meg igjen. kjæresten som ikke vil ha barn..

[Anonym bruker]

I dag er jeg i tenkeboksen. Hva jeg skal velge.

Kommer ikke til å lure han til å få barn. Prøvde å forklare han i går at jeg ønsker ikke flere barn nå. Har nok med meg selv og de 2 jeg har, men jeg ønsker heller ikke at min fremtid skal være forhåndsbestemt...inni meg så har jeg et ønske om at når jeg har fått orden på alt og om jeg treffer drømmemannen så kan det være aktuelt med 1 barn sammen. Et kjærlighetsbarn som begge ønsker seg.

 

Kjæresten min kunne på en måte forstå meg men deler ikke samme syn. Han vil aldri ha flere barn. Han mener 4 til sammen er nok. Han forstår ikke at jeg evt vil starte på nytt når barna da er store....

 

Jeg har innsett det nå. Enten må jeg forholde meg til det at han kun skal ha de barna han fikk med sin eks. Ham vil ikke ha flere. Han elsket aldri sin eks. Han sier han aldri har kjent på slike følelser han har for meg, men hvorfor vil han ikke gi meg et barn da?

Jeg sa til han at jeg vil dele den gleden...graviditet og fødsel...alt det med han. Men han er ferdig. Han vil nok mer at vi skal "leve" livet og ha mulighet til fritid sammen slik som nå når barna er hos sine andre foreldre.

 

Det er vondt å se. Han forguder sine barn og har de 50% og vil være mest mulig med sine barn. Han vil at barnets mor ska ha et godt liv fordi det er bra for ungene sine. han er god og snill med alle. Det er da så sårt at han aldri vil gi meg et barn. Jeg som fikk 2 barn og var ensom i hele graviditeten og fødsel pga en uengasjert mann... mens kjæresten min var 100% tilstede da exen hans fikk barn og forteller meg hvor stort det var og hvor stolt han var av henne når hun fødte og hvor mye han strøk henne på magen....

 

Jeg satt alene å gråt etter eldste sin fødsel. TØff fødsel og xen min dro bare hjem å spilte dataspill da hans forklaring var han ikke likte sykehuset...

 

Det er sårt...aldri vil jeg oppleve den gleden av å få et barn med en jeg elsker og som stiller opp...

 

I dag må jeg tenke meg om..hva jeg skal velge.

 

Mitt yngste barn er 8 år og jeg er straks 31 så tiden løper litt fra meg....

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

Nei men se å bli voksen.

Dette dreier seg jo i hovedsak om at du er sjalu, ikke at du ønsker flere barn.

 

Anonymous poster hash: e2f44...183

[Anonym bruker]

For meg virker du mer opphengt i dette med oppmerksomhet enn det at du vil ha et barn til. Du virker nærmest sjalu på hans eks, og vil oppleve det samme med han som hun har gjort. Jeg forstår at du har hatt to tøffe svangerskap og fødsler med en uengasjert mann, men du må virkelig tenke deg om og vurdere om det er barnet eller oppmerksomheten under svangerskapet og fødselen du higer etter. Slik som du fremstår her virker det nemlig som sistnevnte er det viktigste for deg...

 

Jeg forstår også samboeren din godt. 4 barn til sammen er nok. Og det kan oppleves tungt å skulle starte på nytt når barna endelig er store og dere får mer tid til hverandre igjen. Nyt hverandre og de barna dere har! La fortid være fortid.

 

Anonymous poster hash: d01b5...bba

[Anonym bruker]

Du vil ha et barn med han sånn at om det blir slutt så har du fortsatt noe som holder deg sammen med han. Skjerp deg!

 

Det er ingen som kan si nå at om dere får barn så kommer dere til å være perlevenner når det blir slutt. Jeg har barn med en mann jeg trodde jeg elsket, og som hvertfall da elsket meg. Vi fikk barn (uplanlagt) og det var da jeg innså at han var feil. Nå er barnet 10 år og jeg har ikke pratet med mannen på 3 år. Han nekter å prate med meg, og eneste gangene vi snakker sammen er i retten. Det er ingen garanti for at han kommer til å behandle deg som en prinsesse selvom du kanskje en gang blir mor til hans barn. Glem det, han vil ikke ha fler. Respekter det! 4 barn er MER enn nok!!

