Forklare barna at de ikke kommer til å treffe bestemoren mer...

[Anonym bruker]

Av diverse grunner har vi kuttet kontakten med svigermoren min, hun er syk og ustabilt, og 1 juledag hadde vi en diskusjon hvor hun sa mange ting vi ikke kan hverken glemme eller tilgi. Barna på 3 og 6 år overhørte en del av diskusjonen før jeg rakk å ta de opp på rommet. Nå spør 6 åringen hele tiden etter bestemoren. De er veldig glade i henne, og hun bor bare 5 min. unna,så sannsynligvis kommer vi til å treffe henne ofte på butikker og sånt. Så: hvirdan forklare barna at de ikke kommer til å treffe henne mer? Og hvordan reagerer vi hvis barna ser henne på butikken?

Beklager rotet, og takk for svar

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

[Anonym bruker]

Vi gjorde det samme for 2 år siden, da var barna 2 og 5 år. Det har gått veldig bra for oss, vi forklarte 5 åringen at mimmi var syk. Hun også opplevde et av raseriutbruddene til bestemoren og hun ble skremt av det.

 

Bestemoren bor 5 min unna med bil. Vi har ikke møtt på henne på butikken, men vi velger å handle tidlig på morgenen eller sent om kvelden.

Ønsker dere lykke til.

 

Anonymous poster hash: 7970b...47b

[Anonym bruker]

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

[Anonym bruker]

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

 

Det skjønner jeg,og har sagt til barna at bestemoren er gald i dem, etc.. Men hun nekterå innse at hun er syk, og nekter å gå til legen, vi kan ikke tvinge henne heller, og hun tror at jeg vil drepe henne, så nei, verken hun, eller oss vil treffe hverandre

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

[Anonym bruker]

Visse ting kan man og skal man IKKE tilgi, familie eller ei!

I såfall lærer man barna sine at de kan si og gjøre hva som helst uten at det gjør noe.

 

Anonymous poster hash: 7970b...47b

[Anonym bruker]

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

[Anonym bruker]

Visse ting kan man og skal man IKKE tilgi, familie eller ei!

I såfall lærer man barna sine at de kan si og gjøre hva som helst uten at det gjør noe.

 

Anonymous poster hash: 7970b...47b

Og du lærer dem at gjør de noe feil kommer du til å slå hånda av dem og aldri ha kontakt med dem igjen, og at å tilgi/forstå eller prøve å finne løsninger er for pingler? Tøffinger brenner alle broer dersom noen sier noe stygt til dem? Jeg snakker selvsagt ikke om overgrep og vold som et tema her, men feks psykisk sykdom og demens... Besøk demensavdelingen på sykehjemmet og bli overrasket over hvor stygge de kan være i munnen, men vet du hva, det er likefult våre gamle, og familie stiller opp for hverandre. Betyr ikke at man trenger å stråle som en sol og spise middag sammen hver dag heller...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

[Anonym bruker]

Vi gjorde det samme for 2 år siden, da var barna 2 og 5 år. Det har gått veldig bra for oss, vi forklarte 5 åringen at mimmi var syk. Hun også opplevde et av raseriutbruddene til bestemoren og hun ble skremt av det.

 

Bestemoren bor 5 min unna med bil. Vi har ikke møtt på henne på butikken, men vi velger å handle tidlig på morgenen eller sent om kvelden.

Ønsker dere lykke til.

 

Anonymous poster hash: 7970b...47b

 

Takk :-)

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

[Anonym bruker]

Jeg tenker det høres veldig trist ut. Pass på å ikke ta en avgjørelse dere vil angre på senere. Noe av det tristeste jeg hører er nære slektninger som ikke vil ha kontakt av egen vilje.

 

Anonymous poster hash: 4b556...e80

[Anonym bruker]

 

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

 

Dere mistenker at hun har demens, og dere slår  hånden av henne

Hvordan var hun før? Var hun en god mamma, farmor og svigermor, Stilte hun opp for dere, og var glad i dere? Hvor gammel er hun?

 

Hvis hun har begynnende demens så kan hun ikke noe for det hun sier og gjør. Det å nekte å innse at hun er syk og nekte å gå til legen er ofte en del av sykdomsbildet. Sannsynligvis så er hun redd, redd fordi hun merker at noe er annerledes, noe holder på å skje med henne som hun ikke har kontroll over. Mange som blir demente forandrer personlighet, og noen bli aggresive og paranoide. Noen går i barndommen og vil hjem til mamma. Men dette er ikke noe de gjør med vilje eller for å være slemme.

