Er det foreldrenes oppgave?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Du burde engagiere deg i skolepolitikk. Dersom foreldre ikke skal måtte påta seg en del av oppgaven, så må helt andre midler enn nå gis til skolen. Det kreves mange flere lærere enn nå! Nå er situasjonen som den er. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Hvem har sakt at jeg ikke engasjerer meg?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Vet ikke? Ikke jeg, i alle fall. Jeg sier bare at den som vil ha det annerledes må engasjere seg i at det blir annerledes. Slik det er nå er det en forutsetning for at barna skal få god nok oppfølging at foreldrene gjør sin del. Skolen har ikke kapasitet til det.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Men vi kan jo heller ikke forvente at alle elevene blir liggende over snittet. Det er matematisk umulig

 

Bør vi muligens godta at ikke alle er flinke til alt og la skolen gi undervisning på det nivået elevene faktisk er, i stedenfor å kreve en enorm innsats for å få alle opp på et nivå skolen ikke er i stand til å gi dem?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Bruk tiden i bilen! Til og fra trening, hytta, ferier, bursdager osv

 

I bilen spør vi mattestykker, snakker litt engelsk, finner biler feks blue og skal telle antall vi ser på engelsk. Snakker kun engelsk hjem fra trening (engelsk ord man kan og litt norsk)

 

Anonymous poster hash: d2e83...4d1

Akkurat det er gode tips, selv om vi nok må begynne å kjøre mer bil enn vi gjør for å få noen effekt. (Vi kjører lite i hverdagen, men det går jo an å gjøre det samme når vi går også.)

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Skal prøve å svare ut i fra hva vi har gjort med vår 6-åring som behersker en del av dette allerede uten at vi har "terpet" på noen måte.

 

Hvordan lærer dere barna deres hoderegning? - når det kommer frem noen tall eller noe i en prat vi har, spør vi. Hun har etterhvert sitt eget system i hodet tydeligvis for hun svarer på spørsmål innen alle fire regnearter pluss enkel prosentregning. VI begynte med konkreter (altså kaker, erter, legoklosser osv da hun var yngre)

Hvordan lærer dere dem å lese godt nok? - Øvelse gjør mester. Les for barnet, la barnet lese selv.

Hvordan lærer dere dem å løse tekstoppgaver? - Igjen - øvelse gjør mester. Det er leseferdigheter altså funksjonell lesning. Dersom barnet forstår oppgaven, kan det også løse det. (Hva leste du nå, hva står det egentlig her)

Anonymous poster hash: b3d05...218

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Du burde engagiere deg i skolepolitikk. Dersom foreldre ikke skal måtte påta seg en del av oppgaven, så må helt andre midler enn nå gis til skolen. Det kreves mange flere lærere enn nå! Nå er situasjonen som den er. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Hvem har sakt at jeg ikke engasjerer meg?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Vet ikke? Ikke jeg, i alle fall. Jeg sier bare at den som vil ha det annerledes må engasjere seg i at det blir annerledes. Slik det er nå er det en forutsetning for at barna skal få god nok oppfølging at foreldrene gjør sin del. Skolen har ikke kapasitet til det.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Men vi kan jo heller ikke forvente at alle elevene blir liggende over snittet. Det er matematisk umulig

 

Bør vi muligens godta at ikke alle er flinke til alt og la skolen gi undervisning på det nivået elevene faktisk er, i stedenfor å kreve en enorm innsats for å få alle opp på et nivå skolen ikke er i stand til å gi dem?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Nei, det synes jeg ikke. Da fratar du barnet ditt en hel masse muligheter. Det handler ikke om å gjøre alle bedre enn gjennomsnittet, men å utstyre barnet med de verktøyene det trenger i samfunnet vårt. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Giss]

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

[Anonym bruker]

 

Skal prøve å svare ut i fra hva vi har gjort med vår 6-åring som behersker en del av dette allerede uten at vi har "terpet" på noen måte.

 

Hvordan lærer dere barna deres hoderegning? - når det kommer frem noen tall eller noe i en prat vi har, spør vi. Hun har etterhvert sitt eget system i hodet tydeligvis for hun svarer på spørsmål innen alle fire regnearter pluss enkel prosentregning. VI begynte med konkreter (altså kaker, erter, legoklosser osv da hun var yngre)

Hvordan lærer dere dem å lese godt nok? - Øvelse gjør mester. Les for barnet, la barnet lese selv.

