Han mistet omsorgen, skylder på eksen

[Anonym bruker]

 

Svaret er ganske enkelt: Nei.

 

Dersom han har mistet omsorgen (jeg leser det som at han mistet omsorgen i fylkesnemnda), har det vært flere tungtveiende beviser som har blitt lagt til grunn. Barnevernet fratar ingen omsorg på grunnlag av mer eller mindre troverdige vitnemål fra privatpersoner.

 

Men hva skal man si i hans situasjon når venner og naboer lurer på hva som har skjedd, for de færreste har skammevett nok til å skjønne at det er en privatsak. Hva hadde du sagt selv? Hadde du ikke følt for å legge frem en alternativ forklaring i stedet for sannheten?

 

Anonymous poster hash: e599b...7a3

Jeg har hvert vitne for mi venninne i fylkesnemnda pga en barnevernsak og barnevernet hadde ingen vitner for å støtte opp de meningene de har om min venninne og hennes tre barn. Min venninne hadde 6 vitner fra legekontor, barnehage og skole som støtter henne.

 

Barnevernet går for omsorgsovertakelse fordet. Ingen støtter barnevernet og de klarer fint å lage en sak på egne meninger siden fylkesnemnda ikke trenger bevisføring i en sånn sak.

 

Les Drammens tidende fra forrige om en mor som ble fratatt barnet sitt på falske beviser og meninger. Barnet kom tilbake til mor

 

Anonymous poster hash: 539ad...f2d

[Anonym bruker]

 

Svaret er ganske enkelt: Nei.

 

Dersom han har mistet omsorgen (jeg leser det som at han mistet omsorgen i fylkesnemnda), har det vært flere tungtveiende beviser som har blitt lagt til grunn. Barnevernet fratar ingen omsorg på grunnlag av mer eller mindre troverdige vitnemål fra privatpersoner.

 

Men hva skal man si i hans situasjon når venner og naboer lurer på hva som har skjedd, for de færreste har skammevett nok til å skjønne at det er en privatsak. Hva hadde du sagt selv? Hadde du ikke følt for å legge frem en alternativ forklaring i stedet for sannheten?

 

Anonymous poster hash: e599b...7a3

Jeg har hvert vitne for mi venninne i fylkesnemnda pga en barnevernsak og barnevernet hadde ingen vitner for å støtte opp de meningene de har om min venninne og hennes tre barn. Min venninne hadde 6 vitner fra legekontor, barnehage og skole som støtter henne.

 

Barnevernet går for omsorgsovertakelse fordet. Ingen støtter barnevernet og de klarer fint å lage en sak på egne meninger siden fylkesnemnda ikke trenger bevisføring i en sånn sak.

 

Les Drammens tidende fra forrige om en mor som ble fratatt barnet sitt på falske beviser og meninger. Barnet kom tilbake til mor

 

Anonymous poster hash: 539ad...f2d

 

Skrev litt feil da jeg skrev barnevernet, burde sagt fylkesnemnda. Selvfølgelig kan barnevernet stevne til sak, men skal de få medhold, kreves det bevis. 

 

Karakterbeskrivelser og andre vitneutsagn fra privatpersoner veier ikke så tungt, i det eksempelet du nevner, er det offenlige personer som har vitnet, og det er noe annet.

 

Anonymous poster hash: e599b...7a3

[Anonym bruker]

Dette var ingen bv sak

 

Anonymous poster hash: cd62e...239

Hvis det var barnefordelingssak i tingretten, trenger man også bevis. Det skal mye til å miste omsorgen dersom han har vært primæromsorgsperson hele barnets liv. Det holder ikke at mor er bedre, han må beviselig være komplett ute på tyttebærtur så mye at det ville kvalifisert til omsorgsovertakelse i fylkesnemnda (så å si).

 

Tilby deg å hjelpe ham med saken (i og med at han hevder dommen var feil, må han ha en god sak), så ser du hva han sier...

 

Anonymous poster hash: e599b...7a3

[Anonym bruker]

Familien hans er visst helt gale så de har han ingen kontakt med. Jeg vet ikke hva som er sant eller ikke det er det jeg prøver å finne ut

 

Anonymous poster hash: cd62e...239

Herregud da jente, slutt å stikke hodet i sanden som en struts.

Han sier alle rundt han er gale, at hele familen og alle ekser er gale. hvem tror du egentlig er gal? Han er i ferd med å manipulere deg, kom deg unna

 

Anonymous poster hash: 00903...acb

[Anonym bruker]

Fatter ikke hvorfor du spør..du er jo ikke overhodet interessert i svarene du får og fortsetter bare å forsvare han. Kjør på med han du. Dere fortjener hverandre.

