Er det foreldrenes oppgave?

[Anonym bruker]

Barna mine går på barneskolen. En til to ganger i året har de større kartleggingsprøver i norsk og matte. Resultatene fra disse prøvene sendes hjem til oss foreldre med oversikt over hva barna våre ikke kan godt nok. Dette forventes det at vi foreldre sørger for å lære barna. Noen ganger kommer det med konkrete tips om nettsteder eller oppgaver vi kan bruke, men som regel må vi finne ut det selv.

 

Sist gang fikk vi beskjed om at vårt ene barn for eksempel lå kritisk dårlig an når det gjaldt hoderegning og løsing av tekstoppgaver i mattematikk, mens den matematiske forståelsen lå på øverste nivå, samt at hun skårer kritisk svakt på lesing generelt.

 

Er det vanlig å bare overlate slikt til foreldrene og regne med at de løser problemene?

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Ja, det er vanlig at foreldre må ta i et tak med slike ting. Skolen kan ikke "bare" overlate det til dere, men de kan forutsette at dere anstrenger dere.

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

Ja selvfølgelig, hvem ellers? Du må jo følge opp og hjelpe barnet ditt. Og her får du jo konkrete tilbakemeldinger på hva barnet trenger.

 

Anonymous poster hash: 548e9...01c

[Anonym bruker]

 

Ja, det er vanlig at foreldre må ta i et tak med slike ting. Skolen kan ikke "bare" overlate det til dere, men de kan forutsette at dere anstrenger dere.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Men hvordan i all verden skal vi gjøre det?

Hvordan lærer dere barna deres hoderegning?

Hvordan lærer dere dem å lese godt nok?

Hvordan lærer dere dem å løse tekstoppgaver?

 

Hvor lenge synes dere vi foreldre bør sitte med barna for å gjøre oppgaver ol daglig, i tillegg til leksene som kommer fra skolen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Det der har vi aldri opplevd. Joda, vi vet feks. at sønnen vår sliter med lesingen, men har aldri fått en slik liste.

Anonymous poster hash: 1cd57...208

[Iiiiik]

Det er lurt å integrere dette i hverdagen. Hoderegning øves ved å snakke om hva ting koster og hvor mye man skal ha igjen på en 100-lapp f.eks. Hvis barnet sparer til noe, kan det regne ut hvor mye penger det mangler. Ha barnet med på matlaging og les oppskrifter. Mine barn har likt å måle opp dl og gram. Da kan man stoppe opp underveis og snakke om hvor mye som mangler på en kilo f.eks. Dekke på bordet er også greit. Hvis alle fire skal ha en kniv og en gaffel hver, hvor mange er det til sammen? Hvor mange gutter er det i klassen og hvor mange jenter og hvor mange er det til sammen? Hvis tre er borte, hvor mange er der da?

 

Lesing øves kun gjennom lesing. Finn ting å lese som barnet er interessert i. Gateskilt, reklame osv kan leses mens man er ute. Mine liker å lese Aftenposten Junior. Han er som er opptatt av fotball, leser på fotballkortene og leser om favorittlaget på nett.

 

Tekstoppgaver er det jo vanskeligere å øve på som en naturlig del av hverdagen. Les gjennom oppgavene, trekk ut essensen. Blir det flere eller færre? Er det da pluss eller minus?

[Anonym bruker]

Selvsagt må dere følge opp det barnet sliter med. Det betyr ikke at dere må sitte timesvis hver dag, men ha fokus på det barnet sliter med. Er det hoderegning, kan dere "snike inn" hoderegning i hverdagen. Er det engelsk, kan dere prøve å bruke engelske ord i daglige samtaler: Vil du ha yellow eller red genser på deg?  Osv.

Du må gjerne overlate alt til skolen, men det er barnet ditt det vil gå ut over, barnet som vil få hull i kunnskapene sine og slite senere.

Anonymous poster hash: 93743...3cb

[skinnfilla]

 

Ja, det er vanlig at foreldre må ta i et tak med slike ting. Skolen kan ikke "bare" overlate det til dere, men de kan forutsette at dere anstrenger dere.Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Men hvordan i all verden skal vi gjøre det?Hvordan lærer dere barna deres hoderegning?Hvordan lærer dere dem å lese godt nok?Hvordan lærer dere dem å løse tekstoppgaver? Hvor lenge synes dere vi foreldre bør sitte med barna for å gjøre oppgaver ol daglig, i tillegg til leksene som kommer fra skolen?   Anonymous poster hash: 7605c...f57

Det lærer de ved å bruke det hele dagen igjennom.

