25 år, hjemmeværende 3-barnsmor....

[Hjertefru]

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det😁

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

Skjønner de som ønsker å gå tilbake til jobben og jobbe mye også, men de har gjerne en givende jobb som de elsker. Da er det motivasjonen, og da kan vi være ærlig på det i stedet for å trekke frem velferdsstaten.

Endret 13. januar 2015 av Hjertefru

[MammantilNurket]

 

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det😁

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

I første rekke jobber jeg for å tjene penger og fordi jeg ser på det som en måte å realisere meg selv. Det handler også om å bidra til fellesskapet og holde hjulene i gang.

Dewilde (2003) påpeker at ustabile familiekonstellasjoner, stramt arbeidsmarked, økt fattigdom blant småbarnsfamilier, arbeidsløshet, innvandring og mennesker med lav eller ingen utdannelse legger et voldsomt press på velferdsstaten.

Esping-Andersen (2002) hevder at velferdsstatens strukturer, som ble etablert under helt andre forhold i etterkrigsårene, ikke er konstruert for å tåle denne typen belastninger. Dette kan på sikt betraktes som svært problematisk.

Derfor mener jeg at vi, i et samfunnsperspektiv, ikke "har råd" til å være hjemme så lenge.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ser ikke problemet..... Har de råd til det, så er vel det en fin løsning? Jeg kan si med en gang at 3 tette barn hadde vippet meg utenfor et stup. Det er veldig typisk Norsk å skulle klare absolutt alt alene.... Imens i andre land og kulturer bor man med familie når barna er små og får masse hjelp,ikke uvanlig å ha nanny heller.

 

Er vel ikke noe galt i å betale for litt hjelp i hverdagen? Ikke alle har like mye energi og tar 3 tette unger med nattevåk, stell (og alt det andre som følger med),hus, handling osv på strak arm.

 

Særnorsk fenomen det å knekjøre seg totalt fordi man skal gjøre absolutt alt selv uten hjelp. Dustete greier. Har mer respekt for folk som ser sine egne begrensninger og handler deretter. Det krever en god del selvinnsikt og er i mine øyne særdeles positivt.

Men spørsmålet mitt er jo hvorfor man på død og liv må få tre så tette barn dersom man på betale andre for å ta seg av de?

 

Anonymous poster hash: d4fc9...eaa

Det er vel helt vanlig det? Bortsett fra at det er barnehagen man betaler?

 

Anonymous poster hash: c859e...f3e

Er det vanlig å få tre tette når man sliter etter å ha fått førstemann?

 

Anonymous poster hash: d4fc9...eaa

Vet om flere som har fått tre tette barn, og som er dødssliten.

De eldste er i barnehagen, mens mor i disse tilfellene er hjemme med minste. Må jo si at jeg synes løsningen til denne damen er mye bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: c859e...f3e

[soleia]

 

 

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

I første rekke jobber jeg for å tjene penger og fordi jeg ser på det som en måte å realisere meg selv. Det handler også om å bidra til fellesskapet og holde hjulene i gang.

Dewilde (2003) påpeker at ustabile familiekonstellasjoner, stramt arbeidsmarked, økt fattigdom blant småbarnsfamilier, arbeidsløshet, innvandring og mennesker med lav eller ingen utdannelse legger et voldsomt press på velferdsstaten.

Esping-Andersen (2002) hevder at velferdsstatens strukturer, som ble etablert under helt andre forhold i etterkrigsårene, ikke er konstruert for å tåle denne typen belastninger. Dette kan på sikt betraktes som svært problematisk.

Derfor mener jeg at vi, i et samfunnsperspektiv, ikke "har råd" til å være hjemme så lenge.

 

Skjønar kva du meiner, og denne jenta er ikkje tent med å vere heimeverande i 10 - 15 år.  Ho har vel kanskje ikkje rukke å kome seg inn på arbeidsmarknaden enno, så slik sett er det dumt om ho hamnar utanfor for lenge, men til no har ho vel vore meir eller mindre samanhengande i svangerskapspermisjon.  Eg meiner ei småbarnsmor, eller far,  må kunne ta 2 - 3 års permisjon frå arbeidslivet for å kome seg gjennom småbarnstida utan at ho skal bli stilt tilrette for samfunnsøkonomien og samfunnsproblem av den grunn.  

Vi er mange som har gjort litt andre valg i livet vårt, men eg skjønar ikkje kvifor hennar valg skal vere grunnlag for debatt. 

