Jeg greier ikke mer motgang :(

[Anonym bruker]

Jeg faller mellom alle stoler i systemet, les nav. Jeg er syk med noe sykehuset ikke kan noe om, og som de tydeligvis ikke er interessert i å finne ut av. Tross tydelige blodprøver på at noe er galt, så gis jeg opp i systemet fordi det er så mye enklere å si at det bare er noe jeg innbilder meg. Men jeg kan ikke fake slike prøvesvar. Jeg kan ikke fake fullt synlige symptomer og endringer i kroppen. Skal ta en prøve til og hvis den ikke gir klare svar så vil de ikke utrede meg lenger.

 

Jeg har vært syk i flere år. Har har ikke kunnet jobbe på over et år. Økonomien har gått til h... for lenge siden. Jeg bekymrer meg døgnet rundt for økonomien som ikke går rundt, jeg går i minus hver måned.

Jeg får ikke sove, det er en følge av det som feiler meg, og forverres maks av alt stress.

Jeg har ikke familie, venner er forsvunnet fordi det er så mye kjekkere å være sammen med noen som har samme økonomi og ork som dem selv (ja, de har sagt det, og nei, ikke mye å spare på, men resultatet er det samme, ingen venner).

På toppen av alt har jeg nå fått noen dårlige nyheter som gjør at gamle sår rives opp og enda mer av bunnen i livet forsvinner.

 

Jeg har holdt ut i flere år, jeg har prøvd å tenke positivt og finne løsninger. Jeg har forsøkt det meste, men jeg kommer ikke videre.

 

Jeg har hatt én eneste ting jeg har gledet meg til nesten et år, noe som jeg skulle gjøre til sommeren. Nå ser jeg at jeg ikke en gang greier å få gjennomført det. Da finnes det ingen lyspunkter igjen. Ikke noe å glede seg over. Om de ikke finner ut hva som er galt med meg så har jeg ikke noe liv i det hele tatt. Pga. helse og økonomi er jeg isolert, kommer meg ikke ut.

 

Eneste jeg vil er å bli frisk slik at jeg kan komme ut i jobb igjen, få en noenlunde normal økonomi igjen og få et liv igjen.

 

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Begynn å tren. Det hjelper mot alt! 

Anonymous poster hash: d7256...407

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du ikke noe om hva som feiler deg? Og du går mest sannsynlig på minstesats på aap? Stort sett alle går på minstesats. Det er hardt, men det går ann. Du må kutte forbruke betydelig. Du må da ta kontakt med fast legen din og forklare. Han kan vel overføre deg til andre sykehus som kan mer om sykdommen din.

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

 

Begynn å tren. Det hjelper mot alt! 

 

Anonymous poster hash: d7256...407

 

 

Hadde vært et godt råd det hvis jeg var i stand til å trene.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skriver du ikke noe om hva som feiler deg? Og du går mest sannsynlig på minstesats på aap? Stort sett alle går på minstesats. Det er hardt, men det går ann. Du må kutte forbruke betydelig. Du må da ta kontakt med fast legen din og forklare. Han kan vel overføre deg til andre sykehus som kan mer om sykdommen din.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Jeg kan ikke kutte forbruket mer enn jeg har gjort. Og det hjelper ikke å overføres til andre sykehus siden ingen kan noe om det.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Da lever du jo for dyrt. Hæ? Det hjelper ikke å overøfres til andre sykehus siden ingen kan noe om det? Åssen vet du det? Vært på andre sykehus og sjekket? Så det er ingenting feil med deg?! Er du dårlig i magen, hode, ledd? Men om du kommer med den holdningen der til sykehuset, eller til fastlegen så skjønner jeg at dem gaper og sier ingenting er feil med deg.

