Barnas far, mors nye mann og skoleavslutning.....

[Anonym bruker]

HI, jeg støtter deg. Jeg hadde tatt med mannen på avslutning. 

Anonymous poster hash: 7719f...bfc

[Anonym bruker]

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

 

Men ja, jeg fikk to barn med han...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

 

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

 

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

 

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

[Anonym bruker]

 

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

Men ja, jeg fikk to barn med han...Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Hvorfor jeg fikk to barn..... Hva dere skal bry dere med....

Det ble nå sånn.. Men det var ikke planlagt, jeg har litt problemer med prevensjon. Og når man er så psykisk nedbrutt så skjelver man bare. Han fortalte meg hvor dårlig jeg var til alt, til slutt klarte jeg ikke lage mat for jeg var redd for at den ikke var god, jeg klarte ikke vaske hus for jeg ble utslitt av å tenke på hvor perfekt det måtte være. Jeg klarte nesten ikke snakke med barna i frykt for å ikke gjøre ting riktig. Hadde ikke vennene mine skjønt hva som skjedde hadde jeg nok ikke kommet meg ut. Det tok meg to år på å skjønne at jeg var verdt noe.

 

At han får lov til å ha samvær kan mange lure på, men han har endret mye adferd siden han sluttet å drikke.... Alt har skjedd i samråd med BV.

 

Han er faktisk ganske flink med barna nå. Han gjør så godt han kan. Det å være umoden og ha konflikter med mor er faktisk ikke grunn nok til å frata en mann samværsrett med barna. Mine barn er store nok til å fortelle hvordan de har hatt det. Barnas far er 6 år eldre enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Anonym bruker]

Nå står jeg litt på andre siden. Faren til mitt barn har fått ny samboer, og denne samboeren gjør det hun kan for å "ta over" stillingen som mor. Jeg har skrevet mye om henne her til tider...Iallefall, hun vil gjerne være med på slike ting som skoleavslutning og den slags (også foreldremøter og andre "viktige" ting,hun vil også være en som skal kontaktes fra skolen osv). Jeg for min del vil ikke ha henne der, ikke på noen ting..Far liker det ikke, men godtar det etter noen runder på FVK. Der sier de også at steforeldre bør vike for foreldre.

Anonymous poster hash: c890c...ec9

[Anonym bruker]

Jeg mener det handler om hvor mye barna er hos den foreldren tenker jeg da. Hvis dine barn er 50/50 kan jeg til en viss grad forstå dette med foreldremøter osv.... Men jeg hadde gladelig latt far eller andre på foreldremøte for meg... Jeg kan ikke fordra laaaaaangtekklige foreldremøter med møteplagere og diverse...

 

Men jeg sitter i FAU og er Klassekontakt så jeg får nok info der

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[smiia]

 

Hva jeg mener er langt nok har ingen betydning, det jeg mente er at slike situasjoner har en tendens til å roe seg når man får det litt på avstand. Min påstand er altså ikke "slik mener jeg det bør være", men "erfaring viser at..."

 

Men HI's brudd ligger fem år tilbake i tid og det nye forholdet har vart i tre år. Det er jo ikke akkurat kort?! Hvis det har skjedd lite eller ingen endring på fem år, hva er sannsynligheten for at ytterligere fem år vil utgjøre en stor forskjell? Da er barna dessuten så store at juleavslutningene er en saga blott og barna må akseptere at deres stefar (som de bor sammen med) aldri deltok på foreldrearenaene.

Tre år er ikke mye, og selv om bruddet var fem år tilbake har konflikter en tendens til å blusse opp igjen når nye partnere kommer inn i bildet.

Igjen, jeg som privatperson har ingen mening om hva som er "passelig tid" for å få den urimelige part til å skjerpe seg. Jeg viser kun til egen og andres erfaring med at ting har en tendens til å gå seg til. Men det kan gjerne ta en god stund, og noen kommer aldri dit at de blir lettere å ha med å gjøre. Men hva er egentlig alternativet? En opprrappet konflikt med steile fronter? Er det bedre? For hvem - barna? Eller har man tro på at han til slutt kommer til å føye seg hvis man står på sitt?

Jeg har også sagt i et tidligere svar at det er lettere å ta slike kamper når barna blir eldre, og har forutsetninger for å forstå litt mer og gjøre seg opp en mening om problematikken.

[Anonym bruker]

 

Nå står jeg litt på andre siden. Faren til mitt barn har fått ny samboer, og denne samboeren gjør det hun kan for å "ta over" stillingen som mor. Jeg har skrevet mye om henne her til tider...Iallefall, hun vil gjerne være med på slike ting som skoleavslutning og den slags (også foreldremøter og andre "viktige" ting,hun vil også være en som skal kontaktes fra skolen osv). Jeg for min del vil ikke ha henne der, ikke på noen ting..Far liker det ikke, men godtar det etter noen runder på FVK. Der sier de også at steforeldre bør vike for foreldre.