Hvordan lærer dere dem å løse tekstoppgaver? - Igjen - øvelse gjør mester. Det er leseferdigheter altså funksjonell lesning. Dersom barnet forstår oppgaven, kan det også løse det. (Hva leste du nå, hva står det egentlig her)

 

Anonymous poster hash: b3d05...218

 

Takk for svar.

Alle disse tingene gjør vi allerede, men det hjelper ikke nok. Tilbakemeldingene fra skolen er bare at vi ikke gjør nok, må øve mer på lesingen, må sørge for at hun kan glosene, at innen sommerferien må alle klare 100% på gangeprøven (alle stykkene i den lille gangetabellen på maks 5 minutter) osv, men læreren vil ikke si noe konkret om hvor mye som forventes at vi øver eller hvordan vi bør gjøre det, bare at det vi gjør ikke er bra nok.

 

Jeg bare gleder meg til høsten. Da er det nesten sikkert klassen får ny lærer og vi kan forhåpentlig vis få en ny start.

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

Nei, så menn! Vi kunne slett ikke mer enn hva barna gjør i dag! I heimen hos oss imponeres vi stadig av hva ungene lærer. De er 9 og 10 år gamle og har forlengst passert hva vi foreldre kunne på samme aldersnivå. 

 

Med de altfor små ressursene som blir gitt til skolene i dag, så må det forventes at en del av ansvaret må gis til hjemmet. Hvis skolen skal rekke over, og hjelpe godt nok, de som ikke mestrer så godt som de burde ut i fra sine ferdigheter, så må det settes inn mange flere lærere i skolen. 30 elever i klassa, 45 minutter. 1 1/2 min pr. elev... 

 

Anonymous poster hash: 4c943...b50

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Ei jente i klassen min kunne ikke å lese da vi gikk ut av ungdomsskolen. Hvorfor? Foreldrene ville ikke at jenta skulle få ekstern hjelp. Ville sånt skjedd i dag? Nei. 

 

Nei, alt var neiggu ikke bedre før. 

 

Anonymous poster hash: 4c943...b50

[Pengetreet]

Kjenner at jeg er delt her. På den ene siden så mener jeg at det er supert at barna følges tettere opp og at foreldrene er mer involvert i barnas læring. På den annen side skaper dette et skille mellom barn av ressurssterke vs ressurssvake foreldre.

For eksempel har datteren min en venninne hvor moren er utenlandsk og alene om omsorgen for sine to barn. De lever av sosialstønad og har for eksempel ikke nettbrett, som skolen på sterkeste anbefaler alle foreldrene om å bruke. På hver lekseplan kommer det flere apper som er en del av kan-leksene. I leseleksene benyttes en spesiell pedagogikk som vi foreldre fikk opplæring i.  Denne moren forstår ikke systemet og jeg ser at datteren hennes blir mer og mer akterutseilt.  

 

Helt ærlig så synes jeg at prestasjonssamfunnet begynner å gå over stokk og stein. De nasjonale prøvene har fått et konkurranseelement. Jo høyere skolen skårer, jo mer prestisje. Datteren min gjør det svært bra på prøvene, men hun er ikke rask nok. Det er nemlig en uting å trenge 5 min ekstra. Det må altså vi jobbe med.

 

Er jeg den eneste som  har New Public Management opp i vrangstrupen?

[Giss]

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

Nei, så menn! Vi kunne slett ikke mer enn hva barna gjør i dag! I heimen hos oss imponeres vi stadig av hva ungene lærer. De er 9 og 10 år gamle og har forlengst passert hva vi foreldre kunne på samme aldersnivå. 

 

Med de altfor små ressursene som blir gitt til skolene i dag, så må det forventes at en del av ansvaret må gis til hjemmet. Hvis skolen skal rekke over, og hjelpe godt nok, de som ikke mestrer så godt som de burde ut i fra sine ferdigheter, så må det settes inn mange flere lærere i skolen. 30 elever i klassa, 45 minutter. 1 1/2 min pr. elev... 

 

Anonymous poster hash: 4c943...b50

 

Jeg skriver jo ikke at ikke hjemmet ikke skal gis ansvar men at skolen ikke kan skyve ansvaret over på foreldrene uten veiledning. Får man melding om at det er noe barnet må trene ekstra på så bør det faktisk følge med info til hvor man kan finne materiale, ekstra oppgaver, eller tips til hvordan man kan trene det i hverdagen. Man kan ikke forvente at foreldre sitter inne med kunnskap læreren har studert i flere år for å ha.