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

 

Da lever du jo for dyrt. Hæ? Det hjelper ikke å overøfres til andre sykehus siden ingen kan noe om det? Åssen vet du det? Vært på andre sykehus og sjekket? Så det er ingenting feil med deg?! Er du dårlig i magen, hode, ledd? Men om du kommer med den holdningen der til sykehuset, eller til fastlegen så skjønner jeg at dem gaper og sier ingenting er feil med deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Jeg bruker penger på husleie og strøm, telefon og internett. Jeg har ikke tv. Ingen andre abonnement. Jeg har ikke bil. Jeg har ingen hobbier. Jeg kjøper ingen ukeblad eller bøker, jeg går aldri på kafe eller på kino eller ut på byen. Jeg bruker penger på mat. Har ikke lenger råd til månedskort selv om jeg ofte er så dårlig at jeg ikke greier å komme meg til butikken uten buss. Jeg har én bukse jeg går i, en sommerbukse som snart også er utslitt. Har ikke kjøpt klær på flere år.

 

Jeg vet at det ikke finnes mer kompetanse her i landet på det jeg feiler. Og ja, vi har sjekket. Fastlegen min fortviler fordi sykehuset har gått i vranglås.

 

Så du mener det er feil med min holdning.... men at det er helt greit for leger å overse patologiske prøver bare fordi de ikke kan noe om det? Jaja, får bare håpe du aldri er så uheldig å få noe så sjeldent at legene ikke kan noe om det!

 

 

 

 

Glem at jeg opprettet denne tråden - siste jeg trenger er drittsvar!

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle dratt til en psykolog?

Mye psykiske tilstander som slår. Seg på kroppen?

 

Uansett tror jeg det hadde vært bra, da du virker litt depressiv. Kan være godt å få snakket litt ut om problemene dine. Kanskje på litt andre vinklinger.

 

 

Jeg går selv til psykolog grunnet ting i livet mitt. Veldig godt å få satt ord på følelsene mine. Jeg er i full jobb og utad virker jeg nok ressurssterk, men folk skulle bare visst..

. Så psykolog er ikke et nederlag altså, selv om det er litt skummel tanke i begynnelsen.....

 

Anonymous poster hash: dad57...81b

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle dratt til en psykolog?

Mye psykiske tilstander som slår. Seg på kroppen?

 

Uansett tror jeg det hadde vært bra, da du virker litt depressiv. Kan være godt å få snakket litt ut om problemene dine. Kanskje på litt andre vinklinger.

 

 

Jeg går selv til psykolog grunnet ting i livet mitt. Veldig godt å få satt ord på følelsene mine. Jeg er i full jobb og utad virker jeg nok ressurssterk, men folk skulle bare visst..

. Så psykolog er ikke et nederlag altså, selv om det er litt skummel tanke i begynnelsen.....

 

Anonymous poster hash: dad57...81b

 

Det som feiler meg gir også depresjon som en følge. Men det er ikke det som er årsaken til problemene. Det er ikke mulig å få slike blodprøver som jeg har pga. noe psykisk.

 

Har forsøkt å komme til psykolog lenge, men ingen ledige her jeg bor.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

 

 

Da lever du jo for dyrt. Hæ? Det hjelper ikke å overøfres til andre sykehus siden ingen kan noe om det? Åssen vet du det? Vært på andre sykehus og sjekket? Så det er ingenting feil med deg?! Er du dårlig i magen, hode, ledd? Men om du kommer med den holdningen der til sykehuset, eller til fastlegen så skjønner jeg at dem gaper og sier ingenting er feil med deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Jeg bruker penger på husleie og strøm, telefon og internett. Jeg har ikke tv. Ingen andre abonnement. Jeg har ikke bil. Jeg har ingen hobbier. Jeg kjøper ingen ukeblad eller bøker, jeg går aldri på kafe eller på kino eller ut på byen. Jeg bruker penger på mat. Har ikke lenger råd til månedskort selv om jeg ofte er så dårlig at jeg ikke greier å komme meg til butikken uten buss. Jeg har én bukse jeg går i, en sommerbukse som snart også er utslitt. Har ikke kjøpt klær på flere år.

 

Jeg vet at det ikke finnes mer kompetanse her i landet på det jeg feiler. Og ja, vi har sjekket. Fastlegen min fortviler fordi sykehuset har gått i vranglås.

