Hva svarer jeg denne moren?

[Anonym bruker]

Har en 9 åring som sparer alt han får av penger (ukepenger og gaver). Nå har han nettopp hatt bursdag og det har også vært jul. Han har fått ca. 2500 kr i gave til jul og bursdag ved siden av andre gaver

Tidligere har han spart og kjøpt Ipadd og pc. Pcn kjøpte han i sommer og en eller annen han har hatt på besøk har mest sannsynlig satte seg på den så skjermen ble ødelagt. Aner ikke hvem eller når for pcn var i en lengre periode ikke i bruk og det var unger ut og inn her hele tiden. Dette var i juli/august. Nå skulle vi levere den inn til reperasjon i går og fikk beskjed om at det mest sannsynlig kom til å koste mellom 3 og 4 tusen og reparere den. Ble billigere å kjøpe ny på tilbud. Ble enige med gutten om at vi skulle vi skulle betale halvparten.

I kombinert jule og bursdagsgave fikk han tv til å ha på rommet. For et par år siden fikk han Playstation 3 av oss til jul.

 

Ja vi vet at gutten har "alt". Men noen av tingene har han spart til selv også. Han var tidligere i dag svært så stolt når han hadde en kompis på besøk og viste frem rommet med ny tv og pc.

Resultatet ble en sur melding fra moren til denne kompisen. Hun ba oss om å tenke oss om før vi gir sønnen vår dyre ting. For det setter henne som alenemor til tre barn i dårlig lys ovenfor sine barn siden hun ikke har råd til det samme til sine barn. Jeg har ikke svart på denne meldingen for jeg ble satt ut.

 

Barnet har som jeg beskrev over spart til noen av tingene selv av penger han har fått i gave. Og noen av tingene har han også fått i gave.

I hverdagen lever vi sparsommelig. Han har ikke interesse av dyrt sportsutstyr og eneste utstyret han trenger er treningstøy, et par fotballsko som ikke er dyre da han vokser fort ut av dem, et par fotballer (som ikke er dyre), sykkel vi fikk til en grei pris på tilbud, akebrett, snowracer (i julegave for et par pr siden av familie) og et par langrennsski på tilbud for et år siden.

Kjøper ikke dyre klær heller da jeg ikke ser poenget med det.

Skal vi som er voksne og i 40 åra, tjener greit og har jobbet og slitt for å få de jobbene vi har i dag, virkelig være nødt til å ta hensyn til økonomien til en trebarnsmor i slutten av 20 åra som desverre for henne er alene med ungene og ikke har godt betalt jobb (i følge henne selv)?

Hennes unger, imalle fall de to eldste som går på skolen er med på fritidsaktiviteter som er kostbare. Slalom, fristyle danse (datteren), ridning, ishockey (sønnen) og fotball.

 

Jeg var for mange år siden selv alene med et barn (i dag voksen) men jeg ba da aldri noen av hans venners foreldre om å ta hensyn til min økonomi og muligheter til å kunne gi han det samme som de ga sine barn. Jeg forklarte han heller at hans venner hadde to foreldre som jobbet og dermed hadde mer penger enn meg.

 

Lurer på hva i all verden jeg skal svare henne for jeg er redd det skal bli oppfattet galt. Har dere noen tips?

 

Anonymous poster hash: 2aff9...020

[Elsker livet]

Her hadde jeg kjørt mitt eget løp, men svart: "Jeg skal ta det til etterretning" eller "Jeg skal huske å tenke meg om fremover".

[Sint naken biltyv]

Da svarer du "I dont give a fuck" eller så svarer du ikke i det hele tatt. Det er for dumt til å svare på egentlig. Hjernedøde høne😳

[Anonym bruker]

Det at han sparer selv er et dårlig argument for dere som voksne har fortsatt myndighet til å bestemme om han får lov å ha alle disse tingene. I tillegg så er det deres ansvar at han får så mye penger. Unormalt mye penger å bruke for en 9 åring. Jeg synes det er rart at en 9 åring får ha så mye slike ting....

