Jeg greier ikke mer motgang :(

[Anonym bruker]

Kjære hi.

Hva er det som gjør blodprøvene unormale? Og hvilken sykdom er det du mener du har som legene ikke har kompetanse på? Kanskje noen her inne kjenner til noen som har noe lignende? Hvilke land har større kompetanse på området?

Jeg ville også fått en uttalelse fra fastlegen så du får støtte til kostholdet du trenger. Psykolog kan være fint. Ikke nødvendigvis for å hjelpe på selve sykdommen, men det virker som du har kjørt deg langt ned. Kanskje det vil hjelpe på hele sykdomsbildet og i alle fall hverdagen om du kommer deg psykisk på bena.

 

Anonymous poster hash: 27a33...2d6

[Anonym bruker]

Hvis du har en dødelig sykdom er det veldig rart at ingen leger utenom fastlegen din vil gjøre noe. Veldig rart. Og er sykdommen dødelig ubehandlet regner jeg med den har et navn og en diagnose så da er det enda rarere....

 

Anonymous poster hash: aaa17...93a

[Anonym bruker]

Nå ble jeg veldig nysgjerrig! Hva slags tilstand er det du har som ingen i det norske helsevesenet kan noe om?

 

Anonymous poster hash: ad716...523

[Anonym bruker]

Jeg må si at det hele høres for meg veldig rart ut. Det virker som om om du blåser dette veldig opp selv, at du rett og slett er litt hypokonder og har en tendens til å se på alle rundt deg som om de driver med en sammensvergelse mot deg for at du ikke skal få det du mener du har krav på. Høres litt for utrolig ut at du skal ha en dødelig sykdom som syjehuset ikke gidder å følge opp fordi det er viktige for dem å utad fremstå som vellykket enn å innrømme at de ikke vet hva som er galt. Nei, så lenge du er såpass sparsom med opplysninger om hva disse symptomene du har går ut på, så tror jeg rett og slett at det sitter i hodet ditt, både det ene og det andre.

Anonymous poster hash: d56d9...bc6

[Anonym bruker]

Få henvisning til psykolog på dps, jeg synes du høres ganske deprimert ut, og de burde gi deg plass(selv om du sier de ikke har noe ledig, skal de ta deg inn når det er behov). Og ring til økonomisk rådgiver i kommunen din. De kan som regel hjelpe stort med økonomi. Håper du har søkt bostøtte? Det kan lette litt i allefall. Og sosialstønad ved siden av om det du får inn ligger under minstesats hos nav. Undersøk alle muligheter. Kan du snakke i tlf? Det finnes firmaer som lar selgere jobbe hjemmefra, da kan du sette av litt tid ila dagen og ringe litt. Dra inn noen få kroner ekstra. Og krev utredning, eller noen form for behandling/medisin for dine symptomer. Du har ikke skrevet noe om de her som jeg har sett, men jeg vil tro at leger kan hjelpe deg med noe av det.

Anonymous poster hash: 3604c...f36

[Anonym bruker]

Kjære HI! Høres ut som du har det veldig tøft. Sender deg en stor klem.

 

 

Ps. Synes godt dere kan la HI være i fred nå. Hva får dere ut av denne drittslengingen? Føles det godt å sparke en som allerede ligger nede?

 

Anonymous poster hash: da943...fad

[Mandala]

Her var det mange med stor tiltro til det norske helsevesenet. Senest igår leste jeg om ei som gikk med ekstreme smerter i et år, en lammet arm like lenge og legene mente det var psykisk. Det var kreft og personen lever ikke lenger.

At hi her sier at hun heller ville hatt kreft sier vel bare noe om frustrasjonen. Selvsagt vil man ha noe som konkret som kan behandles enn en sykdom som man ikke får gjort noe med og får beskjed om at det er psykisk.

 

Hi, du traff dessverre på den negative mobben idag. Hadde du skrevet innlegget en annen dag så hadde du kanskje møtt på den mer forståelsesfulle. Jeg har dessverre ingen råd til deg, men jeg skjønner at det må være ekstremt frustrerende og slitsomt.