 

Så du mener det er feil med min holdning.... men at det er helt greit for leger å overse patologiske prøver bare fordi de ikke kan noe om det? Jaja, får bare håpe du aldri er så uheldig å få noe så sjeldent at legene ikke kan noe om det!

 

 

 

 

Glem at jeg opprettet denne tråden - siste jeg trenger er drittsvar!

 

Anonymous poster hash: af67c...846

 

tåpelig. Har vært selv på minstesats på aap og lever man økonomisk så kan det gå rundt. At du har råd til lite er jo en selvfølge.

Du sitter her og sier du vet at andre sykehus ikke vet noe mer enn det sykehuset du er på nå.

 

Enig.. trur du burde ta en tur til psykolog for og snakke om det. Så kanskje du kan fortelle til h*n hva det feiler deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

 

Kanskje du skulle dratt til en psykolog?

Mye psykiske tilstander som slår. Seg på kroppen?

 

Uansett tror jeg det hadde vært bra, da du virker litt depressiv. Kan være godt å få snakket litt ut om problemene dine. Kanskje på litt andre vinklinger.

 

 

Jeg går selv til psykolog grunnet ting i livet mitt. Veldig godt å få satt ord på følelsene mine. Jeg er i full jobb og utad virker jeg nok ressurssterk, men folk skulle bare visst..

. Så psykolog er ikke et nederlag altså, selv om det er litt skummel tanke i begynnelsen.....

 

Anonymous poster hash: dad57...81b

 

Det som feiler meg gir også depresjon som en følge. Men det er ikke det som er årsaken til problemene. Det er ikke mulig å få slike blodprøver som jeg har pga. noe psykisk.

 

Har forsøkt å komme til psykolog lenge, men ingen ledige her jeg bor.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

 

Du skjønner at visst du er ekstremt syk så tar dem ikke kun blod prøve av deg. Du kan også få fastlegen din til og få deg innlagt så kan dem ta mange prøver av deg når du er innlagt på sykehuset. Sjekke ut hvor du har vondt, osv. virker jo ut som du kun har tatt blodprøver og det er det. 

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

 

 

 

Da lever du jo for dyrt. Hæ? Det hjelper ikke å overøfres til andre sykehus siden ingen kan noe om det? Åssen vet du det? Vært på andre sykehus og sjekket? Så det er ingenting feil med deg?! Er du dårlig i magen, hode, ledd? Men om du kommer med den holdningen der til sykehuset, eller til fastlegen så skjønner jeg at dem gaper og sier ingenting er feil med deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Jeg bruker penger på husleie og strøm, telefon og internett. Jeg har ikke tv. Ingen andre abonnement. Jeg har ikke bil. Jeg har ingen hobbier. Jeg kjøper ingen ukeblad eller bøker, jeg går aldri på kafe eller på kino eller ut på byen. Jeg bruker penger på mat. Har ikke lenger råd til månedskort selv om jeg ofte er så dårlig at jeg ikke greier å komme meg til butikken uten buss. Jeg har én bukse jeg går i, en sommerbukse som snart også er utslitt. Har ikke kjøpt klær på flere år.

 

Jeg vet at det ikke finnes mer kompetanse her i landet på det jeg feiler. Og ja, vi har sjekket. Fastlegen min fortviler fordi sykehuset har gått i vranglås.

 

Så du mener det er feil med min holdning.... men at det er helt greit for leger å overse patologiske prøver bare fordi de ikke kan noe om det? Jaja, får bare håpe du aldri er så uheldig å få noe så sjeldent at legene ikke kan noe om det!

 

 

 

 

Glem at jeg opprettet denne tråden - siste jeg trenger er drittsvar!

 

Anonymous poster hash: af67c...846

 

tåpelig. Har vært selv på minstesats på aap og lever man økonomisk så kan det gå rundt. At du har råd til lite er jo en selvfølge.

Du sitter her og sier du vet at andre sykehus ikke vet noe mer enn det sykehuset du er på nå.