 

Er hun syk, så kan dere ikke slå hånden av henne, dere må ikke gi opp. Ikke gjør noe dere vil angre på senere.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

[Anonym bruker]

Kan forstå at du vil skjerme barna.

 

Men synes ikke dere voksne kan kutte henne på denne måten. Dere er voksne og forstår at det er en sykdom. Dere er i stand til å støtte henne og hjelpe henne. Men det gidder dere kanskje ikke???

 

Anonymous poster hash: 04c53...8ed

[Anonym bruker]

Her spriker sannelig svarene i alle retninger... Noen er unødvendig krasse!

 

Jeg er en av de som har kuttet kontakt med noe familie. Jeg forsøkte i årevis, prøvde å få ting å fungere, bet ting i meg på nytt og på nytt og på nytt... man er jo familie og glad i hverandre, så man aksepterer hverandre. Og ja, det er jo sykdom også, så da må man jo stille opp og være raus som person selv... Jeg har støttet, jeg har prøvd å hjelpe, jeg har vært diplomaten, jeg har ropt, jeg har skreket, jeg har tryglet, jeg har grått..... alt for å prøve å holde kontakten. Det kom til et punkt hvor jeg måtte si stopp fordi det påvirket livet mitt ekstremt negativt, det påvirket mitt liv og min psyke altfor mye. Jeg kontaktet fagfolk som anbefalte meg i å kutte kontakt.

Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig, men av og til så kan det faktisk være riktig å kutte kontakten. Om det er vanskelig å forstå for andre så kan jeg fortelle at det er mye verre å stå i det og måtte ta et slikt valg. Det er hjerteskjærende, selv om det også er en lettelse til slutt. Uansett hvor nødvendig det har vært så møter man holdninger som flere her viser... man har ikke prøvd nok, man bør takle det som voksen, man er hjerteløs, man gidder ikke, personen(e) er jo syk og kan ikke noe for det selv... man blir ofte sett ned på. Som om ikke belastningen var stor nok fra før når man må kutte kontakten for å få et noenlunde levelig liv selv... Man velger kanskje selv å kutte kontakten, men det er i realiteten ofte ikke et frivillig valg. Om man har valget mellom å fortsette kontakt eller få ødelagt eget liv, da mener jeg man til slutt må velge seg selv og sitt eget liv. Men fritt valg? Det kommer an på hvem som ser.

 

Det er så fordømt lett for andre som ikke har stått i akkurat andres sko å dømme, å komme frem med alle sine fordommer!

 

 

Så HI, jeg kan forstå det valget dere har gjort nå, og jeg vet det ikke er et valg man tar med lett hjerte.

Selv om det er riktig nå så er det ikke sikkert det trenger å være varig, det vil bare fremtiden vise.

 

Dere sier dere mistenker at din svigermor har begynnende demens. I så fall håper jeg at dere tar kontakt med hennes fastlege og forteller om mistanken deres og fortell også om hvordan hun har vært, hvordan hun har endret seg og ikke minst om den/de nyere hendelsene som gjorde at dere kuttet kontakten nå. Uansett om det er psykisk sykdom eller demens er din svigermor helt tydelig ikke frisk med de paranoide tankene hun har.

 

Jeg har noe erfaring med demens i nær familie, og det er fortvilende hvordan denne gruppen pasienter neglisjeres i helsevesenet og kommunene i dag! Når de er blitt så dårlige at de ikke greier seg selv på noen måte, da er det ikke lenger et så stort problem, for da er det gjerne blitt så ille at de får den hjelpen de trenger. Problemet er at disse personene kan leve i svært mange år, noen i tiår, uten å få den hjelpen de trenger og har rett på. De mister ofte tidlig evnen til å vurdere egen situasjon og tilstand, noe som gjør at de ikke vil til lege, ikke ber om hjelp, de ser ikke rekkkevidden av hvor stort funksjonstapet deres er blitt. Dermed gjemmer spesielt kommuner, men også helsevesenet ellers, seg bak prinsippet om at en voksen person som ikke formelt er fratatt sin myndighet, skal regnes som myndig og dermed ha rett til å bestemme over egen helse og liv. I utgangspunktet er dette et viktig og riktig prinsipp. Problemet oppstår når de er for syke til å vite sitt eget beste og dermed ikke oppsøker hjelp eller vil ta imot hjelp de egentlig har stort behov for. Selv om helsevesenet har mulighet til å gjøre tiltak i slike tilfeller, så vegrer de seg, og for kommunene er det en måte å spare penger på når de later som om personen ikke har hjelpebehov, "personen sier den ikke trenger hjelp, ønsker ikke hjelp, er myndig, så da stoler vi på ham/henne og yter ikke hjelp"...

