Inspirert - er en 18 åring voksen?

[Anonym bruker]

Ser i en tråd at noen mener at når man fyller 18 år er man voksne og skal klare seg selv.

 

Både mannen min, jeg selv og de eldste barna våre gikk fremdeles på skolen når vi ble 18 år. Vi bodde gratis hjemme, hadde en liten jobb på ettermiddag/helger som dekket unødvendige ting som sminke og fest, men fikk stort sett klær og det vi ellers trengte av foreldrene.

 

Ingen av oss hadde den oppfatningen at vi fikk alt servert og det var IKKE bare å løpe hjem til pappa når kortet var tomt og resten av gjengen skulle på weekendtur osv.

 

Min tanke er at vi forsørger barna til de er vel ferdige med videregående og deretter bidrar etter evne og behov ved videre/høyere utdannelse. De lærer fort nok at det er tøft å stå på egne ben, og hvis vi kan bidra til at fokus på skolearbeid kan bli større uten store økonomiske bekymringer støtter vi gjerne det.

 

Dette er ganske vanlig praksis i miljøet rundt oss, og jeg trodde ærlig talt det var sånn for de fleste? Ihvertfall at de er hjemmeboende og blir forsørger så lenge de går på vgs?

 

Anonymous poster hash: 1ff2e...6c2

[Anonym bruker]

Når jeg var 18 eide jeg mitt eget hus, min egen bil, hadde fast jobb og var gravid. Så ja. Men jeg ble tvunget til å være tidlig voksen, og det håper jeg at mine barn slipper.

Anonymous poster hash: 4a453...890

[Anonym bruker]

Jeg mener at når du er 18 kan du i allefall flytte ut hjemmefra!

Enten leie eller eie, bare flytt ut! Prøv livet ! Og prøv å bo alene. Ikke rett inn i ett samboerskap!

Men hjelp er lov, det fikk jeg selv når det var trange tider.

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

[Anonym bruker]

Jeg mener at når du er 18 kan du i allefall flytte ut hjemmefra!

Enten leie eller eie, bare flytt ut! Prøv livet ! Og prøv å bo alene. Ikke rett inn i ett samboerskap!

Men hjelp er lov, det fikk jeg selv når det var trange tider. Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

Selv når man går i andre klasse på videregående? Er det noe du vil oppfordre barna dine til?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1ff2e...6c2

[HvittHus]

Jeg mener at når du er 18 kan du i allefall flytte ut hjemmefra!

Enten leie eller eie, bare flytt ut! Prøv livet ! Og prøv å bo alene. Ikke rett inn i ett samboerskap!

Men hjelp er lov, det fikk jeg selv når det var trange tider.

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

En 18 åring er jo enten på andre året vgs, eller lærling. Hvordan skal disse ha økonomi til å flytte ut?

[sug lut]

Bare i navnet.

[TanteTroll]

Når du er 18 er du myndig. Det er ikke det samme som å være voksen. Noen 18-åringer er voksne, veldig mange er langt fra voksne.

[Anonym bruker]

Det kommer an på personen ..

Jeg flyttet hjemmefra som 15 åring

giftet meg da jeg var 18 år, og er fortsatt gift med samme mann 12 år senere.. Føler jeg var voksen da jeg tok avgjørelsen og hadde gjort det samme igjen.

 

Anonymous poster hash: fb1e9...57c

[Anonym bruker]

Da jeg var 18 år hadde jeg bodd alene siden like før jeg fylte 16 og jobbet som lærling. Jeg hadde samboer og vi levde trangt, men uten hjelp fra foreldre. Når jeg var 19 fikk jeg min første lederstilling og tjente 450 000 i året, bodde da 100 mil unna foreldrene mine. Så ja, jeg mener at man bør kunne kalles voksen som 18-åring og at man bør klare seg selv. Jeg fikk min første jobb da jeg var 12 år og har siden da betalt alt selv, både klær, sko og alt annet. Selv om det kanskje var drøyt tidlig så synes jeg virkelig at 18-åringer bør være selvstendige og klare seg selv økonomisk i størst mulig grad. Jeg har hele tiden jobbet ved siden av studier for få kabalen til å gå opp, og det synes jeg alle burde gjøre så fremt de er i stand til det. Jeg mener foreldre nå for tiden skjemmer bort barna sine og syr puter under armene på dem i altfor stor grad. Mine barn kommer ikke til å måtte jobbe fra de er 12 år som jeg gjorde, men de kommer heller ikke til å få alt lagt i hendene. 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