 

Men jeg synes ikke det er hennes sak. Synes ikke du trenger å svare heller. Hva dere gir deres barn er deres sak. Om det er smart eller ikke kan vurderes, men slik er det. Dette er ikke noe hun har noe med og ferdig med det. 

 

Om du MÅ skrive noe tilbake, ville jeg holdt det kort;

 

"Leit at du føler det slik. Forstår at du synes det er vanskelig, men vi har nok litt forskjellige regler og grenser."

Anonymous poster hash: ad4e1...254

[Anonym bruker]

Jøss. For ei merkelig kjerring😱

Er alenemor og min 8 åring har også det du nevner- unntatt pc, vi har en som brukes av begge.

Min sparer også, og bruker penger fornuftig. Tv er ikke dyrt idag og min kjøpte tv etter å ha solgt en del leker han ikke brukte lenger kombinert med penger han hadde tjent når han hjalp bestefar med en del;-)

 

Om noen hadde reagert på det måtte de bare reagert.

Jeg hadde nok ringt denne dama og sagt hva jeg mente. Noe diskusjon på sms hadde jeg ikke giddet.

 

Anonymous poster hash: d4ca4...0a5

[Anonym bruker]

Har en 9 åring som sparer alt han får av penger (ukepenger og gaver). Nå har han nettopp hatt bursdag og det har også vært jul. Han har fått ca. 2500 kr i gave til jul og bursdag ved siden av andre gaver

Tidligere har han spart og kjøpt Ipadd og pc. Pcn kjøpte han i sommer og en eller annen han har hatt på besøk har mest sannsynlig satte seg på den så skjermen ble ødelagt. Aner ikke hvem eller når for pcn var i en lengre periode ikke i bruk og det var unger ut og inn her hele tiden. Dette var i juli/august. Nå skulle vi levere den inn til reperasjon i går og fikk beskjed om at det mest sannsynlig kom til å koste mellom 3 og 4 tusen og reparere den. Ble billigere å kjøpe ny på tilbud. Ble enige med gutten om at vi skulle vi skulle betale halvparten.

I kombinert jule og bursdagsgave fikk han tv til å ha på rommet. For et par år siden fikk han Playstation 3 av oss til jul.

 

Ja vi vet at gutten har "alt". Men noen av tingene har han spart til selv også. Han var tidligere i dag svært så stolt når han hadde en kompis på besøk og viste frem rommet med ny tv og pc.

Resultatet ble en sur melding fra moren til denne kompisen. Hun ba oss om å tenke oss om før vi gir sønnen vår dyre ting. For det setter henne som alenemor til tre barn i dårlig lys ovenfor sine barn siden hun ikke har råd til det samme til sine barn. Jeg har ikke svart på denne meldingen for jeg ble satt ut.

 

Barnet har som jeg beskrev over spart til noen av tingene selv av penger han har fått i gave. Og noen av tingene har han også fått i gave.

I hverdagen lever vi sparsommelig. Han har ikke interesse av dyrt sportsutstyr og eneste utstyret han trenger er treningstøy, et par fotballsko som ikke er dyre da han vokser fort ut av dem, et par fotballer (som ikke er dyre), sykkel vi fikk til en grei pris på tilbud, akebrett, snowracer (i julegave for et par pr siden av familie) og et par langrennsski på tilbud for et år siden.

Kjøper ikke dyre klær heller da jeg ikke ser poenget med det.

Skal vi som er voksne og i 40 åra, tjener greit og har jobbet og slitt for å få de jobbene vi har i dag, virkelig være nødt til å ta hensyn til økonomien til en trebarnsmor i slutten av 20 åra som desverre for henne er alene med ungene og ikke har godt betalt jobb (i følge henne selv)?

Hennes unger, imalle fall de to eldste som går på skolen er med på fritidsaktiviteter som er kostbare. Slalom, fristyle danse (datteren), ridning, ishockey (sønnen) og fotball.

