Halvsøsken og samvær

[holahopp]

 

Om det er en ekstra umoden 19-åring, som det nok er i dette tilfellet, så skjønner man jo reaksjonen.

En normal 19-åring ville heller tilbragt tid med venner, jobbet...

Eller så er hun en ekstrem hjemme- og familiekjær person, som kanskje har dårlig nettverk ellers. Som kun trives og er trygg på noen personer, søster, mor, stefar...

Er hun 15 år i hodet, så skjønner man jo hvorfor hun reagerer så sterkt.

 

Anonymous poster hash: 2ead3...071

 

 

Jeg tenker mer at her er det en historie at hun faktisk har blitt sviktet av sin biologiske far og nå av den faren som oppdro henne store deler av livet. Har ingenting med umodenhet å gjøre. Siden hun fremdeles har fulgt dette kan det være at dette har vært viktig for henne eller at søsteren har trengt den støtten når far har fått ny familie. 

 

Dette ville nok gått over uansett så hadde ikke trengt å ta det opp i det hele tatt. Det er jo det samme som å si at man ikke er ønsket, det er det en 19 åring hører. 

[BareMas]

 

 

 

Om det er en ekstra umoden 19-åring, som det nok er i dette tilfellet, så skjønner man jo reaksjonen.

En normal 19-åring ville heller tilbragt tid med venner, jobbet...

Eller så er hun en ekstrem hjemme- og familiekjær person, som kanskje har dårlig nettverk ellers. Som kun trives og er trygg på noen personer, søster, mor, stefar...

Er hun 15 år i hodet, så skjønner man jo hvorfor hun reagerer så sterkt.

 

Anonymous poster hash: 2ead3...071

 

Jeg tenker mer at her er det en historie at hun faktisk har blitt sviktet av sin biologiske far og nå av den faren som oppdro henne store deler av livet. Har ingenting med umodenhet å gjøre. Siden hun fremdeles har fulgt dette kan det være at dette har vært viktig for henne eller at søsteren har trengt den støtten når far har fått ny familie.

 

Dette ville nok gått over uansett så hadde ikke trengt å ta det opp i det hele tatt. Det er jo det samme som å si at man ikke er ønsket, det er det en 19 åring hører.

Tenker som deg at dette har ingen ting med umodenhet å gjøre. Denne jenta er nok mer redd for å bli forlatt igjen, at hun enda kjenner følelsen i kroppen av å ha blitt forlatt av sin far som 9-åring. Det er mulig jenta ønsker å opprettholde samværsordningen lenger enn andre unger for å kunne holde på sin eneste farsfigur litt til, hun har kanskje i alle år vært bevisst på at hun ikke er sin fars datter og er redd for å miste ham. Det er ikke umodenhet, men usikkerhet som er godt plantet i selvopplevd erfaring. Så å påstå at denne jenta er umoden fordi hun ønsker å opprettholde status quo, mener jeg er feil. Husk at denne jenta har heller ikke fått muligheten til å akseptere fars nye kjæreste og liv før hun ble "skviset ut" av fars familie.

[Anonym bruker]

Jeg syns du blr prøve å komme i snakk med jenta igjen. Det virker som litt missforståelser og dårlig formulering.

 

Min mann hadde to ex-stebarn med i hans pakkeløsning da vi ble sammen. Begge var over 18år, og her har vi ikke plass til eget soverom til de. Det har vært helt greit for de, men de har egen nøkkel, kan komme og gå som de vil. Jeg syns det er kjempe koselig med de, og for meg så er de en helt naturlig del av vår familie. I skrivende stund holder jeg på å pakke inn bursdagsgaven til det ene barnet.

Her har ting gått seg til, men jeg tror vi alle syns vi har fått til en fin løsning. De kommer og går som de vil, og de føler seg hjemme her selv om ting nå er anderledes enn før. De kommer på middag, passer dyra når vi er borte, vi passer barnebarn og de er igrunn like inkludert i vår familie som alle andre her. Eneste forskjellen er at de har nå flyttet for seg selv, en har fått egen familie med barn.

Siden vi ikke har flere soverom har ungene her måtte ha køyeseng, slik i tilfelle de ville sove over. Skjedd noen få ganger, men jeg tror det at muligheten er der gjør at de føler seg mer velkommene enn om vi ikek hadde hatt det. I det daglige er køyesengene greie å ha når ungne har overnattingsbesøk også.

 

Jeg vil tro hun er redd for å miste deg, føle seg tilsidesatt og det er kanskje ikke så rart. Da kan det være vanskelig å forstå hva du mener og det å legge om tankegangen til noe nytt. Men jeg vil råde deg til å gi barnet nøkkel og la det få koemme og gå som det vil. La huset deres bli ett åpent hjem for slle ungene i familien, uansett hvordan måte de har kommet inn i familien deres på.

Jeg er utrolig glad for de to ekstra barna våre. Og det føltes så herlig den dagen beskjeden om at barnebarn var på vei. Det var ingen selvfølge at vi skulle få lov å ta del i det også, men det får vi lov til og det er herlig. Som min mor sa når hun bel bestemor for førstegang: jeg har blitt helt tussete. Slik føler jeg meg også. At jeg er ung og kunne vært moren til barnet gjør ingen ting. Jeg er noen år eldre enn moren til barnet, men det føles ikke rart det heller.

Men ting tar tid og omveltninge må til, men finn en god løsning som passer dere alle. La barnet få fortsette å være en del av deres familie.

 

Anonymous poster hash: 88809...a0d

[Anonym bruker]

Meldte HI seg helt ut her?

Anonymous poster hash: 1d6e7...427

[<3 mine søte små<3]

Hadde jeg komt inn som ny samboer/ kjæreste.Hadde faktisk jeg følt meg heldig at det finnes menn som tar ansvar.

Om du vil det eller ei, så er du hennes farsfigur.

Hennes trygghet.

Det er lavmælt å bryte slik pga ny samboer. Da hadde jeg heller kasta dama på dør. Hva har denne dama imot jenta da?

Jenta er i det stadiet der hun ikke føler seg som barn, men heller ikke fullt ut voksen.

Hun er 19 år.

Hele sitt liv har hun sett på deg som sin pappa. Tenk så sveket hun føler seg.