[Anonym bruker]

Mange flytter ut når de er 16 allerede.

Meg selv blandt annet, ellers kunne jeg ikke hatt en mening om dette.

Det er ikke snakk om en 3 roms på løkka, og da går prisen også ned. Kollektiv.

Tror og mener at det skjer mye i ett hode når man flytter ut å må klare seg selv. Og skjønne at ytterdøra låser ikke seg selv, kjøleskapet er ikke utømmelig osv.

 

Ikke alle 18 åringer er voksne, men noen er det. Men de er ikke så vanlige lenger

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

[Anonym bruker]

En 18 åring er juridisk voksen i nesten alle sammenhenger og eter min mening bør vi oppdra barna våre slik at de blir modne og selvstendige nok til at de kan klare seg selv når de er 18. Det betyr jo ikke at det beste for dem å flytte ut da, men de bør kunne klare seg greit hvis de ønsker det eller de av andre grunner må flytte ut.

Anonymous poster hash: 838a1...407

[Anonym bruker]

Det varierer selvsagt, en på 18 er myndig, men ikke nødvendigvis voksen i tankegang.

Men har godt av å prøve seg litt i livet.

Om de fortsatt bor hjemme er greit nok, men de kan bidra med litt.

 

jeg var 17 da jeg flyttet ut, ferdig med skole og startet som lærling.

Min bror var 16 , gikk på skole et stykke unna og bodde på internat.

Flyttet videre 80 mil unna og fikk seg deltidsjobb itillegg til skolen.

 

Ikke tro at de plutselig blir voksne når de er 25, etter å ha bodd hjemme, blitt servert, fått vasket klær og ryddet gutte/jenterommet hjemme. Og betalt alt av klær,utstyr, regninger ol.

Det er viktig å stille krav, forvente hjelp, og ikke legge til rette hele tida.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ebd6...240

[Anonym bruker]

 

Da jeg var 18 år hadde jeg bodd alene siden like før jeg fylte 16 og jobbet som lærling. Jeg hadde samboer og vi levde trangt, men uten hjelp fra foreldre. Når jeg var 19 fikk jeg min første lederstilling og tjente 450 000 i året, bodde da 100 mil unna foreldrene mine. Så ja, jeg mener at man bør kunne kalles voksen som 18-åring og at man bør klare seg selv. Jeg fikk min første jobb da jeg var 12 år og har siden da betalt alt selv, både klær, sko og alt annet. Selv om det kanskje var drøyt tidlig så synes jeg virkelig at 18-åringer bør være selvstendige og klare seg selv økonomisk i størst mulig grad. Jeg har hele tiden jobbet ved siden av studier for få kabalen til å gå opp, og det synes jeg alle burde gjøre så fremt de er i stand til det. Jeg mener foreldre nå for tiden skjemmer bort barna sine og syr puter under armene på dem i altfor stor grad. Mine barn kommer ikke til å måtte jobbe fra de er 12 år som jeg gjorde, men de kommer heller ikke til å få alt lagt i hendene.

 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

 

Halleluja!! 👏👏

Pågangsmot heter dette, damer! Lær barna deres det👌

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

[LillaGorilla♥♥]

Det at man i lovens forstand betegnes som voksen og myndig er ikke det samme som at man ikke har behov for foreldrenes støtte og å ha dem i ryggen og vite at de er der for en. 

Greit nok at barn skal oppdras til å etterhvert greie seg selv, men man slår da ikke hånden av barna sine straks de fyller 18. 

