Nyfødt på eget rom - for eller imot?

[Anonym bruker]

For, bedre søvn for foreldre og barn!

 

Anonymous poster hash: 4fb13...203

[soleia]

Kvar gong eg i halvsvime tok babyen opp i senga for å amme på natta, så forundra eg meg over dei som orka å gå inn på eit anna rom fleire gonger om natta.  For meg var det unaturleg å legge dei nyfødde for seg sjølv, dei var saman med ein av oss så godt som heile tida i starten.  Dei sovna i stova på kvelden, og så bar me dei med oss opp på soverommet når me skulle legge oss. 

[Anonym bruker]

Kvar gong eg i halvsvime tok babyen opp i senga for å amme på natta, så forundra eg meg over dei som orka å gå inn på eit anna rom fleire gonger om natta.  For meg var det unaturleg å legge dei nyfødde for seg sjølv, dei var saman med ein av oss så godt som heile tida i starten.  Dei sovna i stova på kvelden, og så bar me dei med oss opp på soverommet når me skulle legge oss.

 

Det gikk så fint att, bedre enn å aldri sove og grue seg til neste ammerunde fordi man "i alle fall ikke kommer til å sovne igjen". Jeg ble så stresset og nedstemt av å ha gutten på samme rom at jeg vurderte å slutte å amme for å kunne bo i gjesterommet. Manne derimot kan sove gjennom en hyleøkt uten å merke noe.

 

Guttungen sov i sovepose, så vi slapp å legge han i kald seng. Hadde en avtale med min mann (han har ingen søvnvansker, snarere tvert om) om at han skulle skifte bleier om natten ved behov, han klarte å skifte bleier uten p huske det dagen etter. Vi hadde ikke gardiner så det var ikke bekmørkt, jeg kunne hente babyen uten å slå på lyset. Amming i egen seng, deretter levering tilbake i rommet sitt noen meter unna. Og alle fikk sovet, ikke bare mannen.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9446...d1a

[februarprins2013]

egent rom helt uaktuelt,men i egen seng ja. han har aldri sovet med oss før, og heller ikke nå når jeg er alene,men nå er han nesten 2 år, så begynner i alle fall ikke med det, både jeg og barnet har sovet bedre fra starten av i egen seng. uansett tror jeg ikke man kan bruke krybbedød som for eller mot verken på egen rom eller samsoving,hvis det skjer,så skjer det uansett uten at foreldrene kan gjøre noe.

[Anonym bruker]

Sterkt imot! Hvordan kan en mor legge sitt nyfødte barn ifra seg på et annet rom, og sove godt om nettene? Jeg hadde ikke fått sove en gang, bare vært bekymret... Det er instinktivt.

 

Anonymous poster hash: ea38f...22a

[mamma_bergen]

Personlig skjønner jeg ikke at noen klarer å legge babyen på et annet rom..Stakkars baby! 

[Anonym bruker]

Hvis babyen hadde hatt det så fælt ved å bli lagt på eget rom hadde den vel begynt å skrike, regner jo med at ingen mødre lar en nyfødt baby ligge å skrike på eget rom.

 

Anonymous poster hash: 128fb...4f5

[Anonym bruker]

Altså.. For eller imot er egentlig en veldig merkelig måte å stille dette spørsmålet på. Det er jo ikke noe som er ulovlig, det er jo en personlig avgjørelse som er opp til hver enkelt.

 

Når det er sagt, så går jeg faktisk så langt at jeg stiller spørsmålstegn ved hvor sterk tilknytning og morsinstinkt en mamma kan ha, når hun klarer å legge sitt nyfødte barn på eget rom og faktisk klare å sove i et annet rom. Det er for meg så fullstendig utenkelig, da tilknytningen og morsinstinktet mitt er så sterkt de første ukene at jeg nesten ikke klarer å slippe babyen av syne. Dette normaliserer seg jo litt etterhvert, og man finner en balanse, men å la spede, nyfødte, små og fullstendig forsvarsløse babyer på eget rom mens man sover selv er naturstridig spør du meg altså...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d4722...41d

[Anonym bruker]

Jeg går mot strømmen, her ble gutten flyttet på eget rom 1 mndr gammel. Jeg klarte ikke å sove med han på samme rom, og jeg holdte på å klikke av søvnmangel. Jeg har alltid sovet veldig lett og når jeg først våkner skikkelig er det veldig vanskelig å sovne igjen. Han sov også veldig lett og våknet av våre bevegelser og lyder. Siden han sov fryktelig lite på dagtid var det ikke en god situasjon for noen.