[Anonym bruker]

Man skal være frisk for å være syk i Norge. Det er i alle fall sikker.

Når man har en usikker diagnose faller man mellom to stoler - har ei venninne som er i samme situasjon som deg. Føler at sykehuset ikke tar henne på alvor, men avfeier henne med at du har ditt og datt, prøv det og det, selv om ingenting hjelper.

 

Jeg er glad jeg "bare" har en rygglidelse. For da vet jeg i alle fall hva som feiler meg, jeg kan få riktig smertestillende og fungere noenlunde i det daglige.

 

Ønsker deg masse god bedring, håper du kan få hjelp til de faste utgiftene og at en  lege en gang utreder deg skikkelig. Husk at fastlegen din kan henvise deg til hvilket som helst sykehus i Norge - Fritt sykehusvalg. Så hvis ikke sykehuset i hjembyen din vil se på deg, kan det være lurt å snakke med fastlegen fin om Fritt Sykehusvalg og få en annens leges syn på saken. Kanskje de kan hjelpe bedre?

 

 

 

Hvor bor du? Jeg trenger alltid flere venner, selv bor jeg på Vestlandet.

 

Anonymous poster hash: 5d947...453

[Anonym bruker]

Blir sjokkert over enkelte av svarene her! Hi er dypt frustrert og dere svarer henne slik? Skjerp dere.

Hvis dere hadde gått slik som hi i lengre tid så ville nok dere også blir frustrert og lei.

Kan ikke du få hjelp av fastlegen din til å sende en klage? Må jo kunne sende en klage når legen ikke vet hva som feiler, men samtidig ikke ønsker å søke hjelp i utlandet.

angående det at du må ha et spesielt kosthold så kan man søke NAV om stønad til det. Hvis du ikke har gjort det, så gjør det!

Det finnes også mange hjelpe grupper på facebook, f.eks "hjelp oss å hjelpe Bergen og omegn" osv har nok sikkert noe i din by også. Ta kontakt med en av de som organisere det så kan de hjelpe deg med å skaffe klær både til deg og barna hvis det trengs.

Du kan også kontakte Frelsesarmeen og div andre, her kan du få matposer, rundt juletider kan du få gavekort på f.eks Kiwi osv. Selvom du kanskje ikke kan spise maten i matprisene så kan gjerne barna dine det? Sparer i allefall litt penger på det.

 

Sender deg en god klem❤️

 

Anonymous poster hash: 0337f...aa8

[Anonym bruker]

 

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med. 

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier. 

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

 

 

I en ideell verden er det slik du beskriver, men dessverre er det ikke alltid slik. Og symptomene mine kom før jeg visste noe om blodprøvene, så det er ikke slik at jeg har tenkt på meg ting.

Hvis jeg skal søke kompetanse i utlandet så trenger jeg en uttalelse fra sykehuset om at de ikke har kompetanse på det, noe de ikke er villige til å gi - selv om de innrømmer at de ikke vet hva som feiler meg. Og dermed mister jeg muligheten til å søke kompetanse i utlandet.

Av og til er prestisje viktigere enn den eden de har avlagt, kan det virke som.

 

Fritt sykehusvalg hjelper ikke når det ikke finnes mer kompetanse her i landet på dette området. Og de ytterst få som har litt kompetanse på det er ikke oppdatert på nyere retningslinjer. Så av sjeldne ting har jeg fått en sjelden variant som ikke passer inn i deres utdaterte oppfatninger.

 

Jeg har ikke tenkt meg syk, jeg er syk. En psykolog kan kanskje hjelpe på å takle situasjonen, men en psykolog kan dessverre ikke gjøre meg frisk.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

 

Det finnes tusenvis av leger i Norge. Noen setter yrkesverdier høyere enn seg selv/prestisje - du må bare treffe den riktige legen. Du virker dessverre noe tafatt når det gjelder dette (kan selvsagt bunne i depresjonen din), men jeg vil råde deg til å likevel prøve å ta tak. Bytt sykehus, selv om du ikke har troen. Bytt i det minste lege! Og bytt helt til du finner den rette, den som klarer å ta et nederlag med en henvisning videre til f.eks utenlandske sykehus. 