 

Anonymous poster hash: c890c...ec9

Håper hun fikk beskjed om at skolen skal ha ditt samtykke om hun skal delta i foreldresamtaler?

 

 

Anonymous poster hash: 681ec...140

[Plutselig_gravid]

Jeg er ikke enig med barnefar her. Men jeg hadde svelget kameler og latt far fått ønske sitt oppfylt. For stemningens skyld. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

Men ja, jeg fikk to barn med han...Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Hvorfor jeg fikk to barn..... Hva dere skal bry dere med....

Det ble nå sånn.. Men det var ikke planlagt, jeg har litt problemer med prevensjon. Og når man er så psykisk nedbrutt så skjelver man bare. Han fortalte meg hvor dårlig jeg var til alt, til slutt klarte jeg ikke lage mat for jeg var redd for at den ikke var god, jeg klarte ikke vaske hus for jeg ble utslitt av å tenke på hvor perfekt det måtte være. Jeg klarte nesten ikke snakke med barna i frykt for å ikke gjøre ting riktig. Hadde ikke vennene mine skjønt hva som skjedde hadde jeg nok ikke kommet meg ut. Det tok meg to år på å skjønne at jeg var verdt noe.

 

At han får lov til å ha samvær kan mange lure på, men han har endret mye adferd siden han sluttet å drikke.... Alt har skjedd i samråd med BV.

 

Han er faktisk ganske flink med barna nå. Han gjør så godt han kan. Det å være umoden og ha konflikter med mor er faktisk ikke grunn nok til å frata en mann samværsrett med barna. Mine barn er store nok til å fortelle hvordan de har hatt det. Barnas far er 6 år eldre enn meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

Nå tror jeg du må bestemme deg. I ene øyeblikket er han alkoholisert, bryr seg minimalt om barna ol. Mens i neste omgang så er samarbeidet godt, han prøver virkelig og har endret seg mye.

 

Hvis det er det siste som stemmer så synest jeg det er du som er årsaken til konflikten hvis du presser igjennom at stefar SKAL være med på juleavslutting ol.

 

Så her bør kanskje du gå noen runder med deg selv. Er dette virkelig for barnas beste eller er det som tidligere nevnt kun hevn for det du lot bf gjøre mot deg da dere var sammen?

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

[Anonym bruker]

 

Nå står jeg litt på andre siden. Faren til mitt barn har fått ny samboer, og denne samboeren gjør det hun kan for å "ta over" stillingen som mor. Jeg har skrevet mye om henne her til tider...Iallefall, hun vil gjerne være med på slike ting som skoleavslutning og den slags (også foreldremøter og andre "viktige" ting,hun vil også være en som skal kontaktes fra skolen osv). Jeg for min del vil ikke ha henne der, ikke på noen ting..Far liker det ikke, men godtar det etter noen runder på FVK. Der sier de også at steforeldre bør vike for foreldre.

 

Anonymous poster hash: c890c...ec9

Håper hun fikk beskjed om at skolen skal ha ditt samtykke om hun skal delta i foreldresamtaler?

 

 

Anonymous poster hash: 681ec...140

 

Jeg fikk vite på forhånd at hun ville være med. Far spurte om jeg skulle, om ikke skulle stemor være med..Jeg sa nei, hun har ingenting der å gjøre. Far har etterhvert skjønt at han må sette grenser for sin samboer da dette går utover vårt samarbeid. 

 

Anonymous poster hash: c890c...ec9

[Anonym bruker]

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

Men ja, jeg fikk to barn med han...Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Hvorfor jeg fikk to barn..... Hva dere skal bry dere med....

Det ble nå sånn.. Men det var ikke planlagt, jeg har litt problemer med prevensjon. Og når man er så psykisk nedbrutt så skjelver man bare. Han fortalte meg hvor dårlig jeg var til alt, til slutt klarte jeg ikke lage mat for jeg var redd for at den ikke var god, jeg klarte ikke vaske hus for jeg ble utslitt av å tenke på hvor perfekt det måtte være. Jeg klarte nesten ikke snakke med barna i frykt for å ikke gjøre ting riktig. Hadde ikke vennene mine skjønt hva som skjedde hadde jeg nok ikke kommet meg ut. Det tok meg to år på å skjønne at jeg var verdt noe.

At han får lov til å ha samvær kan mange lure på, men han har endret mye adferd siden han sluttet å drikke.... Alt har skjedd i samråd med BV.