Ved å sette han i rommet på andre siden av gangen var sengen hans kanskje 5m unna min, men det var nok til at jeg slapp å våkne av hver eneste bevegelse eller lyd, samtidig som jeg kunne høre han puste om jeg hørte godt etter.

Jeg hadde kjempedårlig samvittighet fordi jeg var en dårlig mor, men et sted må man prioritere. Når søvnmangelen går utover tilknytningen, er det et tegn på at søvnkvaliteten må prioriteres,

Han er nå 6 år og ikke mer oppmerksomhetssøkenden eller tilknytningsforstyrret enn andre barn. En trygg og god gutt.Anonymous poster hash: d9446...d1a Anonymous poster hash: d9446...d1a

Vi plasserte heller en enkeltseng på det andre soverommet også byttet vi på å sove der, så begge fikk gode netter. Nå ga vi mme men om man ammer og ungen ligger på et annet rom så må man opp uansett.

 

Anonymous poster hash: 2b2b1...747

[HappyCilla]

 

Jeg mener å ha lest anbefaling om å ha babyen på samme rom som foreldrene det første året.

Det er uansett logisk for meg å ha et så lite barn så nært at jeg kan observere og høre om det skjer forandringer i pusten f.eks.

I tillegg mener jeg at det er en trygghet for baby å høre mammas pust og kjenne lukten den har kjent i 9 mnd i magen.

For meg har det vært helt uaktuelt å legge et spedbarn alene på et rom.

Men dømmer du andre, basert på deg selv og ditt eget barn? For det er feil, det skal man ikke gjøre, foreldrene vet best selv hva som fungerer for ens egen familie, det være seg samsoving, egen seng på foreldrenes rom eller egen seng på eget rom.

Dessuten er du ikke våken hele natten og ligger og lytter på pustet til barnet ? Og babyer kjenner ikke lukten av mor i magen, der lukter det vann og morkake, den kjenner lukten av melk og hormoner når den er født.

 

Anonymous poster hash: ec8fd...59b

 

Nei, det er ikke alltid foreldre vet best i disse "moderne" og unaturlige tider;)

Historisk sett så har foreldre og barn (og gjerne hele storfamilier) alltid sovet sammen. Dette har med instinkter og biologi å gjøre. Vi er flokkdyr, derfor er det unaturlig både for spedbarn og voksne å sove separat. Dere som mener noe annet må gjerne både mene og praktisere som dere vil, men for min del kunne det aldri falle meg meg inn å la spedbarnet ove i et annet rom. Blir man plaget av å høre pustelyder etc kan man bruke ørepropper!

[Anonym bruker]

Vil forresten legge til at jeg er fullstendig klar over at barn er forskjellige, selv har jeg tre som alle er helt ulike når det kommer til søvn. De har alle hatt veldig ulike behov som baby. Første som var veldig enkel å ha med å gjøre på søvnsiden, sov godt, våknet sjeldent. Jeg selv hadde et så sterkt behov for å ha barnet nær at vi samsov selv om ikke barnet viste behov for det.

 

Andremann hadde et ekstremt nærhetsbehov, og selv om vi hadde tenkt å prøve å la barnet sove i egen seng på vårt rom, så skjønte vi raskt at dette hadde behov for mye mer nærhet. Vi samsov til 3 års alder. Vi sov naturligvis ikke like godt, men barnets behov kom først.

 

Sistemann har ikke dette ekstreme nærhetsbehovet. Sov i egen seng uten problemer fra første dag. JEG derimot hadde litt problemer med det, og våknet mye og ofte i starten for å ha kontroll og se til den sovende babyen. Begynte etterhvert å våkne mer for å få melk, så det ble mye amming på natten. Fikk dekket sitt behov for nærhet ved å amme ofte, og sov dermed godt i egen seng. Flyttet på eget rom 9 måneder gamme. Sov like godt der, jeg brukte lang tid på å venne meg til det og sov veldig urolig.

 

Nå sover alle på egne rom og jeg har klart å lære meg at jeg kun sjekker de før jeg legger meg og det er nok kontroll. Men nå er ingen babyer lenger heller! 

 

 

Anonymous poster hash: d4722...41d

[Anonym bruker]

Med en nyfødt  huset, så er søvn det aller viktigste, og om mor og barn sover bedre på hvert sitt rom, så er det sånn det er..

 

 

Men jeg hadde aldri klart det! Er nok skjelven og urolig som nybakt mor når ungen er på samme rom, så her hadde nok min søvn blitt dårligere.. Og syns dt er ganske upraktisk.. Hvertfall fra dag 1, er baby en måned eller mer, så vet man jo litt mer om hva som funker og ikke..