 

En venninne av meg gjorde dette. Sønnen hennes var alvorlig syk. Legene fant ikke ut hva han feilte, men han hadde mye plager, alle prøver viste at noe var feil - men de ante ikke hva. Hun måtte innom fire ulike sykehus for å få hjelp, men ble da rådet til å ta kontakt selv med en lege i Østerrike, en som ikke bare drev på med allmennmedisin, men også ga alternativ medisin (det var det dette barnet fikk). Barnet ble frisk med medisinering, og siden vokste han det av seg/ble frisk pga medisinene (legen var litt usikker, da ikke engang han fant en diagnose, men uansett så fant han riktige medisiner etter litt prøving og feiling). Men det var dyrt, og Norge dekker ikke sånne kostnader (i hvert fall ikke for noen år siden da dette skjedde). 

 

Jeg ønsker deg god bedring og lykke til. Jeg vet hvordan det er å være syk hvor ingen tar deg på alvor (viste seg at jeg hadde kraftig IBS og betennelse i spiserøret. Kombinasjon av disse to ble heftige smerter fra rumpe/tarm til hals/svelg). Jeg er manisk depressiv og sliter med angst og stress, så alle leger mente at smertene var følge av det psykiske, for prøvene var fine og de fant ellers ikke noe galt. Jeg tok det for god fisk i starten, men jeg hadde allerede vært i behandling hos ulike folk innen psykiatrien. Jeg fortsatte der uten at det hjalp annet enn en til at jeg taklet hverdagen bedre. Jeg måtte bytte lege flere ganger før jeg fant en som var villig til å henvise meg videre i den tro at dette var mer enn psykisk.

 

Anonymous poster hash: 9ae2b...c2e

[Anonym bruker]

Her var det mange med stor tiltro til det norske helsevesenet. Senest igår leste jeg om ei som gikk med ekstreme smerter i et år, en lammet arm like lenge og legene mente det var psykisk. Det var kreft og personen lever ikke lenger.

At hi her sier at hun heller ville hatt kreft sier vel bare noe om frustrasjonen. Selvsagt vil man ha noe som konkret som kan behandles enn en sykdom som man ikke får gjort noe med og får beskjed om at det er psykisk.

 

Hi, du traff dessverre på den negative mobben idag. Hadde du skrevet innlegget en annen dag så hadde du kanskje møtt på den mer forståelsesfulle. Jeg har dessverre ingen råd til deg, men jeg skjønner at det må være ekstremt frustrerende og slitsomt.

 

 

Er selv utenlandsk og har lang erfaring med at leger avfeier noe som "psykisk" når de ikke gidder å utrede. Har fått diagnosen KOLS i år, noe jeg har hatt i ÅTTE (!) år, først så ble jeg diagnostisert med astma uten at de tok så mye som en blodprøve og satt på diverse medisiner som ikke fungerte, jeg ble nektet henvisning til røntgen av fire forskjellige leger, to av dem mente det bare var "nerver". Vel, til slutt traff jeg en lege som henviste meg riktig, og fikk diagnosen raskt. Så det overrasker ikke meg at enkelte aktører i det norske helsevesenet er kun interessert i å sitte på ræva og motta penger for å ha pasienter på lista. Man føler seg veldig "trygg" når man kommer til legen og legen begynner å Google symptomene dine på datamaskinen...

 

Anonymous poster hash: 98e74...7a3

[Chl85]

 

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med. 

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier. 

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

 

 

I en ideell verden er det slik du beskriver, men dessverre er det ikke alltid slik. Og symptomene mine kom før jeg visste noe om blodprøvene, så det er ikke slik at jeg har tenkt på meg ting.

Hvis jeg skal søke kompetanse i utlandet så trenger jeg en uttalelse fra sykehuset om at de ikke har kompetanse på det, noe de ikke er villige til å gi - selv om de innrømmer at de ikke vet hva som feiler meg. Og dermed mister jeg muligheten til å søke kompetanse i utlandet.