Han er faktisk ganske flink med barna nå. Han gjør så godt han kan. Det å være umoden og ha konflikter med mor er faktisk ikke grunn nok til å frata en mann samværsrett med barna. Mine barn er store nok til å fortelle hvordan de har hatt det. Barnas far er 6 år eldre enn meg. Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Nå tror jeg du må bestemme deg. I ene øyeblikket er han alkoholisert, bryr seg minimalt om barna ol. Mens i neste omgang så er samarbeidet godt, han prøver virkelig og har endret seg mye.

Hvis det er det siste som stemmer så synest jeg det er du som er årsaken til konflikten hvis du presser igjennom at stefar SKAL være med på juleavslutting ol.

Så her bør kanskje du gå noen runder med deg selv. Er dette virkelig for barnas beste eller er det som tidligere nevnt kun hevn for det du lot bf gjøre mot deg da dere var sammen? Anonymous poster hash: 0fb9c...c72 [/quo

 

 

Hadde du lest hele tråden hadde du sett at etter at han slutte å drikke så ble ting bedre. Så lenge jeg gjør alt på eksen sin måte, så er han grei og hyggelig. Når jeg setter spørsmålstegn ved ting eller vil diskutere noe blir han helt sprø..

 

Jeg har stilt opp 110% for han. Igjennom hans slutting av alkohol, da han skulle pynte til jul alene for første gang. Da han trengte hjelp til å passe bikkja. Da han hadde mistet moren sin og trengte en skulder å gråte på. Alt han har lurt på, alle beskjeder fra skole osv... Jeg har alltid satt til side meg selv for å hjelpe han til å fungere selvstendig hele tiden.. Jeg kan ikke lenger la han styre livet mitt..

 

Nei, jeg gidder på ingen måte å hevne meg på han. Han har hatt det kjempetøft, men han nekter å bli voksen..

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Anonym bruker]

Hvordan har du satt deg selv til side ved å være der når han har trengt det? Ingen av de tingene du nevner over her syns jeg er "gale". Jeg skjønner ikke at de eksemplene skal være forklaringen på at han har styrt livet ditt?

Anonymous poster hash: c890c...ec9

[Anonym bruker]

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

Men ja, jeg fikk to barn med han...Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Hvorfor jeg fikk to barn..... Hva dere skal bry dere med....

Det ble nå sånn.. Men det var ikke planlagt, jeg har litt problemer med prevensjon. Og når man er så psykisk nedbrutt så skjelver man bare. Han fortalte meg hvor dårlig jeg var til alt, til slutt klarte jeg ikke lage mat for jeg var redd for at den ikke var god, jeg klarte ikke vaske hus for jeg ble utslitt av å tenke på hvor perfekt det måtte være. Jeg klarte nesten ikke snakke med barna i frykt for å ikke gjøre ting riktig. Hadde ikke vennene mine skjønt hva som skjedde hadde jeg nok ikke kommet meg ut. Det tok meg to år på å skjønne at jeg var verdt noe.

At han får lov til å ha samvær kan mange lure på, men han har endret mye adferd siden han sluttet å drikke.... Alt har skjedd i samråd med BV.

Han er faktisk ganske flink med barna nå. Han gjør så godt han kan. Det å være umoden og ha konflikter med mor er faktisk ikke grunn nok til å frata en mann samværsrett med barna. Mine barn er store nok til å fortelle hvordan de har hatt det. Barnas far er 6 år eldre enn meg. Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Nå tror jeg du må bestemme deg. I ene øyeblikket er han alkoholisert, bryr seg minimalt om barna ol. Mens i neste omgang så er samarbeidet godt, han prøver virkelig og har endret seg mye.

Hvis det er det siste som stemmer så synest jeg det er du som er årsaken til konflikten hvis du presser igjennom at stefar SKAL være med på juleavslutting ol.

Så her bør kanskje du gå noen runder med deg selv. Er dette virkelig for barnas beste eller er det som tidligere nevnt kun hevn for det du lot bf gjøre mot deg da dere var sammen? Anonymous poster hash: 0fb9c...c72 [/quo

 

 

Hadde du lest hele tråden hadde du sett at etter at han slutte å drikke så ble ting bedre. Så lenge jeg gjør alt på eksen sin måte, så er han grei og hyggelig. Når jeg setter spørsmålstegn ved ting eller vil diskutere noe blir han helt sprø..

 

Jeg har stilt opp 110% for han. Igjennom hans slutting av alkohol, da han skulle pynte til jul alene for første gang. Da han trengte hjelp til å passe bikkja. Da han hadde mistet moren sin og trengte en skulder å gråte på. Alt han har lurt på, alle beskjeder fra skole osv... Jeg har alltid satt til side meg selv for å hjelpe han til å fungere selvstendig hele tiden.. Jeg kan ikke lenger la han styre livet mitt..

