Barnas far, mors nye mann og skoleavslutning.....

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi fikk beskjed på fvk at skoleavslutninger etc ikke er arenaen for å stå på krava. At det ikke er riktig av en steforelder å "presse seg på" hvis den andre av foreldrene ikke syns det er greit at de er der. Er noe med at det blir litt for intimt. Og det tar seg ikke akkurat bra ut ovenfor barna om foreldrene sitter på hvert sitt bord og skuler stygt på hverandre. Da merker de ihvertfall isfronten. Det viktigste for barna er at mor og far er der og vi foreldre har jo førstepri når det kommer til slike tilstelninger..

Det hjelper ikke akkurat å argumentere med at det er vi som er voksne og må sette barna først om eksen ikke klarer å forholde seg til en ny partner.

Å overkjøre fars ønsker her vil neppe bidra til å bedre forholdet mellom dere..Anonymous poster hash: 23396...3fd

 

 

 

Men hva blir det neste? At den GIFTE stefaren ikke får lov å delta i barnas konfirmasjon fordi faren er imot? At de ikke kan dra på ferie med stefar fordi far er imot? Hva med når barna skal gifte seg eller døpe barna sine?

 

Jeg har vært sammen med en kontrollerende drittsekk som er far til de to eldste. Han forbød meg blant annet å finne meg ny mann etter at jeg gikk fra ham, selv om han var utro med masse forskjellige og oppsøkte jenter på datingssider osv mens vi var gift - og det var en av grunnene til bruddet. Etter at jeg sa at han ikke kan kontrollere privatlivet mitt lenger så kuttet han både meg og barna, og har ikke tatt kontakt siden. Så jeg vet alt om kontrollerende drittsekker til ekser. Jo mer man gir av seg til dem desto mer krever de og desto vanskeligere blir de.

Takk!!!!

Måtte ha hjelp fra BV da jeg hadde gjort det slutt.. Han var dritings da han hadde barna..(etter at de var i seng, men likevel). Bv tok fra han retten på å ha barna over natta i 1mnd!!!!!! Jeg måtte selv passe på om han drakk de neste mnd......Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

 

Nå forstår jeg bedre hvorfor du skrev at han "tuller om at han tar seg et par øl". Hvis han "tuller" slik en gang til så tar du kontakt med barnevernet, og varsler ham om det på forhånd. Han er rett og slett manipulerende. Min eks ville også melde meg til barnevernet, politiet, skatteetaten og fortelle masse løgner om meg. Til hans store overraskelse ble han avvist overalt siden jeg ringte på forhånd og fortalte om hans "planer". Slike menn er ikke gode i hodet - har du god kontakt med barnevernet fra før, kontakt dem hvis han truer med å drikke mens han har barna flere ganger.

Jeg HAR snakket med BV, de gjør ingenting uten bevis... Dvs at jeg må fysisk spionere på eksen når han har barna, for så evt melde til barnevernsvakta/politi OM han drikker,,.. Han bor ca 30 min unna og veien dit er grusom å kjøre...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[smiia]

Så når barna er lei seg fordi mannen min ikke kommer så er det til barnas beste..... Merkelig nok virker det ikke sånn for meg. Anonymous poster hash: b7079...ceb

Som jeg har svart i en annen tråd, i forhold til en lignende sak, det kommer an på hvordan du presenterer dette for barna. Det er klart du kan gjøre dette skikkelig trasig for dem, gjennom å gjentatte ganger uttrykke/si deg enig i hvor kjipt det blir at ikke x kan bli med på avslutningen de har øvd til i månedsvis, gleder seg til å vise x, x har hjulpet dem å øve etc. Slik kan du "hjelpe" barna å fokusere på det triste i situasjonen.

Vil du derimot barnas beste, er det min erfaring at de relativt enkelt lar seg avlede ved å fokusere på noe positivt: "i dag gleder mamma og pappa oss til å se hvor flinke dere er på juleavslutningen, og i morgen skal jeg og x ta dere med på kino og se den nye julefilmen, det gleder vi begge oss veldig til!"

[Luksusdyret]

 

Så når barna er lei seg fordi mannen min ikke kommer så er det til barnas beste..... Merkelig nok virker det ikke sånn for meg. Anonymous poster hash: b7079...ceb

Som jeg har svart i en annen tråd, i forhold til en lignende sak, det kommer an på hvordan du presenterer dette for barna. Det er klart du kan gjøre dette skikkelig trasig for dem, gjennom å gjentatte ganger uttrykke/si deg enig i hvor kjipt det blir at ikke x kan bli med på avslutningen de har øvd til i månedsvis, gleder seg til å vise x, x har hjulpet dem å øve etc. Slik kan du "hjelpe" barna å fokusere på det triste i situasjonen.