[Giss]

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Jeg hevder ikke at alt var bedre før! Jeg var selv mobbeoffer hele grunnskolen uten at det ble tatt tak i fra skolens side så jeg har ingen illusjoner om at alt var bedre før. Noen ting tas bedre tak i nå enn den gangen - og det er bra. Samtidig har man i årevis vært bekymret fordi ferdighetene til elevene gikk nedover. Derav den enorme satsingen på skolen.

Jeg har ikke gravd opp statistikken men den ble gjengitt år etter år i medierne så om man leter litt finner man det sikkert.

[Giss]

 

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Ei jente i klassen min kunne ikke å lese da vi gikk ut av ungdomsskolen. Hvorfor? Foreldrene ville ikke at jenta skulle få ekstern hjelp. Ville sånt skjedd i dag? Nei. 

 

Nei, alt var neiggu ikke bedre før. 

 

Anonymous poster hash: 4c943...b50

 

Har ikke skrevet at alt var bedre før. Som jeg også svarte over ble jeg selv mobbet hele grunnskolen uten at skolen tok tak så den illusjonen har jeg ikke.

Likevel må det være lov å ikke leve i en "alt er bedre nå"-boble for det er like lite sant.

[Anonym bruker]

 

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Jeg hevder ikke at alt var bedre før! Jeg var selv mobbeoffer hele grunnskolen uten at det ble tatt tak i fra skolens side så jeg har ingen illusjoner om at alt var bedre før. Noen ting tas bedre tak i nå enn den gangen - og det er bra. Samtidig har man i årevis vært bekymret fordi ferdighetene til elevene gikk nedover. Derav den enorme satsingen på skolen.

Jeg har ikke gravd opp statistikken men den ble gjengitt år etter år i medierne så om man leter litt finner man det sikkert.

 

 

Ferdighetene har ikke gått nedover. Man har begynt å måle ting man ikke målte før. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

Dette er tull.

Den informasjonen og kunnskapen barna vår tar til seg idag- blant annet gjennom Internett var vi ikke i nærheten av å komme gjennom.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6832...286

[Anonym bruker]

 

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Ei jente i klassen min kunne ikke å lese da vi gikk ut av ungdomsskolen. Hvorfor? Foreldrene ville ikke at jenta skulle få ekstern hjelp. Ville sånt skjedd i dag? Nei. 

 

Nei, alt var neiggu ikke bedre før. 

 

Anonymous poster hash: 4c943...b50

 

Det kunne meget vell skjedd i dag.

Jeg kjenner godt en gutt som nesten ikke kunne lese da han gikk ut av ungdomskolen for to år siden, selv med foreldre som har jobbet beinhardt for å lære ham det. Skolen, eller deler av skolen, motarbeidet dem hele veien, fra krav om testing til oppfølging av pålegg. Selv om de skolen fikk pålegg om å gi ekstra resurser ble det sjelden gjort. Ekstralæreren ble brukt som vikar når andre lærere var borte slik at gutten i stedenfor å ha timer med egen lærer ble sittende alene på et rom i over halvparten av de timene han skulle hatt ekstraundervisning, ny ekstralærer ble satt inn flere ganger i året, ved overgang til ungdomskolen "glemte" de å overføre papier osv. Uten foreldre som hadde fulgt opp hele tiden, gått ned i stilling for å kunne gi nødvendig hjelp osv hadde han ikke lært noen ting.

Du skal ikke stole på at skolen fanger opp og følger opp elever som sliter før det har gått så langt at det er lite å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Gjest flykræsj]

 

Noe av, eller egentlig hele problemet vårt, er nok at barnet har spesefikke lesevansker. Dette er under utrdning av ppt, sterkt mot skolens ønske. Skolen har klart å trenere testingen i 2 år, men nå har vi endlig fått ppt til å gjøre testene uten bakgrunnstestene fra skolen. Vi venter bare på den offesielle konklusjonen.

 

Når det gjelder regningen så forstår jo barnet prinsippene godt nok og er vistnok blant de 20% beste når det gjelder forståelse for mattematikken og når det gjelder å løse vansklige stykker, så sant det er tid nok til å lese oppgaven godt nok. Det er det ikke på disse testene for hoderegning og tekststykker. Det er å lese oppgaven som er problemet (slik jeg ser det), ikke å finne svaret. Da er det ganske frustrerende å bare få tilbakemeldinger om at vi må jobbe bedre hjemme og at vi ikke gjør nok.

