Nyfødt på eget rom - for eller imot?

[Anonym bruker]

Min søster la sin 6ukers premature, med en fødselsvekt på 1350g på eget rom fra første dag hjemme. Selv om hun måtte opp hver andre til tredje time for å sondemate.

 

Jeg mistenker at hun var deprimert.

 

Idag er barnet meget oppmerksomhetsykt, skal alltid prate høyest, Være midtpunkt og alltid veldig sjalu uansett hva. Vet ikke om det har noe sammenheng da.

 

Anonymous poster hash: c423f...c12

[Anonym bruker]

Synes det er brutalt å legge spedbarn på eget rom. Fra naturens side er det naturlig med nærhet den første tiden. Ligge i egen seng ved siden av foreldrene, kjenne lukten og lyden av dem. Eventuelt samsoving dersom det føles trygt. 

Anonymous poster hash: df548...b84

[Anonym bruker]

Jeg er i mot. 

Jeg har opplevd at baby har fått pustestopp om natten. Jeg våknet av en slags gurglelyd. Da jeg bøyde meg ned over sengen var han helt blå på leppene og rundt munnen, og han var helt slapp i kroppen. Jeg klatre å riste liv i han igjen. Vi dro til sykehuset. De fant ingen feil med han. Sannsynligvis var han nær å bli kvalt av sitt eget spy. (reflux)

 

Det at jeg våknet av den minste lille lyd han laget reddet livet hans. Lydene han laget var veldig svake så hadde ikke hørt han hvis han hadde sovet på eget rom.

 

 

Anonymous poster hash: d0c6e...cf1

[*Miss Marple*]

 

Jeg mener å ha lest anbefaling om å ha babyen på samme rom som foreldrene det første året.

Det er uansett logisk for meg å ha et så lite barn så nært at jeg kan observere og høre om det skjer forandringer i pusten f.eks.

I tillegg mener jeg at det er en trygghet for baby å høre mammas pust og kjenne lukten den har kjent i 9 mnd i magen.

For meg har det vært helt uaktuelt å legge et spedbarn alene på et rom.

Men dømmer du andre, basert på deg selv og ditt eget barn? For det er feil, det skal man ikke gjøre, foreldrene vet best selv hva som fungerer for ens egen familie, det være seg samsoving, egen seng på foreldrenes rom eller egen seng på eget rom.

Dessuten er du ikke våken hele natten og ligger og lytter på pustet til barnet ? Og babyer kjenner ikke lukten av mor i magen, der lukter det vann og morkake, den kjenner lukten av melk og hormoner når den er født.Anonymous poster hash: ec8fd...59b

Men i all verden da? Hi stilte et spørsmål som jeg svarer på. Jeg dømmer ingen som behandler barna sine bra, hvor tar du det fra? Jeg sier at for meg er et uaktuelt å legge et spedbarn på eget rom, og jeg mener at det som regel også er best for babyen.

 

Mulig jeg tar feil vedr lukten, men det er ihvertfall fakta at baby ofte roer seg raskere når den lukter og hører moren sin.

[Anonym bruker]

Samsoving er den naturlige og biologiske riktige tingen å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 0b3e3...d79

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest de andre svarene, men svarer for det om. 

Nå er det vel ikke snakk om SAMSOVING, men soving på samme rom? 

Soving på samme rom har mer enn praktiske fordeler. Eller, kanskje det går under praktiske fordeler, men også sikkerhetsmessige fordeler. Det innebærer at man våkner, selvfølgelig.
Man hører når barnet gulper/spyr, og kan forhindre eventuell kvelning som ikke høres så tydelig/ikke fanges opp via babycall eller høres inn på rommet.
Man kan enklere snu et barn som har kommet seg over på magen (og som ikke klarer snu seg tilbake selv igjen, for de skal ikke sove på magen før den tid). 
Det er enklere å sjekke temperatur (på barnet, ikke i rommet, som kan man med en babycall også), for å redusere faren for overopphetning eller nedkjøling. 
Det er trygt for foreldre (i hvert fall for mor!) å høres barnets pust gjennom natten. Jeg våknet ofte om nettene for å lytte etter barnets pust. Pappaen våknet aldri.
Man lukter enklere om baby har bæsjet om natten og trenger et bleieskift. Nå lukter babybæsj lite, pappaen klarte ikke lukte den med mindre han hadde nesa helt oppi fua på ungen, mens mi supernese aldri forsvant etter svangerskapet. 
Det er sikkert flere gode grunner også som jeg ikke kommer på i farta her. 