 

Enig.. trur du burde ta en tur til psykolog for og snakke om det. Så kanskje du kan fortelle til h*n hva det feiler deg.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Jeg VET at det ikke finnes andre som kan noe mer om det som feiler meg. Om du ikke tror meg så gir jeg egentlig blaffen i det.

 

Joda, jeg kunne overlevd på minstesatsen om jeg kunne kjørt et billigere kosthold. Men når jeg har langt større utgifter til nødvendig kosthold enn hva som er normalt, noe som ikke dekkes på noen måte tross legeerklæringer. Spiser jeg anderledes enn jeg gjør så blir jeg enda sykere, så jeg har dessverre ikke noe valg.

 

Drit i å svare noe mer for du har ikke noe konstruktivt eller positivt å komme med.

 

 

Hvis moderatorer er her så steng gjerne tråden, så slipper jeg flere svar. Skulle aldri opprettet denne tråden!

 

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Du skjønner at visst du er ekstremt syk så tar dem ikke kun blod prøve av deg. Du kan også få fastlegen din til og få deg innlagt så kan dem ta mange prøver av deg når du er innlagt på sykehuset. Sjekke ut hvor du har vondt, osv. virker jo ut som du kun har tatt blodprøver og det er det. 

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

 

Du tror visst du vet mye du...

 

Det er ikke bare tatt blodprøver, det er også gjort en del andre ting. Innleggelse får jeg ikke, for de vil ikke utrede mer, overlater det til fastlege til tross for at det ikke er noe mer fastlege kan gjøre. De nekter å søke kompetanse i utlandet, de følger ikke en gang internasjonale diagnostiske kriterier fordi de følger 20 år gamle "sannheter".

 

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med. 

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier. 

 

God bedring og lykke til!

Anonymous poster hash: dedbe...054

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som du har det så lett. Hvis du virkelig går i minus hver mnd, er det noe mulighet til å flytte til en mindre leilighet med billigere leie da? Virker jo ikke som du kan spare inn så mange andre steder. Er litt vanskelig å gi så mye råd når du ikke skriver så mye om symptomer og hva du faktisk klarer/ikke klarer?

Anonymous poster hash: 33493...2af

[Anonym bruker]

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med. 

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier. 

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

 

Og det at du tydeligvis er ute etter sympati, snarere en konstruktive tilbakemeldinger, viser meg også at du har et behov for å bli sett. Betviler ikke dine psykiske/fysiske symptomer. Sier bare deg at tankens kraft er mektig og kan ha stor innvirkning på din helse, både fysisk og psykisk. Det er mulig du er inne i en vond spiral av symptomer og bekreftelse nå. 

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

[Anonym bruker]

Har du dyr diett kan du søke grunnstønad til fordyret kosthold med brev fra legen. Selvfølgelig hjelper det med diagnose, men jeg antar at det er magen det er noe galt med siden du må spise dyr diett mat. Jeg syns bare det er rart om du har det så ille at du ikke blir innlagt. 

 

Vet ikke hva jeg snakker om kan godt være. Men har hatt morbus crohn i 10år nå. fjernet 2meter av tarmen og er fortsatt syk, men er i full jobb og står på som bare det. Har vært ut og inn av sykehus mer enn du kan telle. Syns bare du er fryktelig opphengt i blodprøvene dine. Er blodprøvene dine helt på tryne så er det ikke noe legene bare driter i for og si det sånn. 

 

Blitt litt tøff på innsiden og beklager det, men syns fortsatt holdningen din er rar når det gjelder blodprøvene og at du aldri har blitt innlagt før siden du er så syk. men lykke til. 

 

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

 

Hmm.. Du virker veldig opphengt i blodprøvesvarene. Dersom disse blodprøvene var veldig vikende fra normalvariasjon er det klart at sykehuset hadde bedt om assistanse fra andre sykehus - ja til og med sykehus i utlandet! Leger arbeider under en ed og under lov om helsepersonell. De kan ikke bare la være å hjelpe deg fordi de ikke forstår hva som feiler deg. Hvor mange leger har du snakket med? Du har krav på fritt sykehusvalg.. Dette er noe fastlegen din kan hjelpe deg med. 