[Hjertefru]

Leste for en stund siden en sak der terminale pasienter snakket om hva de angret på at de hadde gjort/ikke gjort. Ingen nevnte velferdsstaten for å si det slik. Derimot var det mange som angret på at de hadde tilbrakt for mye tid på jobb(har desverre ikke link).

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

I første rekke jobber jeg for å tjene penger og fordi jeg ser på det som en måte å realisere meg selv. Det handler også om å bidra til fellesskapet og holde hjulene i gang.

Dewilde (2003) påpeker at ustabile familiekonstellasjoner, stramt arbeidsmarked, økt fattigdom blant småbarnsfamilier, arbeidsløshet, innvandring og mennesker med lav eller ingen utdannelse legger et voldsomt press på velferdsstaten.

Esping-Andersen (2002) hevder at velferdsstatens strukturer, som ble etablert under helt andre forhold i etterkrigsårene, ikke er konstruert for å tåle denne typen belastninger. Dette kan på sikt betraktes som svært problematisk.

Derfor mener jeg at vi, i et samfunnsperspektiv, ikke "har råd" til å være hjemme så lenge.

 

Skjønar kva du meiner, og denne jenta er ikkje tent med å vere heimeverande i 10 - 15 år.  Ho har vel kanskje ikkje rukke å kome seg inn på arbeidsmarknaden enno, så slik sett er det dumt om ho hamnar utanfor for lenge, men til no har ho vel vore meir eller mindre samanhengande i svangerskapspermisjon.  Eg meiner ei småbarnsmor, eller far,  må kunne ta 2 - 3 års permisjon frå arbeidslivet for å kome seg gjennom småbarnstida utan at ho skal bli stilt tilrette for samfunnsøkonomien og samfunnsproblem av den grunn.  

Vi er mange som har gjort litt andre valg i livet vårt, men eg skjønar ikkje kvifor hennar valg skal vere grunnlag for debatt. 

 

Hva vet vi om henne egentlig? Jeg leste fødselsdepresjon i mellom linjene. Tenker hun er ressurssterk som har tatt initiativ til en slik ordning som (tydeligvis?) vekker sterke tanker omkring hennes evner som mor? Tenker motsatt jeg, tenker hun er en oppegående mor! En annen ting er hva det er hun bidrar med ved siden av i det skjulte. Kanskje er hun student? Jeg har ikke bidratt til fellesskapet på 2år, hjemme med barn med studerer fulltid master, noe som vil gagne samfunnet (og meg privat) mer en om jeg ikke tok utdannelse i det hele tatt. 

 

Anonymous poster hash: ef185...be5

[soleia]

 

 

 

 

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

I første rekke jobber jeg for å tjene penger og fordi jeg ser på det som en måte å realisere meg selv. Det handler også om å bidra til fellesskapet og holde hjulene i gang.

Dewilde (2003) påpeker at ustabile familiekonstellasjoner, stramt arbeidsmarked, økt fattigdom blant småbarnsfamilier, arbeidsløshet, innvandring og mennesker med lav eller ingen utdannelse legger et voldsomt press på velferdsstaten.

Esping-Andersen (2002) hevder at velferdsstatens strukturer, som ble etablert under helt andre forhold i etterkrigsårene, ikke er konstruert for å tåle denne typen belastninger. Dette kan på sikt betraktes som svært problematisk.

Derfor mener jeg at vi, i et samfunnsperspektiv, ikke "har råd" til å være hjemme så lenge.

 

Skjønar kva du meiner, og denne jenta er ikkje tent med å vere heimeverande i 10 - 15 år.  Ho har vel kanskje ikkje rukke å kome seg inn på arbeidsmarknaden enno, så slik sett er det dumt om ho hamnar utanfor for lenge, men til no har ho vel vore meir eller mindre samanhengande i svangerskapspermisjon.  Eg meiner ei småbarnsmor, eller far,  må kunne ta 2 - 3 års permisjon frå arbeidslivet for å kome seg gjennom småbarnstida utan at ho skal bli stilt tilrette for samfunnsøkonomien og samfunnsproblem av den grunn.  

Vi er mange som har gjort litt andre valg i livet vårt, men eg skjønar ikkje kvifor hennar valg skal vere grunnlag for debatt. 

 

Hva vet vi om henne egentlig? Jeg leste fødselsdepresjon i mellom linjene. Tenker hun er ressurssterk som har tatt initiativ til en slik ordning som (tydeligvis?) vekker sterke tanker omkring hennes evner som mor? Tenker motsatt jeg, tenker hun er en oppegående mor! En annen ting er hva det er hun bidrar med ved siden av i det skjulte. Kanskje er hun student? Jeg har ikke bidratt til fellesskapet på 2år, hjemme med barn med studerer fulltid master, noe som vil gagne samfunnet (og meg privat) mer en om jeg ikke tok utdannelse i det hele tatt. 