 

Jeg er 35 og har enda behov for mine foreldres støtte rent mentalt, og uansett hvor gammel jeg er og blir vil det føles som en katatrofe og at grunnfjellet rives vekk under meg den dagen de blir borte. 

 

Skulle de slått hånden av meg og fullstendig latt meg seile i min egen sjø sånn uten videre, ville det også føltes som en stor sorg. 

 

Men heldigvis vet jeg at jeg har dem i ryggen, at de elsker meg, støtter meg, er stolte av meg og vil hjelpe meg om jeg trenger det- helt til den dagen de ikke finnes mer. Den tryggheten vil jeg at mine barn også skal ha, helt uavhengig av hvor gamle de er.

[HvittHus]

 

Da jeg var 18 år hadde jeg bodd alene siden like før jeg fylte 16 og jobbet som lærling. Jeg hadde samboer og vi levde trangt, men uten hjelp fra foreldre. Når jeg var 19 fikk jeg min første lederstilling og tjente 450 000 i året, bodde da 100 mil unna foreldrene mine. Så ja, jeg mener at man bør kunne kalles voksen som 18-åring og at man bør klare seg selv. Jeg fikk min første jobb da jeg var 12 år og har siden da betalt alt selv, både klær, sko og alt annet. Selv om det kanskje var drøyt tidlig så synes jeg virkelig at 18-åringer bør være selvstendige og klare seg selv økonomisk i størst mulig grad. Jeg har hele tiden jobbet ved siden av studier for få kabalen til å gå opp, og det synes jeg alle burde gjøre så fremt de er i stand til det. Jeg mener foreldre nå for tiden skjemmer bort barna sine og syr puter under armene på dem i altfor stor grad. Mine barn kommer ikke til å måtte jobbe fra de er 12 år som jeg gjorde, men de kommer heller ikke til å få alt lagt i hendene.

 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

 

Halleluja!!

Pågangsmot heter dette, damer! Lær barna deres det

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

 

En ting er å lære det, en annen ting å faktisk få disse jobbene som man trenger for å bli økonomisk uavhengig av foreldrene. Her jeg bor kan du glemme å få deg ekstrajobb hvis du er under 18, eller ikke har bekjentskaper som kan få deg innafor. Min yngste lette etter jobb i ett år uten å få napp, før hun fikk en stilling via moren til venninnen. Nå jobber hun en dag i uka, samt en dag hver annen helg. 

 

Det er veldig enkelt å si at ungdommen skal skaffe seg jobb, men ikke så enkelt for ungdommen å gjennomføre i praksis.

Endret 5. februar 2015 av HvittHus

[Anonym bruker]

INGEN 18-åringer er voksne. De tror det kanskje selv. Og man kan tro det om seg selv senere, "jeg var faktisk voksen" - nei, du var faktisk ikke det. Voksen er å være utvokst mentalt, reflekterende, moden, ta de rette avgjørelsene, full impulskontroll. Hjernen er ikke ferdig utviklet før man er 25

 

Anonymous poster hash: 0edc9...866

[Anonym bruker]

Datteren min er snart 18 år. Hun kommer iallfall til å bo hjemme i 1,5 år til. Da flytter hun nok for å videreutdanne seg. Håper virkelig hun venter med ekteskap og barn!

Anonymous poster hash: 8b390...fa3

[Anonym bruker]

Nei, man kan jo tenke selv hvor MER moden man er idag, sammenlignet med 18årsalderen.

 

Men, det er stor forskjell på en moden 18 åring og en 18åribg som bor hjemme å spiser og sover gratis!

Dette kan jeg egentlig ikke diskutere, for jeg blir så engasjert!

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

[Anonym bruker]

Som 18 åring flytter man ut eller bidrar økonomisk hjemme hvis man velger å bo hjemme.

 

Jeg flyttet ut som 16 åring og har klart meg bra siden da.

 

Anonymous poster hash: d6f90...4a7

[lover]

Ikke i mine øyne i alle fall. 