Hvor mange dukker har du der? Men hvis du har en til ,hvor mange blir det?

Viser bokstaver, leser bøker, peker og forklarer.

Snakker med barna om forskjellige ting, måler opp ingredienser til kaker og middag.

Veier ting , spør hvor mange vi er i familien, og hvis vi får besøk av 4 stk hvor mange må vi dekke på til.

Enkle ting som inkluderes i hverdagslige mål.

På samme måte som de lære at lyse , mørke og rødt/rosa vaskes hver for seg,

Hva slags klær det er lurt å ha på, hvor langt det er hit og dit.

Det er lærdom som de trenger videre i livet.

Gangetabellen gjennomgås jevnlig, bare for gøy, pluss og minus,

Ordlyder , leseflyt er også en del av hverdagen her.

 

Mannen har en datter med lese og skrivevansker og hun lærer best muntlig, derfor er det viktig å legge til rette for hvert enkelt barn.

Vår eldste fellesdatter 8,har lett for å lære og leser , skriver og tar matte på strak arm.

Minste er 4,5 men viser heldigvis ikke tegn lese/skrivevansker, hun heller, for det er så vondt og vanskelig å se ,

når de prøver og sliter for å få til noe "alle andre" klarer lett.

[Anonym bruker]

 

 

Ja, det er vanlig at foreldre må ta i et tak med slike ting. Skolen kan ikke "bare" overlate det til dere, men de kan forutsette at dere anstrenger dere.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Men hvordan i all verden skal vi gjøre det?

Hvordan lærer dere barna deres hoderegning?

Hvordan lærer dere dem å lese godt nok?

Hvordan lærer dere dem å løse tekstoppgaver?

 

Hvor lenge synes dere vi foreldre bør sitte med barna for å gjøre oppgaver ol daglig, i tillegg til leksene som kommer fra skolen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Det der er ting skolen burde veilede dere i. Men det er dere som må sørge for at det blir gjort!

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Optatium]

Disse testene dekker temaer som de har vært gjennom på skolen. Hvis ditt barn ligger lavt, så er det nok dere hjemme som bør sørge for at dette kommer på plass.

Det finnes masse øvingsmateriell på nett, spill oh oppgaver som barn kan løse. Ellers har bokhandelen helt sikkert koen bøker dere kan kjøpe. Hvis du trenger hjelp til tips og råd så tar du kontakt med læreren for litt veiledning.

Hvordan lære barn å lese godt: lese masse. Gjerne hver dag, la barnet lese høyt for dere på sengen før leggetid feks, eller la han/hun lese leksene høyt for deg.

Hvordan lære barn hoderegning: øve og øve. Kjappe stykker mens dere kjører bil, lager mat, bader, lager middag. Hva er 4x2? Osv.

Tekststykker avhenger ofte av leseferdigheter, dette vil da trolig løse seg hvis lesekompetanden blir hevet.

[skinnfilla]

Barna mine går på barneskolen. En til to ganger i året har de større kartleggingsprøver i norsk og matte. Resultatene fra disse prøvene sendes hjem til oss foreldre med oversikt over hva barna våre ikke kan godt nok. Dette forventes det at vi foreldre sørger for å lære barna. Noen ganger kommer det med konkrete tips om nettsteder eller oppgaver vi kan bruke, men som regel må vi finne ut det selv. Sist gang fikk vi beskjed om at vårt ene barn for eksempel lå kritisk dårlig an når det gjaldt hoderegning og løsing av tekstoppgaver i mattematikk, mens den matematiske forståelsen lå på øverste nivå, samt at hun skårer kritisk svakt på lesing generelt. Er det vanlig å bare overlate slikt til foreldrene og regne med at de løser problemene? Anonymous poster hash: 7605c...f57

Ja, det er klart dere må ta tak i dette hjemme! Lærerene har en hel klasse de skal undervise, og om deres barn ligger etter de andre,

kan ikke hele undervisningen stoppe opp for å dra med en som ikke henger med.

Det stilles større krav jo eldre de blir, og det er vår oppgave å følge opp på hjemmebane og hjelpe våre barn.

