Sier du noen gang "fy skamme deg" til barna..?

[Gjest Antarctica]

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

[skjotta]

2 ganger på snart 8 år har jeg sagt ordet "skam" og begge gangene har jeg ment det. Begge gangene var alvorlige hendelser som fikk konsekvenser for andre og der barnet visste bedre. "Skam" var en del av en mye større samtale begge gangene.

[Anonym bruker]

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.

 

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Gjest Antarctica]

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

 

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

 

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Endret 3. januar 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

 

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

 

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

 

Har du drukket vin i kveld, Pashla?

 

Anonymous poster hash: 0ebb1...913

[Anonym bruker]

Nei det sier jeg ikke! Det er sånn man sier til hunder så sånn sier hverken jeg eller noen andre til mine barn. Bestefaren til ungene sa det en gang å fikk høre hva jeg syns om det.

 

Anonymous poster hash: 666ff...bce

[Anonym bruker]

Det er viktig å skille mellom ulike typer skam. Det være seg den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre. Den sunne skammen fungerer også omvendt ved at den verner vår integritet og identitet. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.

Når den naturlige skammen får vokse seg større, omdannes den fra å være én følelse til å bli en

blanding av følelser. Den på sett og vis muterer og blir en diffus tilstand i vårt indre. Denne langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som ” jeg er feil” og ” det er min skyld”. Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvalitet og truer vår selvfølelse.

Det er derfor ok å kjenne på sunn skam.

Men det er viktig det grunnleggende i oppdragelsen er å styrke barnets selvfølelse uten å basere den på prestasjoner. Barnet må vite at det er elsket uansett for det den er.Anonymous poster hash: 0d95c...124

 

Veldig bra skrevet:) har du lest litteratur om dette ? Event hva? Kari Martinsen? Grunnen til at jeg spør er at jeg går sykepleier og vi bruker få om forskjellige fenomener på eksamener og sånt? Likte det du skrev og er enig i mye av det du skriver

 

Anonymous poster hash: 103df...10a

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Har du drukket vin i kveld, Pashla? Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Pokker, nei, det har jeg glemt! Tror jeg tar meg en dråpe nå.

 

Syns du jeg vrøvler og snøvler, eller??

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Har du drukket vin i kveld, Pashla? Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Pokker, nei, det har jeg glemt! Tror jeg tar meg en dråpe nå.

 

Syns du jeg vrøvler og snøvler, eller??

 

Neida, men hiv deg på lasset. Jeg har tjuvstartet

 

Anonymous poster hash: 0ebb1...913

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Har du drukket vin i kveld, Pashla? Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Pokker, nei, det har jeg glemt! Tror jeg tar meg en dråpe nå.Syns du jeg vrøvler og snøvler, eller??

Neida, men hiv deg på lasset. Jeg har tjuvstartet Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Da sier vi det sånn. Håper jeg kan tåle skammen og stigmaet som følger med å være både mor og vinelsker... (sånn for å følge trådens tema!)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Har du drukket vin i kveld, Pashla? Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Pokker, nei, det har jeg glemt! Tror jeg tar meg en dråpe nå.Syns du jeg vrøvler og snøvler, eller??

Neida, men hiv deg på lasset. Jeg har tjuvstartet Anonymous poster hash: 0ebb1...913

Da sier vi det sånn. Håper jeg kan tåle skammen og stigmaet som følger med å være både mor og vinelsker... (sånn for å følge trådens tema!)

 

It's not a hangover, it's a wine flu!

 

Anonymous poster hash: 0ebb1...913

[Anonym bruker]

Er dette med skam, og påføring av, normalt i Norge i dag? Kommer det kanskje an på hvor i Norge man bor?

Er så overrasket over denne tråden.

Jeg er en godt voksen dame men fikk aldri beskjed om å skamme meg da jeg var barn. Har 3 barn selv og jeg tviler på at de engang har hørt uttrykket å skamme seg.

Barn trenger da kun å lære hva som er rett og galt...Hvilken hjelp er det i å skamme seg?

Etter min mening er det bare utøvere av veldig alvorlige forbrytelser som trenger å skamme seg.

 

Anonymous poster hash: a701d...1f5

[Anonym bruker]

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

 

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

 

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse.

 

Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive.

Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Anonym bruker]

 

Det er viktig å skille mellom ulike typer skam. Det være seg den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre. Den sunne skammen fungerer også omvendt ved at den verner vår integritet og identitet. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.

Når den naturlige skammen får vokse seg større, omdannes den fra å være én følelse til å bli en

blanding av følelser. Den på sett og vis muterer og blir en diffus tilstand i vårt indre. Denne langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som ” jeg er feil” og ” det er min skyld”. Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvalitet og truer vår selvfølelse.

Det er derfor ok å kjenne på sunn skam.

Men det er viktig det grunnleggende i oppdragelsen er å styrke barnets selvfølelse uten å basere den på prestasjoner. Barnet må vite at det er elsket uansett for det den er.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Veldig bra skrevet:) har du lest litteratur om dette ? Event hva? Kari Martinsen? Grunnen til at jeg spør er at jeg går sykepleier og vi bruker få om forskjellige fenomener på eksamener og sånt? Likte det du skrev og er enig i mye av det du skriver

 

Anonymous poster hash: 103df...10a

Göran Larsson

 

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse.

Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive.

Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett. Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, jeg ser du er flink til å sitere litteraturen du har på pensumet ditt.

Men den moralfilosofiske biten - og den praktiske, med de konkrete skjebner - driter langt og tynt i en pedagogisk og litterær oppdeling i sunn skam og usunn skam. Blir som å dele inn i sunn avhengighet kontra usunn, sunn angstlidelse kontra usunn. Et cetera.

 

Hvis man ikke vil miste det maktmiddelet som ligger i å påføre andre skam, vil man forsvare den slik tidligere tiders skolerektorer forsvarte spanskrøret som sunn vold. Igjen, samvittighet, empati, innlevelse og moral eksisterer helt uavhengig av skam.

[soleia]

Det er viktig å skille mellom ulike typer skam. Det være seg den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre. Den sunne skammen fungerer også omvendt ved at den verner vår integritet og identitet. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.

 

Når den naturlige skammen får vokse seg større, omdannes den fra å være én følelse til å bli en

blanding av følelser. Den på sett og vis muterer og blir en diffus tilstand i vårt indre. Denne langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som ” jeg er feil” og ” det er min skyld”. Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvalitet og truer vår selvfølelse.

 

Det er derfor ok å kjenne på sunn skam.

Men det er viktig det grunnleggende i oppdragelsen er å styrke barnets selvfølelse uten å basere den på prestasjoner. Barnet må vite at det er elsket uansett for det den er.

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

Det du kallar "sunn skam" er vel det vi mindre beleste (iallefall innan dette området) kallar "dårleg samvit"?  Eg synes ikkje det høyrer heime i barneoppdraging å be barnet om å "skamme seg", men snakkar med barnet om dårleg oppførsel og kva konsekvensar den har for andre, og lærer at ein kan be om unnskyldning når ein har gjort noko gale.  Kan heller ikkje hugse at foreldra mine snakka særleg om skam då eg vaks opp på 70 talet.  "Fy skam deg" høyrer i beste fall heime i hundeoppdraging, synes eg (som ikkje har hund)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse.

Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive.

Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett. Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, jeg ser du er flink til å sitere litteraturen du har på pensumet ditt.

Men den moralfilosofiske biten - og den praktiske, med de konkrete skjebner - driter langt og tynt i en pedagogisk og litterær oppdeling i sunn skam og usunn skam. Blir som å dele inn i sunn avhengighet kontra usunn, sunn angstlidelse kontra usunn. Et cetera.

 

Hvis man ikke vil miste det maktmiddelet som ligger i å påføre andre skam, vil man forsvare den slik tidligere tiders skolerektorer forsvarte spanskrøret som sunn vold. Igjen, samvittighet, empati, innlevelse og moral eksisterer helt uavhengig av skam.

Det du svarte på her var mine ord. Ikke har jeg pensum heller.

Skam er dog et flytende begrep, og det er mulig vi snakker noe forbi hverandre.

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse.

Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive.

Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett. Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, jeg ser du er flink til å sitere litteraturen du har på pensumet ditt.

Men den moralfilosofiske biten - og den praktiske, med de konkrete skjebner - driter langt og tynt i en pedagogisk og litterær oppdeling i sunn skam og usunn skam. Blir som å dele inn i sunn avhengighet kontra usunn, sunn angstlidelse kontra usunn. Et cetera.

Hvis man ikke vil miste det maktmiddelet som ligger i å påføre andre skam, vil man forsvare den slik tidligere tiders skolerektorer forsvarte spanskrøret som sunn vold. Igjen, samvittighet, empati, innlevelse og moral eksisterer helt uavhengig av skam.

Det du svarte på her var mine ord. Ikke har jeg pensum heller.

Skam er dog et flytende begrep, og det er mulig vi snakker noe forbi hverandre.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Begrepene sunn og usunn skam har jeg også lest, jo. Det er ikke suget av ditt eget bryst. Men det er like tullete uansett hvis ord det er.

[Anonym bruker]

Ja, har sagt "nei, nå kan du rett og slett gå å skamme deg, for sånt gjør man bare ikke!" en gang til 4 åringen etter at han var direkte slem mot bikkja. Har ikke sagt det siden og ungen behandler hunden bra. 

Anonymous poster hash: 6367d...0e5

[Anonym bruker]

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under.  Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner.  Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli.  Anonymous poster hash: 96891...5a8

Men er det ikke forskjell på "skam" og berettiget skam? Jeg mener at om man gjør noe slemt/stygt som er tilsiktet så bør man skamme seg. Om barna mine hadde vært slemme med andre så hadde jeg ikke bekymret meg for om de følte skam, men heller vært bekymret for årsaken til at mine barn vil andre noe vondt.

 

Anonymous poster hash: f1731...ef0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når du har sett et menneske gå til grunne av skam uten noensinne å ha gjort noe galt, kommer du ikke til å bruke ordet sunn om skam.