Det er vel mer unntaket enn regelen at 18 åringer er veldig voksne av seg. 

[skjotta]

En 18 åring er ansvarlig ovenfor loven for sine egne handlinger. En 18 åring får også et stort ansvar kastet på seg over natta. Råderett over oppsparte penger, kjøre bil, mulighet til å ta opp lån/kreditt...

 

En 18 åring BURDE være voksen.

[Anonym bruker]

 

 

Da jeg var 18 år hadde jeg bodd alene siden like før jeg fylte 16 og jobbet som lærling. Jeg hadde samboer og vi levde trangt, men uten hjelp fra foreldre. Når jeg var 19 fikk jeg min første lederstilling og tjente 450 000 i året, bodde da 100 mil unna foreldrene mine. Så ja, jeg mener at man bør kunne kalles voksen som 18-åring og at man bør klare seg selv. Jeg fikk min første jobb da jeg var 12 år og har siden da betalt alt selv, både klær, sko og alt annet. Selv om det kanskje var drøyt tidlig så synes jeg virkelig at 18-åringer bør være selvstendige og klare seg selv økonomisk i størst mulig grad. Jeg har hele tiden jobbet ved siden av studier for få kabalen til å gå opp, og det synes jeg alle burde gjøre så fremt de er i stand til det. Jeg mener foreldre nå for tiden skjemmer bort barna sine og syr puter under armene på dem i altfor stor grad. Mine barn kommer ikke til å måtte jobbe fra de er 12 år som jeg gjorde, men de kommer heller ikke til å få alt lagt i hendene.

 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

 

Halleluja!!

Pågangsmot heter dette, damer! Lær barna deres det

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

 

En ting er å lære det, en annen ting å faktisk få disse jobbene som man trenger for å bli økonomisk uavhengig av foreldrene. Her jeg bor kan du glemme å få deg ekstrajobb hvis du er under 18, eller ikke har bekjentskaper som kan få deg innafor. Min yngste lette etter jobb i ett år uten å få napp, før hun fikk en stilling via moren til venninnen. Nå jobber hun en dag i uka, samt en dag hver annen helg. 

 

Det er veldig enkelt å si at ungdommen skal skaffe seg jobb, men ikke så enkelt for ungdommen å gjennomføre i praksis.

 

Det er sant, men da er det også viktig at man lærer at det er vanlig å måtte begynne på bunnen og jobbe seg opp. Jeg for min del var med pappa og hugde ved i starten når jeg var 10-11 og fikk en viss sum pr sekk ved jeg pakket. Når jeg ble 12 begynte jeg som vaskehjelp på det lokale samfunnshuset, der vasket jeg etter fester og arrangementer samt etter gymtimene til barneskolen som lå like ved. Det var mye vasking av piss og spy og ikke særlig gøy, men det ga penger på kontoen. Deretter jobbet jeg meg opp til å få vaske andre lokaler ettersom jeg ble noen år eldre deriblant lokalbanken og noen kontorlokaler. Når jeg begynte på videregående sluttet jeg som renholder og begynte å jobbe i oppvasken på restauranter samt som servitør i selskaper gjennom skolen og etterhvert privat. I min vennekrets var det helt vanlig å begynne å jobbe tidlig, noen stablet varer på butikker, andre vasket busser eller kontorlokaler. Også etter at jeg selv ble leder har jeg ansatt 14-15-åringer i oppvasken på jobb, samt til enkel produksjon på kjøkkenet (dette har jeg gjort gjennom samarbeid med skoler i nærheten) og andre forefallende oppgaver. Det finnes mange muligheter, selv om jeg har forståelse for at det ikke er like lett å få jobb overalt. Men man er nødt til å starte på bunnen, alle bør kunne forstå at man ikke kan sette en 12-åring i kassen på en butikk o.l og det må man lære barna sine også. Man starter nederst med drittjobbene og jobber seg opp.

