Er det noen som IKKE har barna sine i senga?

[Anonym bruker]

Har tre barn og de har sovet i sin egen seng fra vi kom hjem fra sykehuset. På eget rom alene eller sammen med søsken fra de sluttet å spise på natta. Jeg har ikke sovet godt selv med en baby i senga!

I 4-5-årsalderen derimot, har alle tre hatt en periode der de enten har kommet inn i vår seng om natta eller har sovet der. Dette pga drømmer/mareritt og redsel for å være alene i senga. Kunne ikke falle meg inn å si nei. Hadde selv en slik periode da jeg var omtrent 4 år, og husker det godt.

Nå er alle tre tilbake i egne senger, og alle er fornøyde med det :-)

Anonymous poster hash: 37e08...835

[Anonym bruker]

Vi samsover og elsker det. Eldste på 3 flyttet på eget rom da hun var 2,5 år, men kommer alltid inn til oss i løpet av natta. Minstemor er bare 3 uker foreløpig, og hun sover i sprinkelsenga som vi har tatt av en side på, og koblet til vår seng.

 

Anonymous poster hash: f0394...b7d

[SuperFries]

Hvis mitt barn har behov for meg om natten, så får de meg. De skiller ikke dag fra natt. Er min datter syk, sover hun med meg. Da sover hun roligere og bedre. Hun får en bedre natt, en bedre dag og blir raskere frisk. Jeg blir trøtt noen dager, men jeg er voksen og kan takle det. Min sønn liker ikke å sove med oss, syk eller frisk. Så da skal han få slippe. Men har han mareritt, vil han gjerne at jeg sitter med han litt. Jeg vil heller ligge med han i min varme seng, men jeg holder ut det kalde gulvet også. Han er et barn, jeg er voksen.

 

Hvis de bare tøyser om natta, får de ikke sove i min seng.

[Anonym bruker]

Trodde jeg ikke kom til å ville ha min i senga, men her sover vi best sammen. Fikk et kolikkbarn som helst ville ha pupp døgnet rundt så da ble samsoving den eneste løsningen som ikke gikk på helsa løs. 

 

Pappaen i huset er desverre ikke like begeistret så når babytiden var over ble det egen seng (men på samme rom) og ikke lov oppi senga før på morgenkvisten. 

Anonymous poster hash: c33f4...fea

[Daquiry]

Ingen her heller, får ikke sove med barn på tvers.....

[ღTyrkiskPepperღ]

Her sover vi som oftest alle fire i samme seng:) Enten fordi ungene vil legge seg i vår seng når de skal sove eller de kommer tuslene om natten.

Jeg synes det er koselig å ha de liggende i sengen med meg selvom jeg noen ganger våkner med en fot i fjeset eller en unge liggende på tvers over meg.

 

Tiden går så fort, en dag vil de nok ikke sove i sengen med meg, så jeg nyter det mens jeg kan:)

[Anonym bruker]

Begge mine samsovet med oss da de var baby og fullammes til de var 6 måned gammel. Etter vi begynte med fast føde, flyttet vi konsekvent dem over til sprinkelsenga. Da eldste var 10 måned flyttet vi han til soverom ved siden av oss, og lille tøtta da hun var bare 8 måneder. Siden den tid har ingen av dem sovet i lag med oss.

 

Anonymous poster hash: a1eb4...58c

[BareMas]

Kan telle på en hånd hvor mange ganger 3-åringen har sovet i vår seng, men babyen, den håpløse, men dog så søte babyen, hun nekter å sove andre steder enn i sengen vår. Så etter 4 måneder hvor vi slet med å få henne til å sove i egen seng, i vogn, i vippestol, i sofahjørnet, i babynest, etc. så fant vi ut at eneste stedet hun sover nogen lunde er i sengen vår, så da ble det det. Valget ble tett og slett sleep or no sleep..

[Anonym bruker]

Min begynnte å komme i senga vår når han var 3 år. Deiligt:)

Nå kommer han så og si hver natt. Jeg nyter det!! plutselig vil han vel ikke mere.. Det gruer jeg meg til!

 

Anonymous poster hash: e5c64...497

[Anonym bruker]

Aldri hatt mine i senga vår. Ikke tenkt og begynne med det heller. Gjør meg selv en bjørnetjeneste da vil jeg tro.

 

Anonymous poster hash: 2be65...4b5

[1-2-3 <3]

Har tre barn og de har sovet i sin egen seng fra vi kom hjem fra sykehuset. På eget rom alene eller sammen med søsken fra de sluttet å spise på natta. Jeg har ikke sovet godt selv med en baby i senga!I 4-5-årsalderen derimot, har alle tre hatt en periode der de enten har kommet inn i vår seng om natta eller har sovet der. Dette pga drømmer/mareritt og redsel for å være alene i senga. Kunne ikke falle meg inn å si nei. Hadde selv en slik periode da jeg var omtrent 4 år, og husker det godt.Nå er alle tre tilbake i egne senger, og alle er fornøyde med det :-) Anonymous poster hash: 37e08...835

 

Er dette vanlig altså? har en jente som akkurat er fylt fem og hun har blitt voldsom til å komme inn til oss midt på natten..

