Er det noen som IKKE har barna sine i senga?

[Anonym bruker]

Mitt barn er ikke så stort enda, men jeg har alltid sagt og føler enda at barna ikke har noe i ektesengen å gjøre med mindre det er en veldig spesiell grunn til det. Svigermor mener at det sier alle men at alle gir etter på det fordi det er lettere. Forstår at det kan være lett å gi etter og at mange gjør det, men alle? Er det ingen som klarer å være standhaftige og som det fungerer på?

 

Kan godt være jeg blir en av de som gir meg jeg også, men foreløpig er jeg bestemt :-p

 

Hva gjør dere og hvorfor? Noen som ikke har latt barna sove i voksensenga?

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

[DaenerysStorm]

Dattera mi er 8 mnd gammel og sov ikke i senga vår en hel natt før forrige uke. Da var hun syk så bare våknet hele tiden og det ble litt slitsomt å gå ut av senga hele tiden Nå er hun tilbake i egen seng!

 

Syns egentlig det er helt forferdelig å sove sammen med ungen. Redd for at hun detter ut, redd for å rulle over henne, sover dårlig osv...

[Anonym bruker]

Jepp!

Har aldri våre i senga. De har får komme inn på morgenen i helgene for kos før vi står opp, men da etter at natten er slutt. Om natten sover alle i egne senger. Har de vært syke har de gått sove på madrass ved siden av vår seng eller en av oss har sovet inne på madrasser hos den som er syk.

 

Eldste er nå 12 og yngste er 8

Fordi det alltid har vært sånn er det heller aldri noe mas om å sove i vår seng!

 

Anonymous poster hash: cd314...766

[me_87]

Sønnen min får ikke sove i min seng bare fordi han vil det,syns det er en dårlig uvane.

Men våkner han om natten å er redd så får han selvsagt sove i min seng.

[Den perfekte mor, påan igjen]

våre lå der et par ganger når de hadde spysyke. Ellers fikk de komme inn på morgenen. Det har aldri vært et tema for hverken oss eller dem at de vil ligge der.

[Anonym bruker]

Her får de egentlig ikke sove i vår seng. Jeg sover så dårlig og får vondt i ryggen.

barn hadde ingenting i vår seng å gjøre, den var vår og privat. God søvn er viktig.

 

Men så er man der da, midt på natta, kanskje sett en sen film, skal opp om 3timer på jobb. Minsten har mareritt og eldste har voksesmerter, da går alle prinsipper bort og man legger de i vår seng...

 

Hadde dette skjedd hele tiden, så hadde det vært noe vi måtte få bukt med, men her er det som regel en grunn. Ofte så sniker jeg meg vekk når de har sovnet og legger meg i eldste sin seng.

Anonymous poster hash: df6df...503

[Elsker livet]

Baby i senga, barn på madrass ved siden av senga om de trenger å være på samme rom i løpet av natten.

[moota m storebror&lillebror]

Det har hendt noen ganger etter at de ble skolebarn at de bytter på en natt med mamma mens mannen er borte på jobb.

 

Men det er verken en vane eller en selvfølge.

[Ooops I did it AGAIN]

Er stort sett streng på det. Vi sover jo dårlig alle mann med unger i senga.

 

Unntaket er når de har feber. Da er det greit å bare strekke ut handa og kjenne etter. Er litt av en hønemor når de små er syke.

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Våre sover i vår seng ofte, jeg er for samsoving og nærhet så lenge det lar seg gjøre.

Det kommer (desverre) tidsnok at de ikke lenger syns det er så kult å sove i mamma og pappas seng

[Anonym bruker]

De første 2-3 månedene samsov vi, pga nattamming. Det var enkelt. Siden var jeg litt sånn at jeg ikke ønsket ungen i senga, fordi jeg fant det ubehagelig (jeg sover veldig urolig, og var livredd for å mose baby, så jeg våknet HELE tiden da vi samsov). Nå er hun to, og jeg er ikke den som hardnakket sier "ingen barn i senga!", i hvert fall ikke nå lengre (dårlig nattesøvn er bedre enn ingen) for vi har ei som er mye våken på nattestid... Og tro meg, vi har prøvd å samsove utallige ganger. Men hun blir helt gal og våken i vår seng. Derfor er samsoving uaktuelt her i heimen...

Anonymous poster hash: 46c5d...732

[Anonym bruker]

Jeg svarer på spørsmålet selvom jeg er av de som lar barna sove hos oss. Det har for oss ikke noe med latskap å gjøre, heller det at det er koselig:) ungene har samsovet med oss så lenge jeg har nattammet (ca 6 mnd) og får komme inn når de våkner om natten.

 

 

Anonymous poster hash: 7e0d2...5bc

[Anonym bruker]

Mitt barn er ikke så stort enda, men jeg har alltid sagt og føler enda at barna ikke har noe i ektesengen å gjøre med mindre det er en veldig spesiell grunn til det. Svigermor mener at det sier alle men at alle gir etter på det fordi det er lettere. Forstår at det kan være lett å gi etter og at mange gjør det, men alle? Er det ingen som klarer å være standhaftige og som det fungerer på?

