Sier du noen gang "fy skamme deg" til barna..?

[Anonym bruker]

Har sagt det til 3-åringen et par ganger, men skjønner at jeg ikke kana det fordi han blir utrolig lei seg de få gangene jeg har sagt det..

 

Anonymous poster hash: 0fe00...8d3

[Anonym bruker]

Ja, de gangene storesøster var slem mot lillesøster (baby) med vilje.

Anonymous poster hash: 3d0d5...22d

[Anonym bruker]

Hehe. Nei det har jeg ikke. Blir litt vel mye Margrethe Munthe for meg

 

Anonymous poster hash: 9686f...504

[Anonym bruker]

Nei, jeg sier feks "det var dårlig gjort, slutt med det" e.l.

 

Anonymous poster hash: 4afce...f33

[Anonym bruker]

Aldri! Skam er ikke noe å bygge oppunder!

 

Anonymous poster hash: 4d3ea...008

[Anonym bruker]

Hvis 8-åringen har oppført seg veldig dårlig (mot lillebroren f.eks), så kan jeg si "fy skam deg, sånn gjør du bare ikke".

Anonymous poster hash: 0e4a3...04b

[Anonym bruker]

Nei, det er vel et temmelig gammeldags uttrykk. Føler det hører besteforeldregenerasjonen til og er ikke noe vår generasjon bruker noe særlig vel?

Anonymous poster hash: 41caa...d3f

[Anonym bruker]

Hehe nei, jeg sa det faktisk til mine småsøsken da vi var barn, men tror det må ha forsvunnet fra mitt vokabular. Har kommet til å si bare "Fy!" et par ganger til 3-åringen når jeg har vært så sint at jeg ikke har klart å finne ord, men da så han bare rart på meg, og skjønte nok ikke hva jeg mente.

Anonymous poster hash: 73dc6...13d

[Elsker livet]

Holder meg til:

"Nei, nei gutt! Dette må bli slutt!"

"Nå glemte du det rent, dette var`ke pent!"

"Ut av huset din rakkerfant!"

"Slem gutt!"

[Anonym bruker]

Noen ganger hvis han virkelig har gjort noe veldig ille kan det hende jeg sier " at itj du skjæmmes" !

Anonymous poster hash: a0c21...150

[Anonym bruker]

Nei.

I ALLE dager!! Hva er det du gjør/sier?!!

 

 

Anonymous poster hash: d9f57...890

[Jojo x3]

Nei, men kan hende jeg sier fy, sånn må du ikke gjøre. Eller; det var dårlig gjort/sånn må du ikke gjøre sov sov. Men sier ikke skam deg.

[Bia og Mini]

Jeg sier fy til hunden..

[Anonym bruker]

Jeg har sakt "nå håpe jeg du skammer deg" en gang da datteren min hadde vært skikkelig stygg med en venninne, og så hjalp jeg henne finne en måte å be om undskyldning og gjøre det godt igjen.

 

Anonymous poster hash: 38369...834

[soleia]

Nei, det seier eg ikkje.  Prøver å unngå bade "fy" og "skam deg"

[Anonym bruker]

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under. 

 

Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner. 

 

Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli. 

Anonymous poster hash: 96891...5a8

[Anonym bruker]

Ja, av og til er det nødvendig å skamme seg. Hvis man har gjort noe slemt som sårer eller skader andre (har skjedd et par ganger), har jeg sagt skam deg.

Men snakker også rundt episoden i ettertid, og hjelper ungen til å rette opp i det slik at hun kan gå videre med god samvittighet.

Samvittigheten vår er ikke noe vi skal fjerne eller legge lokk på. Den har sin funksjon.

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Anonym bruker]

Jeg sier:

-Huff, var du så uheldig og slo lillesøster du da. Dakar vennen.

-Huff, fikk de andre på skolen deg til å slå til læreren? Stakkars deg!

 

Anonymous poster hash: 99b18...8b1

[Anonym bruker]

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under.  Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner.  Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli.  Anonymous poster hash: 96891...5a8

Alle kommer før eller senere til å gjøre som sårer eller skader andre. Vi velger lett det som er best for oss selv uten å bry oss nok om hvordan valgene våre påvirker andre. Da trenger vi samvittigheten vår som lar oss skamme oss over hva vi har gjort. At skammen gnager deg til du har gjort opp for deg er en god ting. Den leder oss på riktig spor, men like viktig som å føle skam for det gale du har gjort er det å kunne tilgi, både andre og seg selv. Vi trenger både skammen og tilgivelsen for å leve gode liv.

 

Anonymous poster hash: 38369...834

[Gjest Gul stjerne]

Aldri. Jeg har nok skamvett selv, og vil aldri gi mitt barn det sammen.