 

Jeg var for mange år siden selv alene med et barn (i dag voksen) men jeg ba da aldri noen av hans venners foreldre om å ta hensyn til min økonomi og muligheter til å kunne gi han det samme som de ga sine barn. Jeg forklarte han heller at hans venner hadde to foreldre som jobbet og dermed hadde mer penger enn meg.

 

Lurer på hva i all verden jeg skal svare henne for jeg er redd det skal bli oppfattet galt. Har dere noen tips?

 

Anonymous poster hash: 2aff9...020

Ho har ingen verdens ting med hva sønnen din har av verdi! Herlighet, jeg blir så oppgitt..finnes det virkelig slike folk? Svar at dette er ting som gutten din har spart til selv, og at hun ikke har nor med hva sønnen deres har eller ikke har.

 

 

Anonymous poster hash: 39159...806

[LillaGorilla♥♥]

Da svarer du at det er DU som har ansvaret for oppdragelsen av din egen sønn, og dermed er det DU (eller dere foreldre, da) som også bestemmer hva han skal få/få lov å kjøpe av diverse saker og ting.

Det er ikke din feil at hun ikke har den samme økonomien som dere.

[Anonym bruker]

Har en 9 åring som sparer alt han får av penger (ukepenger og gaver). Nå har han nettopp hatt bursdag og det har også vært jul. Han har fått ca. 2500 kr i gave til jul og bursdag ved siden av andre gaver

Tidligere har han spart og kjøpt Ipadd og pc. Pcn kjøpte han i sommer og en eller annen han har hatt på besøk har mest sannsynlig satte seg på den så skjermen ble ødelagt. Aner ikke hvem eller når for pcn var i en lengre periode ikke i bruk og det var unger ut og inn her hele tiden. Dette var i juli/august. Nå skulle vi levere den inn til reperasjon i går og fikk beskjed om at det mest sannsynlig kom til å koste mellom 3 og 4 tusen og reparere den. Ble billigere å kjøpe ny på tilbud. Ble enige med gutten om at vi skulle vi skulle betale halvparten.

I kombinert jule og bursdagsgave fikk han tv til å ha på rommet. For et par år siden fikk han Playstation 3 av oss til jul.

 

Ja vi vet at gutten har "alt". Men noen av tingene har han spart til selv også. Han var tidligere i dag svært så stolt når han hadde en kompis på besøk og viste frem rommet med ny tv og pc.

Resultatet ble en sur melding fra moren til denne kompisen. Hun ba oss om å tenke oss om før vi gir sønnen vår dyre ting. For det setter henne som alenemor til tre barn i dårlig lys ovenfor sine barn siden hun ikke har råd til det samme til sine barn. Jeg har ikke svart på denne meldingen for jeg ble satt ut.

 

Barnet har som jeg beskrev over spart til noen av tingene selv av penger han har fått i gave. Og noen av tingene har han også fått i gave.

I hverdagen lever vi sparsommelig. Han har ikke interesse av dyrt sportsutstyr og eneste utstyret han trenger er treningstøy, et par fotballsko som ikke er dyre da han vokser fort ut av dem, et par fotballer (som ikke er dyre), sykkel vi fikk til en grei pris på tilbud, akebrett, snowracer (i julegave for et par pr siden av familie) og et par langrennsski på tilbud for et år siden.

Kjøper ikke dyre klær heller da jeg ikke ser poenget med det.

Skal vi som er voksne og i 40 åra, tjener greit og har jobbet og slitt for å få de jobbene vi har i dag, virkelig være nødt til å ta hensyn til økonomien til en trebarnsmor i slutten av 20 åra som desverre for henne er alene med ungene og ikke har godt betalt jobb (i følge henne selv)?

Hennes unger, imalle fall de to eldste som går på skolen er med på fritidsaktiviteter som er kostbare. Slalom, fristyle danse (datteren), ridning, ishockey (sønnen) og fotball.

