Nysgjerrig; hvorfor er DU ufør eller AAP?

[Anonym bruker]

Går på AAP pgr Bipolar lidelse. 

Anonymous poster hash: 110b6...f26

[Anonym bruker]

Blir litt overrasket over dere som er uføre og er triste for at dere ikke har et sosialt liv. Har dere noen gang vært i full jobb, med 2-3 barn? Jeg er langt fra ufør men "klarer ikke" ikke være sosial så mye mer enn 4-5 ganger i året jeg heller. Drar på jobb halv 8, hjemme halv 5 ca. Middag, lekser, leke med barn, være tilgjengelig for barna-ikke minst, mobil og pc legges vekk, aktiviteter. Etterpå husarbeid, kanskje trene litt, diverse verv. Jeg har aldri barnevakt på ettermiddagstid med mindre det er noe viktig, syns barna mine fortjener å føle at jeg er mamma siden de tilbringer mye tid i barnehagen siden jeg JOBBER mye. Hvorfor tror dere friske folk med små barn har et aktivt sosialt liv med masse venner? Jeg møter venner, men da er barna med. Har hverken tid eller overskudd til å være sosial etter leggetid selv om jeg ikke er ufør. De fleste voksne, fulltidsarbeidende mennesker renner ikke rundt på besøk for å skravle flere timer på kveldstid mange ganger i uken. Kanskje jeg skal bli delvis ufør fordi jobben gjør slik at jeg ikke kan være sosial? Er det bare jeg som har en slik hverdag her inne?

 

Anonymous poster hash: db3a1...9fe

Forskjellen er at du som jobber får mye sosialt gjennom jobben ! Vi som går hjemme sitter der fra barna drar på skole/bhg til de kommer hjem igjen. De timene er svært vanskelig å fylle!!! I tilegg så er jeg for min del slettes ikke sosial flere ganger i uken og tror ikke andre er det heller, men det kan ofte skje at jeg er sosial bare en til to ganger på en måned. Kan du forestille deg hvordan det er å ikke ha noen sosial kontakt med ett voksent menneske på ukesvis??

 

Jeg synes du er direkte frekk når du svarer på en slik måte.

 

Anonymous poster hash: d0ea3...7c0

[Anonym bruker]

Blir litt overrasket over dere som er uføre og er triste for at dere ikke har et sosialt liv. Har dere noen gang vært i full jobb, med 2-3 barn? Jeg er langt fra ufør men "klarer ikke" ikke være sosial så mye mer enn 4-5 ganger i året jeg heller. Drar på jobb halv 8, hjemme halv 5 ca. Middag, lekser, leke med barn, være tilgjengelig for barna-ikke minst, mobil og pc legges vekk, aktiviteter. Etterpå husarbeid, kanskje trene litt, diverse verv. Jeg har aldri barnevakt på ettermiddagstid med mindre det er noe viktig, syns barna mine fortjener å føle at jeg er mamma siden de tilbringer mye tid i barnehagen siden jeg JOBBER mye. Hvorfor tror dere friske folk med små barn har et aktivt sosialt liv med masse venner? Jeg møter venner, men da er barna med. Har hverken tid eller overskudd til å være sosial etter leggetid selv om jeg ikke er ufør. De fleste voksne, fulltidsarbeidende mennesker renner ikke rundt på besøk for å skravle flere timer på kveldstid mange ganger i uken. Kanskje jeg skal bli delvis ufør fordi jobben gjør slik at jeg ikke kan være sosial? Er det bare jeg som har en slik hverdag her inne?

 

Anonymous poster hash: db3a1...9fe

 

Tror ikke du forstår hva man mister når man ikke kan være i jobb. (jeg er nr 21 også i tråden)

 

For å svare deg - ja, jeg har vært i full jobb og vet akkurat hvordan det er. Har i perioder også jobben 150 % fordi jeg elsket jobben min.