Av og til er prestisje viktigere enn den eden de har avlagt, kan det virke som.

 

Fritt sykehusvalg hjelper ikke når det ikke finnes mer kompetanse her i landet på dette området. Og de ytterst få som har litt kompetanse på det er ikke oppdatert på nyere retningslinjer. Så av sjeldne ting har jeg fått en sjelden variant som ikke passer inn i deres utdaterte oppfatninger.

 

Jeg har ikke tenkt meg syk, jeg er syk. En psykolog kan kanskje hjelpe på å takle situasjonen, men en psykolog kan dessverre ikke gjøre meg frisk.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

 

 

Men hvis du bytter sykehus så kan du jo møte en lege som ikke bryr seg om prestisje? Alle leger og helsepersonell er jo ikke like på alle sykehus i Norge. Greit at INGEN andre sykehus kan noe som helst om denne sykdommen din, men det kan være andre leger ved andre sykehus som er mer en villige til å sende deg til utredning utenlands...... Se løsningene ved å bytte sykehus, ikke problemene. Eller bytt fastlege til en det er litt tak i  

[skjotta]

Hvorfor nekter du å si hva du tror du feiler? Kanskje noen her har Vært borti det? Eller "vet" du at ingen har det som du har?

 

Der er hva? Godt over 4 millioner mennesker i Norge, så muligheten for at der er en eller annen i dette landet med samme sykdom her er til stede.

 

Det er ikke første gangen du har skrevet om dette her inne. Du vil ikke ha råd fordi "der er ikke noe som hjelper" og "ingen vil hjelpe" du vil ikke bytte sykehus fordi "ungen gen kan noe om det" og du vil ikke bytte lege fordi du "er avhengig av den legen du har"

 

Alt du trenger er en lege som er villig til å lære om det du har da. Jeg har en lege som skulle ønske han var doctor house. Han graver fram obskure og sjeldne diagnoser for enkle problemer (jeg sliter med et utslett som ikke vil gå vekk) og hadde han møtt deg ville han sikkert danset på skrivepulten 😀 disse legene finnes, du må bare finne ham eller henne.

 

Hvilket område bor du i?

[Anonym bruker]

Hvis du er svimmel kan det ha noe med musklene i nakken/ryggen, slik at signalene til hjernen blir feil. Prøv fysoterapaut, jeg kjenner en som ble kvitt svimmelheten etter noen behandlinger.

Anonymous poster hash: 370ed...ba1

[*Lucky-Baby*]

Vil bare sende deg en klem! <3

 

Motgang er vanskelig, og i vertfall når det kommer skyllende over en i store bølger. Vi trenger ikke å dømme HI her eller sparke henne mens hun ligger nede. Tviler på at det øker motivasjonen eller livsgleden hennes.

 

Lykke til HI, prøv å ikke gi opp! Mange som har kommet med gode råd for å få en bedre økonomisk situasjon, og husk at medisinverden stadig går fremover, og nye diagnoser kan bli avdekket når som helst. Håper det ordner seg for deg.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

 

 

Da lever du jo for dyrt. Hæ? Det hjelper ikke å overøfres til andre sykehus siden ingen kan noe om det? Åssen vet du det? Vært på andre sykehus og sjekket? Så det er ingenting feil med deg?! Er du dårlig i magen, hode, ledd? Men om du kommer med den holdningen der til sykehuset, eller til fastlegen så skjønner jeg at dem gaper og sier ingenting er feil med deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

Jeg bruker penger på husleie og strøm, telefon og internett. Jeg har ikke tv. Ingen andre abonnement. Jeg har ikke bil. Jeg har ingen hobbier. Jeg kjøper ingen ukeblad eller bøker, jeg går aldri på kafe eller på kino eller ut på byen. Jeg bruker penger på mat. Har ikke lenger råd til månedskort selv om jeg ofte er så dårlig at jeg ikke greier å komme meg til butikken uten buss. Jeg har én bukse jeg går i, en sommerbukse som snart også er utslitt. Har ikke kjøpt klær på flere år.

