Moren min vil overføre leiligheten sin til min datter.

[Jezebel]

Hadde jeg vært din datter hadde jeg takket nei til denne "gaven" på nåværende tidspunkt. Alt for mange ulemper og ingen fordeler slik jeg ser det. Og hva er egentlig greia med å "gi" noen en gave som de ikke får bruke? Er det for å slippe å betale formueskatten selv? Hva er egentlig fordelene for mottageren?

[Anonym bruker]

Hva skal datteren din med leiligheten? Ha den bare for moro, på papiret? Det er jo absolutt ingen vits for henne å ta i mot, så lenge hun ikke får bo der.

Anonymous poster hash: 2409a...50f

[Anonym bruker]

Oki jenter tusen takk for alle svar. Her er greia. ( Ps jeg er ikke norsk så det kan hende dere ikke vil forstå ). Jeg var enebarn og når jeg var 13 år tok min onkel som bodde i utlandet kontakt med min far og spurte om han ville adopterer ene sønnen hans ( han hadde 7 barn ). Onkel mente at pappa ville få 2 barn og at en onkel er som en far osv osv. Greia ble at godtroende som min far var gikk han med på det og jeg fikk en 10 år gammel "bror". Selvom han var liten gjorde han det helt klart at vi var kun hans onkel/tante og kusine og ikke noe mer. Og etter 3 år når han var 13 år så ville han flytte til sin storebror i Australia. Det vi ikke viste var at alt var allerede planlagt mellom hans bror og foreldre. De hadde bare brukt pappa som en trapp for å få ungen sin til utlandet. Og pappa ville ikke tvinge "broren" min til å bli i Norge når han verken så på oss som sine nærmeste,eller ville bli her med oss. Åtte år senere døde pappa og "broren" kom ikke i begravelsen. Når har vi kun kontakt pr tlf maks et par ganger i året. Han er aldri her og han ringer aldri mamma. Dette var del 1 av historien. Del 2 er at mine foreldre eier bare en leilighet verdt 1 million. Mamma bor i den. Hun vil skjerme meg fra arvestriden etter hun har gått bort. Fordi etter loven må hun dele mellom meg og min so called "bror". Men for oss er han kun en fremmed eller fjernslekting. Hun vil ikke gi leiligheten til meg fordi hun er redd "broren" kan skape vansker. Han har en stor familie i ryggen som alle vil han skal ha leiligheten. Så det eneste mamma kom på var at min datter kunne få den. Jeg har 3 barn og hun er eldst. Jeg bor rett ved mamma og hun skal bo med meg eller noen av barns når hun trenger mere omsorg. Vet ikke om dere skjønte noe i det hele tatt eller kansje synes vi er slemme som ikke vil dele med "broren". Ps vi har også tenkt på om hun kan lissom selge den til henne f.eks??

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[HvittHus]

Oki jenter tusen takk for alle svar. Her er greia. ( Ps jeg er ikke norsk så det kan hende dere ikke vil forstå ). Jeg var enebarn og når jeg var 13 år tok min onkel som bodde i utlandet kontakt med min far og spurte om han ville adopterer ene sønnen hans ( han hadde 7 barn ). Onkel mente at pappa ville få 2 barn og at en onkel er som en far osv osv. Greia ble at godtroende som min far var gikk han med på det og jeg fikk en 10 år gammel "bror". Selvom han var liten gjorde han det helt klart at vi var kun hans onkel/tante og kusine og ikke noe mer. Og etter 3 år når han var 13 år så ville han flytte til sin storebror i Australia. Det vi ikke viste var at alt var allerede planlagt mellom hans bror og foreldre. De hadde bare brukt pappa som en trapp for å få ungen sin til utlandet. Og pappa ville ikke tvinge "broren" min til å bli i Norge når han verken så på oss som sine nærmeste,eller ville bli her med oss. Åtte år senere døde pappa og "broren" kom ikke i begravelsen. Når har vi kun kontakt pr tlf maks et par ganger i året. Han er aldri her og han ringer aldri mamma. Dette var del 1 av historien. Del 2 er at mine foreldre eier bare en leilighet verdt 1 million. Mamma bor i den. Hun vil skjerme meg fra arvestriden etter hun har gått bort. Fordi etter loven må hun dele mellom meg og min so called "bror". Men for oss er han kun en fremmed eller fjernslekting. Hun vil ikke gi leiligheten til meg fordi hun er redd "broren" kan skape vansker. Han har en stor familie i ryggen som alle vil han skal ha leiligheten. Så det eneste mamma kom på var at min datter kunne få den. Jeg har 3 barn og hun er eldst. Jeg bor rett ved mamma og hun skal bo med meg eller noen av barns når hun trenger mere omsorg. Vet ikke om dere skjønte noe i det hele tatt eller kansje synes vi er slemme som ikke vil dele med "broren". Ps vi har også tenkt på om hun kan lissom selge den til henne f.eks??

