Jeg har sterke mistanker om at mannen er utro....

[Anonym bruker]

Jeg hadde snoket til den store gullmedaljen!

 

Anonymous poster hash: cd90e...546

[Askepott 3 barnsmor]

Snok i vei,her er det noe som ikke stemmer. Lykke til håper vi tar feil.

Endret 30. januar 2015 av Askepott 3 barnsmor

[Anonym bruker]

Snok!!

Du vil for alltid være mistenksom dersom du ikke finner ut av d...

 

Anonymous poster hash: 06d10...2bd

[LillaGorilla♥♥]

Men hvis det er så ille stelt at man ikke stoler på mannen, og mistror ham så sterkt at man vurderer spionasje og helt oppriktig tror han er utro- hva gjør man egentlig i forholdet da?

Hvorfor vil man seg selv så vondt?

 

Den dagen jeg føler behov for å overvåke mannen og ikke stoler på ham lenger, så takker jeg for meg.

[Anonym bruker]

Jeg snoket på tlf til typen min dagen etter han hadde vært på utdrikkningslag og fant ut at han hadde klådd en dame på både pupper og mellom beina. Konfronterte og fikk til svar at han hadde tenkt å fortelle det selv men DET tror jeg aldri han hadde gjort. Så jeg, hadde snoket hadde jeg vært deg HI. Du får ALDRI roen når du mistenker at noe er galt..

 

Anonymous poster hash: 59cbf...c90

[Sint naken biltyv]

Jeg hadde snoket

[Anonym bruker]

Sjekk fb først, ei som klatrer høyt på hans venneliste? Det kan du sjekke fra din fb side.

 

Anonymous poster hash: 8b303...de7

[Anonym bruker]

Hvordan kan man vite noe utfra vennelista på fb?

 

Anonymous poster hash: 89863...56d

[Anonym bruker]

Er det en han har mye kontakt med vil personen klatre opp. Må følge med en stund,da mange kan ligge høyt uten kontakt. Var sånn jeg oppdaget, og tydeligvis hans eks.

 

Anonymous poster hash: 8b303...de7

[Anonym bruker]

Jeg hadde lett sett både tlf og data.

Men jeg er av typen som lå vite. Jeg har tatt min mann i å lyve om store ting og sjule ting for meg. Derfor har jeg problemer med tilliten til ham og det er han inforstått med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5d90a...56d

[Anonym bruker]

Hvordan går det hi?

 

Anonymous poster hash: 5d90a...56d

[3 i april]

Har du funnet noe hi ??

[det er berre mordi]

Heilt innanfor å snoke på eit slikt grunnlag. Men då må du vere førebudd på å finne ut noko du ikkje liker...

[Mahem91]

Jeg hadde snoka! Uten tvil! Men så er jeg en fryktelig mistenksom person.. Har opplevd dirty mld før, men det er noen år siden. Mannen min beskytter tlf for den er privat, men han lar meg se om jeg absolutt må.. Men vondt om det er no, vær forbredt, håper det ikke er no.

[Anonym bruker]

Men hvis det er så ille stelt at man ikke stoler på mannen, og mistror ham så sterkt at man vurderer spionasje og helt oppriktig tror han er utro- hva gjør man egentlig i forholdet da?

Hvorfor vil man seg selv så vondt?

 

Den dagen jeg føler behov for å overvåke mannen og ikke stoler på ham lenger, så takker jeg for meg.

Kjære deg. Alle kan ha sine nedturer og vanskelige perioder i et forhold. Selvsagt vil vi alle helst ha det slik du beskriver; tillit eller ingenting. Verden er dessverre ikke så svart/hvitt og mange vil oppleve perioder der vi lurer på hva vi gjør i forholdet, hvem den andre egentlig er, om vi kan stole på den andre og ikke minst; hvordan vi skal komme oss ut av den vanskelige situasjonen. Håpet er alltid at dette kun er en vanskelig periode og at forholdet går tilbake til tillit og harmoni. Men livet er ikke alltid så enkelt.