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

Jeg mener du har all grunn til å reagere. Først og fremst fordi skolen har trenert en utredning hos PPT, som det høres ut som han har behov for. Ellers er det faktisk slik at skolen skal stå for den faglige opplæringen. Lekser er ment å være repetisjon, altså ren øving. Dersom barnet følger med på skolen og dere som foreldre har fulgt opp lekser, er det noe annet som gjør at barnet blir hengende etter. Bra dere har fått igang PPT, kanskje er det noe tilrettelegging som skal til. Endel over her peker på terping og terping på alt barnet ikke kan. Når skal de ha fri lurer jeg på da? Og hvor blir det av gleden ved å lære? Håper virkelig ikke mine barn vil streve med det faglige, for jeg har sett hvor mange som nærmest gir opp og får skolearbeid langt opp i halsen. Har veldig vondt av disse barna, og foreldrene deres. Lykke til HI! Håper dere kommer frem til en god løsning.

[Anonym bruker]

 

Noe av, eller egentlig hele problemet vårt, er nok at barnet har spesefikke lesevansker. Dette er under utrdning av ppt, sterkt mot skolens ønske. Skolen har klart å trenere testingen i 2 år, men nå har vi endlig fått ppt til å gjøre testene uten bakgrunnstestene fra skolen. Vi venter bare på den offesielle konklusjonen.

 

Når det gjelder regningen så forstår jo barnet prinsippene godt nok og er vistnok blant de 20% beste når det gjelder forståelse for mattematikken og når det gjelder å løse vansklige stykker, så sant det er tid nok til å lese oppgaven godt nok. Det er det ikke på disse testene for hoderegning og tekststykker. Det er å lese oppgaven som er problemet (slik jeg ser det), ikke å finne svaret. Da er det ganske frustrerende å bare få tilbakemeldinger om at vi må jobbe bedre hjemme og at vi ikke gjør nok.

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

Jeg mener du har all grunn til å reagere. Først og fremst fordi skolen har trenert en utredning hos PPT, som det høres ut som han har behov for. Ellers er det faktisk slik at skolen skal stå for den faglige opplæringen. Lekser er ment å være repetisjon, altså ren øving. Dersom barnet følger med på skolen og dere som foreldre har fulgt opp lekser, er det noe annet som gjør at barnet blir hengende etter. Bra dere har fått igang PPT, kanskje er det noe tilrettelegging som skal til. Endel over her peker på terping og terping på alt barnet ikke kan. Når skal de ha fri lurer jeg på da? Og hvor blir det av gleden ved å lære? Håper virkelig ikke mine barn vil streve med det faglige, for jeg har sett hvor mange som nærmest gir opp og får skolearbeid langt opp i halsen. Har veldig vondt av disse barna, og foreldrene deres. Lykke til HI! Håper dere kommer frem til en god løsning.

 

Takk!

Det er kjempeviktig å få opp leseferdigheten, men barnet skal leve nå også. Fritid, lek og venner er også viktig. Det skal vi huske på.

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Keiserpingvin]

Husker jeg ble en racer i hoderegning tidlig på barneskolen av å spille kort med familien. Spilte casino, og der er det om å gjøre å legge sammen to eller flere kort, og å bygge og høyne stikk over flere runder. Det er to versjoner, den ene er det om å gjøre å håve inn flest mulig kort, den andre er det om å gjøre å unngå å få kort, altså kunne legge ut et kort som ikke blir en sum av noen av de andre som ligger på bordet. 

Det ga meg en veldig god tallforståelse, og også en god innsikt i gangetabellen (4*3 er 12, som er lik Dame, osv). Sikkert mange andre kortspill som fungerer på samme måten!

 

Tror man kan komme veldig langt om man kan lage arbeid til lek, som f.eks i spill, for barna. Spill terningsspill med to terninger, hvor barnet må legge sammen, eller lignende. Og spill kort. Da får man grunnlag for hoderegning, og man kan pugge både addering, subtrahering og til og med multiplisering fram til 12. Og i mange brettspill får man ofte kort å lese, med korte tekster på, som er relevant for spillet. 