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Er du sikker på at søskenbarnet ditt er lovformelig adoptert av dine foreldre?

[Anonym bruker]

 

 

Oki jenter tusen takk for alle svar. Her er greia. ( Ps jeg er ikke norsk så det kan hende dere ikke vil forstå ). Jeg var enebarn og når jeg var 13 år tok min onkel som bodde i utlandet kontakt med min far og spurte om han ville adopterer ene sønnen hans ( han hadde 7 barn ). Onkel mente at pappa ville få 2 barn og at en onkel er som en far osv osv. Greia ble at godtroende som min far var gikk han med på det og jeg fikk en 10 år gammel "bror". Selvom han var liten gjorde han det helt klart at vi var kun hans onkel/tante og kusine og ikke noe mer. Og etter 3 år når han var 13 år så ville han flytte til sin storebror i Australia. Det vi ikke viste var at alt var allerede planlagt mellom hans bror og foreldre. De hadde bare brukt pappa som en trapp for å få ungen sin til utlandet. Og pappa ville ikke tvinge "broren" min til å bli i Norge når han verken så på oss som sine nærmeste,eller ville bli her med oss. Åtte år senere døde pappa og "broren" kom ikke i begravelsen. Når har vi kun kontakt pr tlf maks et par ganger i året. Han er aldri her og han ringer aldri mamma. Dette var del 1 av historien. Del 2 er at mine foreldre eier bare en leilighet verdt 1 million. Mamma bor i den. Hun vil skjerme meg fra arvestriden etter hun har gått bort. Fordi etter loven må hun dele mellom meg og min so called "bror". Men for oss er han kun en fremmed eller fjernslekting. Hun vil ikke gi leiligheten til meg fordi hun er redd "broren" kan skape vansker. Han har en stor familie i ryggen som alle vil han skal ha leiligheten. Så det eneste mamma kom på var at min datter kunne få den. Jeg har 3 barn og hun er eldst. Jeg bor rett ved mamma og hun skal bo med meg eller noen av barns når hun trenger mere omsorg. Vet ikke om dere skjønte noe i det hele tatt eller kansje synes vi er slemme som ikke vil dele med "broren". Ps vi har også tenkt på om hun kan lissom selge den til henne f.eks??

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Er du sikker på at søskenbarnet ditt er lovformelig adoptert av dine foreldre?

Ja det er han. Han har på bakgrunn av det også fått norsk pass.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[Gjest Antarctica]

Men hvis moren din betaler en husleie som dekker de utgiftene din datter har, så er jo saken grei.