 

Anonymous poster hash: ef185...be5

 

Men då er vi jo heilt einige.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om hun hadde sendt ungene i barnehagen og kommet seg ut i arbeidslivet kunne det forsvares at hun har ha au pair.

Hun er ung, arbeidsdyktig og har så langt kostet velferdsstaten MASSE penger. På tide å komme seg ut i jobb og bidra til fellesskapet.

En annen ting som er problematisk er at hun taper pensjonspoeng - veldig uklokt å være hjemmeværende husmor.

Jeg må si at tapte pensjonspoeng hadde være min siste bekymring som mamma til tre under tre år! Det er verdifulle år som ikke bør måles i kroner og øre, om man har sjansen. I tillegg får man jo poeng av å være hjemme med småbarn, selv om jeg ikke aner hvor mye og hvor lenge.

 

Om jeg måtte velge mellom en god hverdag som småbarnsmor eller litt romsligere økonomi som pensjonist hadde valget mitt vært enkelt.

Må sier enig i dette altså

Enig med Miss M. eller meg?

Miss M. Ser ikke noen grunn til ikke å være der ekstra for barna når de er små. Den tiden får man aldri igjen. Mens jobbe det kan man i mange, mange år. Men jeg ser din side av saken også. Det er bare at jeg er så egoist at jeg ikke bryr meg om det

Det er vi vel alle? Egoister mener jeg....Er vel ytterst få som jobber for å opprettholde velferdsstaten når vi har små barn. Da har man nok med å få hverdagen til å gå rundt. Innrømmer glatt at jeg benytter meg av kontantstøtte og alt som finnes for å jobbe minst mulig i denne perioden.

Ser at mange sier de jobber 100% for å opprettholde velferdsstaten, men sorry, jeg tror ikke noe på det. Må være et forsvinnende mindretall det i tilfelle.

I første rekke jobber jeg for å tjene penger og fordi jeg ser på det som en måte å realisere meg selv. Det handler også om å bidra til fellesskapet og holde hjulene i gang.

Dewilde (2003) påpeker at ustabile familiekonstellasjoner, stramt arbeidsmarked, økt fattigdom blant småbarnsfamilier, arbeidsløshet, innvandring og mennesker med lav eller ingen utdannelse legger et voldsomt press på velferdsstaten.

Esping-Andersen (2002) hevder at velferdsstatens strukturer, som ble etablert under helt andre forhold i etterkrigsårene, ikke er konstruert for å tåle denne typen belastninger. Dette kan på sikt betraktes som svært problematisk.

Derfor mener jeg at vi, i et samfunnsperspektiv, ikke "har råd" til å være hjemme så lenge.

 

Skjønar kva du meiner, og denne jenta er ikkje tent med å vere heimeverande i 10 - 15 år.  Ho har vel kanskje ikkje rukke å kome seg inn på arbeidsmarknaden enno, så slik sett er det dumt om ho hamnar utanfor for lenge, men til no har ho vel vore meir eller mindre samanhengande i svangerskapspermisjon.  Eg meiner ei småbarnsmor, eller far,  må kunne ta 2 - 3 års permisjon frå arbeidslivet for å kome seg gjennom småbarnstida utan at ho skal bli stilt tilrette for samfunnsøkonomien og samfunnsproblem av den grunn.  

Vi er mange som har gjort litt andre valg i livet vårt, men eg skjønar ikkje kvifor hennar valg skal vere grunnlag for debatt. 

 

Hva vet vi om henne egentlig? Jeg leste fødselsdepresjon i mellom linjene. Tenker hun er ressurssterk som har tatt initiativ til en slik ordning som (tydeligvis?) vekker sterke tanker omkring hennes evner som mor? Tenker motsatt jeg, tenker hun er en oppegående mor! En annen ting er hva det er hun bidrar med ved siden av i det skjulte. Kanskje er hun student? Jeg har ikke bidratt til fellesskapet på 2år, hjemme med barn med studerer fulltid master, noe som vil gagne samfunnet (og meg privat) mer en om jeg ikke tok utdannelse i det hele tatt. 

 

Anonymous poster hash: ef185...be5

 

Men då er vi jo heilt einige.

 

Ja. det er vi  

 

Anonymous poster hash: ef185...be5