 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

[Iiiiik]

Man er gammel nok til å kjøre bil, stemme og til å ha råderett over egne penger, men ikke gammel nok til å kjøpe sprit. Altså litt sånn sprikende signaler også i det formelle. Jeg kjenner mange fornuftige 18-åringer, men vil ikke kalle dem voksne. Å si at man som 18-åring enten får flytte eller betale for seg hjemme, er ikke i samsvar med det livet jeg ønsker for mine unger i hvert fall. De er jo ikke engang ferdige med videregående engang når de fyller 18. Jeg ønsker at de skal ta utdanning og sånn sett kan de gjerne bli boende hjemme også etter videregående. For meg er heller ikke selvstendig, selvhjulpen, ansvarlig, moden og voksen fullstendig overlappende begreper og ikke i noe en-til-en-forhold til alder.

[Anonym bruker]

Det kommer an på personen ..

Jeg flyttet hjemmefra som 15 åring

giftet meg da jeg var 18 år, og er fortsatt gift med samme mann 12 år senere.. Føler jeg var voksen da jeg tok avgjørelsen og hadde gjort det samme igjen.

 

Anonymous poster hash: fb1e9...57c

Det velter seg i meg med tanken på at dette kan skje med mine egne barn. Kan jeg spør om hvor gammel han du giftet deg med var?

 

Anonymous poster hash: 374fd...616

[Anonym bruker]

 

 

Da jeg var 18 år hadde jeg bodd alene siden like før jeg fylte 16 og jobbet som lærling. Jeg hadde samboer og vi levde trangt, men uten hjelp fra foreldre. Når jeg var 19 fikk jeg min første lederstilling og tjente 450 000 i året, bodde da 100 mil unna foreldrene mine. Så ja, jeg mener at man bør kunne kalles voksen som 18-åring og at man bør klare seg selv. Jeg fikk min første jobb da jeg var 12 år og har siden da betalt alt selv, både klær, sko og alt annet. Selv om det kanskje var drøyt tidlig så synes jeg virkelig at 18-åringer bør være selvstendige og klare seg selv økonomisk i størst mulig grad. Jeg har hele tiden jobbet ved siden av studier for få kabalen til å gå opp, og det synes jeg alle burde gjøre så fremt de er i stand til det. Jeg mener foreldre nå for tiden skjemmer bort barna sine og syr puter under armene på dem i altfor stor grad. Mine barn kommer ikke til å måtte jobbe fra de er 12 år som jeg gjorde, men de kommer heller ikke til å få alt lagt i hendene.

 

Anonymous poster hash: 3055d...cd9

 

Halleluja!!

Pågangsmot heter dette, damer! Lær barna deres det

 

 

Anonymous poster hash: 0d2e8...ad5

 

En ting er å lære det, en annen ting å faktisk få disse jobbene som man trenger for å bli økonomisk uavhengig av foreldrene. Her jeg bor kan du glemme å få deg ekstrajobb hvis du er under 18, eller ikke har bekjentskaper som kan få deg innafor. Min yngste lette etter jobb i ett år uten å få napp, før hun fikk en stilling via moren til venninnen. Nå jobber hun en dag i uka, samt en dag hver annen helg. 

 

Det er veldig enkelt å si at ungdommen skal skaffe seg jobb, men ikke så enkelt for ungdommen å gjennomføre i praksis.

 

 

 

Pluss at noen faktisk må ta høyere utdanning og bli lege, jordmor, advokat, politi, offiser i militæret, lærer, førskolelærer, pilot osv. Selv vil jeg oppfordre mine barn til å ta høyere utdanning, om dette må innebære at de bor hjemme (og selvfølgelig må bidra både økonomisk og praktisk), så er det bedre enn at de endre opp med jobb på bensinstasjon for resten av livet. Da jeg var 18 så flyttet jeg til et annet land, giftet meg og fikk meg jobb i dette landet. Følte meg som voksen, hadde null hjelp fra foreldrene og måtte klare meg selv.

 

Anonymous poster hash: 0ab02...49c