 

Anonymous poster hash: d66e7...2ff

[Anonym bruker]

Atferdsendring, samt tidligere tendens til lyving=null grunn til tillit. Hadde spurt ham først om han hadde noe å skjule og gitt ham mange sjanser til å come clean. Hvis han bare skjuler mer, og blir aggressiv over å bli spurt, ville jeg ha sjekket, eller tvunget han til å vise. 

Anonymous poster hash: 29fe3...30b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hmmmm. Snoking er aldri ok.

Men er det virkelig så stor endring på så kort tid så er det fristende. Ser den.

Kan ikke gi annet råd enn at det å snoke i hans ting ikke er ok uansett. Anonymous poster hash: 5f0fc...ff1

Jo, snoking er ok i situasjoner som HI er i nå. Hvordan ellers skal hun finne ut av ting?? Når mannen tydeligvis er en løgner?

Snok i vei, HI! Anonymous poster hash: ddd9c...aa7

Hvorfor alltid tenke det verste og snoke?

Så typisk damer her inne.

Min mann var som HI skriver en periode.

Og vet du, han planla en spa-helg for meg og en venninne. Både han og jeg ville blitt skuffet om jeg snoket.

Ja, jeg forstår HI og uroen hun føler. Men å snoke er ikke noe jeg anbefaler sånn umiddelbart.

Det er skummelt å lufte slikt her inne da det ALLTID blir konkludert med utroskap. Anonymous poster hash: 5f0fc...ff1

Har du noen gang tenkt tanken på at den spahelgen kunne komme av at han ville ha deg ut av huset?

For alt du vet kan det være at hanhadde en fantastisk helg med drømme dama, fri fra bekymringer for å bli fersket.

Jeg mener ikke at det er ok og snoke. Men det er også viktig å være realistisk å tenke at slik kan hende med hvem som helst. Når HI har så sterke mistanker og alt tyder på at han holder noe skult, ja da er det faktisk ok å snoke litt isteden for å gå å bekymre seg. Utroskap er ikke noe man kan ta forgitt at partneren informerer om. Da må man finne svar på andre måter!

 

Anonymous poster hash: 3cac0...03e

Huff dere er syke i hodet her inne.

 

 

Anonymous poster hash: 5f0fc...ff1

[smiia]

Kikker du i nøkkelhullet må du leve med å få døra i øyet. Hvorfor ikke heller ta ut skilsmisse enn å snoke, det er redeligere.

Så man skylder ikke seg selv, mannen og ikke minst barna å finne ut hvor landet ligger før man setter sluttstrek?

Hva er egentlig tanken bak dette at rett til privatliv trumfer det meste?

Alle har potensiale til å gjøre noe de ikke burde, og de aller fleste vil da prøve å skjule det. Skal man da alltid lykke øynene - for økonomisk utroskap, skapdrankeri, uheldige forbindelser etc. - fordi det er viktig å respektere en persons rett til privatliv?

Den andres valg kan jo også få store konsekvenser for en selv, er det ikke rimelig at man gir seg selv muligheten til å beskytte seg selv?

[Anonym bruker]

 

Kikker du i nøkkelhullet må du leve med å få døra i øyet. Hvorfor ikke heller ta ut skilsmisse enn å snoke, det er redeligere.

Så man skylder ikke seg selv, mannen og ikke minst barna å finne ut hvor landet ligger før man setter sluttstrek?

Hva er egentlig tanken bak dette at rett til privatliv trumfer det meste?

Alle har potensiale til å gjøre noe de ikke burde, og de aller fleste vil da prøve å skjule det. Skal man da alltid lykke øynene - for økonomisk utroskap, skapdrankeri, uheldige forbindelser etc. - fordi det er viktig å respektere en persons rett til privatliv?

Den andres valg kan jo også få store konsekvenser for en selv, er det ikke rimelig at man gir seg selv muligheten til å beskytte seg selv?

 

jeg ser hvor du vil...men det er en balanse mellom det å være et individ med rett til privatliv selv om man er i et forhold og det å være konstant overvåket og kontrollert. Hva om denne mistanken er totalt grunnløs? Det finnes jo eksempler på kvinner her inne som skriver at de må gi fra seg alle passord, og havner i daglige krangler med sine menn om de skal få lov til å gå på butikken eller kjøre bilen grunnet mistanke om utroskap fra partneren, Ut i fra ditt resonnement skal de måtte gjennomgå dette fordi retten til privatliv i et forhold stiller i andre rekke etter mistanker fra partner? Hvor går grensa? Og hvem bestemmer hva som er rasjonell grunn til mistanke? Det er jo to subjektive parter her uten mekler, så hvem bestemmer til syvende og sist, den anklagede eller anklager?