Slik jeg ser det er det helt sikkert en realitet at du har avvikende blodprøver, og at dette ble en slags bekreftelse for deg. Deretter har symptomene hopet seg opp i fleng. Er noe som heter å tenke seg syk. Jeg tror du gjør godt i å komme deg til en psykolog. Om det er lang ventetid så spør om å få snakke med en klinisk sosionom eller en psykiatrisk sykepleier. 

 

God bedring og lykke til!

 

Anonymous poster hash: dedbe...054

 

 

I en ideell verden er det slik du beskriver, men dessverre er det ikke alltid slik. Og symptomene mine kom før jeg visste noe om blodprøvene, så det er ikke slik at jeg har tenkt på meg ting.

Hvis jeg skal søke kompetanse i utlandet så trenger jeg en uttalelse fra sykehuset om at de ikke har kompetanse på det, noe de ikke er villige til å gi - selv om de innrømmer at de ikke vet hva som feiler meg. Og dermed mister jeg muligheten til å søke kompetanse i utlandet.

Av og til er prestisje viktigere enn den eden de har avlagt, kan det virke som.

 

Fritt sykehusvalg hjelper ikke når det ikke finnes mer kompetanse her i landet på dette området. Og de ytterst få som har litt kompetanse på det er ikke oppdatert på nyere retningslinjer. Så av sjeldne ting har jeg fått en sjelden variant som ikke passer inn i deres utdaterte oppfatninger.

 

Jeg har ikke tenkt meg syk, jeg er syk. En psykolog kan kanskje hjelpe på å takle situasjonen, men en psykolog kan dessverre ikke gjøre meg frisk.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Twintipp og himmelblå]

God klem til deg❤️

Det er ikke rart at forhold går at skogen og unger slår seg vrange når du leser alle de negative svarene her. Klørne er spissere enn nålestikk og på seg selv kjenner man tydeligvis andre.

 

Jeg tror du gjør lurt i å finne små lysglimt i din hverdag, bittesmå nå i starten. Sett deg et lite mål, hver dag. Det å oppnå mestring er god medisin for sjelen!

Ofte er ikke ting så umulig men vi mennesker lever ofte etter normer som er satt. Prøv å tenke litt utenfor boksen.

Hva kan gjøre deg godt? Det bør ikke koste penger..

Hva liker du å gjøre? Liker du å skrive? Ta en nettutdanning, søk stipend, føl at du er til nytte og mestrer.

 

Om du ikke kommer noen vei medisinsk sett så skriv klage til fylkeslegen.

Sett deg som mål å fatte et brev innen ei uke. Skriv konstruktivt og informativt.

 

Det er ALLTID lys og håp selv i det mørkeste mørke.

Snart vil du få oppleve lyst og glede igjen.

 

God klem

[Anonym bruker]

 

Har du dyr diett kan du søke grunnstønad til fordyret kosthold med brev fra legen. Selvfølgelig hjelper det med diagnose, men jeg antar at det er magen det er noe galt med siden du må spise dyr diett mat. Jeg syns bare det er rart om du har det så ille at du ikke blir innlagt. 

 

Vet ikke hva jeg snakker om kan godt være. Men har hatt morbus crohn i 10år nå. fjernet 2meter av tarmen og er fortsatt syk, men er i full jobb og står på som bare det. Har vært ut og inn av sykehus mer enn du kan telle. Syns bare du er fryktelig opphengt i blodprøvene dine. Er blodprøvene dine helt på tryne så er det ikke noe legene bare driter i for og si det sånn. 