Vil du derimot barnas beste, er det min erfaring at de relativt enkelt lar seg avlede ved å fokusere på noe positivt: "i dag gleder mamma og pappa oss til å se hvor flinke dere er på juleavslutningen, og i morgen skal jeg og x ta dere med på kino og se den nye julefilmen, det gleder vi begge oss veldig til!"

 

 

 

Men hvor lenge og i hvilke anledninger skal stefar bli ekskludert? Til barna er 18? Tenk hvis far skal være vanskelig i mange år til...

[smiia]

Hvis jeg forklarer barna at far blir lei seg hvis min mann kommer i tillegg på skoleavslutninger så blander jeg jo barna inn i en voksenkonflikt.....?!?!?...

Barn skal ikke under NOEN omstendigheter blandes inn i de voksenes uenigheter!

Tror nok min mann blir med i år. Eksen får ikke kontrollere meg mer, jeg har levd under hans regime i flere år før jeg brøt ut av forholdet. Fremdeles prøver han å kontrollere meg, spøker om å ta et par øl osv.... Truer med å ikke snakke med meg (om barna) for uker. Anonymous poster hash: b7079...ceb

Bare vit at du med det gjør dere begge hensynsløse (både du og din ex).

Da er det ingen igjen som først og fremst har barnas beste som førstepri...

[Anonym bruker]

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Anonym bruker]

Hvis jeg forklarer barna at far blir lei seg hvis min mann kommer i tillegg på skoleavslutninger så blander jeg jo barna inn i en voksenkonflikt.....?!?!?...

 

Barn skal ikke under NOEN omstendigheter blandes inn i de voksenes uenigheter!

 

Tror nok min mann blir med i år. Eksen får ikke kontrollere meg mer, jeg har levd under hans regime i flere år før jeg brøt ut av forholdet. Fremdeles prøver han å kontrollere meg, spøker om å ta et par øl osv.... Truer med å ikke snakke med meg (om barna) for uker.

 

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

Da antar jeg det er heilt greit for deg at fars nye kjærest/samboer/ektefelle også får stille. For med å presse igjennom dette legger du føringer for hvordan det blir fremover.

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

[Anonym bruker]

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.

 

Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

[smiia]

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Jeg påstår ingenting annet enn at det er vanskelig å kjøre hardt mot hardt taktikken når det er barna som står i midten. Da er det nærmest umulig å unngå at de iallfall må ta deler av støyten.

Klart han er urimelig, men verden er full av sånne og livet er ikke rettferdig.

Ang det du sier om framtiden, hva med konfirmasjoner etc. Vel, forholdet deres er ikke så gammelt, og det tar ofte noen år før en situasjon roer seg ned. Min eks og hans samboer drev hardkjør mot meg i årevis, det er først siste par årene ting har roet seg (om lag 10 år siden brudd).

Hvis han mot formodning ikke skulle komme på bedre tanker er barna litt mer hardføre og du kan fortelle dem mer om "voksenting" når de blir ungdommer.

[Anonym bruker]

Selvsagt!

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør om råd når du allerede har bestemt deg og vet best selv?

Anonymous poster hash: 409b8...9de

[Luksusdyret]

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Jeg påstår ingenting annet enn at det er vanskelig å kjøre hardt mot hardt taktikken når det er barna som står i midten. Da er det nærmest umulig å unngå at de iallfall må ta deler av støyten.

Klart han er urimelig, men verden er full av sånne og livet er ikke rettferdig.

Ang det du sier om framtiden, hva med konfirmasjoner etc. Vel, forholdet deres er ikke så gammelt, og det tar ofte noen år før en situasjon roer seg ned. Min eks og hans samboer drev hardkjør mot meg i årevis, det er først siste par årene ting har roet seg (om lag 10 år siden brudd).

Hvis han mot formodning ikke skulle komme på bedre tanker er barna litt mer hardføre og du kan fortelle dem mer om "voksenting" når de blir ungdommer.

 

 

 

Så det er eksen som skal bestemme over livet til HI og HI og mannen må bare vente til han bestemmer seg for å la være å trakassere dem? De er GIFT, det er ikke et overfladisk kjæresteforhold de har. Hvor mange år mener du et forhold må vare for at det skal være "gammelt" nok til at eksen skal gi seg?

