Er det dårlig gjort...

[Anonym bruker]

Eg hadde aldri laga mat med ingrediensar som eg visste at gjestane ikkje likar. Kva er poenget med å invitere folk, for så å servere dei mat dei ikkje liker? Det er lite raust, spør du meg. Dersom eg ville hatt ein stuffing som ein av gjestane ikkje likte, hadde eg då laga den som ekstra-stuffing ved sidan av.

Hva hvis en ikke liker sopp, en ikke liker paprika, en ikke liker mais osv?

 

Anonymous poster hash: 09cf6...6cd

[Englenemine]

Har alltid bacon og soppstuffing , helt nydelig beste stuffingen ever.

[ulydia]

 

Eg hadde aldri laga mat med ingrediensar som eg visste at gjestane ikkje likar. Kva er poenget med å invitere folk, for så å servere dei mat dei ikkje liker? Det er lite raust, spør du meg. Dersom eg ville hatt ein stuffing som ein av gjestane ikkje likte, hadde eg då laga den som ekstra-stuffing ved sidan av.

Hva hvis en ikke liker sopp, en ikke liker paprika, en ikke liker mais osv?

 

Anonymous poster hash: 09cf6...6cd

 

Det problemet har eg aldri vore borti. Dei fleste spiser det meste, er mi erfaring. Men, dersom eg inviterer ønskjer eg å servere mat eg trur/veit at gjestane liker. Så om det inneber å kutte ut nokre ingrediensar, så gjer eg det.

[Gjest Antarctica]

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

[ulydia]

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

Kva folk er det du har på middag?! Dei aller, aller fleste er då takknemlege for den maten dei får servert. Men om det har kome opp i ein samanheng at nokon ikkje liker ein bestemt ting, så er det då veldig sært å lage akkurat dette når du inviterer dette mennesket på middag.

[Gjest Antarctica]

 

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

 

Kva folk er det du har på middag?! Dei aller, aller fleste er då takknemlege for den maten dei får servert. Men om det har kome opp i ein samanheng at nokon ikkje liker ein bestemt ting, så er det då veldig sært å lage akkurat dette når du inviterer dette mennesket på middag.

Jeg har ikke opplevd det. Men jeg venter på at det skal skje, de som oppdras av mødrene på dette forumet er i alle fall i den kategorien. Og nei, jeg åpner ikke for kresenhet hjemme hos meg, det er sært å forlange at vertskapet skal stå enda mer på huet enn de allerede gjør. Det er dårlig gjort å være kresen, i min verden.

[QueeenBeee]

 

 

Ja, det er dårlig gjort. Kan være han/hun sier det på grunn av allergi også ønsker ikke vedkommne å si at det er det.

Om en person har allergier er det veldig dumt å ikke opplyse om dette om den skal spise mat andre har leget.

Går ikke an å ta hensyn til alle som ikke liker det ene eller det andre, men med allergier skal man være forsiktig.

 

Anonymous poster hash: 6106d...9a2

Helt enig med deg, men er utrolig mange som skammer seg over en så vanlig ting. :/ Selv er jeg veldig nøye med å opplyse om slikt når vi skal spise borte.

[**venter**]

Huff, skulle jeg tatt hensyn til alt søstren min ikke liker hadde jeg sluttet å invitere henne. Og det hadde jo vore trist!

[ulydia]

 

 

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

Kva folk er det du har på middag?! Dei aller, aller fleste er då takknemlege for den maten dei får servert. Men om det har kome opp i ein samanheng at nokon ikkje liker ein bestemt ting, så er det då veldig sært å lage akkurat dette når du inviterer dette mennesket på middag.

Jeg har ikke opplevd det. Men jeg venter på at det skal skje, de som oppdras av mødrene på dette forumet er i alle fall i den kategorien. Og nei, jeg åpner ikke for kresenhet hjemme hos meg, det er sært å forlange at vertskapet skal stå enda mer på huet enn de allerede gjør. Det er dårlig gjort å være kresen, i min verden.