 

Kan godt være jeg blir en av de som gir meg jeg også, men foreløpig er jeg bestemt :-p

 

Hva gjør dere og hvorfor? Noen som ikke har latt barna sove i voksensenga?

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

Vi var veldig standhaftige med første. Med det resultat at vi aldri sov!!! For hver gang hun hadde fått mat, og skulle tilbake i egen seng, så hylte hun i 1,5 time, før hun sovnet utmattet . Så var det straks mattid igjen...

 

Det jeg angrer mest på av alt i vår tid med barn, er at jeg ikke bare lot henne sove sammen med meg...

 

Anonymous poster hash: a96e2...c22

[Anonym bruker]

Har 4 barn med forskjellig personlighet og forskjellig sovehjerte. Ingen har sovet i vår seng.

 

Og før noen skriker opp om at man ikke kan avvise et barn om natten så har aldri det heller skjedd.

 

Siden ungene her aldri har sovet i vår seng har det aldri vært naturlig for dem å spørre om det heller. Våkner de roper de, og vi går til dem. Kan fort skje at en av oss kryper opp i senga til ungen og holder rundt og trøster til de sovner igjen, men aldri omvendt.

 

Det er bare sånn det har blitt her.

 

Anonymous poster hash: 66965...6a5

[Anonym bruker]

Vår på snart 3 sover ikke hos oss. Da hadde vi alle sovet dårlig. Får komme kose i senga vår på morgenen når klokka er over 6. Vi ligger noen ganger på barnerommet om det er behov for det. Men det har egentlig aldri vært noe tema heller, kommer ikke inn på natta eller morgenen, bare roper på oss at vi skal komme inn der.

 

Anonymous poster hash: fd32c...5a7

[Anonym bruker]

Vår 3-åring kommer aldri inn til oss, men han har dobbelseng på rommet sitt, så når han våkner om natten så roper han på meg, så legger jeg meg inn til ham.

 

Foretrekker det på den måten, så kan jeg gå igjen når han har sovnet, for jeg sover så innmari dårlig med ham klistret inntil meg.

Anonymous poster hash: aaa0c...fbc

[lover]

Vi har en som kommer inn ca midnatt til klokka 1, og en som kommer tussnde etter fire en gang. Skjeldent at ingen av de kommer, og de er nå skolebarn

[Anonym bruker]

 

Vår 3-åring kommer aldri inn til oss, men han har dobbelseng på rommet sitt, så når han våkner om natten så roper han på meg, så legger jeg meg inn til ham.

 

Foretrekker det på den måten, så kan jeg gå igjen når han har sovnet, for jeg sover så innmari dårlig med ham klistret inntil meg.

 

Anonymous poster hash: aaa0c...fbc

 

 

Vi samsov forresten til han var 6 mnd. Hadde ikke tenkt det heller (mannen var veldig bestemt på det), men han våknet for pupp hele tiden, så det var den eneste måten å få noe søvn på. Var ikke noe problem å flytte ham over i egen seng senere.

 

Anonymous poster hash: aaa0c...fbc

[Gullunger]

Våre sover i vår seng ofte, jeg er for samsoving og nærhet så lenge det lar seg gjøre.

Det kommer (desverre) tidsnok at de ikke lenger syns det er så kult å sove i mamma og pappas seng

 

Så enig, så enig!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Godt å se at det går an å ikke gjøre det! Ser ikke behovet på større barn (ser det med ammingen selvfølgelig). Ser heller for meg at trøsten får skje på barnets rom hvis de våkner slik noen skriver. Jeg sover også veldig lett så ser ikke for meg at det blir behagelig å ha dem der heller :-)

 

Anonymous poster hash: 0b325...a4f

[kiki1980]

Med førstemann var jeg konsekvent,han sov i senga si fra begynnelsen. Fikk pupp mens jeg sittet på sengekanten. Andremann kom ganske tett,14,5 måneder etter og da var det barr oss to i storsenga. Jeg prøvde riktignok å være konsekvent i 6 måneder eller så men var alt for trøtt til å holde ut lengre. Alt i alt synes nå synd på førstemann fordi andremann fikk så mye kos,føler han er mye mer sikker på seg selv pga det.

[Novemberdama]

Har aldri hatt noen av barna i senga vår på natten med mindre de har vært syke. Har rett og slett ikke hatt noe behov for det da de er trygge i sine egen senger.

[gvm82]

Nei. Men det er mest på grunn av at han søv forferdelig dårlig dei få gongane me har prøvd. Søv aller best i eige seng, på eige rom og med lukka dør slik at han får heilt fred.. :-)

[Anonym bruker]

Nei, aldri, jeg takler bare ikke unger i senga, da får jeg ikke sove.

 

Det er bare da jeg natteammet at jeg hadde dem litt i senga, men aldri etter det. Det har heller aldri vært noe behov for å ha dem i senga eller rommet vårt når de har vært syke, de sover like fint i si egen seng.

Anonymous poster hash: e5084...068

[ulydia]

Våre søv i eigne senger. Det har dei gjort frå dei var små. Dersom dei er sjuke, har hatt mareritt o.l. får dei komme i senga. Dersom eg er åleine får dei ligge i senga med meg viss eg synest det er greitt.