 

Jeg vet at det ikke finnes mer kompetanse her i landet på det jeg feiler. Og ja, vi har sjekket. Fastlegen min fortviler fordi sykehuset har gått i vranglås.

 

Så du mener det er feil med min holdning.... men at det er helt greit for leger å overse patologiske prøver bare fordi de ikke kan noe om det? Jaja, får bare håpe du aldri er så uheldig å få noe så sjeldent at legene ikke kan noe om det!

 

 

 

 

Glem at jeg opprettet denne tråden - siste jeg trenger er drittsvar!

 

Anonymous poster hash: af67c...846

tåpelig. Har vært selv på minstesats på aap og lever man økonomisk så kan det gå rundt. At du har råd til lite er jo en selvfølge.

Du sitter her og sier du vet at andre sykehus ikke vet noe mer enn det sykehuset du er på nå.

 

Enig.. trur du burde ta en tur til psykolog for og snakke om det. Så kanskje du kan fortelle til h*n hva det feiler deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

Sånne svar er noe av det tåpeligste jeg leser. Selv om du har klart deg på minstesats så vet du ikke hvordan og om andre kan klare seg. Du vet fint lite om HIs utgifter og forpliktelser.

Jeg får fnatt av slike som tror at alt om seg selv kan overføres på andre. En psykolog ordner ikke opp i somalisk sykdom. Det er direkte hånlig å gi slike svar til et menneske som har det vondt.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med.

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier.

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

Det et slutt på at vi avlegger ed.

[Gjest MammaTilKidsa]

 

 

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med.

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier.

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

 

I en ideell verden er det slik du beskriver, men dessverre er det ikke alltid slik. Og symptomene mine kom før jeg visste noe om blodprøvene, så det er ikke slik at jeg har tenkt på meg ting.

Hvis jeg skal søke kompetanse i utlandet så trenger jeg en uttalelse fra sykehuset om at de ikke har kompetanse på det, noe de ikke er villige til å gi - selv om de innrømmer at de ikke vet hva som feiler meg. Og dermed mister jeg muligheten til å søke kompetanse i utlandet.

Av og til er prestisje viktigere enn den eden de har avlagt, kan det virke som.

 

Fritt sykehusvalg hjelper ikke når det ikke finnes mer kompetanse her i landet på dette området. Og de ytterst få som har litt kompetanse på det er ikke oppdatert på nyere retningslinjer. Så av sjeldne ting har jeg fått en sjelden variant som ikke passer inn i deres utdaterte oppfatninger.

 

Jeg har ikke tenkt meg syk, jeg er syk. En psykolog kan kanskje hjelpe på å takle situasjonen, men en psykolog kan dessverre ikke gjøre meg frisk.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

Som lege er jeg fryktelig nysgjerrig på hva som feiler deg?

[Anonym bruker]

Takk til dere som har svart meg ordentlig.

 

Jeg ønsker ikke å skrive eksakt hva problemet er. Årsaken til det er bl.a. at jeg da kan identifiseres enkelt. Noen her inne har kanskje forstått hvem jeg er allerede siden noen få vet litt om den prosessen jeg har vært gjennom, men jeg ønsker ikke at andre skal gjøre det.

 

Jeg har prøvesvar som ikke kan ha så mange årsaker. Jeg har ingen av de "andre" risikofaktorene som er kjent. Da står man igjen med en sjelden diagnose, eller helt andre årsaker som er helt ukjente. I USA diagnostiseres ca halvparten av de som antas å ha den diagnosen. Norge har pr i dag diagnostisert 10-15 % av antatt tilfeller vi har etter folketallet. Og likevel mener legene her tydeligvis at de kan "alt" som er å vite om det. Resten får feil diagnoser eller får vite at det bare er psykisk. Ubehandlet er sykdommen dødelig på sikt.

Nest siste legen jeg var hos på sykehuset tok et enkelt googlesøk mens jeg satt der, slo opp på det første som kom opp på google og leste 5-10 sekunder maks og hevdet at jeg ikke hadde noen symptom på denne sykdommen. Legen visste ikke en gang det mest grunnleggende om biokjemien som spiller inn her. Deretter journalførte legen en hel haug med faglige feilslutninger, hevdet at de hadde påvist at jeg ikke hadde slik og slik - noe som er helt umulig å si så lenge de ikke har tatt de nødvendige testene for å bekrefte eller avkrefte dette. Neste lege hevdet at sykehuset har foretatt undersøkelser som aldri er foretatt.