 

Så hvis dere virkelig mener din svigermor er begynnende dement, så vær så snill kontakte legen hennes og fortell hvordan det er fatt med henne. Hvis hun "bare" er psykisk syk og ikke dement er det likevel også viktig at legen hennes vet hvordan hun er og har det. Da er det en mulighet for at hun kan få hjelp. Mange demente og psykisk syke er altfor "gode" til å skjule sykdommen sin overfor leger og andre også, de greier å ta seg sammen i kortere stunder og fremstår derfor som funksjonsfriske mentalt når de egentlig kan være svært syke.

 

Kontakt legen til din svigermor!

 

Jeg håper dere finner noenlunde fred med det valget dere har måttet ta nå.

Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

[Anonym bruker 1000]

Skjønner dere godt.. samme sak her, men er dessverre liten vits i og skrive det her inne,for det er få som forstår det.

[Luksusdyret]

 

 

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

 

Dere mistenker at hun har demens, og dere slår  hånden av henne

Hvordan var hun før? Var hun en god mamma, farmor og svigermor, Stilte hun opp for dere, og var glad i dere? Hvor gammel er hun?

 

Hvis hun har begynnende demens så kan hun ikke noe for det hun sier og gjør. Det å nekte å innse at hun er syk og nekte å gå til legen er ofte en del av sykdomsbildet. Sannsynligvis så er hun redd, redd fordi hun merker at noe er annerledes, noe holder på å skje med henne som hun ikke har kontroll over. Mange som blir demente forandrer personlighet, og noen bli aggresive og paranoide. Noen går i barndommen og vil hjem til mamma. Men dette er ikke noe de gjør med vilje eller for å være slemme.

 

Er hun syk, så kan dere ikke slå hånden av henne, dere må ikke gi opp. Ikke gjør noe dere vil angre på senere.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

 

 

 

Så du lar barn med diagnose mobbe, slå og skade barna dine og forklarer dem at disse barna ikke kan noe for det, og at man må bare akseptere det? Barna bør skjermes fra folk som oppfører seg skummelt, truende osv. Dere drikker vel ikke foran barna, dere har ikke sex foran barna, dere krangler ikke foran barna slik at de blir skremt... Hvorfor er det plutselig greit hvis besteforeldre oppfører seg slik at barna blir skremt?

[prekæs]

Du får kutte ut da vet du og lære ungene dine at slik gjør man ved sykdom. Mulig de får brukt for slike holdninger en dag selv og da er det jo godt å vise til gode eksempler på at slik gjør man det. Fraskriv deg arv i samme slengen. Er ikke mer en rett og rimelig.

[Anonym bruker]

Du får kutte ut da vet du og lære ungene dine at slik gjør man ved sykdom. Mulig de får brukt for slike holdninger en dag selv og da er det jo godt å vise til gode eksempler på at slik gjør man det. Fraskriv deg arv i samme slengen. Er ikke mer en rett og rimelig.

 

Hvis du lærer dine barn å bli like iskalde som du fremstår med kommentaren din her og ikke lærer dem til å innse at verden ikke er svart-hvitt så kan det hende du vil oppdage litt av hvert i fremtiden som vil overraske deg.

 

Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

 

Dere mistenker at hun har demens, og dere slår  hånden av henne

Hvordan var hun før? Var hun en god mamma, farmor og svigermor, Stilte hun opp for dere, og var glad i dere? Hvor gammel er hun?

 

Hvis hun har begynnende demens så kan hun ikke noe for det hun sier og gjør. Det å nekte å innse at hun er syk og nekte å gå til legen er ofte en del av sykdomsbildet. Sannsynligvis så er hun redd, redd fordi hun merker at noe er annerledes, noe holder på å skje med henne som hun ikke har kontroll over. Mange som blir demente forandrer personlighet, og noen bli aggresive og paranoide. Noen går i barndommen og vil hjem til mamma. Men dette er ikke noe de gjør med vilje eller for å være slemme.

 

Er hun syk, så kan dere ikke slå hånden av henne, dere må ikke gi opp. Ikke gjør noe dere vil angre på senere.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

 

 

 

Så du lar barn med diagnose mobbe, slå og skade barna dine og forklarer dem at disse barna ikke kan noe for det, og at man må bare akseptere det? Barna bør skjermes fra folk som oppfører seg skummelt, truende osv. Dere drikker vel ikke foran barna, dere har ikke sex foran barna, dere krangler ikke foran barna slik at de blir skremt... Hvorfor er det plutselig greit hvis besteforeldre oppfører seg slik at barna blir skremt?