Nei, da er det usunn skam, og sannsynligvis langt mer omfattende omstendigheter som ligger til grunn, enn at personen har fått høre "skam deg" noen få ganger i barndommen, ved passende anledninger.Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, det vet nok du. Du kjenner ikke vedkommende.

Til sammenligning: vi skremmer ikke barn til lydighet, det er slemt. Når et barn blir skremt, kan det utvikle irrasjonell frykt og angstreaksjoner.

Å avfeie at folk med angst og irrasjonell frykt kan ha fått det på grunn av barndommen, og si som du sier "da ligger det noe annet og mer omfattende til grunn". - det kan da ikke likevel forsvare at man skremmer et ANNET barn? For man vet faktisk null og niks om robustiteten til individet. Og jo, kanskje var det de tre-fire gangene du truet med busemannen som gjorde utslaget. Du sa det til feil person.

Nei, man skal aldri skremme folk uten grunn, det er bare skadelig. Frykt som følelse kan dog i seg selv være både en nyttig og destruktiv følelse, alt ettersom. Akkurat som skammen. Våre følelser har en funksjon. Men de bør ikke få vokse seg så store at de dominerer livet vårt, at de skader vår selvfølelse, eller hindrer oss i sunt samvær og utfoldelse.

Ukike psykiske lidelser kan være resultat av skadet selvfølelse, med utspring i skam. Derfor er det så viktig at vi bygger en sterk selvfølelse i barna våre, og gjør dem robuste nok til også å kjenne på hele det menneskelige følelsesspekteret. Følelser det ikke kan unngå å møte (om ikke de er helt avstumpede), og som kan være konstruktive. Men vi må hjelpe barna slik at følelsene ikke vokser seg destruktive.

Fokuset må bort fra prestasjoner. Barnet må vite at det i seg selv har verdi, og er elsket, uansett. Anonymous poster hash: 0d95c...124

Ja, jeg ser du er flink til å sitere litteraturen du har på pensumet ditt.

Men den moralfilosofiske biten - og den praktiske, med de konkrete skjebner - driter langt og tynt i en pedagogisk og litterær oppdeling i sunn skam og usunn skam. Blir som å dele inn i sunn avhengighet kontra usunn, sunn angstlidelse kontra usunn. Et cetera.

Hvis man ikke vil miste det maktmiddelet som ligger i å påføre andre skam, vil man forsvare den slik tidligere tiders skolerektorer forsvarte spanskrøret som sunn vold. Igjen, samvittighet, empati, innlevelse og moral eksisterer helt uavhengig av skam.

Du misforstår tydeligvis. Det er ikke slik at man alltid påføres skam av andre, man kan selv påføre seg skam. Det er nokså tydelig at du har hengt deg opp i et enkeltmenneskes skjebne og dettes påførte skam. Det betyr ikke at det er den eneste varianten av skam.

 

Anonymous poster hash: f1731...ef0

[Anonym bruker]

Har sagt fy en gang når hun var slem med hunden. Men angrert etterpå for hun begynte å grine av det

 

Anonymous poster hash: 27f2d...e92

[Anonym bruker]

Vet ikke. Kan vel tenkes at jeg har sagt det etpar ganger.

Men her blir det ofte "NEI, ka farsken heill du på me?!" Eller "Ke det e du sei/gjør??, kåm hitet!" Hvis jeg plutselig oppdager at de gjør noe de ikke har lov til. Så er vi flinke å snakke om ting i etterkant, litt mer pedagogisk 😅

barneoppdragelse er en artig ting, og alle gjør forskjellig, men de aller aller fleste barna som vokser opp i trygge hjem blir både flinke, trygge og oppegående mennesker. Så lenge man bruker sunn fornuft og masse kjærlighet.

barn tåler dårlig vær, ikke dårlig klima.

 

Så om barna har fått beskjed om å skamme seg en gang eller to skader ikke. Vedvarende skader handler vel om det hele bildet og sammensettninger av flere dårlige valg foreldre gjør gjennom årene.

 

Anonymous poster hash: 9bcba...eba

[Anonym bruker]

Nei, men det hender jeg kjefter på dem med pekefingeren. Det synes jeg ikke noe om, men hender jeg glemmer meg.

 

Anonymous poster hash: 9fd4c...401

[Anonym bruker]

Hva legger dere egentlig i ordet "skamme seg", siden dere reagerer så kraftig?

 

For min del betyr det at man har gjort en svært dårlig handling, og deretter blir oppdaget (ikke nødvendigvis, man kan skamme seg uten å bli oppdaget også..) man tenker gjennom den dårlige handlingen, for så å angre og tenker at man aldri skal gjøre noe lignende igjen.

 

Her er noen eksempler der jeg skammet meg mye som barn/ungdom.

-da jeg stjal noe som barn på en butikk, jeg ble oppdaget, fikk husarrest og beskjed om å skamme meg.

-da jeg ertet en annen jente på ungdomsskolen, dette ble aldri oppdaget, men jeg følte skam og angret. Ertet/mobbet aldri noen igjen.

-da jeg drakk meg full som 16-åring og danset halvnaken på et bord, jeg følte mye skam og anger dagen derpå.

 

Anonymous poster hash: 03750...d6d