Nå synest eg du er veldig generell i uttalingane dine. Eg vil tru der er mange av oss, også på dette forumet, som oppfordrar barna våre til å spise det dei får servert, utan å grine på nasen. Men, der er sjølvsagt noko som ikkje akkurat er favoritten, både hjå barn og vaksne. Det betyr ikkje at ein forlangar noko som helst av vertskapet når ein kjem på middagsbesøk. Ingen forlangar noko når dei kjem her heller. Likevel ønskjer eg å lage mat eg veit gjestane liker, ikkje noko EG liker. Det kan eg jo lage når eg ikkje har middagsbesøk. EG ønskjer å vere ein raus vert, som lagar mat som eg veit at gjestane likar - ikkje mat som eg veit dei ikkje likar, men et for å vere høflege.

 

Argumentet ditt bli jo nesten som å seie "Det er tanken som tel, så du får berre vere takksam.", når ein gir sokkar i str. 40 til 3-åringen til  jul.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

 

Kva folk er det du har på middag?! Dei aller, aller fleste er då takknemlege for den maten dei får servert. Men om det har kome opp i ein samanheng at nokon ikkje liker ein bestemt ting, så er det då veldig sært å lage akkurat dette når du inviterer dette mennesket på middag.

Jeg har ikke opplevd det. Men jeg venter på at det skal skje, de som oppdras av mødrene på dette forumet er i alle fall i den kategorien. Og nei, jeg åpner ikke for kresenhet hjemme hos meg, det er sært å forlange at vertskapet skal stå enda mer på huet enn de allerede gjør. Det er dårlig gjort å være kresen, i min verden.

Nå synest eg du er veldig generell i uttalingane dine. Eg vil tru der er mange av oss, også på dette forumet, som oppfordrar barna våre til å spise det dei får servert, utan å grine på nasen. Men, der er sjølvsagt noko som ikkje akkurat er favoritten, både hjå barn og vaksne. Det betyr ikkje at ein forlangar noko som helst av vertskapet når ein kjem på middagsbesøk. Ingen forlangar noko når dei kjem her heller. Likevel ønskjer eg å lage mat eg veit gjestane liker, ikkje noko EG liker. Det kan eg jo lage når eg ikkje har middagsbesøk. EG ønskjer å vere ein raus vert, som lagar mat som eg veit at gjestane likar - ikkje mat som eg veit dei ikkje likar, men et for å vere høflege.

Argumentet ditt bli jo nesten som å seie "Det er tanken som tel, så du får berre vere takksam.", når ein gir sokkar i str. 40 til 3-åringen til  jul.

Jeg har 8 år bak meg på dette forumet. Saken om "spiser man det man får, eller tilpasser man maten til hvem som liker hva" er oppe ca tre ganger i året. Det blir til sammen ca 25 lange tråder om samme emne, og jeg registrerer at generasjonen som vokste opp med at man avviste mat man ikke likte nå er blitt voksen og drar opp unger etter samme prinsipp. Statistikk, kjære Ulydia, intet annet. Men jeg fortsetter å hevde til min siste pust at det er mangel på dannelse å bringe andres oppmerksomhet hen på ens egen uvilje mot visse matvarer.

[ulydia]

 

 

 

 

Jeg er så gammeldags at jeg husker den tiden da man spiste det man fikk, hvis noen hadde giddet å stå og lage det til en. Men jeg veit jo at det er helt ut. Nå kan man vente at den som ikke liker ett eller annet tramper furtende ut. I

Kva folk er det du har på middag?! Dei aller, aller fleste er då takknemlege for den maten dei får servert. Men om det har kome opp i ein samanheng at nokon ikkje liker ein bestemt ting, så er det då veldig sært å lage akkurat dette når du inviterer dette mennesket på middag.

Jeg har ikke opplevd det. Men jeg venter på at det skal skje, de som oppdras av mødrene på dette forumet er i alle fall i den kategorien. Og nei, jeg åpner ikke for kresenhet hjemme hos meg, det er sært å forlange at vertskapet skal stå enda mer på huet enn de allerede gjør. Det er dårlig gjort å være kresen, i min verden.