 

Jeg har da ikke sagt at de skal la farmor skade eller skremme barnebarna. Det er langt fra det til det å slå hånden av henne.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

[Anonym bruker]

 

Du får kutte ut da vet du og lære ungene dine at slik gjør man ved sykdom. Mulig de får brukt for slike holdninger en dag selv og da er det jo godt å vise til gode eksempler på at slik gjør man det. Fraskriv deg arv i samme slengen. Er ikke mer en rett og rimelig.

 Hvis du lærer dine barn å bli like iskalde som du fremstår med kommentaren din her og ikke lærer dem til å innse at verden ikke er svart-hvitt så kan det hende du vil oppdage litt av hvert i fremtiden som vil overraske deg. Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

Og ironi er et fremmedord, antar jeg?

 

Anonymous poster hash: b4273...fc4

[Luksusdyret]

 

 

 

 

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

 

Dere mistenker at hun har demens, og dere slår  hånden av henne

Hvordan var hun før? Var hun en god mamma, farmor og svigermor, Stilte hun opp for dere, og var glad i dere? Hvor gammel er hun?

 

Hvis hun har begynnende demens så kan hun ikke noe for det hun sier og gjør. Det å nekte å innse at hun er syk og nekte å gå til legen er ofte en del av sykdomsbildet. Sannsynligvis så er hun redd, redd fordi hun merker at noe er annerledes, noe holder på å skje med henne som hun ikke har kontroll over. Mange som blir demente forandrer personlighet, og noen bli aggresive og paranoide. Noen går i barndommen og vil hjem til mamma. Men dette er ikke noe de gjør med vilje eller for å være slemme.

 

Er hun syk, så kan dere ikke slå hånden av henne, dere må ikke gi opp. Ikke gjør noe dere vil angre på senere.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

 

 

 

Så du lar barn med diagnose mobbe, slå og skade barna dine og forklarer dem at disse barna ikke kan noe for det, og at man må bare akseptere det? Barna bør skjermes fra folk som oppfører seg skummelt, truende osv. Dere drikker vel ikke foran barna, dere har ikke sex foran barna, dere krangler ikke foran barna slik at de blir skremt... Hvorfor er det plutselig greit hvis besteforeldre oppfører seg slik at barna blir skremt?

 

Jeg har da ikke sagt at de skal la farmor skade eller skremme barnebarna. Det er langt fra det til det å slå hånden av henne.

 

Anonymous poster hash: 66100...444

 

 

Ifølge HI så sier farmor ting som verken kan tilgis eller glemmes, antar at det er snakk om ganske grove ting. Barna overhørte det hun sa. Ting som ikke kan tilgis er vanligvis sånne ting som unger blir skremt av. Å mene at man skal la voksne mennesker holde på som de vil, såre barn og voksne og bare ta imot, uansett sykdom eller ikke, er ikke noe bra. Man skal ikke ha mobbere i livet sitt. Min mor har sagt noen graverende ting til meg mens jeg vokste opp og utøvde også noe fysisk vold mot meg. Den dag i dag sliter jeg med å stole på henne, kommer nok aldri til å glemme det hun sa og gjorde, og det satt preg på min oppvekst. Slike personer ønsker jeg ikke å ha i livet til mine barn.

[Anonym bruker]

 

 

Du får kutte ut da vet du og lære ungene dine at slik gjør man ved sykdom. Mulig de får brukt for slike holdninger en dag selv og da er det jo godt å vise til gode eksempler på at slik gjør man det. Fraskriv deg arv i samme slengen. Er ikke mer en rett og rimelig.

 Hvis du lærer dine barn å bli like iskalde som du fremstår med kommentaren din her og ikke lærer dem til å innse at verden ikke er svart-hvitt så kan det hende du vil oppdage litt av hvert i fremtiden som vil overraske deg. Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

Og ironi er et fremmedord, antar jeg?

 

Anonymous poster hash: b4273...fc4

 

 

Hvis Prekæs prøvde å være ironisk så var det vanskelig å forstå. Ironi skal man uansett være forsiktig med når det kommer til skriftlig språk da det mye lettere misforstås enn om ironi brukes i tale hvor man hører tonefall, ser kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

 

Bare Prekæs kan si hva hun mente og ikke. Var det ironi var det greit nok - bortsett fra at det lett kunne mistolkes. Mener hun det hun skriver så står jeg for det jeg skrev over.