[HvittHus]

 

 

Oki jenter tusen takk for alle svar. Her er greia. ( Ps jeg er ikke norsk så det kan hende dere ikke vil forstå ). Jeg var enebarn og når jeg var 13 år tok min onkel som bodde i utlandet kontakt med min far og spurte om han ville adopterer ene sønnen hans ( han hadde 7 barn ). Onkel mente at pappa ville få 2 barn og at en onkel er som en far osv osv. Greia ble at godtroende som min far var gikk han med på det og jeg fikk en 10 år gammel "bror". Selvom han var liten gjorde han det helt klart at vi var kun hans onkel/tante og kusine og ikke noe mer. Og etter 3 år når han var 13 år så ville han flytte til sin storebror i Australia. Det vi ikke viste var at alt var allerede planlagt mellom hans bror og foreldre. De hadde bare brukt pappa som en trapp for å få ungen sin til utlandet. Og pappa ville ikke tvinge "broren" min til å bli i Norge når han verken så på oss som sine nærmeste,eller ville bli her med oss. Åtte år senere døde pappa og "broren" kom ikke i begravelsen. Når har vi kun kontakt pr tlf maks et par ganger i året. Han er aldri her og han ringer aldri mamma. Dette var del 1 av historien. Del 2 er at mine foreldre eier bare en leilighet verdt 1 million. Mamma bor i den. Hun vil skjerme meg fra arvestriden etter hun har gått bort. Fordi etter loven må hun dele mellom meg og min so called "bror". Men for oss er han kun en fremmed eller fjernslekting. Hun vil ikke gi leiligheten til meg fordi hun er redd "broren" kan skape vansker. Han har en stor familie i ryggen som alle vil han skal ha leiligheten. Så det eneste mamma kom på var at min datter kunne få den. Jeg har 3 barn og hun er eldst. Jeg bor rett ved mamma og hun skal bo med meg eller noen av barns når hun trenger mere omsorg. Vet ikke om dere skjønte noe i det hele tatt eller kansje synes vi er slemme som ikke vil dele med "broren". Ps vi har også tenkt på om hun kan lissom selge den til henne f.eks??

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Er du sikker på at søskenbarnet ditt er lovformelig adoptert av dine foreldre?

Ja det er han. Han har på bakgrunn av det også fått norsk pass.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

 

Det må jeg si at jeg synes er litt pussig, for en slik adopsjon er det ikke bare bare å få godkjent og iallefall ikke med tanke på at biologisk mor og far er i live.

[Gjest Antarctica]

Det er de da i samband med mange andre adopsjoner også.

[Anonym bruker]

Jeg antar at faren og moren din var gift og at leiligheten stod på begge da faren din døde? Da sitter moren din i uskiftet bo og kan ikke selge eller gi hele leiligheten til din datter.

 

Hvis det er noen jurister her inne kan de sikkert svare bedre.

 

Anonymous poster hash: 26b2e...ac1

[HvittHus]

Det er de da i samband med mange andre adopsjoner også.

Jo men da er det ikke adopsjon innad i familien. Med en biologisk mor og far som lever, er/var bufdir(eller hva det het den gang) ekstremt restriktive med slike adopsjoner.

Endret 2. januar 2015 av HvittHus

[Anonym bruker]

Jeg antar at faren og moren din var gift og at leiligheten stod på begge da faren din døde? Da sitter moren din i uskiftet bo og kan ikke selge eller gi hele leiligheten til din datter.

 

Hvis det er noen jurister her inne kan de sikkert svare bedre.

 

Anonymous poster hash: 26b2e...ac1

Her er det du må ta med advokat. Din mamma kan ikke gi bort verdier din adoptivbror skulle hatt etter deres far. Om det ikke ble utbetalt farsarv da han døde forvalter din mor nå både din og din adoptivbror sin arv og det er regler for hva hun kan gjøre.

 

Anonymous poster hash: 867cf...ec8

[Gjest thricane]

Arveavgift er fjernet, så det er ikke et problem så sant datteren din ikke selger leiligheten før hun har bodd der et år og har skattefri gevinst ved salg. Jeg kan gå innpå hvorfor hvis det er en reell problemstillingen.

 

Ang formuesskatt er grensen på 1,2 mill nå og bolig har begrenset ligningsverdi, ca 25%, maks 30 % av boligens markedsverdi. Dvs at leiligheten skal være taksert til over 4 mill før det utløser noen form for formueskatt.