Anonymous poster hash: a40db...70b

[Anonym bruker]

Motivasjonen din for å få et barn til er jo helt feil!

 

Nyt at du har funnet enn mann som stiller opp for familien, dere har 4 barn til sammen og det burde være mer enn nok. Samtidig har dere som han sier en frihet til å være sammen bare dere to, nyte det å være kjærester og finne på morsomme ting sammen når barna er hos sine andre foreldre. Det burde jo være et perfekt samliv.

 

Slutt å være så opphengt i fortiden hans, vi har alle en fortid, men nå har han valgt deg og elsker deg. Nyt det istedenfor å være sjalu på hva han har opplevd før.

Anonymous poster hash: b55ca...c95

[Anonym bruker]

Du må selv stå for de valgene du har tatt. Du har valgt å få to barn med en som kanskje ikke var helt fantastisk, du tok de valgene. Du har valgt deg en ny kjæreste som har levd et liv før deg og har barn. Det er ditt valg! Du må forholde deg til dette når du skal planlegge videre..

Du skal også kunne følge opp dine barn, og han sine.. Han virker fornuftig som prioriterer det dere har, og ikke det dere evt kan få. Har dere råd til et barn til? tid? Vil det gå utover de andre barna? Det kommer en travel tid ungdomstid snart for dere, med aktiviteter og prøvelser. Tenk nøye gjennom det også

 

Anonymous poster hash: 88d7f...170

[amandine]

"han vil ikke gi deg et barn"? Hva slags måte er det å tenke på? Nei, vær glad for at du tydeligvis har en omsorgsfull kjæreste, og kos deg med ham. Dere har fire barn tilsammen, bruk heller tiden din på dem og på å bygge en solid og god relasjon mellom deg og kjæresten, så du kan gi deg selv og barna dine et godt og stabilt liv.

[Anonym bruker]

Hør på deg selv; "hvorfor vil han ikke gi MEG et barn".

 

Et barn er ikke noe man gir en annen, det er noe man er to om. Og han vil ikke, han innser sine begrensinger, han har nok med det ansvaret han har nå.

 

Han kan ikke klandres for hvordan din ex handlet under dine svangerskap. Han kan ikke erstatte det tapet du da følte, de ønskene du hadde.

 

Tror du virkelig han kommer til å

Være like altoppslukende engasjert i din mage og fødsel når dette er noe han blir tvunget til av deg, når dine ønsker blir satt foran han sine? Jeg hadde nemlig følt meg bitter og automatisk distansert meg når jeg gjennom lang tid hadde vært ærlig på mine følelser rundt dette og likevel ble presset til så store endringer i mitt liv.

Dette handler jo om din sjalusi. Den rosa lykkeboblen du ser for deg at dere kommer til å leve i er jo ikke reell i det hele tatt. Presser du ham til dette vil du likevel stå med føttene i grønt slim, ikke sveve på en rosa sky. Hvertfall vil han føle det slik.

 

Og det virker ikke som om du kommer til å bli fornøyd uansett, uansett hvor mye han stryker deg på magen mens du er gravid kommer du til å sitte å tenke "hvorfor synger han ikke til magen, gjorde han det med exen?"

Hvorfor handler han ikke ting til babyen? Hvorfor valser han ikke grønnsakene mine skikkelig? Hvorfor står han ikke opp kl 03 om natten og spør om han skal hente en sjokolade til meg? Osv

 

Anonymous poster hash: 007be...b01

[Nyttårs barn]

Hei HI. Synes du får endel pes her, men på et vis tror jeg de sier mye rett.

Du må nesten forholde deg til realitetene. Du fikk to barn, startet tidlig og tydeligvis med feil mann. Slik er det bare.

 

Enten må du godta dette og satse på han du har i dag.

Eller så må du finne deg en ny, helst uten egne barn men som er en god stefar for dine to Bare dette er jo ikke så lett.

Da kan dere jo få et barn sammen em noen år.

Du er kun 31 år og kan få barn i ti år sansynligvis.

[Anonym bruker]

Du er ei sutrekjerring.

 

Anonymous poster hash: b2efb...936

[Anonym bruker]

Du kan risikere å avslutte en fantastisk forhold, bare fordi han ser begrensningene sine. Dere har 4 barn som trenger dere. Ja, kanskje ville du møtt en ny mann om noen år om dere avslutte forholdet. Og kanskje ville han vist seg å være en drittsekk som heller ikke stilte opp til syvende og sist..