 

Når jeg tenker sosialt liv, så tenker jeg ikke bare det som skjer utenom jobb. Jobben var en del av mitt "sosiale liv". Der hadde jeg koselige kolleger som jeg pratet med daglig, det var folk i andre bedrifter i huset som jeg kunne slå av en kort prat med i gangen, det var folk jeg traff regelmessig på samme buss på vei til-fra jobb. Og ja, jeg var også langt, langt mer sosial utenfor jobb. Jeg kunne gå på kino, jeg kunne gå på teater eller en konsert, jeg kunne stikke bort til en kort prat med en venninne, gå en tur sammen på kvelden eller i helgene, jeg kunne finne på noe med folk i helgene. På jobben hadde vi sommerfest, julebord, vi gikk ut en gang på våren og en gang på høsten og spiste sammen, vi hadde julelunsj - veldig koselig, veldig sosialt.

Absolutt alt dette er borte nå. Jeg har som sagt kun en venninne som jeg en sjelden gang møter en kort stund.

 

Ellers består dagene i å sitte eller ligge hjemme, gå til lege eller sykehus eller nav eller handle mat. Ikke noe annet.

 

Hver dag, syv dager i uken, alle uker i året.

 

 

En slik holdning som det du viser her når du spør om noen av oss som går på aap eller er uføre har forsøkt å jobbe... det viser en arrogant holdning som viser at du ikke forstår hva det vil si å være så syk at du fratas alle muligheter i livet. Også de mulighetene som du ikke en gang tenker på som "sosialt liv", fordi du tar det for gitt, fordi det er slik det er å jobbe.

 

Jeg skulle mer enn gjerne hatt tilbake alt det sosiale som fulgte med det å jobbe. Og du glemmer en annen viktig ting. Om du skaffer deg barnevakt en gang fordi du ønsker å gjøre noe, ja, da har du trolig både mulighet til å gjøre det fysisk og økonomisk. Den muligheten finnes ikke lenger hos meg og mange i min situasjon. Helsen strekker ikke til. Og selvfølgelig ikke økonomien heller.

 

Vi kan gjerne bytte...

 

Anonymous poster hash: 2e9b4...0c0

[Anonym bruker]

Aap pga Mb Crohns.

 

Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

[Anonym bruker]

Blir litt overrasket over dere som er uføre og er triste for at dere ikke har et sosialt liv. Har dere noen gang vært i full jobb, med 2-3 barn? Jeg er langt fra ufør men "klarer ikke" ikke være sosial så mye mer enn 4-5 ganger i året jeg heller. Drar på jobb halv 8, hjemme halv 5 ca. Middag, lekser, leke med barn, være tilgjengelig for barna-ikke minst, mobil og pc legges vekk, aktiviteter. Etterpå husarbeid, kanskje trene litt, diverse verv. Jeg har aldri barnevakt på ettermiddagstid med mindre det er noe viktig, syns barna mine fortjener å føle at jeg er mamma siden de tilbringer mye tid i barnehagen siden jeg JOBBER mye. Hvorfor tror dere friske folk med små barn har et aktivt sosialt liv med masse venner? Jeg møter venner, men da er barna med. Har hverken tid eller overskudd til å være sosial etter leggetid selv om jeg ikke er ufør. De fleste voksne, fulltidsarbeidende mennesker renner ikke rundt på besøk for å skravle flere timer på kveldstid mange ganger i uken. Kanskje jeg skal bli delvis ufør fordi jobben gjør slik at jeg ikke kan være sosial? Er det bare jeg som har en slik hverdag her inne?

 

Anonymous poster hash: db3a1...9fe

Men har man en jobb så er man jo som regel sosial der og har noen å snakke med. Er man alene hele dagen hver eneste dag, så er det vel ikke så rart at man synes det er trist å ikke orke å være mer sosial

 

Anonymous poster hash: d9b8a...52f

[Villbringebringebær]

Går På AAP må, sliter med litt traumer og senskader av at min x kjæreste voldtok med og låste meg inne på badet for ca et år siden. Jeg har migrene og endometriose, men dette har jeg alltid hatt og kan leve fint med.

 

Målet er å komme tilbake i jobb i en liten stilling på 20% over jul, men skal gå i behandling ol først. Legen og nav mener jeg ike burde jobbe nå med engang, heller fokuserer på å komme over det som skjedde.

 

Jeg er et arbeidsjern så kommer meg nok tilbake snart

[Villbringebringebær]

Jeg har forresten et veldig sosialt liv med mye gode venner og familie rundt meg

 

Det som gjør at jeg ikke helt kommer meg 100% er at min x stadig prøver å kontakte meg å prøver å møte meg tilfeldig.. Mannen passer godt på meg da

[Anonym bruker]

Aap grunnet skader etter fjerning av hjernesvulst. Prøver å være litt sosial, men blir for fort sliten, og da tar det så lang tid å "komme seg opp" igjen.

