Gjest Antarctica Skrevet 3. januar 2015 #51 Skrevet 3. januar 2015 Hva legger dere egentlig i ordet "skamme seg", siden dere reagerer så kraftig? For min del betyr det at man har gjort en svært dårlig handling, og deretter blir oppdaget (ikke nødvendigvis, man kan skamme seg uten å bli oppdaget også..) man tenker gjennom den dårlige handlingen, for så å angre og tenker at man aldri skal gjøre noe lignende igjen. Her er noen eksempler der jeg skammet meg mye som barn/ungdom. -da jeg stjal noe som barn på en butikk, jeg ble oppdaget, fikk husarrest og beskjed om å skamme meg. -da jeg ertet en annen jente på ungdomsskolen, dette ble aldri oppdaget, men jeg følte skam og angret. Ertet/mobbet aldri noen igjen. -da jeg drakk meg full som 16-åring og danset halvnaken på et bord, jeg følte mye skam og anger dagen derpå.Anonymous poster hash: 03750...d6d Det er vel eksakt det jeg vil fram til. Å stjele noe eller være stygg mot andre bør gi opphav til skyldfølelse og dårlig samvittighet. Forhåpentligvis var det i hovedsak det du følte, i og med at noen negative ting der var din skyld rent objektivt sett. Å danse halvnaken på bordet - hvorfor skal det være opphav til det du kaller skam? Hvorfor skal det kjennes like ille som å mobbe noen? At man ikke helt innestår for alt man har gjort i fylla, og syns det er dumt gjort, eller lite elegant, det er kanskje ikke så rart. Men skadet du noen? Påførte du noen ergrelse, sorg, smerte? Hvis ikke, så er vel skamfølelsen lite produktiv. Skyldfølelse derimot, er nyttig hvis det foreligger noen form for ansvar en selv burde ha tatt. Jeg syns det er utrolig trist at man skal aktivere skamfølelsen overfor noe så bagatellmessig som et litt klønete fylleøyeblikk. Men skammen er visst en stor del av mange mennesker emosjonelle repertoar. Og den fører sjelden med seg noe positivt.
Gjest Antarctica Skrevet 3. januar 2015 #52 Skrevet 3. januar 2015 Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124 Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner. Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person. Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse. Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive. Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett. Anonymous poster hash: 0d95c...124 Ja, jeg ser du er flink til å sitere litteraturen du har på pensumet ditt. Men den moralfilosofiske biten - og den praktiske, med de konkrete skjebner - driter langt og tynt i en pedagogisk og litterær oppdeling i sunn skam og usunn skam. Blir som å dele inn i sunn avhengighet kontra usunn, sunn angstlidelse kontra usunn. Et cetera. Hvis man ikke vil miste det maktmiddelet som ligger i å påføre andre skam, vil man forsvare den slik tidligere tiders skolerektorer forsvarte spanskrøret som sunn vold. Igjen, samvittighet, empati, innlevelse og moral eksisterer helt uavhengig av skam. Du misforstår tydeligvis. Det er ikke slik at man alltid påføres skam av andre, man kan selv påføre seg skam. Det er nokså tydelig at du har hengt deg opp i et enkeltmenneskes skjebne og dettes påførte skam. Det betyr ikke at det er den eneste varianten av skam. Anonymous poster hash: f1731...ef0 Nei, jeg mener selvpåført skam, og det er den aller verste. Og dem jeg observerer som piner seg selv med skam, er utelukkende folk som ikke har noen "grunn" til å føle den. De er sin egen verste fiende. Men mennesket vokser ikke opp i et vakuum. Dyr føler ingen skam, babyer føler ingen skam. Den nyfødte korrigeres ikke utenfra. På ett eller annet senere tidspunkt lærer vi voksne dem at det finnes skam. Og resten av livet risikerer vi at de fortsetter å se seg selv med nettopp det blikket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå