Dere som går på medisiner fast

[Anonym bruker]

Hvordan tenker dere ift graviditet og fertilitet? Hva hvis dere blir gravide, og medisinen ikke er garantert trygg for et foster? For uhell skjer.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Hvordan tenker dere ift graviditet og fertilitet? Hva hvis dere blir gravide, og medisinen ikke er garantert trygg for et foster? For uhell skjer.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

Jeg sluttet på medisinene jeg gikk på når jeg var gravid og steriliserte meg for å unngå graviditet etterpå. Både min og et eventuelt barns helse hadde stått i fare ved en ny graviditet.

 

 

 

Anonymous poster hash: aaa43...9a8

[Anonym bruker]

 

Hvordan tenker dere ift graviditet og fertilitet? Hva hvis dere blir gravide, og medisinen ikke er garantert trygg for et foster? For uhell skjer.Anonymous poster hash: fa857...f99

Jeg sluttet på medisinene jeg gikk på når jeg var gravid og steriliserte meg for å unngå graviditet etterpå. Både min og et eventuelt barns helse hadde stått i fare ved en ny graviditet.Anonymous poster hash: aaa43...9a8

Men hva hvis man ønsker flere barn i fremtiden? Da kan man jo ikke sterilisere seg, og ingen prevensjon er 100% sikker. Frister å ringe legen og si at jeg ikke lenger ønsker å gå på medisinen i tilfelle jeg skulle blitt gravid. Det er veldig mulig at jeg går på medisinen fordi legene har gjort en feil (faktisk en feil som kvalifiserer til erstatning), og det kan brukes som argument for hvorfor jeg ikke behøver medisinen.

 

Det stresser meg at jeg går på denne medisinen imens jeg er seksuelt aktiv med en fertil mann og er fertil selv. "Hva hvis", osv. Det går faktisk ganske mye utover livskvaliteten min.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Jeg bruker p piller og kondom. Blir jeg alikevel gravid må jeg ta abort da medisinene jeg går på vil gi et foster så store skader at det ikke er forenelig med liv.

 

Men nå har det gått fint i 10 år. Har ikke blitt gravid med nr 2. Så tegn på at vi er beskyttet godt nok.

 

Anonymous poster hash: f5956...95e

[Anonym bruker]

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Da må dere jo bare beskytte dere dobbelt. Altså bruke to former for prevensjon samtidig, skal veldig mye til at begge svikter samme måned.

 

Om du har spiral eller tar p-piller og han i tillegg bruker kondom skulle dere være temmelig sikra.

 

Jeg for min del fikk de barna jeg skulle ha på rappen, fikk de altså tett, også steriliserte jeg meg.

Anonymous poster hash: f5ea1...5f5

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke ta ppiller, det eneste jeg kan bruke er kondom, og kondomer ødelegger sexlivet fullstendig. Skulle ønske jeg kunne ta ppiller - for det er så enkelt å bare ta dem og ferdig med det liksom. Skal ringe legen i morgen tenker jeg og si at jeg ønsker å slutte på medisinen.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

Da Bør du ikke ta medisiner som gi store fosterskader.

 

I tillegg Bør du beskytte deg dobbelt. Ikke bare ta sjansen på at det går bra, nekte abort og føde et multihandikappet barn med store hjerneskader og pine barnet med livet til det en dag endelig kan gi slipp. Bare fordi du ikke beskyttet deg godt nok eller imot abort selv om barnet enten dør i magen, under fødselen eller etter kort tid etterpå.

 

Anonymous poster hash: f5956...95e

[Anonym bruker]

 

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: fa857...f99

Da Bør du ikke ta medisiner som gi store fosterskader.

I tillegg Bør du beskytte deg dobbelt. Ikke bare ta sjansen på at det går bra, nekte abort og føde et multihandikappet barn med store hjerneskader og pine barnet med livet til det en dag endelig kan gi slipp. Bare fordi du ikke beskyttet deg godt nok eller imot abort selv om barnet enten dør i magen, under fødselen eller etter kort tid etterpå. Anonymous poster hash: f5956...95e

Det er ikke påvist at medisinen er skadelig. Alternativet er vel igrunn å frastå fra sex, og det er jo egentlig ikke så realistisk, så kommer som sagt til å ringe legen i morgen og si hvordan jeg føler det.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: fa857...f99

Da Bør du ikke ta medisiner som gi store fosterskader.

I tillegg Bør du beskytte deg dobbelt. Ikke bare ta sjansen på at det går bra, nekte abort og føde et multihandikappet barn med store hjerneskader og pine barnet med livet til det en dag endelig kan gi slipp. Bare fordi du ikke beskyttet deg godt nok eller imot abort selv om barnet enten dør i magen, under fødselen eller etter kort tid etterpå. Anonymous poster hash: f5956...95e

Det er ikke påvist at medisinen er skadelig. Alternativet er vel igrunn å frastå fra sex, og det er jo egentlig ikke så realistisk, så kommer som sagt til å ringe legen i morgen og si hvordan jeg føler det.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

Ok. Min er garantert fosterskader. Blir litt annerledes da.