Når noen av legene der bruker vanlige googlesøk så vil jeg ikke skrive hva som feiler meg her.

 

At noen ikke tror meg og heller ikke tror på alvorligheten i det jeg forteller, det bryr jeg meg lite om. Jeg har aldri hevdet at jeg har den bestemte diagnosen, jeg har kun bedt om at de nødvendige testene blir tatt for å bekrefte eller avkrefte, og at prøvesvar ses i sammenheng med kliniske symptomer slik internasjonale diagnosemanualer sier at man må gjøre. Diagnosemanualer som ble vedtatt for mer enn ti år siden - og fremdeles ikke følges av de norske "spesialistene".

I tillegg har jeg bedt om at hvis jeg ikke har den diagnosen, så må de vurdere en differensialdiagnose. Dette har sykehuset avslått.

 

Ja, det må trolig klages inn videre. Problemet er at tiden går, og jeg blir ikke noe bedre.

 

Når livet krasjer på absolutt alle plan, da burde det ikke være så rart om man reagerer psykisk på det. Det betyr ikke at noe "bare" er psykisk, eller at alle problem skyldes det psykiske. Jeg har et problem som biokjemisk påvirker psyken min - men det er faktisk det minst alvorlige med det hele.

 

Jeg håper inderlig at de som ikke tror at dette er mulig i det norske helsevesenet slipper å oppleve det selv!

 

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem. Hva med å bytte lege? Kanskje mamman til kidsa kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem. Hva med å bytte lege? Kanskje mamman til kidsa kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

 

Takk.

Det er ikke fastlegen min som er problemet, det er sykehuset/-ene.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

 

 

Sender deg en stor klem. Hva med å bytte lege? Kanskje mamman til kidsa kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

Takk.

Det er ikke fastlegen min som er problemet, det er sykehuset/-ene.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

Skjønner, men legen din blir jo ikke hørt i nærområdet. Bytte til en med større gjennomslagskraft eller rett og slett be om å bli sendt til et sykehus på andre kanten av landet?

 

Hva med å ta med deg noen svært sterke personer som er gode til å argumentere når du er på sykehuset?

 

Huff, jeg kommer til kort her, og prøver bare å hjelpe. Er det mulig å klage på sykehuset for så å oppnå og få de prøvene du trenger?

 

Kan en sosionom hos NAV hjelpe deg frem hos sykehusene? Det er jo i NAVs interesse at du blir frisk også.

 

Føler veldig med deg. Må være sykt frustrerende. Selv har jeg ME som jeg vet er fysisk, og blir utrolig frustrert når legen antyder psykisk sykdom. Selvfølgelig blir man lei seg av å få livet til de grader så innskrenket, men om man blir frisk fra det fysiske blir alt bra igjen. Skjønner godt hva du mener mht om at det hadde vært lettere om det var kreft.

 

Sender deg enda en god klem. Ikke gi opp og ikke hør på de som sparker deg mens du ligger nede. Det er flere som støtter deg og heier på deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

[Anonym bruker]

Hei! Høres ut som du har det skikkelig kjipt. Skal ikke gi deg noen råd i det hele tatt siden jeg ikke kan noe om medisin, men vil bare si at du ikke må gi opp! Finnes det noen støttegrupper/foreninger eller lignende for folk med samme sykdom/lidelse - enten i Norge eller internasjonalt? De kanskje kan gi deg de beste rådene for hva du kan gjøre og også litt moralsk støtte. Lykke til!

Anonymous poster hash: 9fc0f...27e

[Anonym bruker]

 

 

Sender deg en stor klem. Hva med å bytte lege? Kanskje mamman til kidsa kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

Takk.