 

Stipend fra lånekassen begrenses om du har en formue over 370 000 kr. Her kan datteren din tape penger. Om hun skal bo her så må dere veie opp hva hun taper fra lånekassen mot hva hun slipper å betale i leie til noen andre. Her kan dere bruke kalkulatoren til lånekassa for å se hva hun taper.

 

Når det kommer til hvem som er primærarving osv er dette advokatmat.

Endret 2. januar 2015 av thricane

[Anonym bruker]

Det er ganske mange av dere jeg ikke ville hatt som økonomiske rådgivere. Å eie fast eiendom er aldri noen ulempe, og å ha fordeler av lån? Hvem lurte dere der?

Anonymous poster hash: 87b23...c1f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Skal din mor fortsette å bo i leiligheten? Vær klar over at di datter da vil få alle ulempene ved å ha formue og eiendom, men ingen av fordelene ved å ha lån og eie egen bolig. Om hun da ikke får disponere boligen selv, går vinninga veldig fort opp i spinninga. Anonymous poster hash: 427b9...a15

Det er jo tull. Fordelene ved å ha lån, faktisk!

Hvis din mor fortsatt bor der, regner dere selvsagt ut hva hun skal betale i husleie, som da må utgjøre kostnadene ved å ha den. Hvis din datter skal bo der selv, får hun gratis husvære, med mindre det følger noen flere utgifter med som ikke er betalt.

. Det er ikke lån på leliligheten. Den har fellesutgifter på 6000kr pr mnd inkl strøm. Min mor skal bo der så lenge hun kan/ønsker og betaler husleien. Det er en leilighet som lett kan leies ut. Mamma er foreløpig kun 57 år og etterhvert når hun blir gammel skal hun flytte inn hos meg ( ikke gamlehjem ). Men er det fortsatt noen ulemper da? Anonymous poster hash: a0735...12d

Men hvorfor ønsker å gi bort leiligheten nå, og ikke testamentere den til din datter? Anonymous poster hash: 3539b...197

Forskudd på arv regnes som arv, og når man hopper over et ledd (til barnebarn) blir det ingen arveavgift.

Nå er arveavgiften fjernet så det spiller ingen rolle.

 

Anonymous poster hash: d639f...17d

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke skrive noen lang begrunnelse (og har ikke tid akkurat nå), men ikke overfør leiligheten nå!!!

Hun kan testamentere den til din datter, evt overføre den senere.

 

Hilsen revisor'n.

 

Anonymous poster hash: 51cf3...df7

[Anonym bruker]

 

Det er ganske mange av dere jeg ikke ville hatt som økonomiske rådgivere. Å eie fast eiendom er aldri noen ulempe, og å ha fordeler av lån? Hvem lurte dere der?

 

Anonymous poster hash: 87b23...c1f

 

Å eie fast eiendom uten å disponere den selv eller å ha leieinntekter kan være det jo. Spesiellt for en ung person som ikke har mye kapital. Her er det jo ikke bare for datteren å selge om hun får uforutsette utgifter, mormoren skal jo bo der. Det er faktisk fordelaktig å ha litt gjeld fremfor å ha formue, spesiellt i en liten økonomi. Datteren her vil jo på et tidspunkt ønske å flytte ut og vil da måtte betale husleie som for en som egentlig eier en leilighet er penger ut av vinduet.

 

Du har rett i at fast eiendom nesten alltid er fordelaktig, men dette blir lett en dårlig deal for tenåringen.