 

Vi hadde også gangesertifikat på skolen. For hver gang vi lærte oss et tall i gangetabellen, f.eks tregangen, så ble vi hørt på enerom, avslappet og uhøytidelig bare for å se at vi klarte det, og så fikk vi det godkjent. Når alle tallene var godkjent fikk vi premie. Dette var i regi av skolen og ikke så storveis sånn premiemessig, men tanken bak var veldig bra synes jeg og ga stor mestringsfølelse. Alle fikk ett år på seg til å lære gangetabellen, og vi måtte gjøre det på egenhånd ved siden av skolearbeid. Vi ble minnet på det, og anbefalt å jobbe med ett tall hver måned. Her kan man selvsagt legge det opp som man vil, men akkurat å se det papiret med godkjente "gangere" var utrolig verdifullt, særlig når man var en som slet litt i mer avansert matte. Finn på regler for å hjelpe puggingen (hvilken klasse går man i før 7 og 8? 5 og 6 = 7*8 =56).

 

Heng opp gangetabellen på do! Gammelt studietriks som fungerer like bra for barn som for voksne  

 

Ser man et tall ute på tur eller i butikken, f.eks 5, så kan man ha førstemann til å finne ut av hva 5*5 er. Vise hvordan man kan bruke hjelpemidler som addering seg til å telle seg fram (5*5 er det samme som 5 femmere, og så telle 5-10-15-20-25) Osv. Gjøre det til en del av hverdagen, og ikke minst gjøre det til noe positivt som barnet kan mestre. "Klarer du å finne ut hva 5*5 er så får du bestemme middag i dag!" "Klarer du å lese den siden der så får du nugatti til frokost!" Osv. For både regning og lesing ER en del av hverdagen til de aller aller fleste, og klarer man å jobbe det inn på en naturlig måte allerede som barn så blir det ikke jobb og kjipt og døvt, det blir et hjelpemiddel og noe man faktisk kan se at man har bruk for i mange sammenhenger.

Endret 27. januar 2015 av Keiserpingvin

[Giss]

 

 

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

 

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Jeg hevder ikke at alt var bedre før! Jeg var selv mobbeoffer hele grunnskolen uten at det ble tatt tak i fra skolens side så jeg har ingen illusjoner om at alt var bedre før. Noen ting tas bedre tak i nå enn den gangen - og det er bra. Samtidig har man i årevis vært bekymret fordi ferdighetene til elevene gikk nedover. Derav den enorme satsingen på skolen.

Jeg har ikke gravd opp statistikken men den ble gjengitt år etter år i medierne så om man leter litt finner man det sikkert.

 

 

Ferdighetene har ikke gått nedover. Man har begynt å måle ting man ikke målte før. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Lesing, staving og regning ble målt da som nå.

[Giss]

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

Dette er tull.

Den informasjonen og kunnskapen barna vår tar til seg idag- blant annet gjennom Internett var vi ikke i nærheten av å komme gjennom.

 

 

 

Anonymous poster hash: d6832...286

 

 

Det er ikke tull. I årevis rapporterte mediene med stor bekymring målinger som viste at det gikk nedover med ferdighetsnivået til elevene.

Ja, vi lærte ikke via internett men så lærte vi på andre måter. Ungene i dag er flinke til å finne info på nett men det er ikke alltid det samme som å kunne mer. De har ikke nødvendigvis mer kunnskap om verden omkring seg enn det vi hadde.

Uansett var mitt hovedpoeng at ikke skolen kan fralegge seg ansvaret ved å skyve det over på foreldrene uten veiledning.

[Pobie]

Er det ikke skolen sin jobb å lære barna dette?

[Anonym bruker]

Husker jeg ble en racer i hoderegning tidlig på barneskolen av å spille kort med familien. Spilte casino, og der er det om å gjøre å legge sammen to eller flere kort, og å bygge og høyne stikk over flere runder. Det er to versjoner, den ene er det om å gjøre å håve inn flest mulig kort, den andre er det om å gjøre å unngå å få kort, altså kunne legge ut et kort som ikke blir en sum av noen av de andre som ligger på bordet. 

Det ga meg en veldig god tallforståelse, og også en god innsikt i gangetabellen (4*3 er 12, som er lik Dame, osv). Sikkert mange andre kortspill som fungerer på samme måten!

 

Tror man kan komme veldig langt om man kan lage arbeid til lek, som f.eks i spill, for barna. Spill terningsspill med to terninger, hvor barnet må legge sammen, eller lignende. Og spill kort. Da får man grunnlag for hoderegning, og man kan pugge både addering, subtrahering og til og med multiplisering fram til 12. Og i mange brettspill får man ofte kort å lese, med korte tekster på, som er relevant for spillet. 