 

Anonymous poster hash: f5956...95e

[moota m storebror&lillebror]

Jeg ønsker ikke flere barn, så vi beskytter oss.

De medisinene jeg går på er ikke nødvendigvis skadende i små mengder.

Om jeg skulle bli gravid må vi ta stilling til den utfordringen da.

 

Jeg gikk ikke på medisiner når jeg gikk gravid med de barna vi har nå. Jeg ble syk i ettertid.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: fa857...f99

Da Bør du ikke ta medisiner som gi store fosterskader.

I tillegg Bør du beskytte deg dobbelt. Ikke bare ta sjansen på at det går bra, nekte abort og føde et multihandikappet barn med store hjerneskader og pine barnet med livet til det en dag endelig kan gi slipp. Bare fordi du ikke beskyttet deg godt nok eller imot abort selv om barnet enten dør i magen, under fødselen eller etter kort tid etterpå. Anonymous poster hash: f5956...95e

Det er ikke påvist at medisinen er skadelig. Alternativet er vel igrunn å frastå fra sex, og det er jo egentlig ikke så realistisk, så kommer som sagt til å ringe legen i morgen og si hvordan jeg føler det. Anonymous poster hash: fa857...f99

Ok. Min er garantert fosterskader. Blir litt annerledes da. Anonymous poster hash: f5956...95e

Ja, det er derfor jeg har utsatt det så lenge, men dette er noe jeg har tenkt på siden september. Det er ikke forsket nok på medisinen siden den er ny, og 3 leger har tatt lett på det når jeg har nevnt problemstillingen forsiktig, men for meg er det egentlig ikke nok.. Blir stressa og bekymra av det.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke flere barn, så vi beskytter oss.

De medisinene jeg går på er ikke nødvendigvis skadende i små mengder.

Om jeg skulle bli gravid må vi ta stilling til den utfordringen da.

Jeg gikk ikke på medisiner når jeg gikk gravid med de barna vi har nå. Jeg ble syk i ettertid.

Jeg har også ett barn jeg fikk før jeg ble "syk". Derfor er dette nytt for meg, men ønsker som sagt å slutte. Kan evt. ha noe backup i skuffen i tilfelle jeg blir syk igjen, men levde i godt over tyve år uten å bli syk da, så.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Men hva slag sykdom er det snakk om og hvilke medisiner? Det er jo litt vesentlig..

Anonymous poster hash: 49f23...ee1

[Anonym bruker]

Nei, det er uvesentlig bare et generelt spørsmål om hva fertile kvinner som går på potensielt (ikke nødvendigvis påvist) skadelige medisiner under svangerskap gjør mtp prevensjon.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Nei, det er uvesentlig bare et generelt spørsmål om hva fertile kvinner som går på potensielt (ikke nødvendigvis påvist) skadelige medisiner under svangerskap gjør mtp prevensjon.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

Ditt svar #3 fikk meg til stusse, derfor mitt spm. Hvem i alle dager går på medisiner de tror de ikke trenger og samtidig tror legen har gjort en slik feil at det kan være snakk om erstatning, men ikke gjør noe med det?? Meget merkelig..

 

Jeg går på medisiner selv, men ikke livsnødvendige og dropper dem så lenge jeg ev er gravid og ammer.

 

Anonymous poster hash: 49f23...ee1

[beef sister]

Tar alle mulige forholdsregler. Seponerte medisinene da jeg ble gravid sist, men jeg er altså ikke avhengig av å gå på medisiner. Det er ikke farlig for meg å slutte, så det var ingen risiko forbundet med det for egen del. Hadde det vært det, hadde jeg nok aldri valgt å gjennomføre flere svangerskap (både for egen og barnet sin del).

[Anonym bruker]

 

Nei, det er uvesentlig bare et generelt spørsmål om hva fertile kvinner som går på potensielt (ikke nødvendigvis påvist) skadelige medisiner under svangerskap gjør mtp prevensjon.Anonymous poster hash: fa857...f99

Ditt svar #3 fikk meg til stusse, derfor mitt spm. Hvem i alle dager går på medisiner de tror de ikke trenger og samtidig tror legen har gjort en slik feil at det kan være snakk om erstatning, men ikke gjør noe med det?? Meget merkelig.. Jeg går på medisiner selv, men ikke livsnødvendige og dropper dem så lenge jeg ev er gravid og ammer. Anonymous poster hash: 49f23...ee1

Hvem sier at jeg ikke gjør noe med det? Opplyser ikke om hele livet mitt i denne tråden. Det jeg forsøker først er å legge frem alt for legen, og se hva hun/han mener. Men det tar litt tid.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Jeg går på medisiner som er skadelig for fosteret. Ble uplanlagt gravid for noen år siden og sluttet å ta dem tvert!

Måtte bytte til en annen type som ikke er skadelig, men dom ikke er like effektiv for meg.

Var på kontroll tett gjennom hele svangerskapet, og det endte med premartur fødsel og dysmatisk barn.

Gikk heldigvis bra, har ett barn uten synlig skade. Gjenstår å se når skolen begynner om det dukker opp noen vansker.

 

Jeg steriliserte meg etterpå, vil ikke risikere hverken eget liv eller barns liv på den måten igjen!