[Hjertefru]

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

[Roheryn]

Som med de fleste ting som skal læres: øve, øve, øve... hvis barnet sliter med lesing, må det lese mer. Hvis barnet sliter med hoderegning, må det øve på hoderegning.

 

Læreren kan forklare teorien, men skoledagen har et begrenset antall timer og barn som trenger mer tid på å øve må faktisk gjøre det hjemme.

[Anonym bruker]

Noe av, eller egentlig hele problemet vårt, er nok at barnet har spesefikke lesevansker. Dette er under utrdning av ppt, sterkt mot skolens ønske. Skolen har klart å trenere testingen i 2 år, men nå har vi endlig fått ppt til å gjøre testene uten bakgrunnstestene fra skolen. Vi venter bare på den offesielle konklusjonen.

 

Når det gjelder regningen så forstår jo barnet prinsippene godt nok og er vistnok blant de 20% beste når det gjelder forståelse for mattematikken og når det gjelder å løse vansklige stykker, så sant det er tid nok til å lese oppgaven godt nok. Det er det ikke på disse testene for hoderegning og tekststykker. Det er å lese oppgaven som er problemet (slik jeg ser det), ikke å finne svaret. Da er det ganske frustrerende å bare få tilbakemeldinger om at vi må jobbe bedre hjemme og at vi ikke gjør nok.

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

Dere andre som har barn som ligger under gjennomsnittet i norsk eller matte. Hvordan gjør dere det konkret i hverdagen? Dette må jo gjelde over halvparten av foreldrene.

 

Hvor mye ekstra gjør dere?

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[skinnfilla]

Noe av, eller egentlig hele problemet vårt, er nok at barnet har spesefikke lesevansker. Dette er under utrdning av ppt, sterkt mot skolens ønske. Skolen har klart å trenere testingen i 2 år, men nå har vi endlig fått ppt til å gjøre testene uten bakgrunnstestene fra skolen. Vi venter bare på den offesielle konklusjonen. Når det gjelder regningen så forstår jo barnet prinsippene godt nok og er vistnok blant de 20% beste når det gjelder forståelse for mattematikken og når det gjelder å løse vansklige stykker, så sant det er tid nok til å lese oppgaven godt nok. Det er det ikke på disse testene for hoderegning og tekststykker. Det er å lese oppgaven som er problemet (slik jeg ser det), ikke å finne svaret. Da er det ganske frustrerende å bare få tilbakemeldinger om at vi må jobbe bedre hjemme og at vi ikke gjør nok. Anonymous poster hash: 7605c...f57

Om dere ikke klarer å hjelpe på egenhånd, må dere få hjelp til å hjelpe.

Privatlærer hjemme et par ganger i uka, sett opp en plan på hva som må gjøres, hva dere trenger hjelp til og få en klar oversikt over hva som er problemet. Om det er ppt eller andre instanser er det samme, bare dere hjelper barnet deres med lesingen.

Om barnet har lese/skrivevansker er det viktig å ta tak i tidlig.

[Anonym bruker]

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Enig i dette. Synes det er merkelig at det 'plutselig' er foreldrenes oppgave å lære barna skolepensum... Er det ikle dette skolen er til for? Riktignok hjelpe til med lekser ved behov, men ha det fulle ansvaret for at en elev sliter med visse typer regneoppgaver?? Veldig rart må jeg si.

 

Jeg er også vokst opp med en tradisjon hvor det krevdes minimalt med slikt engasjement hjemmefra, og hadde også hjemmeværende mor. Når man kun har få timer igjen med barna hjemme etter skole/arbeid, og deler av dette i tillegg går bort til organisert idrett el.l., når skal man få tid til bare uforpliktende samvær med sine barn/foreldre?

 

Og bare for ordens skyld: jeg har kun en baby for øyeblikket, så uttaler meg basert på summen av det jeg hører fra bekjente, familie og leser på nett og i aviser.

 

Anonymous poster hash: 4e802...541

[Anonym bruker]

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

Det går jo selvsagt an å sette seg på bakbeina og si at dette ikke er deres ansvar.

 

Men det går kun utover barnet deres.

 

Anonymous poster hash: 2825e...145

[Anonym bruker]

Det går jo selvsagt an å sette seg på bakbeina og si at dette ikke er deres ansvar.