Anonymous poster hash: 57c88...6b2

[Anonym bruker]

Mine har flyttet på eget rom ved henholdsvis 2,5 år, 7 mnd og minste er nå over ett år og har ingen planer om å sove alene enda. Har ikke innredet rommet engang de to eldste vil dele rom, de sover mye bedre enn på hvert sitt rom.

 

Anonymous poster hash: 96dc9...142

[håperpåvinterbarn]

Legger meg ikke opp i hav andre gjør, men det strider sterkt i mot mine instinkter å legge baby på eget rom. Men i egen seng er greit. Vi samsover forøvrig. Det fungerer best for meg og min baby.

[Mammatassar]

Imot.

Må kunne følge med på hvordan barnet har det. Min mamma-antenne stoler ikke på baby-call.

[Anonym bruker]

 

Jeg mener å ha lest anbefaling om å ha babyen på samme rom som foreldrene det første året.

Det er uansett logisk for meg å ha et så lite barn så nært at jeg kan observere og høre om det skjer forandringer i pusten f.eks.

I tillegg mener jeg at det er en trygghet for baby å høre mammas pust og kjenne lukten den har kjent i 9 mnd i magen.

For meg har det vært helt uaktuelt å legge et spedbarn alene på et rom.

Men dømmer du andre, basert på deg selv og ditt eget barn? For det er feil, det skal man ikke gjøre, foreldrene vet best selv hva som fungerer for ens egen familie, det være seg samsoving, egen seng på foreldrenes rom eller egen seng på eget rom.

Dessuten er du ikke våken hele natten og ligger og lytter på pustet til barnet ? Og babyer kjenner ikke lukten av mor i magen, der lukter det vann og morkake, den kjenner lukten av melk og hormoner når den er født.

 

Anonymous poster hash: ec8fd...59b

Jeg er heller ikke Miss Marple men må svare på denne.

 

Hva er det som er dømmende?

 

Jeg er helt enig med henne. Hvor er logikken i å legge et nyfødt barn helt alene på et rom? Ser man bakover i tid har mennesker hatt barna hos seg/på seg den første levetiden både natt og dag. Det ligger oss å ha den nyfødte som er fullstendig prisgitt vår omsorg nær hele tiden.

 

Jeg sover om natten, men våkner av det minste knirk eller gurgl hos barna mine når de er små. Før jeg fikk barn sov jeg vanvittig tungt. Derfor tenker jeg at det også er noe som utvikles- om jeg kan kalle det det- hos mange kvinner under graviditeten.

 

Dersom det ikke er helt spesielle grunner for at de må ligge på eget rom mener jeg at nyfødte bør få ligge på rom med foreldrene.

 

Min mann feks. sliter med å sove på rom med ungene så han har måttet sove på et annet rom når han ikke får roen. Eller hvis ungene kommer inn i vår seng.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ee66...9ca

[Anonym bruker]

Med en nyfødt  huset, så er søvn det aller viktigste, og om mor og barn sover bedre på hvert sitt rom, så er det sånn det er..  Men jeg hadde aldri klart det! Er nok skjelven og urolig som nybakt mor når ungen er på samme rom, så her hadde nok min søvn blitt dårligere.. Og syns dt er ganske upraktisk.. Hvertfall fra dag 1, er baby en måned eller mer, så vet man jo litt mer om hva som funker og ikke.. Anonymous poster hash: 57c88...6b2

Uenig... Med en nyfødt i hus er ikke søvn det ALLER viktigste. Mener jeg...

 

Anonymous poster hash: ea38f...22a

[Anonym bruker]

egent rom helt uaktuelt,men i egen seng ja. han har aldri sovet med oss før, og heller ikke nå når jeg er alene,men nå er han nesten 2 år, så begynner i alle fall ikke med det, både jeg og barnet har sovet bedre fra starten av i egen seng. uansett tror jeg ikke man kan bruke krybbedød som for eller mot verken på egen rom eller samsoving,hvis det skjer,så skjer det uansett uten at foreldrene kan gjøre noe.

Sannsynligheten for at det skjer er lavere ved samsoving, sålenge begge foreldre er røykfrie.

 

Det er bevist og ingenting å dvele ved!

 

Anonymous poster hash: 6a231...63c

[Camelot]

Imot! Iallfall den første tiden, de kan gulpe uten at vi hører det og ikke klare å snu nok på hodet til å få det ut. Nyfødte sier i fra om at de er sultne med små tegn i starten, når de først begynner å skrike har de prøvd å fortelle oss at dem vil ha mat lenge..

[Anonym bruker]

Imot. Mine unger har sove på rommet i sprinkelseng ved siden av meg til de har vært godt over året. 

Anonymous poster hash: 92851...917