[Anonym bruker]

Her sover jeg i samme seng som 7 åringen og pappan sover i samme seng som 6 åringen. De hater å ligge alene i hver sin seng og alene. Så da får de slippe de. Vi klarer fint å ligge sammen med god gutten vår.

 

Anonymous poster hash: e856a...a20

[Anonym bruker]

Har 4 barn med forskjellig personlighet og forskjellig sovehjerte. Ingen har sovet i vår seng.

 

Og før noen skriker opp om at man ikke kan avvise et barn om natten så har aldri det heller skjedd.

 

Siden ungene her aldri har sovet i vår seng har det aldri vært naturlig for dem å spørre om det heller. Våkner de roper de, og vi går til dem. Kan fort skje at en av oss kryper opp i senga til ungen og holder rundt og trøster til de sovner igjen, men aldri omvendt.

 

Det er bare sånn det har blitt her.

 

Anonymous poster hash: 66965...6a5

Sånn har vi det og, bare vi har to barn.

 

De kan rope på meg på natta og jeg kommer selvsagt, enten får å ta dyna godt på eller ligge ved siden av de en stund.

 

Ved tordenvær hender det begge kommer inn i vår seng, men de velger selv å gå tilbake til sine senger når det har gitt seg.

 

Jeg koser med mannen i senga om natta! Skjønner ikke dere som har senga full av unger eller sover på hvert sitt rom med hver sin unge.

 

Ungene får mye oppmerksomhet på dagtid og vi kommer på natta om det er noe.

 

De er nå 10 og 12 år og er veldig lite syke (kan jo ha litt å si, ved høy feber ville jeg nok hatt de inne hos meg for å ha kontroll)

 

Anonymous poster hash: 2911e...f9e

[Anonym bruker]

Jeg hadde ungen i senga den første tiden, men hun sov i vogna si f.o.m 1 mnd etter fødsel

 

Anonymous poster hash: edb2b...b17

[Anonym bruker]

Dere med senga full av unger:

Når pleier dere forholdet med mannen, nærhet til hverandre?

 

Anonymous poster hash: 2911e...f9e

[Anonym bruker]

Dere med senga full av unger:

Når pleier dere forholdet med mannen, nærhet til hverandre?

 

Anonymous poster hash: 2911e...f9e

Åååh,det er enkelt,overalt! Og npr som helst. Vi sover faktisk når vi har lagt oss!

 

Anonymous poster hash: 21ad6...58c

[❤lille stjerne❤]

Jeg lot min første og nå min minste samsov fordi jeg ønsket det. Syntes det var praktisk og koselig. Den minste er baby, nattammer og samsover fremdeles. Den første avvente jeg da tiden var moden for det og vennet henne til å legge seg i egen seng. Men hun har alltid fått lov å komme og sove hos oss hvis hun har behov for det av og til. For meg er ikke dette å "Måtte gi seg", det er sånn jeg liker å ha det. Jeg kjenner flere familier der barna har sovet i egen seng fra starten av. Man gjør som man synes fungerer best tenker jeg.

[Anonym bruker]

Samsov det første året. Nå sover begge på eget rom.

 

Anonymous poster hash: dd36c...610

[Anonym bruker]

Min på fire måneder vil sove i egen seng. Finner ikke roen i vår seng.

Hver morgen etter morgenamming koser vi en time i vår seng. Da sover vi en dupp og så prater og ler vi. Dagens koseligste stund.

 

Anonymous poster hash: eda7e...222

[Anonym bruker]

 

Mitt barn er ikke så stort enda, men jeg har alltid sagt og føler enda at barna ikke har noe i ektesengen å gjøre med mindre det er en veldig spesiell grunn til det. Svigermor mener at det sier alle men at alle gir etter på det fordi det er lettere. Forstår at det kan være lett å gi etter og at mange gjør det, men alle? Er det ingen som klarer å være standhaftige og som det fungerer på?

Kan godt være jeg blir en av de som gir meg jeg også, men foreløpig er jeg bestemt :-p

Hva gjør dere og hvorfor? Noen som ikke har latt barna sove i voksensenga? Anonymous poster hash: 0b325...a4f

Vi var veldig standhaftige med første. Med det resultat at vi aldri sov!!! For hver gang hun hadde fått mat, og skulle tilbake i egen seng, så hylte hun i 1,5 time, før hun sovnet utmattet . Så var det straks mattid igjen...