 

Jeg er enig i at dersom partneren endrer oppførsel på kort tid, og begynner å gjøre merkelige ting slik som HI skriver i hovedinlegget, ville nok også jeg blitt ganske urolig og tenkt "det værste". Men man skylder den man deler liv med å spørre på en ordentlig måte, og legge frem saken sin for partneren og gi vedkommende en sjanse til å forklare FØR man tar fra dem retten til et privatliv. Man kan jo faktisk gi vedkommende et ultimatum angående denne mistenkelige oppførselen og si at man kommer til å gå om han ikke endrer seg tlbake? Om man ikke får tilfredsstillende svar og denne oppførselen fortsetter, kan jeg forstå at man kanskje begynner å snoke litt rundt for å få ro i sjela. Og jeg er enig med deg at barna kommer foran retten til privatliv til de voksne, altså man skylder dem såpass at man klarer å finne ut av dette før man bryter opp familien. Men man skal være klar over at det ER en moralsk gråsone å snoke i andres private saker, til og med den man deler livet sitt med, og at man balanserer på en knivsegg på hva som egentlig er grat!

 

Anonymous poster hash: 4a2a3...431

[Anonym bruker]

Kikker du i nøkkelhullet må du leve med å få døra i øyet. Hvorfor ikke heller ta ut skilsmisse enn å snoke, det er redeligere.

 

Tror du alle mennesker er like og at vi derfor alle lever det samme livet?

Ting har skjedd med meg i barne og ungdomstiden som gjør at jeg er engstelig av meg. Om jeg skulle tatt ut skilsmisse hver gang jeg kjente meg utilpass/engstelig/usikker så hadde vi ikke gjort noe annet.

(Og ja, mannen min visste hvem jeg var og hvordan jeg fungerer da vi ble sammen)

 

Anonymous poster hash: 2c7ed...204

[Berta_78]

Ok, mulig jeg når et naiv-høydepunkt her nå, men hva med å spørre ham? "Hør på meg nå, det er viktig. Du har komplett endret oppførsel i det siste. Du biter av meg hodet for den minste ting, du unngår å være nær meg og rundt meg, du vokter telefonen din som en bikkje - noe du aldri har gjort før. Jeg vil ikke ha det sånn som dette, fortell meg hva som foregår. Det verste er at jeg har en gangene følelse av at du har funnet en annen. Måten du er på stemmer med alle tegnene i boken."-type ting osv osv. Men da må du jo være ganske klar for å få sannheten. Hvis ikke du er det, ser jeg heller ingen grunn til at du skal drive og snoke. Snoking kommer det ingenting godt ut av - dette sier jeg ikke på moralsk grunnlag, men på praktisk. Å lese folks greier uten å kjenne konteksten skikkelig fører lett til skakkjørte konklusjoner og unødvendige traumer. Snakk sammen!

[Anonym bruker]

 

 

Kikker du i nøkkelhullet må du leve med å få døra i øyet. Hvorfor ikke heller ta ut skilsmisse enn å snoke, det er redeligere.

Tror du alle mennesker er like og at vi derfor alle lever det samme livet?

Ting har skjedd med meg i barne og ungdomstiden som gjør at jeg er engstelig av meg. Om jeg skulle tatt ut skilsmisse hver gang jeg kjente meg utilpass/engstelig/usikker så hadde vi ikke gjort noe annet.

(Og ja, mannen min visste hvem jeg var og hvordan jeg fungerer da vi ble sammen)

 

Anonymous poster hash: 2c7ed...204

Hva med å bli voksen og ta tak i problemene. Å holde andre ansvarlig for usikkerhet du føler basert på opplevelser i barndommen er ikke sunt.