 

Jeg må si jeg også lurer litt på hvordan medisin du bruker som du selv mener du ikke trenger??

 

Anonymous poster hash: 64844...3d0

[Anonym bruker]

Tar alle mulige forholdsregler. Seponerte medisinene da jeg ble gravid sist, men jeg er altså ikke avhengig av å gå på medisiner. Det er ikke farlig for meg å slutte, så det var ingen risiko forbundet med det for egen del. Hadde det vært det, hadde jeg nok aldri valgt å gjennomføre flere svangerskap (både for egen og barnet sin del).

Så det at du gikk på medisinen da du oppdaget graviditet var ikke farlig for barnet i magen? Jeg snakket nylig med en lege/ekspert som sa at man først kutter ut medisinen når man står der med en positiv test i hånda. Men det er rart, for de vet jo at de ikke vet hvordan/om medisinen påvirker embryoet. Så jeg vet ikke hva de tenker, fastlegen også sa det at "det går stort sett veldig bra", men jeg føler ikke det holder for min del egentlig.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Uhell skjer ikke med meg.

 

De gangene jeg har vært gravid har jeg seponert medisinen i forkant av planlagt graviditet, selv om det var medikamenter som bare gav helt minimal risiko. Jeg har tatt noen medisiner som ikke er anbefalt i svangerskap, men da i samråd med spesialist og med oppstart lenger ute i svangerskapet - etter den viktigste dannelsesfasen.

Anonymous poster hash: bcae1...f75

[Anonym bruker]

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

Selv om barnet får store skader som følge av medisinbruk?

 

 

Anonymous poster hash: 051ce...ada

[Anonym bruker]

Jeg går på medisiner som er skadelig for fosteret. Ble uplanlagt gravid for noen år siden og sluttet å ta dem tvert!

Måtte bytte til en annen type som ikke er skadelig, men dom ikke er like effektiv for meg.

Var på kontroll tett gjennom hele svangerskapet, og det endte med premartur fødsel og dysmatisk barn.

Gikk heldigvis bra, har ett barn uten synlig skade. Gjenstår å se når skolen begynner om det dukker opp noen vansker.

Jeg steriliserte meg etterpå, vil ikke risikere hverken eget liv eller barns liv på den måten igjen!

Jeg må si jeg også lurer litt på hvordan medisin du bruker som du selv mener du ikke trenger?? Anonymous poster hash: 64844...3d0

Fint at det gikk bra! Men det høres skummelt ut. Og det er ikke noe jeg ønsker å oppleve, derfor jeg ønsker å slutte.

 

Jeg fikk et tilfelle av sykdom (også kalt uflaks..) der normal medisinering etter den sykdommen kun pågår i 6 mnd i etterkant. Det er ikke en sykdom som gjør at man er syk hele livet, men legene gjorde en feil (eller, mange, men spørsmålet er om man klarer å bevise det) så de medisinerer feil.

 

De tror, basert på det DE vet, at jeg behøver medisineringen hele livet. Jeg tror, etter det JEG vet og som jeg skal legge frem for legene, at jeg er forbi den perioden jeg behøvde medisinering og at de overdriver medisineringen basert på misforståelser. Dessuten kan jeg ha medisinering i medisinskuffen hjemme som ikke er farlig for fostere, som jeg kan ta ved behov. Det er dog ikke en medisin jeg ønsker å gå på til vanlig, både fordi jeg mener jeg ikke trenger medisinering og fordi det gjør veldig vondt å ta den.

 

Så det jeg driver med er å skaffe opplysninger, og skrive stikkordsliste som jeg skal bruke i samtale med legen. Jeg ønsker at de vet hva jeg gjør, og at de skal få muligheten til å komme med sine innspill i saken. Medisinen jeg går på må muligens seponeres, og hvordan det foregår har legene oversikten over. Har forresten vitner som er enige i feilbehandlingen, men jeg dras også i to forskjellige retninger: hva/hvis.

 

1: hva hvis jeg blir gravid og går på medisinen? Jeg kan ikke bruke god nok (for meg) prevensjon, og muligheten for graviditet er tilstede. Jeg ønsker flere barn etterhvert, og sterilisering er da ikke et alternativ foreløbig.

2: hva hvis jeg slutter, og blir syk igjen? Selvom det er meget lite sannsynlig, hva hvis...

 

 

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

 

Jeg er imot abort , så det er ikke et alternativ. Anonymous poster hash: fa857...f99

Selv om barnet får store skader som følge av medisinbruk?Anonymous poster hash: 051ce...ada

Jepp.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99

[Anonym bruker]

Uhell skjer ikke med meg. De gangene jeg har vært gravid har jeg seponert medisinen i forkant av planlagt graviditet, selv om det var medikamenter som bare gav helt minimal risiko. Jeg har tatt noen medisiner som ikke er anbefalt i svangerskap, men da i samråd med spesialist og med oppstart lenger ute i svangerskapet - etter den viktigste dannelsesfasen. Anonymous poster hash: bcae1...f75

Uhell skjer alle.

 

Anonymous poster hash: fa857...f99