Det jeg angrer mest på av alt i vår tid med barn, er at jeg ikke bare lot henne sove sammen med meg... Anonymous poster hash: a96e2...c22

Vi hadde stikk motsatg erfaring. Jeg prøvde samsoving, det er jo det "alle" gjør, men jeg fikk ikke sovet i det hele tatt. Deretter prøvde vi i egen seng i samme rom, men det ble ikke bedre. Så flyttet vi gutten til eget rom rett foran vårt (med åpen dør var det ikke mer enn 5 m mellom hans og min seng) den dagen han ble 4 uker, og vips, han sov mer enn 1 time i strekk og det samme gjorde jeg. Etterpå han han sovet i eget rom unntatt når han er syk, og da er det mest fordi jeg slipper å stå opp for å se til han, han liker det egentlig ikke. Ellers deler vi seng på ferie når pappaen ikke er med, litt koselig nå som han er såpass stor (6 år) at han ikke turner i sengen lenger.

 

Det blir veldig avhengig av babyen OG foreldrene. Jeg sover utrolig lett og sliter med å sove igjen når jeg først våkner, jeg våknet av hver grynt og bevegelse. Så vekket jeg han fordi jeg lagde lyd, han sov også veldig lett som baby. Litt avstand ga begge roen de trengte for å sove skikkelig. Men jeg kjenner flere som sov bedre når vabyen var i samme seng, som svigerinne sa, man kan nærmest amme i søvn (jeg klarte i alle fall ikke det, ble lysvåken av amming pga smertene).

 

Anonymous poster hash: 23ae7...205

[Gjest Julia1984]

Har støtt og stadig barn i senga. Sover godt med de gjør vi også. Har barna behov for nærhet får de det, uavhengig av tid på døgnet! !! De legger seg fint og sover fint i egne senger. Noen ganger våkner de om natta og ønsker å ligge inntil meg. Aldri om jeg hadde avvist et barn som søker nærhet.

 

Kommer tidsnok den tiden da de ikke ønsker det lenger

[Anonym bruker]

 

Har tre barn og de har sovet i sin egen seng fra vi kom hjem fra sykehuset. På eget rom alene eller sammen med søsken fra de sluttet å spise på natta. Jeg har ikke sovet godt selv med en baby i senga!I 4-5-årsalderen derimot, har alle tre hatt en periode der de enten har kommet inn i vår seng om natta eller har sovet der. Dette pga drømmer/mareritt og redsel for å være alene i senga. Kunne ikke falle meg inn å si nei. Hadde selv en slik periode da jeg var omtrent 4 år, og husker det godt.Nå er alle tre tilbake i egne senger, og alle er fornøyde med det :-) Anonymous poster hash: 37e08...835

Er dette vanlig altså? har en jente som akkurat er fylt fem og hun har blitt voldsom til å komme inn til oss midt på natten..

Det går i faser. Gutten vår har sovet i eget rom siden han var 4 uker gammel utenom sykdom, men etter at han fylte 4 år har det vært litt flere episoder der vonde drømmer eller en eller annne eksistensiell krise har ført han til vår seng. Da er han selvsagt velkommen, jeg lar ikke en fortvilt gutt alene med angsten sin på rommet sitt. Men det er ikke ofte altså, om det ble regelmessig ville jeg nokk prøvd å finne ut hva som er årsaken til det.

 

Anonymous poster hash: 23ae7...205

[Iiiiik]

Jeg har tre barn og ingen av dem har sovet sammen med oss i det hele tatt. Jeg liker ikke tær i øret og knær i ryggen. Har tre trygge barn, så det har aldri vært noen opplevelse av å avvise barn som trenger nærhet. Vi har imidlertid enkelte ganger sittet inne på rommet deres eller lagt oss ved siden av dem en kort stund i deres seng hvis de har våknet i løpet av natta.

 

Mannen kastes ut av ektesenga hvis de er syke, da liker jeg å ha dem i nærheten slik at det er enklere å følge med på hvordan de har det.

[Fashionista]

Datteren vår er bare 2 år ennå og sover fortsatt i sprinkelseng, så hun klarer ikke klyve ut av den, men nei, hun sover ikke hos oss. Vi har aldri vendt henne til det og vi har heller aldri båret henne inn til oss når hun har våknet om natten. Hun får imidlertid komme opp i sengen vår på morgenen i helgene, men da begynner hun som regel bare å turne, tulle og fjase, så det blir som regel max 5-10 minutter!😉 Kan hende vi får flere nattlige besøk etterhvert som hun blir eldre da!

[Anonym bruker]

Har tre gutter. Eldste har egentlig aldri sovet med oss. Helt fra han var bitteliten baby har han sovet best om han fikk ligge i fred for seg selv. De to andre er en annen historie. 6-åringen kommer inn til oss i perioder. Har blitt mindre nå. 4-åringen har kommet mye i det siste, sier han er redd for monster. Han han kommer enten til oss eller til storebroren☺️

 

Anonymous poster hash: beb54...3dd