 

Anonymous poster hash: 5f0fc...ff1

[Anonym bruker]

Hvordan går det, HI? Jeg konfronterte mannen min flere ganger med mine mistanker. Jeg var høygravid på tidspunktet og trodde ikke at min ektemann, kunne gjøre noe sånt. Ikke i min villeste fantasi. Så jeg fikk dårlig samvittighet over at jeg i det hele tatt kunne tro det. Men det er nå slik med denne magefølelsen, at den ofte viser seg å være riktig. I tillegg til du beskriver ble mannen min veldig likegyldig overfor meg, kald og avvisende. Når alt kom for dagen viste det seg at han hadde et forhold til en kollega, en gift småbarnsmor. Akkurat henne jeg mistenkte. Men også om henne tenkte jeg at hun aldri kunne gjøre noe sånt mot sin familie, eller meg...som også kjenner henne. Så feil kan man ta.

 

Hadde forresten aldri funnet ut av dette om jeg ikke hadde snoket på mailen og tlf.

 

Anonymous poster hash: 61c2c...6e2

[smiia]

 

 

Kikker du i nøkkelhullet må du leve med å få døra i øyet. Hvorfor ikke heller ta ut skilsmisse enn å snoke, det er redeligere.

Så man skylder ikke seg selv, mannen og ikke minst barna å finne ut hvor landet ligger før man setter sluttstrek?Hva er egentlig tanken bak dette at rett til privatliv trumfer det meste?Alle har potensiale til å gjøre noe de ikke burde, og de aller fleste vil da prøve å skjule det. Skal man da alltid lykke øynene - for økonomisk utroskap, skapdrankeri, uheldige forbindelser etc. - fordi det er viktig å respektere en persons rett til privatliv?Den andres valg kan jo også få store konsekvenser for en selv, er det ikke rimelig at man gir seg selv muligheten til å beskytte seg selv?

jeg ser hvor du vil...men det er en balanse mellom det å være et individ med rett til privatliv selv om man er i et forhold og det å være konstant overvåket og kontrollert. Hva om denne mistanken er totalt grunnløs? Det finnes jo eksempler på kvinner her inne som skriver at de må gi fra seg alle passord, og havner i daglige krangler med sine menn om de skal få lov til å gå på butikken eller kjøre bilen grunnet mistanke om utroskap fra partneren, Ut i fra ditt resonnement skal de måtte gjennomgå dette fordi retten til privatliv i et forhold stiller i andre rekke etter mistanker fra partner? Hvor går grensa? Og hvem bestemmer hva som er rasjonell grunn til mistanke? Det er jo to subjektive parter her uten mekler, så hvem bestemmer til syvende og sist, den anklagede eller anklager? Jeg er enig i at dersom partneren endrer oppførsel på kort tid, og begynner å gjøre merkelige ting slik som HI skriver i hovedinlegget, ville nok også jeg blitt ganske urolig og tenkt "det værste". Men man skylder den man deler liv med å spørre på en ordentlig måte, og legge frem saken sin for partneren og gi vedkommende en sjanse til å forklare FØR man tar fra dem retten til et privatliv. Man kan jo faktisk gi vedkommende et ultimatum angående denne mistenkelige oppførselen og si at man kommer til å gå om han ikke endrer seg tlbake? Om man ikke får tilfredsstillende svar og denne oppførselen fortsetter, kan jeg forstå at man kanskje begynner å snoke litt rundt for å få ro i sjela. Og jeg er enig med deg at barna kommer foran retten til privatliv til de voksne, altså man skylder dem såpass at man klarer å finne ut av dette før man bryter opp familien. Men man skal være klar over at det ER en moralsk gråsone å snoke i andres private saker, til og med den man deler livet sitt med, og at man balanserer på en knivsegg på hva som egentlig er grat! Anonymous poster hash: 4a2a3...431

Jepp, er helt enig i at man må prøve med dialog først.

Er også enig i at man ikke må bli en kontrollfrik med bakgrunn i sin egen usikkerhet og behov for bekreftelse.

 

Når det gjelder HI her så virker det som om de har en historie med utroskap, samt at oppførselen, slik den skildres av HI, også ville gitt meg en dårlig magefølelse.

[Anonym bruker]

Hvordan går det hi?

 

Anonymous poster hash: 5d90a...56d