[smiia]

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

 

Jeg påstår ingenting annet enn at det er vanskelig å kjøre hardt mot hardt taktikken når det er barna som står i midten. Da er det nærmest umulig å unngå at de iallfall må ta deler av støyten.

Klart han er urimelig, men verden er full av sånne og livet er ikke rettferdig.

Ang det du sier om framtiden, hva med konfirmasjoner etc. Vel, forholdet deres er ikke så gammelt, og det tar ofte noen år før en situasjon roer seg ned. Min eks og hans samboer drev hardkjør mot meg i årevis, det er først siste par årene ting har roet seg (om lag 10 år siden brudd).

Hvis han mot formodning ikke skulle komme på bedre tanker er barna litt mer hardføre og du kan fortelle dem mer om "voksenting" når de blir ungdommer.

 

 

Så det er eksen som skal bestemme over livet til HI og HI og mannen må bare vente til han bestemmer seg for å la være å trakassere dem? De er GIFT, det er ikke et overfladisk kjæresteforhold de har. Hvor mange år mener du et forhold må vare for at det skal være "gammelt" nok til at eksen skal gi seg?

Hva jeg mener er langt nok har ingen betydning, det jeg mente er at slike situasjoner har en tendens til å roe seg når man får det litt på avstand. Min påstand er altså ikke "slik mener jeg det bør være", men "erfaring viser at..."

[Iiiiik]

Til dere som råder HI til å ikke skape noen konfrontasjon - hvor lenge skal man følge dette rådet? Hva gjør man med konfirmasjon? Hva når barnet skal gifte seg? Når det selv får barn og HI og eksen blir besteforeldre?

 

Da datteren min ble konfirmert, ville hun invitere pappas eks (henne han var gift med etter at han flyttet ut og som han nylig hadde skilt seg fra) og farens nåværende kjæreste. Min mann var også der. Jeg skal ikke påstå at det var 100% komfortabelt for verken de direkte involverte eller for besteforeldregenerasjonen, men vi tålte det alle sammen. Da datteren min var liten og jeg var dypt såret over utroskap fra faren, var det krevende for meg at han dukket opp med sin nye tett rundt halsen, men for barnet var det fint at alle hennes voksne var på hennes viktige arenaer.

[sug lut]

Den nye mannen er jo ikke så ny lenger, men om det skaper dårlig stemning å ha begge tilstede må jo selvsagt faren gå foran. Det høres ikke ut som far er særlig innstilt på å svelge kameler, så da får nymannen vike.

Endret 10. desember 2014 av sug lut

[Iiiiik]

Hva jeg mener er langt nok har ingen betydning, det jeg mente er at slike situasjoner har en tendens til å roe seg når man får det litt på avstand. Min påstand er altså ikke "slik mener jeg det bør være", men "erfaring viser at..."

 

Men HI's brudd ligger fem år tilbake i tid og det nye forholdet har vart i tre år. Det er jo ikke akkurat kort?! Hvis det har skjedd lite eller ingen endring på fem år, hva er sannsynligheten for at ytterligere fem år vil utgjøre en stor forskjell? Da er barna dessuten så store at juleavslutningene er en saga blott og barna må akseptere at deres stefar (som de bor sammen med) aldri deltok på foreldrearenaene.

[Anonym bruker]

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

 

Men ja, jeg fikk to barn med han...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Luksusdyret]

Mange på dette forumet mener dessverre at mannen må slikkes oppetter ryggen uansett hva han gjør. Her har mannen drukket og dritt i barna i mange år, men han skal fortsatt gå foran en edru mann som tok til seg ei dame med to barn og giftet seg med henne. Kun på grunn av biologi. Når far har vært sånn drittsekk at han har mistet ansvaret for barna ved hjelp av barnevernet en periode, så er han ingen god far. Og hensynet til HAM skal i hvert fall ikke gå foran hensynet til barna.

[Anonym bruker]

Selvsagt skal far gå foran.

Det er ikke å ta over His "liv", når man blir sammen med en med barn så er det jo ikke sånn at man overtar barnet også. Barnet HAR en far, og his nye mann kan ikke forvente å bli inkludert i alt som har med barnet å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 681ec...140

[Anonym bruker]

Mange på dette forumet mener dessverre at mannen må slikkes oppetter ryggen uansett hva han gjør. Her har mannen drukket og dritt i barna i mange år, men han skal fortsatt gå foran en edru mann som tok til seg ei dame med to barn og giftet seg med henne. Kun på grunn av biologi. Når far har vært sånn drittsekk at han har mistet ansvaret for barna ved hjelp av barnevernet en periode, så er han ingen god far. Og hensynet til HAM skal i hvert fall ikke gå foran hensynet til barna.