Nå synest eg du er veldig generell i uttalingane dine. Eg vil tru der er mange av oss, også på dette forumet, som oppfordrar barna våre til å spise det dei får servert, utan å grine på nasen. Men, der er sjølvsagt noko som ikkje akkurat er favoritten, både hjå barn og vaksne. Det betyr ikkje at ein forlangar noko som helst av vertskapet når ein kjem på middagsbesøk. Ingen forlangar noko når dei kjem her heller. Likevel ønskjer eg å lage mat eg veit gjestane liker, ikkje noko EG liker. Det kan eg jo lage når eg ikkje har middagsbesøk. EG ønskjer å vere ein raus vert, som lagar mat som eg veit at gjestane likar - ikkje mat som eg veit dei ikkje likar, men et for å vere høflege.

Argumentet ditt bli jo nesten som å seie "Det er tanken som tel, så du får berre vere takksam.", når ein gir sokkar i str. 40 til 3-åringen til  jul.

Jeg har 8 år bak meg på dette forumet. Saken om "spiser man det man får, eller tilpasser man maten til hvem som liker hva" er oppe ca tre ganger i året. Det blir til sammen ca 25 lange tråder om samme emne, og jeg registrerer at generasjonen som vokste opp med at man avviste mat man ikke likte nå er blitt voksen og drar opp unger etter samme prinsipp. Statistikk, kjære Ulydia, intet annet. Men jeg fortsetter å hevde til min siste pust at det er mangel på dannelse å bringe andres oppmerksomhet hen på ens egen uvilje mot visse matvarer.

 

Ja, dersom ein sit ved bordet og utbasunerer "Det liker eg ikkje!", er eg samd med deg i at det er udanna. Særleg dersom ein er gjest heime hjå nokon. Men slike tema kan komme opp også i andre samanhengar. Då er det i mine auge lite gjestfritt å servere den retten/ingrediensen ein på førehand veit at gjesten ikkje set pris på.

[Gjest Antarctica]

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

[ulydia]

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

[Gjest Antarctica]

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

 

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

[ulydia]

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

 

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uinteressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Endret 21. desember 2014 av ulydia

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

 

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

[ulydia]

 

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

 

Men kjære deg, eg har då heller ikkje avkrevd deg noko svar!

 

Dersom nokon fortel meg at dei ikkje liker, la oss nå seie sopp, så svarar eg "Å nei. Eg synest det er godt, eg.". Dette er ei ytring som kan komme opp, på lik linje med at nokon ikkje er begeistra for jazz, dersom vi diskuterer musikk. At nokon i denne samanhengen ytrar at dei ikkje set pris på sopp, er heilt uinteressant for andre, er ei mening du får ha for deg sjølv, derav "Du om det".

 

Dersom det nå er slik at denne personen, som i ein bi-kommentar sa han ikkje var veldig glad i sopp, er invitert på middag hjå meg, har eg då verkeleg ikkje noko brennande ønske om å servere vedkommande sopp. SLIK er eg oppdratt. Gjestar skal tas vare på, dei skal møtast med rausheit og velvilje. Og er dei udanna på matfronten, har dei kanskje andre gode sider.

[Gjest Antarctica]

Har de sikkert. Min erfaring er at de som regel er blitt slik av en grunn, og den heter "bortskjemthet." Men det fins kanskje noen som ikke er bortskjemte og som likevel har fått lov til å gå gjennom livet uten å lære seg elementære ting.

 

Når en dame her på forumet starter flere tråder med hvor slemt det er at naboene ikke ga sønnen hennes brus for tørsten, han "liker ikke vann", nemlig - og at hun selv tror det normalt, da er det bikka over. De endrer seg ikke nødvendigvis som voksne ...

[ulydia]

Har de sikkert. Min erfaring er at de som regel er blitt slik av en grunn, og den heter "bortskjemthet." Men det fins kanskje noen som ikke er bortskjemte og som likevel har fått lov til å gå gjennom livet uten å lære seg elementære ting.