 

Nei, jeg gidder på ingen måte å hevne meg på han. Han har hatt det kjempetøft, men han nekter å bli voksen..

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Jeg har lest hele tråden, også hvor du skriver hvordan du må se til at han ikke gir yngste ferdigmat og at du må spionere på han for at han ikke skal drikke. Hvorpå du snur helt om og forteller for en bra far han er og virkelig prøver.

 

Men, utifra det siste du skriver her så forstår jeg fortsatt ikke hvorfor du ønsker å øke konfliktnivået bare for at stefar skal bli med på avslutningen til barna.

 

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

[Novemberdama]

Kan ikke forstå at det der er en problemstilling en gang! Det er jo helt vanvittig!

Dere er voksne mennesker, og selvfølgelig skal din mann få være med dersom barna ønsker det! 

At eksen/far til barna blir furten for det får bare være, hvor gammel er han egentlig? Med den oppførselen skulle man tro han var alt for ung til å ha barn!

[Anonym bruker]

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

Men ja, jeg fikk to barn med han...Anonymous poster hash: b7079...ceb

Men, hvorfor nr 2 når det var så jævlig?

Utifra det du skriver her er det ingen tvil om at dette ikke er en person som verken er til å stole på eller å se noen fremtid sammen med. Men, likefullt stopper du ikke etter nr 1.

Dette sier vel mer om deg en det gjør om han.

En annen ting er hvordan kan du akseptere at han har samvær med barna når han har opptråd så truende ovenfor dei. Du er mor, deres sikkerhet er ditt ansvar...Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Hvorfor jeg fikk to barn..... Hva dere skal bry dere med....

Det ble nå sånn.. Men det var ikke planlagt, jeg har litt problemer med prevensjon. Og når man er så psykisk nedbrutt så skjelver man bare. Han fortalte meg hvor dårlig jeg var til alt, til slutt klarte jeg ikke lage mat for jeg var redd for at den ikke var god, jeg klarte ikke vaske hus for jeg ble utslitt av å tenke på hvor perfekt det måtte være. Jeg klarte nesten ikke snakke med barna i frykt for å ikke gjøre ting riktig. Hadde ikke vennene mine skjønt hva som skjedde hadde jeg nok ikke kommet meg ut. Det tok meg to år på å skjønne at jeg var verdt noe.

At han får lov til å ha samvær kan mange lure på, men han har endret mye adferd siden han sluttet å drikke.... Alt har skjedd i samråd med BV.

Han er faktisk ganske flink med barna nå. Han gjør så godt han kan. Det å være umoden og ha konflikter med mor er faktisk ikke grunn nok til å frata en mann samværsrett med barna. Mine barn er store nok til å fortelle hvordan de har hatt det. Barnas far er 6 år eldre enn meg. Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Nå tror jeg du må bestemme deg. I ene øyeblikket er han alkoholisert, bryr seg minimalt om barna ol. Mens i neste omgang så er samarbeidet godt, han prøver virkelig og har endret seg mye.

Hvis det er det siste som stemmer så synest jeg det er du som er årsaken til konflikten hvis du presser igjennom at stefar SKAL være med på juleavslutting ol.

Så her bør kanskje du gå noen runder med deg selv. Er dette virkelig for barnas beste eller er det som tidligere nevnt kun hevn for det du lot bf gjøre mot deg da dere var sammen? Anonymous poster hash: 0fb9c...c72 [/quo]

 

 

Hadde du lest hele tråden hadde du sett at etter at han slutte å drikke så ble ting bedre. Så lenge jeg gjør alt på eksen sin måte, så er han grei og hyggelig. Når jeg setter spørsmålstegn ved ting eller vil diskutere noe blir han helt sprø..

 

Jeg har stilt opp 110% for han. Igjennom hans slutting av alkohol, da han skulle pynte til jul alene for første gang. Da han trengte hjelp til å passe bikkja. Da han hadde mistet moren sin og trengte en skulder å gråte på. Alt han har lurt på, alle beskjeder fra skole osv... Jeg har alltid satt til side meg selv for å hjelpe han til å fungere selvstendig hele tiden.. Jeg kan ikke lenger la han styre livet mitt..

 

Nei, jeg gidder på ingen måte å hevne meg på han. Han har hatt det kjempetøft, men han nekter å bli voksen..

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Jeg har lest hele tråden, også hvor du skriver hvordan du må se til at han ikke gir yngste ferdigmat og at du må spionere på han for at han ikke skal drikke. Hvorpå du snur helt om og forteller for en bra far han er og virkelig prøver.

 

Men, utifra det siste du skriver her så forstår jeg fortsatt ikke hvorfor du ønsker å øke konfliktnivået bare for at stefar skal bli med på avslutningen til barna.

 

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

 

 

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72