En annen ting er at barnet blir vant med litt lyder når hn sover, så hn vil lære å sove gjennom det. Som dører som åpnes og lukkes, nakne føtter over gulvet, en seng som kanskje knirker når en legger seg nedi/snur på seg. Vekkerklokke. 



 

Anonymous poster hash: 4bc67...70b

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri aldri lagt en nyfødt ligge på eget rom.

 

Du må huske at en baby er født kun med de instinkter vi har fra våre første forfedre.

De trenger å være i nærheten av flokken, for trygghet.

 

Det første året skal de ligge på samme rom!

 

Anonymous poster hash: 6a231...63c

[Mor til 2 snart 3❤️]

Er helt klart i mot å legge et nyfødt barn på eget rom.. Her har begge sovet enten i seng sammen med meg og far eller i sengen rett ved siden av meg. Kunne aldri falt meg inn å ikke ha barnet i nærheten.

Neste kommer også til å sove på samme rom frem til 1 års alder som vi har gjort tidligere:)

[Mor til 2 snart 3❤️]

Om man er redd for å legge seg over barnet finnes det jo babynest eller ammemadrass som barnet kan ligge i oppi mor og fars seng. Brukte ammemadrassen fra Dry kid og var veldig fornøyd med den:)

[Anonym bruker]

Jeg går mot strømmen, her ble gutten flyttet på eget rom 1 mndr gammel. Jeg klarte ikke å sove med han på samme rom, og jeg holdte på å klikke av søvnmangel. Jeg har alltid sovet veldig lett og når jeg først våkner skikkelig er det veldig vanskelig å sovne igjen. Han sov også veldig lett og våknet av våre bevegelser og lyder. Siden han sov fryktelig lite på dagtid var det ikke en god situasjon for noen.

 

Ved å sette han i rommet på andre siden av gangen var sengen hans kanskje 5m unna min, men det var nok til at jeg slapp å våkne av hver eneste bevegelse eller lyd, samtidig som jeg kunne høre han puste om jeg hørte godt etter.

 

Jeg hadde kjempedårlig samvittighet fordi jeg var en dårlig mor, men et sted må man prioritere. Når søvnmangelen går utover tilknytningen, er det et tegn på at søvnkvaliteten må prioriteres,

 

Han er nå 6 år og ikke mer oppmerksomhetssøkenden eller tilknytningsforstyrret enn andre barn. En trygg og god gutt.

 

Anonymous poster hash: d9446...d1a

 

Anonymous poster hash: d9446...d1a

[Anonym bruker]

Har fire barn, de flyttet på eget rom når de var ferdige med nattmat, 4-6 mnd-alder

Mest praktisk

...og tryggest for mor

 

Anonymous poster hash: 5c831...6ab

[Anonym bruker]

Uten tvil i mot.

Vi kommer til å flytte baby på eget rom tidligst når hun er 1 år. Gro Nylander, som er ammeekspert og fødselslege, anbefaler å ha baby på samme rom til fylte 1 år pga da har man mer oversikt mtp krybbedød, man kan f.eks. få med seg hvis baby får pusteproblemer. I tillegg er det jo praktisk mtp amming. Jeg kunne aldri hatt vår nyfødte baby på eget rom, men hva andre velger er deres sak.

Anonymous poster hash: 6a49d...5a2

[Englenemine]

Imot

[PartyOfFour]

I mot. Og det tror jeg du kommer til å skjønne selv når baby blir født.

[Pobie]

Opptil hver enkelt hva som fungerer for dem. Svigersøsteren min prøvde å ha babyen sin i egen seng på samme rom, men de sov så lett begge to. Hver gang moren rørte seg eller lagde noe lyd, våknet babyen, og hver gang babyen laget lyd våknet moren. Ingen av dem sov godt. Hun hadde babyen på samme rom i en ukes tid, deretter bestemte hun at det fungerte bare ikke og flyttet babyen inn på eget rom, og hun angret ikke og har siden sagt at dette var riktig for både henne og babyen.