 

Jeg var for mange år siden selv alene med et barn (i dag voksen) men jeg ba da aldri noen av hans venners foreldre om å ta hensyn til min økonomi og muligheter til å kunne gi han det samme som de ga sine barn. Jeg forklarte han heller at hans venner hadde to foreldre som jobbet og dermed hadde mer penger enn meg.

 

Lurer på hva i all verden jeg skal svare henne for jeg er redd det skal bli oppfattet galt. Har dere noen tips?

 

Anonymous poster hash: 2aff9...020

 

Jeg er alenemor til tre med beinhard økonomi, og mitt største barns bestevenn har alt. Da snakker vi om ipad, ipod, iphone, pc, 3 bmx sykler osv osv. Men det hadde nå aldri falt meg inn og sendt en slik beskjed. Jeg ser det heller som en mulighet for å lære mine barn at materielle verdier så absolutt ikke er alt, og at det er så mye mer i livet enn det siste innenfor det meste.

 

Jeg hadde enten latt være å svart, eller gitt henne beskjed om at det ikke er meningen å sette henne i et dårlig lys overfor sine barn, men at det ikke er ditt barns feil at hun har dårlig økonomi og at hun da kanskje heller burde sette seg ned og forklare/lære sine barn at verden er urettferdig, og at ingen får alt det de vil ha.

 

Anonymous poster hash: 92ebe...583

[Anonym bruker]

Herregud for en mor som kan si noe slikt. Kan ikke være særlig intelligent. Dette har hun ingen ting med. Jeg ville nok likevel svart noe slikt som "det var leit å høre at det oppfattes slik" eller "jeg skal forsøke å lære opp sønnen min til å unngå å skryte av tingene sine" eller liknende. Tar hun det opp ytterligere ville jeg forklart hva jeg mente på en mest mulig ydmyk måte, evt svare med samme mynt.

 

Anonymous poster hash: 6c673...b77

[Anonym bruker]

OMG, dere kjøper akkurat det dere har lyst til. Min har tilsvarende, jeg prioriterer sønnen min fremfor og kjøpe dyre klær osv til meg selv. Og det er min sak hvordan jeg prioriterer mine penger og det samme gjelder alle andre.

Anonymous poster hash: c9f6a...8aa

[Gjest]

Merklig skrulle av ei alenemor. Det du beskriver at sønnen din har, er vel nesten allemannseie i dag? Damen får spare bursdagpengene til barna sin og kjøpe selv da vel? Pc koster ikke så mye, når de er på tilbud.

[Nissefisen]

Jeg hadde ikke svart henne. Det der har hun ingenting med! Virkelig..

[Anonym bruker]

Vi har det greit økonomisk, men jeg er litt enig med denne trebarns alene mora. Vi som foreldre har et visst ansvar når vi setter standarden, og synest egentlig at å vise måtehold er en grei sak. Vi har alle et kollektivt ansvar, og jeg tenker der skjøtet deres dårlig.

At han har spart til det selv er ikke så relevant. Han hadde ikke kunnet spare til dette srlv om det ikke bar for deres families gode økonomi.

 

 

Anonymous poster hash: daf3d...7fe

[Anonym bruker]

Har funnet ut at jeg ikke gidder å svare henne.

Men kan jo skjønne at det er sårt for henne.

 

Nesten så jeg nå forventer meg en skyllebøtte i neste uke når sønnen får overta min "gamle" iphone5. Jeg får IPhone 6 på jobben da sjefen mener vi som er i fronten mot kundene våre alltid skal ha det nyest. Han sa jeg kunne gi den jeg hadde til 9 åringen som "lønn" for at han har hjulpet litt til med småting på jobben inn i mellom når han har vært innom.

 

Anonymous poster hash: 2aff9...020

[sug lut]

Da hadde jeg svart at det synes jeg hun bare skal la være å mene noe som helst om, men at om hun ikke kan holde seg så får hun holde meningene sine innen egne fire vegger og ikke belemre meg med dem. Man får ha ryggrad nok til å stå for eget liv og oppdragelsesvalg og ikke belemre andre med sine meningsløsheter.