 

Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

[prekæs]

 

 

 

Du får kutte ut da vet du og lære ungene dine at slik gjør man ved sykdom. Mulig de får brukt for slike holdninger en dag selv og da er det jo godt å vise til gode eksempler på at slik gjør man det. Fraskriv deg arv i samme slengen. Er ikke mer en rett og rimelig.

 Hvis du lærer dine barn å bli like iskalde som du fremstår med kommentaren din her og ikke lærer dem til å innse at verden ikke er svart-hvitt så kan det hende du vil oppdage litt av hvert i fremtiden som vil overraske deg. Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

Og ironi er et fremmedord, antar jeg?

 

Anonymous poster hash: b4273...fc4

 

 

Hvis Prekæs prøvde å være ironisk så var det vanskelig å forstå. Ironi skal man uansett være forsiktig med når det kommer til skriftlig språk da det mye lettere misforstås enn om ironi brukes i tale hvor man hører tonefall, ser kroppsspråk og ansiktsuttrykk.

 

Bare Prekæs kan si hva hun mente og ikke. Var det ironi var det greit nok - bortsett fra at det lett kunne mistolkes. Mener hun det hun skriver så står jeg for det jeg skrev over.

 

Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

 

Det var ironi, om det skulle være tvil.

[Anonym bruker]

Det var ironi, om det skulle være tvil.

 

 

Ok, fikk det ikke helt til å stemme med det jeg har sett du har skrevet her tidligere, men samtidig er slike holdninger ikke uvanlig her, derfor jeg reagerte som jeg gjorde. Trekker tilbake det jeg skrev tidligere!

 

Takk for oppklaring!

 

Anonymous poster hash: 4c13f...c6c

[Anonym bruker]

 

Så hvis dere blir syke når dere blir eldre så håper dere at barna kutter kontakt med dere? Selv om dere ikke kan noe for det? Psykisk sykdom er slitsomt, men det er det jo også med pleietrengende, demente osv (aggresjon kan også være et tidlig tegn på demens). Hva med å oppdra barna til å være den bedre part? "Bestemor sliter, og noen ganger blir hun sinna, kan si ting som ikke er greit. Allikevel er hun familie, og familie bryr seg om hverandre". Sånn oppdrar jeg nine barn, og jeg håper det gjør dem rustet til å ha et åpent si n til mennesker rundt seg, og ikke bare sette pris på besteforeldrene med penger og ressurser. Min far stilte aldri opp for meg, men han har allikevel fått være morfar for barna mine, selv om jeg sikkert kunne "straffet" ham med å ikke la ham treffe dem... Da hadde JEG tatt fra dem muligheten til å bli kjent... Be the change you want to see...

 

Anonymous poster hash: 60c67...030

Vi mistenker at hun har demens, og at hun snakker dårlig om oss til barna også, så det er ikke aktuelt å la dem være alene med henne heller.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 0579e...bb3

dete mistenker demens? det er sikkert tiktig, særlig om hun har endret seg gradvis de soste 5-10 årene.

 

slå hånda av en denent avigermor/mor? skjerpis. at hun ikke kan være alene med barna ernoe annet.

 

lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 34cb0...2ab

[mamma_bergen]

Om det er demens er det rett og slett dårlig gjort å kutte henne ut! Ved demens kommer vedkommende til å ha behov for hjelp etterhvert, de trenger familien sin..

[Gjest Antarctica]

Det er vel tydelig at det dreier seg om mer enn demens allerede i hovedinnlegget. Alle her som tror at psykisk sykdom kan kureres ved at alle rundt den syke bare smiler og er snille kan jo ta en tur til Aldriland og hilse på Peter Pan også, du får det til bare du tenker på noe fint og sikter på stjernen til høyre, vøtt.

 

HI - der hjelper verken barna, dere selv eller den syke ved å selv bli nedkjørte og syke. Psykiske lidelser er "smittsomme" i den forstand at de pårørende noen ganger blir utsatt for påkjenninger de ikke skal eller bør måtte holde ut. Hvis dette er slik det må være, så er det slik det blir. Si til ungene et minimum, nok til at de kan leve med det, men ikke så lite at de trenger å spekulere. Si at dere holder ikke ut mer av det som skjedde 1.juledag, og at farmor ikke klarer å slutte med å gjøre/si sånne ting, fordi sykdommen hindrer henne i å forandre seg.