 

Når en dame her på forumet starter flere tråder med hvor slemt det er at naboene ikke ga sønnen hennes brus for tørsten, han "liker ikke vann", nemlig - og at hun selv tror det normalt, da er det bikka over. De endrer seg ikke nødvendigvis som voksne ...

Hahaha! JA, der er eg einig. Det har bikka over, dersom nokon trur at dette er normalen. Men eg må leggje meg. God natt, og takk for diskusjonen.

[Gjest Antarctica]

 

Har de sikkert. Min erfaring er at de som regel er blitt slik av en grunn, og den heter "bortskjemthet." Men det fins kanskje noen som ikke er bortskjemte og som likevel har fått lov til å gå gjennom livet uten å lære seg elementære ting.

Når en dame her på forumet starter flere tråder med hvor slemt det er at naboene ikke ga sønnen hennes brus for tørsten, han "liker ikke vann", nemlig - og at hun selv tror det normalt, da er det bikka over. De endrer seg ikke nødvendigvis som voksne ...

 

Hahaha! JA, der er eg einig. Det har bikka over, dersom nokon trur at dette er normalen. Men eg må leggje meg. God natt, og takk for diskusjonen.

Sov godt!

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

 

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

Jeg spiser ikke sopp eller fisk.

Jeg ble tvunget på sopptur som liten og når vi kom hjem ble jeg tvunget til å spise all soppen jeg hadde plukket. Og fisk ble tvunget ned i halsen på meg! Derfor takler jeg ikkevå spise hverken sopp eller fisk i dag. Jeg klarer ikke å svelge det og brekker meg og kaster opp om jeg prøver.

 

Så om jeg kom hjem til deg så ville du heller at jeg skulle sitte å brekke meg enn å si nei takk, det kan jeg ikke spise?

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

Jeg spiser ikke sopp eller fisk.

Jeg ble tvunget på sopptur som liten og når vi kom hjem ble jeg tvunget til å spise all soppen jeg hadde plukket. Og fisk ble tvunget ned i halsen på meg! Derfor takler jeg ikkevå spise hverken sopp eller fisk i dag. Jeg klarer ikke å svelge det og brekker meg og kaster opp om jeg prøver.

Så om jeg kom hjem til deg så ville du heller at jeg skulle sitte å brekke meg enn å si nei takk, det kan jeg ikke spise?

Om man ikke spiser det, tar man så lite som det går an, og kommenterer det IKKE. Å anta at det er et tema verten vil høre om er dessverre forbeholdt barnehagebarn.

Når det er sagt: hvorfor lar du disse episodene styre hvordan du lever som voksen? Det går fint an å venne seg til noe man en gang har fått aversjon mot, man trenger ikke dyrke aversjonene. Fisk er et veldig vanlig næringsmiddel ...

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

 

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

Jeg spiser ikke sopp eller fisk.

Jeg ble tvunget på sopptur som liten og når vi kom hjem ble jeg tvunget til å spise all soppen jeg hadde plukket. Og fisk ble tvunget ned i halsen på meg! Derfor takler jeg ikkevå spise hverken sopp eller fisk i dag. Jeg klarer ikke å svelge det og brekker meg og kaster opp om jeg prøver.

Så om jeg kom hjem til deg så ville du heller at jeg skulle sitte å brekke meg enn å si nei takk, det kan jeg ikke spise?

Om man ikke spiser det, tar man så lite som det går an, og kommenterer det IKKE. Å anta at det er et tema verten vil høre om er dessverre forbeholdt barnehagebarn.

Når det er sagt: hvorfor lar du disse episodene styre hvordan du lever som voksen? Det går fint an å venne seg til noe man en gang har fått aversjon mot, man trenger ikke dyrke aversjonene. Fisk er et veldig vanlig næringsmiddel ...

Tro meg jeg har prøvd å spise fisk mange ganger som voksen men brekker og kaster opp hver gang.

For meg er det det samme å spise fisk som om du skulle spist avføring! Hadde du klart å spise det uten å brekke deg?

[soleia]

Eg ville ikkje servert ein hovudrett eg visste at ein av gjestane ikkje likte, men stuffing er eit tilbehør det er heilt valfritt om ein vil forsyne seg av.  Ein har jo som regel litt grønnsaker attåt og.