 

Men det går kun utover barnet deres.

 

Anonymous poster hash: 2825e...145

 

Det går an, men det er feil. Det er foreldrenes ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Du burde engagiere deg i skolepolitikk. Dersom foreldre ikke skal måtte påta seg en del av oppgaven, så må helt andre midler enn nå gis til skolen. Det kreves mange flere lærere enn nå! Nå er situasjonen som den er. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Du burde engagiere deg i skolepolitikk. Dersom foreldre ikke skal måtte påta seg en del av oppgaven, så må helt andre midler enn nå gis til skolen. Det kreves mange flere lærere enn nå! Nå er situasjonen som den er. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Hvem har sakt at jeg ikke engasjerer meg?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er delvis enig med deg. Synes det er et tankekors at det visstnok kreves så mye mer aktive foreldre ift skolearbeid nå enn fex når jeg var barn for 30 år sia. Særlig fordi livet er blitt mye travlere, begge foreldre jobber utenfor hjemmet ol.

Jeg greide meg veldig bra i teoretiske fag på skolen, kan ikke huske at min hjemmeværende mor behøvde å passe på at leksene ble gjort. Tok selv ansvar fra 1. Klasse.

Det er ikke bare bare å sitte der med en tredjeklassing som.låser seg helt over matteleksene når vi alle er slitne på ettermiddagen. Kjempefrustrerende for meg som var blant de beste i klassen. Barnet mitt må ha ekstra undervisning, eller matteverksted som de så fint sier. Stakkars de foreldrene som selv slet på skolen.

Jeg mener at lærerne får gjøre jobben sin så godt de kan, så får vi foreldre følge opp så godt vi kan. Men ikke forvent all verden av oss. Jeg sitter ikke i timesvis over leksene til barna. Det er vel ikke meningen heller?

 

Grunnen til at dette er annerledes nå enn for 30 år siden er jo fordi skolen fanger opp hva barna sliter med på en helt annen måte nå enn før. Jeg begynte på skolen for litt over 30 år siden, og da var det slik at det fikk skure og gå. Selv klarte jeg meg bra på skolen (og hadde foreldre som fulgte opp!), men de som ikke klarte seg så bra fikk ikke mye hjelp. De ble hentet ut av klassen for noen støttetimer i ny og ne, men det var ikke snakk om systematisk kartlegging fra de var små. 

 

Men nei, det er ikke meningen at dere skal sitte i timevis med lekser. Som noen skriver over, så er dette noe som må inn i dagliglivet. Læring må ligge i alt dere gjør, som på skolen. Hvis det er vanskelig, så be skolen om råd. Men husk at lærere har enormt mye å gjøre og yter det de kan. Hvis man skal kunne kreve mer av skolen, må skolen få langt flere ressurser. I mellomtiden må foreldre ta ansvar.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Det er veldig enkelt å si at foreldrene må ta ansvar. Spørsmålet er hvordan?

En annen ting er om vi virklig skal ha det slik at det forutsettes at foreldrene betaler for barnas utdanning på barneskolenivå av egne midler? Skal ikke grunnskoleutdanningen være gratis eller gjelder det bare for de elevene som aldri sliter med noen fag?

 

 

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Du burde engagiere deg i skolepolitikk. Dersom foreldre ikke skal måtte påta seg en del av oppgaven, så må helt andre midler enn nå gis til skolen. Det kreves mange flere lærere enn nå! Nå er situasjonen som den er. 

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

 

Hvem har sakt at jeg ikke engasjerer meg?

 

Anonymous poster hash: 7605c...f57

 

 

Vet ikke? Ikke jeg, i alle fall. Jeg sier bare at den som vil ha det annerledes må engasjere seg i at det blir annerledes. Slik det er nå er det en forutsetning for at barna skal få god nok oppfølging at foreldrene gjør sin del. Skolen har ikke kapasitet til det.

 

Anonymous poster hash: c0650...0a4

[Anonym bruker]

Bruk tiden i bilen! Til og fra trening, hytta, ferier, bursdager osv

 

I bilen spør vi mattestykker, snakker litt engelsk, finner biler feks blue og skal telle antall vi ser på engelsk. Snakker kun engelsk hjem fra trening (engelsk ord man kan og litt norsk)

 

Anonymous poster hash: d2e83...4d1