 

Blitt litt tøff på innsiden og beklager det, men syns fortsatt holdningen din er rar når det gjelder blodprøvene og at du aldri har blitt innlagt før siden du er så syk. men lykke til. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

 

Du hadde også vært opphengt i blodprøvene dine hvis blodprøvene kunne være et tegn på en sykdom som kan være dødelig om ubehandlet, vil jeg tro? Hvis legene sa før de hadde tatt nødvendige videre tester at du ikke har den diagnosen, ville du slått deg til ro med det - når du visste at de ikke har grunnlag for å slutte de konklusjonene de gjør? Kanskje du ville slått deg til ro med det, jeg gjør det ikke. Heller ikke fastlegen min. Mulig det ikke er det jeg har, men det er det ingen som har grunnlag for å si nå. Og om jeg ikke har den diagnosen så er noe likevel feil og gjør meg for syk til å jobbe. Virker som om du tror jeg ikke gidder å prøve nok å jobbe. Når man går på jobb, nesten svimer av daglig, setter seg i grøftekanten på vei hjem fordi man ikke greier å gå lenger, da tror jeg ikke det er viljen det står på!

 

Jeg hadde heller tatt kreft i morgen i steden for det jeg har nå. Med kreft ville jeg i hvert fall fått oppfølging og blitt tatt på alvor. Legen min er klar på at det er patologiske prøver jeg har, men så er det dessverre en del vi er avhengig av sykehus for å få testet videre. Når de slår seg vrang, da kommer men ikke så langt.

 

Jeg var egentlig ikke ute etter konstruktive forslag, for det er pr. i dag ikke noe å gjøre. Det som jeg kan få endret selv har jeg endret. Jeg kan heller ikke flytte, siden jeg er avhengig av den legen jeg har i dag for i det hele tatt å ha noe håp om å komme videre.

 

Jeg skrev hovedinnlegget fordi jeg er dypt fortvilt fordi jeg ser at jeg kanskje ikke kommer noe lenger, og da har jeg ingen fremtid lenger, og det trengte jeg å bare få ut.

 

 

 

 

 

Igjen - hadde satt pris på om tråden blir låst av moderator.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

God klem til deg❤️

Det er ikke rart at forhold går at skogen og unger slår seg vrange når du leser alle de negative svarene her. Klørne er spissere enn nålestikk og på seg selv kjenner man tydeligvis andre.

 

Jeg tror du gjør lurt i å finne små lysglimt i din hverdag, bittesmå nå i starten. Sett deg et lite mål, hver dag. Det å oppnå mestring er god medisin for sjelen!

Ofte er ikke ting så umulig men vi mennesker lever ofte etter normer som er satt. Prøv å tenke litt utenfor boksen.

Hva kan gjøre deg godt? Det bør ikke koste penger..

Hva liker du å gjøre? Liker du å skrive? Ta en nettutdanning, søk stipend, føl at du er til nytte og mestrer.

 

Om du ikke kommer noen vei medisinsk sett så skriv klage til fylkeslegen.

Sett deg som mål å fatte et brev innen ei uke. Skriv konstruktivt og informativt.

 

Det er ALLTID lys og håp selv i det mørkeste mørke.

Snart vil du få oppleve lyst og glede igjen.

 

God klem

 

Takk, Twintipp! Svaret ditt varmer.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

[Anonym bruker]

Du sier at sykehuset regelrett vegrer seg å utrede deg mer, selv om det definitivt noe galt med deg og de ikke aner hva det er? Da mener jeg du må klage, sykehusene må også begrunne hva de gjør og hvorfor. Kontakt helsedirektoratet og spør hvordan du gjør det. Du skriver at legene holder fast på utdaterte retningslinjer, men har du egentlig fått en sikker diagnose? Vil anta at det er differensaldiagnose som gjør at legene på sykehuset ditt ikke tror på hva du syns du feiler.

 

Ang kostholdet. Legeerklæring fra fastlege burde holde for NAV.

Anonymous poster hash: 761c0...fc3

[Anonym bruker]

 

 

 

Har du dyr diett kan du søke grunnstønad til fordyret kosthold med brev fra legen. Selvfølgelig hjelper det med diagnose, men jeg antar at det er magen det er noe galt med siden du må spise dyr diett mat. Jeg syns bare det er rart om du har det så ille at du ikke blir innlagt.