Eg har ei veldig kresen veninne, og hadde hatt ein kjedeleg meny om eg skulle tilpasse alt etter hennar gane, men eg passar på at det alltid er noko ho likar.  Det er og slik ho vil ha det, for ho ynskjer ikkje at hennar særheit skal begrense andre.

-og bacon og soppstuing er jo kjempegodt, synd om dei mindre kresne gjestene skal gå glipp av det

 

Dei få gongene eg har laga kalkun med stuffing, så har eg laga stuffingen ved sida av og ikkje inni kalkunen.  Kalkunen har eg fylt med litt epler, svisker og valnøtter så det kan jo vedkommande eventuellt ete, om ho likar det.

Endret 21. desember 2014 av soleia

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

Du om det. Voksne folk burde vite at deres "liker ikke ditt, liker ikke datt" er uinteressant for andre, og at det er ingen grunn til at vertskapet overhodet skal ha fått nyss om det.

Så i en generell samtale om mat, matlaging, råvarer o.l. så er det heilt uintressant for andre om nokon bemerkar at "Nei, sopp - det er eg ikkje så begeistra for."? Då får eg berre svare som deg: "Du om det.".

I møte med andres mangel på dannelse, er det ikke dannet å kommentere den. Så fra meg ville du ikke ha hørt noe svar der, gitt.

Her trur eg ikkje du oppfatta kva eg prøvde å kommunisere. Eg meinte: Dette (=at det er heilt uintressant for andre kva folk liker) må vere eit synspunkt du får ha for deg sjølv.

Jeg veit ikke hvordan du vokste opp, men sånn som jeg er oppdratt SIER MAN IKKE høyt at man ikke liker en matvare. Det er noe som er forbeholdt barn i barnehagealder. Så hvis folk forteller meg at de ikke liker sopp, eller øl, eller beverhale, har jeg ikke noe svar til det. Verken i en generell samtale om mat eller i en annen sammenheng. Jeg forlanger kvalitet når jeg f eks spiser ute, og kan legge igjen noe som ikke var godt tillaget. Men jeg kommenterer det ikke med at "retten inneholder rødbeter, og det liker ikke jeg, derfor spiser jeg den ikke." Håndverket skal være bra.

Hvis folk generelt sier at de ikke liker sopp i en sammenheng der vi ikke har mat foran oss, ville jeg spørre "Men har du smakt mine smørstekte kantareller? Dem lover jeg du vil like, for de er knallgode!" Om de da fastholder at nei, sopp går ikke ned, da er vi jo tilbake på barnehagenivå (unger som nekter å smake, men likevel "ikke liker".) Og der - vel, der detter jeg av lasset, hvis vi begge er voksne.

Jeg spiser ikke sopp eller fisk.

Jeg ble tvunget på sopptur som liten og når vi kom hjem ble jeg tvunget til å spise all soppen jeg hadde plukket. Og fisk ble tvunget ned i halsen på meg! Derfor takler jeg ikkevå spise hverken sopp eller fisk i dag. Jeg klarer ikke å svelge det og brekker meg og kaster opp om jeg prøver.

Så om jeg kom hjem til deg så ville du heller at jeg skulle sitte å brekke meg enn å si nei takk, det kan jeg ikke spise?

Om man ikke spiser det, tar man så lite som det går an, og kommenterer det IKKE. Å anta at det er et tema verten vil høre om er dessverre forbeholdt barnehagebarn.

Når det er sagt: hvorfor lar du disse episodene styre hvordan du lever som voksen? Det går fint an å venne seg til noe man en gang har fått aversjon mot, man trenger ikke dyrke aversjonene. Fisk er et veldig vanlig næringsmiddel ...

Tro meg jeg har prøvd å spise fisk mange ganger som voksen men brekker og kaster opp hver gang.

For meg er det det samme å spise fisk som om du skulle spist avføring! Hadde du klart å spise det uten å brekke deg?

Og med det ordvalget bekrefter du jo at du dyrker aversjonene dine ... Ser du det ikke selv?