Er det noen som IKKE har barna sine i senga?

[Anonym bruker]

Har prøvd eget rom, men selv om han er 4 år våkner han enda på natta. Så da blir jeg vekket av at han kommer inn og legger seg i senga mi. Sover veldig dårlig med han i senga. Det er stor plass, men han skal ligge tett i tett. 

 

Løsningen for oss ble egen seng på rommet mitt, helt inntil senga mi. Hvis han våkner på natta nå, så roer han seg som regel med en gang, uten å vekke meg. Og om jeg blir vekt, er det bare noen sekunder og jeg klarer å sovne igjen med en gang. 

Anonymous poster hash: 9edcb...b07

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å se at det går an å ikke gjøre det! Ser ikke behovet på større barn (ser det med ammingen selvfølgelig). Ser heller for meg at trøsten får skje på barnets rom hvis de våkner slik noen skriver. Jeg sover også veldig lett så ser ikke for meg at det blir behagelig å ha dem der heller :-)

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

Sover du alene i sengen din? Ser ikke helt hva behovet for at voksne skal gjøre det hvis det ikke skulle være behov for at barn gjør det. Trygghet o nærhet. Koselig. Det er vel noen grunner til at du samsover med noen. Eller?

 

 

 

Anonymous poster hash: 626eb...ca1

[Anonym bruker]

 

 

 

Vår 3-åring kommer aldri inn til oss, men han har dobbelseng på rommet sitt, så når han våkner om natten så roper han på meg, så legger jeg meg inn til ham.

 

Foretrekker det på den måten, så kan jeg gå igjen når han har sovnet, for jeg sover så innmari dårlig med ham klistret inntil meg.

 

Anonymous poster hash: aaa0c...fbc

 

Vi samsov forresten til han var 6 mnd. Hadde ikke tenkt det heller (mannen var veldig bestemt på det), men han våknet for pupp hele tiden, så det var den eneste måten å få noe søvn på. Var ikke noe problem å flytte ham over i egen seng senere.

 

Anonymous poster hash: aaa0c...fbc

Uff, det er er noe av det dummeste jeg hører, når mannen er helt steil på at babyen ikke skal sove i ektesengen. Er det han som må måte og dulle annenhver time hele natten kanskje? Gå og plukke opp og legge tilbake? Tror han virkelig det blir mer (noe som helst) på ham om babyen ligger her eller der? 😝 Bra de fleste av dem skjønner tegningen når babyen faktisk kommer 😉

 

Anonymous poster hash: 080c3...e39

[Anonym bruker]

Når jeg nå kjøper ny seng, kjøper jeg den ekstra bred for å få plass til begge barna. Synes det er så koselig å ha dem hos meg, vi sover alle godt, og barna følerseg trygge. Men nå har jeg ingen mann i min seng, da..

 

Anonymous poster hash: 65110...669

[1-2-3 <3]

 

 

Har tre barn og de har sovet i sin egen seng fra vi kom hjem fra sykehuset. På eget rom alene eller sammen med søsken fra de sluttet å spise på natta. Jeg har ikke sovet godt selv med en baby i senga!I 4-5-årsalderen derimot, har alle tre hatt en periode der de enten har kommet inn i vår seng om natta eller har sovet der. Dette pga drømmer/mareritt og redsel for å være alene i senga. Kunne ikke falle meg inn å si nei. Hadde selv en slik periode da jeg var omtrent 4 år, og husker det godt.Nå er alle tre tilbake i egne senger, og alle er fornøyde med det :-) Anonymous poster hash: 37e08...835

Er dette vanlig altså? har en jente som akkurat er fylt fem og hun har blitt voldsom til å komme inn til oss midt på natten..

Det går i faser. Gutten vår har sovet i eget rom siden han var 4 uker gammel utenom sykdom, men etter at han fylte 4 år har det vært litt flere episoder der vonde drømmer eller en eller annne eksistensiell krise har ført han til vår seng. Da er han selvsagt velkommen, jeg lar ikke en fortvilt gutt alene med angsten sin på rommet sitt. Men det er ikke ofte altså, om det ble regelmessig ville jeg nokk prøvd å finne ut hva som er årsaken til det.

 

Anonymous poster hash: 23ae7...205

Akkurat likt med min 5 åring.. Litt mer nå etter baby kom i hus og sover med oss. Litt sjalusi.. Ellers har det vært endel skumle drømmer og vondt i bein (mulig voksesmerter) som har fått henne til å komme inn til oss❤️

[mamma_bergen]

Datteren sov med meg det første året. Siden har hun lagt på eget rom, men det hender hun kommer inn til meg,koselig er det,men jeg sover ikke like godt

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Godt å se at det går an å ikke gjøre det! Ser ikke behovet på større barn (ser det med ammingen selvfølgelig). Ser heller for meg at trøsten får skje på barnets rom hvis de våkner slik noen skriver. Jeg sover også veldig lett så ser ikke for meg at det blir behagelig å ha dem der heller :-)Anonymous poster hash: 0b325...a4f

Sover du alene i sengen din? Ser ikke helt hva behovet for at voksne skal gjøre det hvis det ikke skulle være behov for at barn gjør det. Trygghet o nærhet. Koselig. Det er vel noen grunner til at du samsover med noen. Eller?Anonymous poster hash: 626eb...ca1

Vil du har min ærlig mening, så sover jeg mye bedre når mannen er på jobbreise. Hadde vi plass, ville vi hatt hvert vårt soverom og heller gått på "besøk" hos den andre.