[Anonym bruker]

" Det har du ingenting med å gjøre"

 

HAdde jeg skrevet tilbake.

Anonymous poster hash: 290a6...164

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig synes jeg denne mora er litt tøff, som tørr å ta opp dette (om enn på en litt klønete måte). Det er ikke bra å skjemme bort barna sine, jeg har sett flere barn "som får alt" få seg en trøkk gjennom årene. Nå vet jeg ikke hvordan sønnen din er, men ofte er disse barna veldig opptatt av å fortelle/ vise frem det de har fått. (Du kjenner sikkert noen voksne som er irriterende på denne måten, som alltid må skryte av/fortelle prisen på nye ting). Og dessverre ender det ofte med at gutten som får alt, blir skviset litt ut. Han er snill nok han, men de andre opplever ikke at de har så mye felles med han.

- Kompisene har kanksje fått nye vintersko/ nødvendige ting til jul, og får høre i det vide og det brede om den nye 50' tommeren på rommet.

 

Bare det at pc'en ligger og slenger på rommet, og at det senere blir oppdaget at noen har sittet den i stykker, gir meg et inntrykk av at gutten får ting for lett. Jeg har også økonomi til at barna skal ha alt dette, men har tatt et bevisst valg om å holde litt igjen. Det er viktig for barn å få ønske seg ting, gjerne over tid, og også å oppleve at man ikke kan få alt. Om ikke kan de lett miste gleden ved gaver og å få ting.

Anonymous poster hash: 014c2...c9a

[Iiiiik]

Jeg hadde blitt veldig irritert, men hadde kanskje allikevel prøvd å unngå å fyre opp under uenigheten. "Skjønner at det kan være vanskelig at noen har mer enn Petter, men det er jo sånn at ikke alle har de samme reglene". Svarer hun mer da, får hun få beskjed om at dette har hun virkelig ikke noe med. 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva du skal svare dette mennesket.

 

Men jeg er selv alenemor og opplever at av og til at sønnen min kommer hjem og ønsker seg dyrere ting.

F.eks i sommer så lurte han på om ikke vi også kunne reise til syden i ferie. Jeg satte meg ned og forklarte at slikt koster mye penger.

Noen har råd til å gjøre slike ting. Men at jeg desverre ikke har det nå. Men la da til at vi skal jo reise på hytta til tante og onkel og kjøre båt, bade, fiske og fange krabber ( vi er så heldige at vi alltid blir bedt med en uke i ferien og dette koster oss kun maten), og fortalte han hvor heldige vi var som hadde denne muligheten. Noe han slo seg til ro med.

 

 

Vi er ikke fattige. Eier leilighet, bil, har råd til klær og mat og løpende utgifter. Men de store innhuggene til luksusting har jeg ikke råd til. Jeg vil heller bruke de pengene vi kunne ha brukt på f.eks en sydentur til å kunne gå på kino, teater, badeland o.l. gjennom året enn å svi av tusener på en uke i syden.

 

Jeg prøver altså å forklare min sønn at det alltid vil være noen som har flere muligheter enn andre.

Jeg kan heller ikke nekte min sønn å leke med andre barn som muligens får dyre spillbokser, pcer eller hva det måtte være. Jeg synes foreldrene har et ansvar for å forklare barna at det alltid vil være en forskjell. Mener ikke å si at man skal fortelle at man f.eks er fattig, men at visse ting i livet må velges bort.

 

Ser at også du HI har en god egenskap med at du lærer sønnen din med å spare til ting selv. Noe jeg mener er viktig. Selv om foreldrene har god råd og kan kjøpe det meste.

 

Anonymous poster hash: 85641...950

[Anonym bruker]

Syns den moren kan passe egne saker.

 

En annen ting er at det er kvalmt hvor bortskjemt ungen deres er.

 

Anonymous poster hash: 9c235...1bd

[Anonym bruker]

For en sær og spesiell mamma. Skal alle unngå å kjøpe ting til barna da bare fordi hun ikke har råd. Sjalusi kalles dette. Hadde hun hatt råd hadde hun gjort det samme selv.