[Gjest Antarctica]

Nei, det skjer ikke.

Skam er en unyttig, destruktiv og fruktesløs følelse. Hvis man tror at folk som føler skam i tillegg tar på seg skyld og ansvar samtidig, og dermed skværer opp i ting, så tar man feil.

[Gjest Antarctica]

 

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under.  Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner.  Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli.  Anonymous poster hash: 96891...5a8

Alle kommer før eller senere til å gjøre som sårer eller skader andre. Vi velger lett det som er best for oss selv uten å bry oss nok om hvordan valgene våre påvirker andre. Da trenger vi samvittigheten vår som lar oss skamme oss over hva vi har gjort. At skammen gnager deg til du har gjort opp for deg er en god ting. Den leder oss på riktig spor, men like viktig som å føle skam for det gale du har gjort er det å kunne tilgi, både andre og seg selv. Vi trenger både skammen og tilgivelsen for å leve gode liv.Anonymous poster hash: 38369...834

Nei, det er en sammenblanding. Skam henger ikke sammen med verken samvittighet, moral, empati eller innlevelse. Vi kan leve glimrende liv uten skam, men ikke uten empati.

[Anonym bruker]

 

 

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under. Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner. Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli. Anonymous poster hash: 96891...5a8

Alle kommer før eller senere til å gjøre som sårer eller skader andre. Vi velger lett det som er best for oss selv uten å bry oss nok om hvordan valgene våre påvirker andre. Da trenger vi samvittigheten vår som lar oss skamme oss over hva vi har gjort. At skammen gnager deg til du har gjort opp for deg er en god ting. Den leder oss på riktig spor, men like viktig som å føle skam for det gale du har gjort er det å kunne tilgi, både andre og seg selv. Vi trenger både skammen og tilgivelsen for å leve gode liv.Anonymous poster hash: 38369...834

Nei, det er en sammenblanding. Skam henger ikke sammen med verken samvittighet, moral, empati eller innlevelse. Vi kan leve glimrende liv uten skam, men ikke uten empati.

Synes det er greit å kjenne på skam om man har gjort noe som har skadet/såret andre. Men kall det gjerne dårlig samvittighet, om du synes det høres bedre ut.

 

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Nei, skam er noe jeg håper barna mine aldri trenger å føle. Skam er en unødvendig og destruktiv følelse og i alle fall ikke noe jeg vil nøre opp under. Har selv vokst opp med varierende doser av skam, og en del av det merker jeg fortsatt at hemmer meg i visse situasjoner. Har barnet gjort noe alvorlig galt så kommer jeg heller med utbrudd som "Hva er det du gjør?!" og "Nei, det må du ikke gjøre!" før jeg forklarer hvorfor og hva konsekvensene kommer til å bli. Anonymous poster hash: 96891...5a8

Alle kommer før eller senere til å gjøre som sårer eller skader andre. Vi velger lett det som er best for oss selv uten å bry oss nok om hvordan valgene våre påvirker andre. Da trenger vi samvittigheten vår som lar oss skamme oss over hva vi har gjort. At skammen gnager deg til du har gjort opp for deg er en god ting. Den leder oss på riktig spor, men like viktig som å føle skam for det gale du har gjort er det å kunne tilgi, både andre og seg selv. Vi trenger både skammen og tilgivelsen for å leve gode liv.Anonymous poster hash: 38369...834

Nei, det er en sammenblanding. Skam henger ikke sammen med verken samvittighet, moral, empati eller innlevelse. Vi kan leve glimrende liv uten skam, men ikke uten empati.

Synes det er greit å kjenne på skam om man har gjort noe som har skadet/såret andre. Men kall det gjerne dårlig samvittighet, om du synes det høres bedre ut. Anonymous poster hash: 0d95c...124

Skam kaller jeg skam. Dårlig samvittighet kaller jeg dårlig samvittighet, det er noe annet.

[Anonym bruker]

Det er viktig å skille mellom ulike typer skam. Det være seg den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre. Den sunne skammen fungerer også omvendt ved at den verner vår integritet og identitet. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.

 

Når den naturlige skammen får vokse seg større, omdannes den fra å være én følelse til å bli en

blanding av følelser. Den på sett og vis muterer og blir en diffus tilstand i vårt indre. Denne langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som ” jeg er feil” og ” det er min skyld”. Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvalitet og truer vår selvfølelse.

 

Det er derfor ok å kjenne på sunn skam.

Men det er viktig det grunnleggende i oppdragelsen er å styrke barnets selvfølelse uten å basere den på prestasjoner. Barnet må vite at det er elsket uansett for det den er.

 

Anonymous poster hash: 0d95c...124