 

Nå nøyer vi oss med at han sover på gjesterommet når han kommer sent hjem eller når en av oss er forkjølet.

 

Hilsen, en som sjeldent har en full natt med søvn, til tross for at både mann og sønn sover som stein.

 

Anonymous poster hash: 23ae7...205

[Anonym bruker]

I hovedsak følges barna til sine egne rom om de våkner og kommer inn, de får bli om det snart er tide å stå opp alikevel, eller om de er syke eller mareritt (noe som skjer sjelden).

 

Men jeg sover utrolig dårlig med barn i senga så har alltid vært relativt streng der

Anonymous poster hash: c3e5b...c03

[Anonym bruker]

Dette var det siste jeg leste før jeg la meg i går og jammen ta hadde jeg en vannkoppunge sammen med meg i sengen hele natten.

 

Jeg velger ALLTID letteste løsning om natten så det ligger stadig vekk en unge med oss. Vi har 180 cm bred seng og vi sover like godt om ungene er der.

 

Jeg må si jeg beundrer dere som orker å stå opp å følge tilbake, det er sånt jeg aldri orker på natta. Jeg tenker det går over av seg selv.

 

Anonymous poster hash: 01e61...d3c

[Anonym bruker]

Har støtt og stadig barn i senga. Sover godt med de gjør vi også. Har barna behov for nærhet får de det, uavhengig av tid på døgnet! !! De legger seg fint og sover fint i egne senger. Noen ganger våkner de om natta og ønsker å ligge inntil meg. Aldri om jeg hadde avvist et barn som søker nærhet.

 

Kommer tidsnok den tiden da de ikke ønsker det lenger

Vittig at det alltid må komme et sånt svar, akkurat som det automatisk er sånn at om man ikke har barna i dobbeltsengen så blir de avvist om natta.

 

Så vidt jeg kan se er det ingen som her svarer at nattredde barn som trenger nærhet blir avvist, men foreldrene går til barnet og gir den kosen og trøsten i barnets egen seng.

 

Her sover både jeg og mannen veldig dårlig med en "mark" i senga vår, derfor fungerer det mye bedre at en av oss går til barnet som har våknet og legger seg litt i barnets seng. Den som er igjen i dobbeltsenga sover da uforstyrret videre og den som gikk til barnet kan gå tilbake til dobbeltsenga når barnet sover godt igjen.

 

Ingen har noen gang blitt avvist om natta. Men at både jeg og mannen skal sove dårlig resten av natta fordi en unge våknet kl ett ser jeg ingen hensikt i.

 

Anonymous poster hash: 66965...6a5

[Anonym bruker]

 

Takk for svar. Godt å se at det går an å ikke gjøre det! Ser ikke behovet på større barn (ser det med ammingen selvfølgelig). Ser heller for meg at trøsten får skje på barnets rom hvis de våkner slik noen skriver. Jeg sover også veldig lett så ser ikke for meg at det blir behagelig å ha dem der heller :-)

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

Sover du alene i sengen din? Ser ikke helt hva behovet for at voksne skal gjøre det hvis det ikke skulle være behov for at barn gjør det. Trygghet o nærhet. Koselig. Det er vel noen grunner til at du samsover med noen. Eller?

 

 

 

Anonymous poster hash: 626eb...ca1

Sover ikke alene i sengen min- men kunne gjerne gjort det! ;-) behov for nærhet og trygghet trenger ikke å dekkes mens jeg sover. Ser ikke forskjellen på at barnet blir roet og trygget på hans rom i stedet for i min seng?

 

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

[Anonym bruker]

 

Har støtt og stadig barn i senga. Sover godt med de gjør vi også. Har barna behov for nærhet får de det, uavhengig av tid på døgnet! !! De legger seg fint og sover fint i egne senger. Noen ganger våkner de om natta og ønsker å ligge inntil meg. Aldri om jeg hadde avvist et barn som søker nærhet.

 

Kommer tidsnok den tiden da de ikke ønsker det lenger

Vittig at det alltid må komme et sånt svar, akkurat som det automatisk er sånn at om man ikke har barna i dobbeltsengen så blir de avvist om natta.

 

Så vidt jeg kan se er det ingen som her svarer at nattredde barn som trenger nærhet blir avvist, men foreldrene går til barnet og gir den kosen og trøsten i barnets egen seng.

 

Her sover både jeg og mannen veldig dårlig med en "mark" i senga vår, derfor fungerer det mye bedre at en av oss går til barnet som har våknet og legger seg litt i barnets seng. Den som er igjen i dobbeltsenga sover da uforstyrret videre og den som gikk til barnet kan gå tilbake til dobbeltsenga når barnet sover godt igjen.

 

Ingen har noen gang blitt avvist om natta. Men at både jeg og mannen skal sove dårlig resten av natta fordi en unge våknet kl ett ser jeg ingen hensikt i.

 

Anonymous poster hash: 66965...6a5

Som jeg skulle sagt det selv!

Jeg ser i alle fall her at det går faktisk an, så kanskje jeg klarer det jeg også, til tross for at svigermor sier at alle gir seg på det hehe :-)

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f