 

Vet ikke hva jeg snakker om kan godt være. Men har hatt morbus crohn i 10år nå. fjernet 2meter av tarmen og er fortsatt syk, men er i full jobb og står på som bare det. Har vært ut og inn av sykehus mer enn du kan telle. Syns bare du er fryktelig opphengt i blodprøvene dine. Er blodprøvene dine helt på tryne så er det ikke noe legene bare driter i for og si det sånn.

 

Blitt litt tøff på innsiden og beklager det, men syns fortsatt holdningen din er rar når det gjelder blodprøvene og at du aldri har blitt innlagt før siden du er så syk. men lykke til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

 

Du hadde også vært opphengt i blodprøvene dine hvis blodprøvene kunne være et tegn på en sykdom som kan være dødelig om ubehandlet, vil jeg tro? Hvis legene sa før de hadde tatt nødvendige videre tester at du ikke har den diagnosen, ville du slått deg til ro med det - når du visste at de ikke har grunnlag for å slutte de konklusjonene de gjør? Kanskje du ville slått deg til ro med det, jeg gjør det ikke. Heller ikke fastlegen min. Mulig det ikke er det jeg har, men det er det ingen som har grunnlag for å si nå. Og om jeg ikke har den diagnosen så er noe likevel feil og gjør meg for syk til å jobbe. Virker som om du tror jeg ikke gidder å prøve nok å jobbe. Når man går på jobb, nesten svimer av daglig, setter seg i grøftekanten på vei hjem fordi man ikke greier å gå lenger, da tror jeg ikke det er viljen det står på!

 

Jeg hadde heller tatt kreft i morgen i steden for det jeg har nå. Med kreft ville jeg i hvert fall fått oppfølging og blitt tatt på alvor. Legen min er klar på at det er patologiske prøver jeg har, men så er det dessverre en del vi er avhengig av sykehus for å få testet videre. Når de slår seg vrang, da kommer men ikke så langt.

 

Jeg var egentlig ikke ute etter konstruktive forslag, for det er pr. i dag ikke noe å gjøre. Det som jeg kan få endret selv har jeg endret. Jeg kan heller ikke flytte, siden jeg er avhengig av den legen jeg har i dag for i det hele tatt å ha noe håp om å komme videre.

 

Jeg skrev hovedinnlegget fordi jeg er dypt fortvilt fordi jeg ser at jeg kanskje ikke kommer noe lenger, og da har jeg ingen fremtid lenger, og det trengte jeg å bare få ut.

 

 

 

 

 

Igjen - hadde satt pris på om tråden blir låst av moderator.

 

Anonymous poster hash: af67c...846

Utrolig!!! Ville heller hatt kreft. Vet ikke hva jeg skal si. Kan være mange grunner til at du blir svimmel, men at du sier noe så jævli. Da trur ikke jeg helt du skjønner hva kreft pasienter går igjennom. Huff. Først sier du at du må ha spesial kosthold osv. Nå er du svimmel iblant 👍 du finner det nok ut. lege tar deg nok seriøst når du skifter litt holdning.. Går du rundt og snakker sånn så er det ikke rart folk tar ting med en klype salt.

 

Anonymous poster hash: 088b3...836

[Anonym bruker]

Du refererer til 'dette jeg har' og at ingen kan noe om 'dette'.

Hva er 'dette' og det du har? Virker som du har satt diagnose på deg selv? Eller har legene gjort det?

 

Anonymous poster hash: 8e53f...8cd

[Appelsinpiken]

Mye krasse svar her.

 

Er selv pårørende til en som er syk, og som det tok en stund før de klarte å sette diagnose på. Det var ganske hardt å ikke vite hva det er mens det stod på. Han fikk heldigvis en diagnose, og dermed den oppfølgingen han trenger. Men han har vært på flere sykehus, og krevd second opinion når han har følt det har vært nødvendig. (Dette i ettertid når han ikke var selvfølgelig lenger).

Krev second opinion på et annet sykehus, og kanskje kan legene ved det nye sykehuset skrive en erklæring på at de ikke innehar kompetanse?

Det er hardt og man må kjempe for seg selv (og omtrent være triks for å orke det... forstå ironien..)

Men du har lin medfølelse, og lykke til!