]

Enig med svigerinna di. Prøv å se det fra hennes perspektiv. Bra med alentid med besteforeldre av og til.

Anonymous poster hash: 41b62...e36

[[email protected]]

Må si jeg forstår svigerinnen din. Du MÅ vel ikke være der Hele dagen Hver eneste gang hennes barn er der. Litt mye syntes du ikke? Forstår godt du ble litt overrasket ja Men syntes det var veldig bra hun turte si ifra. Hun har rett.

[MarieP]

Også enig med svigerinnen. Hadde reagert på dette også.

[Anonym bruker]

Er dette et tulleinnlegg? 

 

Du ramser jo så fint opp i hovedinnlegget at du alltid er tilstede hos foreldrene dine når de er der, at du aldri gir det andre barnet mulighet til å være sammen med besteforeldrene alene, at du alltid dukker opp når de skal dit og er der hele dagen så de ikke får snakket så mye som en setning sammen uten at du også hører det osv. Ser du ikke selv hvor feil det blir, broren og svigerinnen din må jo føle seg helt overvåket og forfulgt, er du mistenksom og sjalu på at de får litt tid sammen med foreldrene dine og nekter å slippe de til? Du høres veldig intens ut altså...

 

Dette må jo være tull bare for å provosere, ingen oppfører seg vel slik? "Åh, broren min skal til mamma, jeg må forte meg bort og være der hele dagen jeg også"

Anonymous poster hash: cb156...4a1

[Anonym bruker]

Er og enig med svigerinnen din.. Jeg skjønner at det er enklere for deg å bare dra til foreldrene dine med barnet, men 3åringen trenger og å være alene med besteforeldrene sine, hun syns jo og det er stas å se besteforeldrene. Samtidig sier jo og svigerinnen din at hun vil at dere skal treffes mer og være mer sammen alle sammen, men ja, du trenger ikke å alltid være på besøk samtidig som de..

Anonymous poster hash: af207...69c

[Anonym bruker]

"Vi er visst alltid der når de kommer på besøk".... Ja, du sier det jo selv..?

 

Anonymous poster hash: d00aa...023

[Anonym bruker]

Og hun er jo ikke lei deg, hun sa jo selv at hun vil tilbringe tid med deg og barnet ditt, men at det kan bli litt mye når du alltid er hos foreldrene dine.. Kanskje broren din vil ha litt alenetid med foreldrene sine og..

Anonymous poster hash: af207...69c

[Anonym bruker]

Her er det ingen grunn til å overdramatisere. Ut fra hvordan du forteller høres d vel ut som at Svigerinnen din har grunn til å reagere som hun gjør. Jeg ville definitivt jobba for å beholde familiefreden og tatt en hyggelig prat m henne og sagt (heller spøkefullt enn opprørt/sint!!) at det ikke var bevisst strategi og ikke meningen å "okkupere" besteforeldrene. Si at du hadde de beste intensjonene men at du nå skjønner (?) at hun har opplevd det annerledes.

 

Anonymous poster hash: 26739...1fa

[Anonym bruker]

Beklager, men her synes jeg det er du som er den "skyldige". Jeg kjenner litt til situasjonen, og vet at det er litt irriterende at aldri mine barn kan være alene med bare dem, uten at min søsters barn også må være der. Det er helst mine foreldre selv som ønsker å ha alle samtidig. Koselig det altså, men nå er aldersforskjellen veldig stor fra den minste til den eldste. Til og med ungene mine har tidvis vært lei av dette.

 

Jeg måtte ta dette opp med foreldrene mine, og det har bedret seg noe. Men de skjønner ikke helt likevel. Det må være lov å ha litt alenetid uten å alltid måtte være flere.

 

 

Anonymous poster hash: 4782c...ecd

[Anonym bruker]

Jeg er ikke veldig ung nei, er 28 år. Er da ikke uvanlig å besøke foreldre 2 ganger i uken? er vanlig blant mine venner ihvertfall. Jeg synes det er viktig at barnet mitt for et godt forhold til foreldrene mine, derfor vil jeg de skal se henne så mye som mulig. Jeg vil også at hun skal få et godt forhold til søskenbarnet sitt, og når vi ikke har så mye tid i hverdagen til å besøke hverandre så har jeg sett på det som den eneste muligheten. Jeg er jo glad i tantebarnet mitt, og vil jo treffe henne jeg også. 

 

Ser jo på måten jeg skriver på at det virker som veldig mye. Spesielt når jeg skriver at jeg vil mitt barn skal få et godt forhold til foreldrene mine, samtidig som jeg "frarøver" tantebarnet mitt sin mulighet. Jeg er på besøk ca 2 ganger i uken, men har barnevakt kanskje hver 3. helg. Ikke så mye som det virket som i hovedinnlegget. Men vi er der gjerne en dag hver helg + en gang i uka. De kan jo kanskje reise inn litt oftere til foreldrene mine da, når de bare er der i gang hver 3. uke så kan det fort føles som vi er der "hele tiden". HI

Anonymous poster hash: d51e5...89c

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke uvanlig å besøke de 2ganger i uka, men det er litt uvanlig å alltid besøke de så fort tantebarnet er der.. Jeg skjønner at du vil møte tantebarnet, men da kan jo du invitere dem på besøk til deg da.. Er nok det som er hele greia her, og som gjør at svigerinnen din reagerer..