[Anonym bruker]

Helt imot! Nyfødte trenger enormt med nærhet. De bør få være nær foreldrene hele tiden,

 

Anonymous poster hash: ce7ac...2b8

[Preggie]

Min første sov i egen seng på rommet vårt til hun var ett år. Det gjorde meg trygg og rolig i og med at jeg følte at jeg hørte hvis hun hostet etc. Venter nå nr to og planlegger å gjøre det samme. Søsteren min flyttet sin første på eget rom fra ca seks mnd fordi verken hun eller foreldrene sov godt. Det var en suksess for alle. Man må se an barnet, men de første fire mnd ville jeg ha barnet på rommet vårt uansett.

[Ladybird2014]

Det er imot alle instinkt.

[Berta The Housekeeper]

I mot.

Det er ikke ulovlig, så hva andre gjør driter jeg i. Men selv hadde jeg aldri klart!

[Småen100]

Det første halvåret er det anbefalt å ha baby på samme rom ettersom det senker faren for krybbedød.

 

http://lub.no/forebygging/forebygging-av-krybbedod/

 

Jeg er for å følge denne anbefalingen så langt det er mulig.

 

Utover det hadde jeg blitt gal av å måtte stå opp av sengen og gå ut av rommet for å amme 4 ganger hver natt og gi smokken sikkert 20 ganger hver natt.

 

 

Etter baby er et halvt år kommer vi til å legge han på eget rom så snart han er klar for å avvendes fra nattamming, fortrinnsvis før jeg skal tilbake i jobb ved 8 mndr.

[Anonym bruker]

Imot. Fra dag en høres egentlig helt på trynet ut.

Vi ville samsove med vår, men senga var for myk og trang, og gubben sov alt for tungt til at det ble trygt. Sov på samme rom som oss.

Etterhvert våknet hun av hver minste lille lyd fra oss. Når hun endelig sovnet våknet hun igjen av at vi snudde på oss. Ved ca 3 mnd ble hun flyttet på eget rom, det funket rett og slett ikke mer. Ingen fikk sove. Hu sov ekstremt mye bedre med en gang. Jeg synes det var skummelt, men sover veldig lett, så gikk til innkjøp av babycall med veldig god sensitivitet og kamera så jeg skulle få litt ro i sjelen.

 

Lurer litt på hvorfor noen vil skape den avstanden til barnet fra dag 1, men vet om fler om har gjort/skal gjøre slik.

 

Anonymous poster hash: 8e1af...69f

[Anonym bruker]

Vi er de eneste pattedyra som ikke har de nyfødte inntil oss.

For meg blir det helt unaturlig å sette en nyfødt på eget rom, de trenger all nærhet og kos de kan få for å bli trygge.

 

Nei, her har alle sovet på vårt rom til de nærmer seg året!

 

Anonymous poster hash: 9d71b...7b5

[Anonym bruker]

I mine øyne er det naturstridig å la nyfødte sove for seg selv! Etter 9 mnd i magen mener jeg de har behov for kroppskontakt og trygghet! Vi har samsovet med alle barna våre! Sammsoving inkluderer også barnet på samme rom ifh til krybbedød debatten! En av teoriene er at barnet sover lettere da det deler rom med andre (pust, bevegelser og lyder som

Påvirker) og vil derfor ha mindre sjanse for å dø i krybbedød. Jeg mener også at siden mennesker sov sammen i steinalderen.. (Baby kunne ikke sove alene da rovdyr kunne ta de) og samsoving praktiseres i veldig mange kulturer ,har det noe viktig og godt for seg! Et annet aspekt er at jeg synes det er koselig å samsove, det første året går så fort! Plutselig er de store små som synes mamma er en bæsj og ikke har like mye tid til en kos:-))

 

Anonymous poster hash: 3c040...fda

[MBSS]

Så flott at det er så mange som trives og fungerer med samsoving!

Så utrolig synd at det er så lite forståelse for at det kan være andre som ikke har det likedan.

De fleste ønsker likevel det beste for sin baby, tro det eller ei.

[Anonym bruker]

Vi lot gutten vår ligge på eget rom fra han var 1 uke, men det var fordi han ikke sov når han lå inne hos oss, han nekta å ligge i vogga vi hadde der inne, men med en gang vi la han i sprinkelsenga på rommet sitt sovna han. Han våknet bare to ganger om natta for mat så var ikke noe problem å hente han for det. Vi hadde babycall og dører åpne da, og det var rommet ved siden av.

Men tror man må se ann babyen litt også, det er ikke sinkert vi gjør det med neste.

 

Anonymous poster hash: 128fb...4f5