 

Anonymous poster hash: 571f0...0db

[Anonym bruker]

Uansett hva du svarer her, så tror jeg det blir oppfattet feil og at det blir bensin på bålet. Jeg hadde ikke ville gått inn i en diskusjon med henne. Tror jeg ikke ville svart henne eller bare sendt melding om "takk for synspunktet ditt :-)".

 

Anonymous poster hash: fb8f0...5e1

[Gjest Antarctica]

Syns den moren kan passe egne saker.

En annen ting er at det er kvalmt hvor bortskjemt ungen deres er. Anonymous poster hash: 9c235...1bd

Det kan da ikke du vite.

Bortskjemte er ikke avhengig av antall ting noen eier. I så fall er ALLE nordmenn skammelig bortskjemte.

 

 

HI, det du har opplevd er Norge i et nøtteskall. I alle fall den generasjonen som kommer etter deg. Unge mennesker er oppdratt med en "skinn-rettferdighet." Noen tror faktisk at livet skylder dem ett eller annet, og at dersom andre har, får eller oppnår noe de selv ikke kan få, så er det urettferdig og bør straks enten rettes opp eller skjules.

[Anonym bruker]

 

Syns den moren kan passe egne saker.

En annen ting er at det er kvalmt hvor bortskjemt ungen deres er. Anonymous poster hash: 9c235...1bd

Det kan da ikke du vite.

Bortskjemte er ikke avhengig av antall ting noen eier. I så fall er ALLE nordmenn skammelig bortskjemte.

 

 

HI, det du har opplevd er Norge i et nøtteskall. I alle fall den generasjonen som kommer etter deg. Unge mennesker er oppdratt med en "skinn-rettferdighet." Noen tror faktisk at livet skylder dem ett eller annet, og at dersom andre har, får eller oppnår noe de selv ikke kan få, så er det urettferdig og bør straks enten rettes opp eller skjules.

 

"Noen tror faktisk at livet skylder dem ett eller annet, og at dersom andre har, får eller oppnår noe de selv ikke kan få, så er det urettferdig og bør straks enten rettes opp eller skjules."

 

Enig med deg der Noen skriker opp om urettferdighet så snart noe ikke er likt... blæ... Og lærer barna å gjøre det samme.

 

Jeg prøver å lære ungene mine at sånn har vi det - hva andre gjør, får lov til eller kjøper er opp til dem.

 

Anonymous poster hash: 5fabe...4ed

[Gjest Antarctica]

 

 

Syns den moren kan passe egne saker.En annen ting er at det er kvalmt hvor bortskjemt ungen deres er. Anonymous poster hash: 9c235...1bd

Det kan da ikke du vite.Bortskjemte er ikke avhengig av antall ting noen eier. I så fall er ALLE nordmenn skammelig bortskjemte.HI, det du har opplevd er Norge i et nøtteskall. I alle fall den generasjonen som kommer etter deg. Unge mennesker er oppdratt med en "skinn-rettferdighet." Noen tror faktisk at livet skylder dem ett eller annet, og at dersom andre har, får eller oppnår noe de selv ikke kan få, så er det urettferdig og bør straks enten rettes opp eller skjules.

"Noen tror faktisk at livet skylder dem ett eller annet, og at dersom andre har, får eller oppnår noe de selv ikke kan få, så er det urettferdig og bør straks enten rettes opp eller skjules." Enig med deg der Noen skriker opp om urettferdighet så snart noe ikke er likt... blæ... Og lærer barna å gjøre det samme. Jeg prøver å lære ungene mine at sånn har vi det - hva andre gjør, får lov til eller kjøper er opp til dem. Anonymous poster hash: 5fabe...4ed

Jeg tror i alle fall vi gjør dem en diger bjørnetjeneste hvis vi innbiller dem at "alt" kommer til å bli fordelt i porsjoner, at det alltid blir hver sin tur og at de kommer til å få gode karakterer neste uke fordi venninna fikk det forrige gang...