Anonymous poster hash: af207...69c

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke veldig ung nei, er 28 år. Er da ikke uvanlig å besøke foreldre 2 ganger i uken? er vanlig blant mine venner ihvertfall. Jeg synes det er viktig at barnet mitt for et godt forhold til foreldrene mine, derfor vil jeg de skal se henne så mye som mulig. Jeg vil også at hun skal få et godt forhold til søskenbarnet sitt, og når vi ikke har så mye tid i hverdagen til å besøke hverandre så har jeg sett på det som den eneste muligheten. Jeg er jo glad i tantebarnet mitt, og vil jo treffe henne jeg også. 

 

Ser jo på måten jeg skriver på at det virker som veldig mye. Spesielt når jeg skriver at jeg vil mitt barn skal få et godt forhold til foreldrene mine, samtidig som jeg "frarøver" tantebarnet mitt sin mulighet. Jeg er på besøk ca 2 ganger i uken, men har barnevakt kanskje hver 3. helg. Ikke så mye som det virket som i hovedinnlegget. Men vi er der gjerne en dag hver helg + en gang i uka. De kan jo kanskje reise inn litt oftere til foreldrene mine da, når de bare er der i gang hver 3. uke så kan det fort føles som vi er der "hele tiden". HI

 

Anonymous poster hash: d51e5...89c

 

Problemet er vel at du absolutt skal være der hele dagen hver gang din niese er der, du skriver jo selv. Dere er jo der hver helg. Skjønner godt at svigerinnen din er litt lei,og synes hun er tøff som tør å ta det opp.

 

Anonymous poster hash: 53744...c5b

[Ladybird2014]

Du og barnet ditt er der ofte, i tillegg til at de kjem og er der heile dagen når foreldra dine skal passe tantebarnet ditt. Mitt råd er å halde deg og barnet heime når foreldra dine skal passe det andre barnebarnet sitt, og heller besøkje bror din m/fam i ny og ne. De møtes jo dei gongane du tilfeldigvis er der når bror din m/fam kjem på besøk og.

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke veldig ung nei, er 28 år. Er da ikke uvanlig å besøke foreldre 2 ganger i uken? er vanlig blant mine venner ihvertfall. Jeg synes det er viktig at barnet mitt for et godt forhold til foreldrene mine, derfor vil jeg de skal se henne så mye som mulig. Jeg vil også at hun skal få et godt forhold til søskenbarnet sitt, og når vi ikke har så mye tid i hverdagen til å besøke hverandre så har jeg sett på det som den eneste muligheten. Jeg er jo glad i tantebarnet mitt, og vil jo treffe henne jeg også.

 

Ser jo på måten jeg skriver på at det virker som veldig mye. Spesielt når jeg skriver at jeg vil mitt barn skal få et godt forhold til foreldrene mine, samtidig som jeg "frarøver" tantebarnet mitt sin mulighet. Jeg er på besøk ca 2 ganger i uken, men har barnevakt kanskje hver 3. helg. Ikke så mye som det virket som i hovedinnlegget. Men vi er der gjerne en dag hver helg + en gang i uka. De kan jo kanskje reise inn litt oftere til foreldrene mine da, når de bare er der i gang hver 3. uke så kan det fort føles som vi er der "hele tiden". HI

 

Anonymous poster hash: d51e5...89c

Synest at besøk til sine foreldre når men er voksen er mye. Ser foreldre 3-4 ganger i måneden. Bruker verken de eller svigers mye til barnevakt. De passer gjerne planleggingsdager i barnehagen/skolen. Og 3-4 helger i året dersom vi skal i runde dager, bryllup eller kjærlighetsferie :-)

 

Anonymous poster hash: b8715...442

[Anonym bruker]

Enig med svigerinnen din. Du trenger da vel ikke dukke opp der hver eneste gang de/barnet er der?

Forstår veldig godt at hun ønsker at barnet deres skal få litt alenetid med besteforeldrene sine også.

 

Det er jo faktisk ganske stor forskjell på en 1,5-åring og en 3,5-åring. En på 3,5 kan man faktisk ta med seg på mange ulike aktiviteter, men det blir jo begrenset hva besteforeldrene kan finne på når du alltid er der...

 

Ut fra det du skriver så er det jo ikke det at svigerinnen din ønsker mindre kontakt med dere, hun ønsker bare at barnet skal få litt alenetid med besteforeldrene.

 

Anonymous poster hash: a5439...bdb

[Anonym bruker]

Barnevakt hver tredje helg? Det er OFTE altså...

 

Anonymous poster hash: 0eb48...199