Det er ikke fastlegen min som er problemet, det er sykehuset/-ene.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

Skjønner, men legen din blir jo ikke hørt i nærområdet. Bytte til en med større gjennomslagskraft eller rett og slett be om å bli sendt til et sykehus på andre kanten av landet?

 

Hva med å ta med deg noen svært sterke personer som er gode til å argumentere når du er på sykehuset?

 

Huff, jeg kommer til kort her, og prøver bare å hjelpe. Er det mulig å klage på sykehuset for så å oppnå og få de prøvene du trenger?

 

Kan en sosionom hos NAV hjelpe deg frem hos sykehusene? Det er jo i NAVs interesse at du blir frisk også.

 

Føler veldig med deg. Må være sykt frustrerende. Selv har jeg ME som jeg vet er fysisk, og blir utrolig frustrert når legen antyder psykisk sykdom. Selvfølgelig blir man lei seg av å få livet til de grader så innskrenket, men om man blir frisk fra det fysiske blir alt bra igjen. Skjønner godt hva du mener mht om at det hadde vært lettere om det var kreft.

 

Sender deg enda en god klem. Ikke gi opp og ikke hør på de som sparker deg mens du ligger nede. Det er flere som støtter deg og heier på deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: d21a8...0a6

 

 

Takk igjen. Det er faktisk ikke så mange leger som har mer gjennomslagskraft enn den jeg har. Det at jeg har den legen jeg har har vært et pluss for meg på sykehuset, også fordi jeg har hatt den legen i mange år. De begynte å hinte om at jeg "helseshopper" og bytter lege stadig vekk, men måtte bite i seg det når jeg gjorde dem oppmerksom på hvor mange år denne legen har vært min fastlege.

 

Jeg har forsøkt å spørre nav om hjelp, men det fører ikke frem. Deres lege kan mindre enn fastlegen min om dette og hadde ingen forslag. Annet enn å forslå å uføretrygde meg... til tross for at jeg ikke oppfyller kravene for uføretrygd. Jeg vil bare bli frisk og komme meg i jobb igjen.

 

Jeg har ikke noen jeg kan ta med meg på sykehus, men har vurdert det. Problemet er at jeg egentlig trenger noen som kan noe om dette til å følge meg, men ikke har jeg noen som kan hjelpe meg. Jeg er så desperat at jeg har vært inne på tanken om jeg kunne tatt med meg en advokat til sykehuset, men jeg har jo ikke penger til det heller.

 

Jeg fikk sist kranglet meg til en viktig siste undersøkelse som sykehuset går med på å ta. Da er fremdeles ikke alle nødvendige tester tatt. Men kanskje vil den gi noen svar. Sykehuset har gjort klart at eneste grunn de skal gjøre det er fordi jeg ikke greier å slå meg til ro med de svarene jeg har fått til nå, dvs. de skriver indirekte at det bare er noe som finnes i mitt hode. At jeg har holdt meg saklig og viser til internasjonale diagnosemanualer for dette, og at jeg har så høy score at det sies at utredning måå fortsette i slike tilfeller fordi det er sannsynlig at jeg har den diagnosen, det gidder de ikke en gang å kommentere, og vil ikke en gang slå det opp. Men jeg får i hvert fall den testen, så får jeg se hva fastlegen kan hjelpe meg med videre og ev. klage videre.

 

Håper du finner ut hva som er årsaken bak din ME og at du får behandling som fungerer! Det er også et felt hvor kunnskapen er altfor liten :/

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest alle dine svar, men ser det er mye negativt.

Vil bare si at jeg forstår deg så inderlig godt!!! Jeg sliter i det samme systemet som deg, har vært syk i tre år nå. Jeg har vært omtrent overalt, brukt alt av sparepenger på private sykehus/ klinikker med det eneste resultat at jeg har dårlig økonomi og ikke bedre helse.

Blir så irritert over de som sier at trening hjelper mot alt. Ikke alle klarer det selv om de vil.

Jeg har vel egentlig ingen gode råd til deg, men vil gjerne si at jeg føler med deg og håper en dag at ting vil bedre seg for deg.

Mange klemmer til deg!

 

Anonymous poster hash: 18456...0cf