Men da var det jo dumt av hi å få unger med ham i utgangspunktet. Så sant man ikke er fratatt foreldreansvaret så er det ikke et demokratisk valg om noen er verdige til å være pappa eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 681ec...140

[smiia]

Mange på dette forumet mener dessverre at mannen må slikkes oppetter ryggen uansett hva han gjør. Her har mannen drukket og dritt i barna i mange år, men han skal fortsatt gå foran en edru mann som tok til seg ei dame med to barn og giftet seg med henne. Kun på grunn av biologi. Når far har vært sånn drittsekk at han har mistet ansvaret for barna ved hjelp av barnevernet en periode, så er han ingen god far. Og hensynet til HAM skal i hvert fall ikke gå foran hensynet til barna.

Dere misforstår hvis dere tror dette handler om mannen, og vi er uenige om hva som er til barnas beste.

[Anonym bruker]

Barna selv ønsker stefar også tilstede på ting, det er IKKE stefar som presser noe, han har holdt seg unna i 3 år pga fars ønske....

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

[Jezebel]

Hvis barna ønsker stefar tilstede så skal selvfølgelig stefar være tilstede. Det er fem år siden bruddet og tre år siden stefar kom inn i bildet. Hvor lenge skal man fortsette å danse etter fars pipe? Hadde forholdet vært nytt hadde saken vært annerledes men etter tre år må stefar få lov til å ta del i barnas liv, spesielt når barna selv ønsker det. Hvis far har holdt på sånn i fem år, kommer han garantert til å fortsette til evig tid hvis du lar han få lov til det. Barna har uansett ikke godt av at far får lov til å manipulere mor og stefar på dette viset.  

[Gjest Antarctica]

Ojojoj. Trenger foreldrene LAGE konflikter, har de ikke nok av konflikter uansett?

[Gjest Sommerfuggel]

 

 

Hadde du vært i min situasjon hadde du forstått at jeg tenker BARE på barnas beste! Og far gjør alt for å terge meg eller ødelegge for meg, samt er egoistisk og stakkarslig... Anonymous poster hash: b7079...ceb

Du har fått TO barn med denne stakkarslige egoisten. Det var et valg du selv gjorde, og som du nå må leve med.Anonymous poster hash: 0fb9c...c72

Jeg gjorde bare som han ville... Jeg var mer død enn levende i det forholdet. Jeg tok vare på barna. Han jobbet, var full eller trente. Jeg fikk ikke lov til noe. Han lo av meg da jeg fikk jobb... Han truet meg når han drakk. Han truet med å ta barna hvis jeg ville gå fra han. Jeg måtte passe på å få han i seng om kvelden, så ikke barna skulle finne han fyllesyk og sovende på stuegulv eller badegulvet. Jeg var den som måtte skifte på og vaske senga vår når han tisset på seg om natta fordi han var så dritings at han ikke kom seg på do. Jeg var den som gråt og ba han gi meg babyen når han stod sjanglende med henne i armene fordi han ville holde henne, selv om hun egentlig lå å sov før han hentet henne. Jeg var den som stoppet han når han ville gi barna søtsaker mens de ennå var bittesmå og kun fikk morsmelk.

Jeg måtte bare holde ut for jeg var redd for barna mine. Jeg ble tilbudt krisesenter da jeg hadde gjort det slutt. Jeg var livredd.

 

Men ja, jeg fikk to barn med han...

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb

Så kjernens EGENTLIGE problem er ikke selve avslutningen, men heller at du skal poengtere ovenfor far at han ikke skal få ha kontroll over deg lenger siden han behandlet deg dårlig da dere var sammen?

[Anonym bruker]

Å herregud da! Nei, det handler ikke om det. Men alle svarene om mitt valg å få barn med han og hans rettigheter som far går over alt gjorde meg provosert og jeg skrev bakgrunnen for at jeg var sammen med han en gang...

 

Men jeg har fått svar.

Folk flest her inne, med noen unntak, mener at far har rett til å være på alle avslutninger og stefar må vike, uansett hvor mye barna ønsker dem begge der.

 

Far og jeg har daglig god tone, kan snakke om det meste og far har også god tone med stefar. Så ikke noen tror vi krangler foran barna eller lignende.....

 

Anonymous poster hash: b7079...ceb