Kjæresten din elsker deg ikke mindre fordi han mener dere har nok barn. 

Anonymous poster hash: de2bb...99e

[Anonym bruker]

Han vil ikke ha de barna han har en gang, uplanlagte men han tok ansvar... Så ja han er slik.

 

Har lest hvert et svar. Eg forstår. Det er bare så vondt dette..

 

Hvordan kunne han aldri elske exen men få 2 barn? Han elsker meg; men vil ikke ha flere.

 

Jaja..mitt valg har han nå sagt. Han synes dette er slitsomt. Jeg må bestemme meg for om jeg har nok eller ikke i han og det vi har sa han...

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

Han vil ikke ha de barna han har en gang, uplanlagte men han tok ansvar... Så ja han er slik.

 

Har lest hvert et svar. Eg forstår. Det er bare så vondt dette..

 

Hvordan kunne han aldri elske exen men få 2 barn? Han elsker meg; men vil ikke ha flere.

 

Jaja..mitt valg har han nå sagt. Han synes dette er slitsomt. Jeg må bestemme meg for om jeg har nok eller ikke i han og det vi har sa han...

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

Jeg forstår ikke hvordan du klarer å sette dette med å få barn opp mot elske/ikke elske. At følelsene han har for deg er annerledes enn de han hadde for eksen er vel bare bra? Mener du at han vil bevise at han virkelig elsker deg ved å få et barn til? Isåfall er du helt på jordet. Du må skille fornuft og følelser i denne saken altså.

 

Anonymous poster hash: d01b5...bba

[Anonym bruker]

Da kan jeg fortelle deg at jeg har 4 barn, men ikke et eneste er et kjærlighetsbarn.
Jeg kommer aldri til å få et kjærlighetsbarn.
Jeg har et barn fra før, og 3 sammen, 
Men ingen av dem er laget av noen annen grunn et at begge ønsket barn.
Vi er en fin familie, ungene vet ikke at mamma og pappa ikke er kjærester, det er trenger ikke de å vite, hvorfor skal de det, når vi har det så fint som vi har det?

Ser den at du kunne tenker deg å ha et kjærlighetsbarn, men noen ganger er det greit å bare ha drømmer.
Men jeg lurer egentlig på om det har er med sjalusi å gjøre enn at du faktisk vil ha et kjærlighetsbarn?
4 barn er nok, det er mye å forholde seg til.

Anonymous poster hash: e157a...000

[Anonym bruker]

Jeg tror du trenger hjelp til å bearbeide ensomheten du har følt i forbindelse med svangerskapene dine. Jeg skjønner det er vondt og at du ønsker barn med kjæresten for å oppleve dette. Men det kan ikke være grunnen til å få barn! Og et barn er ikke noe han skal gi deg!! Det er jo en fryktelig egoistisk tanke! Hvor er respekten for hva han føler? Det betyr da like mye som dine følelser! Jeg synes det virker som at du sliter med sjalusi og at ønske om felles barn er feil begrunnet, om du ønsker flere barn av andre årsaker så må du finne ut av hva du klarer å leve med! Drømmemannen eller å lete etter en ny mann som ønsker det samme som deg!

 

Anonymous poster hash: de16e...d29

[Anonym bruker]

I dag er jeg i tenkeboksen. Hva jeg skal velge.

Kommer ikke til å lure han til å få barn. Prøvde å forklare han i går at jeg ønsker ikke flere barn nå. Har nok med meg selv og de 2 jeg har, men jeg ønsker heller ikke at min fremtid skal være forhåndsbestemt...inni meg så har jeg et ønske om at når jeg har fått orden på alt og om jeg treffer drømmemannen så kan det være aktuelt med 1 barn sammen. Et kjærlighetsbarn som begge ønsker seg.

 

Kjæresten min kunne på en måte forstå meg men deler ikke samme syn. Han vil aldri ha flere barn. Han mener 4 til sammen er nok. Han forstår ikke at jeg evt vil starte på nytt når barna da er store....