 

Vi hadde også gangesertifikat på skolen. For hver gang vi lærte oss et tall i gangetabellen, f.eks tregangen, så ble vi hørt på enerom, avslappet og uhøytidelig bare for å se at vi klarte det, og så fikk vi det godkjent. Når alle tallene var godkjent fikk vi premie. Dette var i regi av skolen og ikke så storveis sånn premiemessig, men tanken bak var veldig bra synes jeg og ga stor mestringsfølelse. Alle fikk ett år på seg til å lære gangetabellen, og vi måtte gjøre det på egenhånd ved siden av skolearbeid. Vi ble minnet på det, og anbefalt å jobbe med ett tall hver måned. Her kan man selvsagt legge det opp som man vil, men akkurat å se det papiret med godkjente "gangere" var utrolig verdifullt, særlig når man var en som slet litt i mer avansert matte. Finn på regler for å hjelpe puggingen (hvilken klasse går man i før 7 og 8? 5 og 6 = 7*8 =56).

 

Heng opp gangetabellen på do! Gammelt studietriks som fungerer like bra for barn som for voksne

 

Ser man et tall ute på tur eller i butikken, f.eks 5, så kan man ha førstemann til å finne ut av hva 5*5 er. Vise hvordan man kan bruke hjelpemidler som addering seg til å telle seg fram (5*5 er det samme som 5 femmere, og så telle 5-10-15-20-25) Osv. Gjøre det til en del av hverdagen, og ikke minst gjøre det til noe positivt som barnet kan mestre. "Klarer du å finne ut hva 5*5 er så får du bestemme middag i dag!" "Klarer du å lese den siden der så får du nugatti til frokost!" Osv. For både regning og lesing ER en del av hverdagen til de aller aller fleste, og klarer man å jobbe det inn på en naturlig måte allerede som barn så blir det ikke jobb og kjipt og døvt, det blir et hjelpemiddel og noe man faktisk kan se at man har bruk for i mange sammenhenger.

Tusen takk for noen veldig gode tips!

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

Artig at skolen får skylda...

Skyld heller på politikere mange år bakover i tid.

 

Anonymous poster hash: d7094...bec

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Personlig synes jeg at det rareste er at vi hadde kortere skoledag, mindre krav om oppfølging hjemme og færre lekser - og likevel sies det at vi leste bedre og kunne mer enn barna i dag.

Som jeg oppfatter det varierer det veldig fra skole til skole men enkelte skoler går igjennom pensum, lesser på med en masse lekser så mange unger blir helt utslitte - og om det så ikke funker er det foreldrene som har feilet og må følge bedre opp og løse problemene for skolen har ikke kapasitet til det.

Det er noe grunnleggende galt her.

Greit nok at foreldre skal følge opp. De skal støtte opp om det som skjer på skolen. Men å forvente at foreldrene av seg selv greier å skru et velfungerende pedagogisk opplegg sammen på hjemmefronten hvor skolen åpenbart feiler det synes jeg blir for voldsomt. Vi er pliktig å sende ungene våre på skolen. Da må vi også kunne forvente at skolen mestrer oppgaven og om de trenger at vi som foreldre følger ekstra opp på hjemmefronten (Dvs i tillegg til de vanlige leksene) eller setter i verk spesialtrening på hjemmefronten så må de ta direkte kontakt og hjelpe med å få til et opplegg som kan fungere for barnet.

At vi leste bedre og kunne mer før enn barna i dag er nok bare noe som sies, ja. Vis meg den seriøse forskningen som antayder noe sånt. Da jeg gikk på skolen hadde jeg elever i klassen som ikke fikk avdekket dysleksi før etter ungdomsskolen. Det "alt var bedre før"-tullet er nettopp tull!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

Jeg hevder ikke at alt var bedre før! Jeg var selv mobbeoffer hele grunnskolen uten at det ble tatt tak i fra skolens side så jeg har ingen illusjoner om at alt var bedre før. Noen ting tas bedre tak i nå enn den gangen - og det er bra. Samtidig har man i årevis vært bekymret fordi ferdighetene til elevene gikk nedover. Derav den enorme satsingen på skolen.

Jeg har ikke gravd opp statistikken men den ble gjengitt år etter år i medierne så om man leter litt finner man det sikkert.

Ferdighetene har ikke gått nedover. Man har begynt å måle ting man ikke målte før.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

Lesing, staving og regning ble målt da som nå.

Nei, ingenting ble målt som nå.

 

 

Anonymous poster hash: d7094...bec