 

Anonymous poster hash: 427b9...a15

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oki jenter tusen takk for alle svar. Her er greia. ( Ps jeg er ikke norsk så det kan hende dere ikke vil forstå ). Jeg var enebarn og når jeg var 13 år tok min onkel som bodde i utlandet kontakt med min far og spurte om han ville adopterer ene sønnen hans ( han hadde 7 barn ). Onkel mente at pappa ville få 2 barn og at en onkel er som en far osv osv. Greia ble at godtroende som min far var gikk han med på det og jeg fikk en 10 år gammel "bror". Selvom han var liten gjorde han det helt klart at vi var kun hans onkel/tante og kusine og ikke noe mer. Og etter 3 år når han var 13 år så ville han flytte til sin storebror i Australia. Det vi ikke viste var at alt var allerede planlagt mellom hans bror og foreldre. De hadde bare brukt pappa som en trapp for å få ungen sin til utlandet. Og pappa ville ikke tvinge "broren" min til å bli i Norge når han verken så på oss som sine nærmeste,eller ville bli her med oss. Åtte år senere døde pappa og "broren" kom ikke i begravelsen. Når har vi kun kontakt pr tlf maks et par ganger i året. Han er aldri her og han ringer aldri mamma. Dette var del 1 av historien. Del 2 er at mine foreldre eier bare en leilighet verdt 1 million. Mamma bor i den. Hun vil skjerme meg fra arvestriden etter hun har gått bort. Fordi etter loven må hun dele mellom meg og min so called "bror". Men for oss er han kun en fremmed eller fjernslekting. Hun vil ikke gi leiligheten til meg fordi hun er redd "broren" kan skape vansker. Han har en stor familie i ryggen som alle vil han skal ha leiligheten. Så det eneste mamma kom på var at min datter kunne få den. Jeg har 3 barn og hun er eldst. Jeg bor rett ved mamma og hun skal bo med meg eller noen av barns når hun trenger mere omsorg. Vet ikke om dere skjønte noe i det hele tatt eller kansje synes vi er slemme som ikke vil dele med "broren". Ps vi har også tenkt på om hun kan lissom selge den til henne f.eks??

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Er du sikker på at søskenbarnet ditt er lovformelig adoptert av dine foreldre?

Ja det er han. Han har på bakgrunn av det også fått norsk pass.

 

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Det må jeg si at jeg synes er litt pussig, for en slik adopsjon er det ikke bare bare å få godkjent og iallefall ikke med tanke på at biologisk mor og far er i live.

Dette skjedde tidlig på 90-tallet.

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[Anonym bruker]

Kan noen være så snill å sette opp et regnestykke som viser hvordan der er mer gunstig å ha 'litt lån' enn å være gjeldfri?

 

Anonymous poster hash: fac8c...a40

[Anonym bruker]

Hva med dine andre barn da, skal de ikke få noen ting etter mormor de?

 

Tror dere skal ta hele problematikken med til en økonom eller advokat, det er mange fallgruver her.

 

Det første dere må gjøre er å sjekke om mammaen din sitter i uskiftet bo, det er mest sannsynlig at hun gjør det og da trenger dere ikke tenke mer på dette i det hele tatt for da har hun ikke lov til å gi bort leiligheten i det hele tatt:

 

3. Hva kan gjenlevende i uskifte gjøre med felleseiet? 
Etter arveloven § 18 ”rår gjenlevande i levande live som ein eigar”. Det vil i prinsippet si at han/hun kan gjøre hva hun/han vil med felleseiet. Gjenlevende kan altså f.eks. benytte alt til eget forbruk. Likevel er det noenbegrensninger:

3.1. Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom.

3.2. Lengstlevende kan ikke gi gaver som står i misforhold til det samlede boet.

3.3. Lengstlevende kan ikke testamentere over mer enn det som skal gå til hans/hennes arvinger ved lengstlevendes død.

3.4. Lengstlevende kan ikke gi noen av arvingene oppgjør uten at de øvrige arvingene får tilsvarende. Forbudet gjelder kun de arvinger etter førstavdøde som er ”aktuelle” dvs ville ha fått arv dersom skifte var blitt foretatt.

Anonymous poster hash: 867cf...ec8

[Anonym bruker]

Men det er jo veldig urettferdig å gi den til din datter. Du har 3 barn.