 

Jeg har innsett det nå. Enten må jeg forholde meg til det at han kun skal ha de barna han fikk med sin eks. Ham vil ikke ha flere. Han elsket aldri sin eks. Han sier han aldri har kjent på slike følelser han har for meg, men hvorfor vil han ikke gi meg et barn da?

Jeg sa til han at jeg vil dele den gleden...graviditet og fødsel...alt det med han. Men han er ferdig. Han vil nok mer at vi skal "leve" livet og ha mulighet til fritid sammen slik som nå når barna er hos sine andre foreldre.

 

Det er vondt å se. Han forguder sine barn og har de 50% og vil være mest mulig med sine barn. Han vil at barnets mor ska ha et godt liv fordi det er bra for ungene sine. han er god og snill med alle. Det er da så sårt at han aldri vil gi meg et barn. Jeg som fikk 2 barn og var ensom i hele graviditeten og fødsel pga en uengasjert mann... mens kjæresten min var 100% tilstede da exen hans fikk barn og forteller meg hvor stort det var og hvor stolt han var av henne når hun fødte og hvor mye han strøk henne på magen....

 

Jeg satt alene å gråt etter eldste sin fødsel. TØff fødsel og xen min dro bare hjem å spilte dataspill da hans forklaring var han ikke likte sykehuset...

 

Det er sårt...aldri vil jeg oppleve den gleden av å få et barn med en jeg elsker og som stiller opp...

 

I dag må jeg tenke meg om..hva jeg skal velge.

 

Mitt yngste barn er 8 år og jeg er straks 31 så tiden løper litt fra meg....

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

 

 

Nr 1. Du valgte selv å få 2 barn med samme idioten. Og du visste kanskje innerst inne at han var litt idiot før du ble gravid første gangen eller? 

 

Nr. 2 Dere har 4 friske (så vidt jeg forstår) fine barn, og du har en mann som er glad i barna- bryr seg om de og kan være den pappaen du føler at dine barn ikke fikk. Er ikke det bra?? 

 

Nr. 3 Du vil bare ha barn fordi du vil oppleve et idyllisk svangerskap og fødsel.. dette er strengt talt en veeeldig liten del av barnas liv. Dere har 4 barn fra før og han vil IKKE ha flere barn. Skjønner du ikke at det kunne blitt samme regla igjen? Og det hadde uansett ikke blitt like idyllisk, for dere har 4 unger som må tas vare på. Det blir ikke det samme som å gå gravid uten barn eller med 1 barn. Er ikke sikkert han har overskudd til å dulle på deg uansett når dere har så mange unger som krever sitt. 

 

Nr. 4 Det har sikkert ingenting med DEG å gjøre at han ikke vil ha flere barn. Dere har 4 barn (!) Jeg tipper at mesteparten av tiden hjemme hos dere går med til å gjøre ting som har med ungene og gjøre, og kanskje han synes det er deilig  at ungene blir eldre og dere får mer tid til dere selv igjen etterhvert?? Og OM dere får et barn til, kan det hende han blir forferdelig bitter på deg, som "tvang" på han et barn han ikke ønsket og dermed et liv han ikke ønsket. 

 

Men gå fra en flott mann, for all del. Se om du finner en annen mann som kanskje er søppel som person, men som vil ha baby med deg, dulle på deg når du er gravid og ta seg av ungen sin (som strengt talt stortsett alle oppegående mennesker klarer). Så sitter du å griner igjen med 3 barn, når du finner ut at å få baby sammen ikke var det viktigste her i livet.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: df4ff...f94

[Anonym bruker]

Tankegangen din er ikke normal, du fremstår som psykisk syk med en tankegang du trenger hjelp med.

 

Du tror han ikke elsker deg nok til å gi deg et barn, du måler kjærligheten han føler for deg i viljen til å sette et FEMTE barn til verden i familien deres.

 

Det er ytterst få menn som ønsker å oppdra og følge opp (økonomisk og tidsmessig) FEM barn altså. Det har ingenting med hans kjærlighet til deg å gjøre.