 

Anonymous poster hash: cab8f...d00

[Anonym bruker]

Jeg må le litt når jeg ser hva du skriver, det er nesten som du kjenner eksen min og kan sitere ham i alle situasjoner.

 

Når jeg traff ham var han verdens snilleste og mest sympatiske. Han hadde vært svært uheldig både med familie og oppvekst, valg av venner og kjærester og økonomisk. 

 

Foreldrene hans brydde seg ikke om ham og hans behov, han hadde aldri fått det han trengte gjennom oppveksten. Alle kjærestene hans hadde vært grensetilfeller til det psykotiske, borderline, osv.  Alle vennene hans hadde lurt ham og sveket ham, og økonomien hans var et ødeland uten håp om liv. Det viste seg etterhvert å være snakk om to millioner gjeld tilsammen, uten at han eide mer en et par søppelsekker klær og en håndfull cder.

 

Over de neste årene skjedde følgende:

- Han ble uvenner med alle sjefer han hadde pga at de satte krav til ham. Han mente at de var fullstendig uberettiget til det.

- Jeg mistet all kontakt med all familie fordi han kom på kant med dem, og det ble vanskelig for meg å forholde meg til dem da han forlangte full lojalitet etter enten-er-du-med-meg-ellers-er-du-mot-megprinsippet.

-Han ble uvenner med alle vennene sine han hadde da jeg traff ham, en etter en. Han mente alle mine venner burde være fellesvenner, så ble han uvenner med dem også. Jeg hadde ingen venner mer, for det ble umulig å holde på dem.

-Det begynte å bli nokså klart hvorfor økonomien hans var som den var, han mente fordringshaverne hans burde forstå at han hadde annet han ville bruke penger på og at de derfor ikke kunne kreve noe av ham.

-Etterhvert litt etter litt mistet jeg respekte hans, han begynte å klage, alt som gikk galt i hans liv, var min feil, aldri hans egen. Han kunne sparke og slå etter meg fordi han hadde gått tom for penger på tullekjøp og anklage meg for å være kjip som ikke ville skaffe kredittkort til ham feks. Deretter mente han at det var min feil at han gjorde det, for alle ( feks sånne som deg) mente han var en usedvanlig snill mann, og det var bare meg som fikk ham til å oppføre seg sånn.

-Jeg begynte etterhvert å gå til psykiater fordi han overbeviste meg om at det var noe galt med meg, og at jeg gjorde ham ulykkelig. Jeg var jo også deprimert tross alt.

 

Listen kunne vært lang, men jeg tror du skjønner hvor jeg vil...

 

Han var misfornøyd med samlivet, men nektet å flytte. Til slutt klarte jeg å få ham ut.

 

I dag går han rundt og forteller alle om den psykopatiske moren til barnet sitt (meg) som gjorde ham så ulykkelig, som terroriserte ham og undertrykte ham økonomisk, som fikk ham til å miste kontakt med familien sin, at jeg ikke klarte å holde et godt forhold til verken venner eller familie, at jeg drikker (det gjør han), at jeg ødela økonomien hans, fikk ham til å tro at han var psykisk syk. Kort sagt: Han snur om på alt.

 

Jeg sitter av og til å lurer på om de han snakker om meg til, kjøper alt han sier, og det er utrolig godt å høre svarene her inne.

 

Til HI: Varsellampene dine burde blende deg bare på bakgrunn av det du skriver her. Det er sikkert mer du kunne sagt også. Det beste du kan gjøre er å støtte ham, men forholde deg objektiv med sunn skepsis. Du har ikke hørt den andre versjonen, for alt du vet kan alt være oppspinn.

Anonymous poster hash: e599b...7a3

[Anonym bruker]

PS: Et interessant spørsmål, hvorfor føler du deg forpliktet til å ta stilling til om det han forteller er sant eller ikke? Har du tenkt på det? Det er i grunn litt spesielt...noen tanker?

Anonymous poster hash: e599b...7a3

[Gjest Antarctica]

I følge han har de hatt mange samtaler med eksen hans. Saken startet mens de enda bodde sammen Anonymous poster hash: cd62e...239

Og du vurderer ikke en gang muligheten av at han sier dette for å ha noen å skylde på, og at kjensgjerningene sannsynligvis taler imot hans versjon?