 

Anonymous poster hash: a7fff...6b3

[Anonym bruker]

Men det er jo veldig urettferdig å gi den til din datter. Du har 3 barn.

 

Anonymous poster hash: a7fff...6b3

Det er ikke slik at min din datter tar den lissom det er egentlig for at ikke "broren" min skal ta den. Og alt dette gjør vi bare for mamma fordi hun føler hun ikke skylder han adopterte sønnen noe.

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[Anonym bruker]

 

Hva med dine andre barn da, skal de ikke få noen ting etter mormor de?

 

Tror dere skal ta hele problematikken med til en økonom eller advokat, det er mange fallgruver her.

 

Det første dere må gjøre er å sjekke om mammaen din sitter i uskiftet bo, det er mest sannsynlig at hun gjør det og da trenger dere ikke tenke mer på dette i det hele tatt for da har hun ikke lov til å gi bort leiligheten i det hele tatt:

3. Hva kan gjenlevende i uskifte gjøre med felleseiet?

Etter arveloven § 18 ”rår gjenlevande i levande live som ein eigar”. Det vil i prinsippet si at han/hun kan gjøre hva hun/han vil med felleseiet. Gjenlevende kan altså f.eks. benytte alt til eget forbruk. Likevel er det noenbegrensninger:

3.1. Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom.

3.2. Lengstlevende kan ikke gi gaver som står i misforhold til det samlede boet.

3.3. Lengstlevende kan ikke testamentere over mer enn det som skal gå til hans/hennes arvinger ved lengstlevendes død.

3.4. Lengstlevende kan ikke gi noen av arvingene oppgjør uten at de øvrige arvingene får tilsvarende. Forbudet gjelder kun de arvinger etter førstavdøde som er ”aktuelle” dvs ville ha fått arv dersom skifte var blitt foretatt.

 

Anonymous poster hash: 867cf...ec8

Jo den leiligheten er uskiftet bo når du nevner det. Jeg har ingen annen familie og mamma er også enebarn. Det er lissom vi 2 mot alle😔

 

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[Anonym bruker]

 

Men det er jo veldig urettferdig å gi den til din datter. Du har 3 barn.

 

Anonymous poster hash: a7fff...6b3

Det er ikke slik at min din datter tar den lissom det er egentlig for at ikke "broren" min skal ta den. Og alt dette gjør vi bare for mamma fordi hun føler hun ikke skylder han adopterte sønnen noe.

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

 

Men det er jo ikke lov mtp arvelovene i Norge. Da må din mor selge leiligheten til din datter.

 

Anonymous poster hash: 1d9ba...f99

[Anonym bruker]

 

 

 

Men det er jo veldig urettferdig å gi den til din datter. Du har 3 barn.

 

Anonymous poster hash: a7fff...6b3

Det er ikke slik at min din datter tar den lissom det er egentlig for at ikke "broren" min skal ta den. Og alt dette gjør vi bare for mamma fordi hun føler hun ikke skylder han adopterte sønnen noe.

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Men det er jo ikke lov mtp arvelovene i Norge. Da må din mor selge leiligheten til din datter.

 

Anonymous poster hash: 1d9ba...f99

Ok det er også an. Hvis hun kan selge den da?

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

[Anonym bruker]

 

 

 

Men det er jo veldig urettferdig å gi den til din datter. Du har 3 barn.

 

Anonymous poster hash: a7fff...6b3

Det er ikke slik at min din datter tar den lissom det er egentlig for at ikke "broren" min skal ta den. Og alt dette gjør vi bare for mamma fordi hun føler hun ikke skylder han adopterte sønnen noe.

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

Men det er jo ikke lov mtp arvelovene i Norge. Da må din mor selge leiligheten til din datter.

 

Anonymous poster hash: 1d9ba...f99

Ok det er også an. Hvis hun kan selge den da?

 

 

Anonymous poster hash: a0735...12d

 

Konsulter advokat uansett.

 

Anonymous poster hash: 1d9ba...f99