 

Anonymous poster hash: b55ca...c95

[Anonym bruker]

Jeg har lest litt rundt. Er faktisk andre som også har kjent på slike følelser...Han vil aldri bli like glad i mine barn. Han snakker jo på en helt annen måte om sine barn når han skal fortelle noe, når han er stolt etc. Slik er det jo å være foreldre, men det er vondt å se...mine 2 barn vil han aldri ha den kjærligheten for. Merker også at han blir mer sliten av mine barn...Ha de er krevende og aktive mine. Hans er rolige og sjnerte og gjør lite ut av seg, men føler liksom at jeg og mine barn bare er "med" som bagasje rundt han og hans familie. Han inkluderer alle , men han har 2 biologiske barn som er og kommer alltid først for han. Er det så rart og jeg er da sååå syk som enkelte her mener bare fordi jeg vil også oppleve at han ser på "et felles" barn med kjærlighet og stolthet slik han ser på sine egne! Han vil heller ikke være en farsfigur for mine. De har en far sier han. Han vil være en voksen ekstra som er glad i dem. Klart det sårer. Mye

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

Virker som han bare har plass til sine 2 barn i livet selv om han sier han har 4 barn når folk spør han.hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

Virker som han bare har plass til sine 2 barn i livet selv om han sier han har 4 barn når folk spør han.hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

Hvorfor i alle dager vil du ha barn med en som ekskluderer dine barn på den måten da? Visst dere hadde fått er barn, tror du ikke det hadde blitt sinnsyk forskjellsbehandling av dette barnet og de du har fra før da? Tenk litt på hvordan dette hadde blitt for de barna du allerede har du !

 

 

 

Anonymous poster hash: 201b5...d25

[Anonym bruker]

For han mener han inkluderer barna mine og jeg er usikker hva jeg kan forvente av en kjæreste...Han sier han gjør så godt han kan. Vanskelig...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

For han mener han inkluderer barna mine og jeg er usikker hva jeg kan forvente av en kjæreste...Han sier han gjør så godt han kan. Vanskelig...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

Vi bor ikke sammen..

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

For meg virker du mer opphengt i dette med oppmerksomhet enn det at du vil ha et barn til. Du virker nærmest sjalu på hans eks, og vil oppleve det samme med han som hun har gjort. Jeg forstår at du har hatt to tøffe svangerskap og fødsler med en uengasjert mann, men du må virkelig tenke deg om og vurdere om det er barnet eller oppmerksomheten under svangerskapet og fødselen du higer etter. Slik som du fremstår her virker det nemlig som sistnevnte er det viktigste for deg...

 

Jeg forstår også samboeren din godt. 4 barn til sammen er nok. Og det kan oppleves tungt å skulle starte på nytt når barna endelig er store og dere får mer tid til hverandre igjen. Nyt hverandre og de barna dere har! La fortid være fortid.

 

Anonymous poster hash: d01b5...bba

Vi bor ikke sammen

 

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

[Anonym bruker]

Jeg har lest litt rundt. Er faktisk andre som også har kjent på slike følelser...Han vil aldri bli like glad i mine barn. Han snakker jo på en helt annen måte om sine barn når han skal fortelle noe, når han er stolt etc. Slik er det jo å være foreldre, men det er vondt å se...mine 2 barn vil han aldri ha den kjærligheten for. Merker også at han blir mer sliten av mine barn...Ha de er krevende og aktive mine. Hans er rolige og sjnerte og gjør lite ut av seg, men føler liksom at jeg og mine barn bare er "med" som bagasje rundt han og hans familie. Han inkluderer alle , men han har 2 biologiske barn som er og kommer alltid først for han. Er det så rart og jeg er da sååå syk som enkelte her mener bare fordi jeg vil også oppleve at han ser på "et felles" barn med kjærlighet og stolthet slik han ser på sine egne! Han vil heller ikke være en farsfigur for mine. De har en far sier han. Han vil være en voksen ekstra som er glad i dem. Klart det sårer. Mye

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c

Du er helt på bærtur. Helt seriøst, det er lov å føle ting og tang, men så bearbeider man det og går videre. Du kan seriøst ikke mene at du vil ha et barn med en mann som du føler ekskluderer de to du alt har? Tror du han automatisk vil elske dem bare fordi han får enda et barn? VÅKNE OPP! 

 

Du må slutte å være så fordømt pinglete, slutt å føle så mye og nyt heller det du har.

 

Anonymous poster hash: b2efb...936

[Anonym bruker]

Nei det er sant når du sier det slik. Jeg må bare få bort tankene. Hi

 

Anonymous poster hash: 54ca2...c1c