 

Anonymous poster hash: da5c5...0a7

[Anonym bruker]

Blir litt overrasket over dere som er uføre og er triste for at dere ikke har et sosialt liv. Har dere noen gang vært i full jobb, med 2-3 barn? Jeg er langt fra ufør men "klarer ikke" ikke være sosial så mye mer enn 4-5 ganger i året jeg heller. Drar på jobb halv 8, hjemme halv 5 ca. Middag, lekser, leke med barn, være tilgjengelig for barna-ikke minst, mobil og pc legges vekk, aktiviteter. Etterpå husarbeid, kanskje trene litt, diverse verv. Jeg har aldri barnevakt på ettermiddagstid med mindre det er noe viktig, syns barna mine fortjener å føle at jeg er mamma siden de tilbringer mye tid i barnehagen siden jeg JOBBER mye. Hvorfor tror dere friske folk med små barn har et aktivt sosialt liv med masse venner? Jeg møter venner, men da er barna med. Har hverken tid eller overskudd til å være sosial etter leggetid selv om jeg ikke er ufør. De fleste voksne, fulltidsarbeidende mennesker renner ikke rundt på besøk for å skravle flere timer på kveldstid mange ganger i uken. Kanskje jeg skal bli delvis ufør fordi jobben gjør slik at jeg ikke kan være sosial? Er det bare jeg som har en slik hverdag her inne?

 

Anonymous poster hash: db3a1...9fe

 

Det må da være lov å være trist for at man ikke får til det man gjerne vil, uavhengig av om det finnes mange andre som heller ikke får det til. Hadde jeg f.eks. hatt en stor drøm om å bestige Mount Everest, så hadde jeg jo blitt lei meg om jeg ikke klarte det, selv om mange andre heller ikke klarer det.

 

Jeg er trist fordi jeg ikke klarer å jobbe også jeg, selv om mange andre heller ikke klarer det. Fy så frekt av meg.

 

Anonymous poster hash: 60372...b06

[Anonym bruker]

Jeg har en skikkelig "mandagskropp", hadde jeg vært en hest ville jeg vært slaktet for lenge siden

 

Jeg har mye smerter pga revmatisme, slitasjegikt i hofter og knær pluss at jeg er hypermobil.

 

Har i tillegg migrene og tinnitus etter en hodeskade.

 

Har alltid presset meg max og jobbet minst full tid likevel, men da jeg fikk kyssesyken da jeg allerede var sliten etter en tøff revmatisk vinter kollapset kroppen helt og jeg endte på sykehus, veldig syk. Jeg har aldri blitt frisk igjen og har nå toppet det hele med en ME-diagnose.

 

Når det kommer til det sosiale er det utrolig ensomt å være ufør og syk. Mine dager består av barna mine og mannen. Storfamilie som mammaen min, søsteren min osv møter jeg kanskje annenhver måned. Venninner møter jeg på "klubb" en gang i måneden, tviholder på det. Kan gå ukevis uten at jeg prater med andre voksne enn de ansatte i barnehagen..

 

Anonymous poster hash: f6fc2...fa4

[Anonym bruker]

Jeg går på AAP og nekter å bli ufør. Skal i behandling hos psykolog, venter på det. Ptsd, sosial angst. Håper på å bli frisk.

Sosial liv er ikkeeksisterende.

 

Anonymous poster hash: d50a0...b5d

[Anonym bruker]

Aap pga Mb Crohns.

 

Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

Kan jeg spørre om når du fikk diagnosen og hvordan du har det? Fikk selv Mb Crohns for 2 år siden og fungerer greit på immundempende medisin. Har ikke noe medisin fungert for deg?

 

 

Anonymous poster hash: 28fa8...018

[Anonym bruker]

Velger anonymknappen denne gangen..

 

Jeg har hørselskade og kraftig tinnitus, lavt stoffskifte, angst og depresjon. Fungerer noenlunde når jeg er flink med kosthold og mosjon, samt unngår stress.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8d031...b3b

[Anonym bruker]

AAP, med søknad om uføretrygd inne til behandling.

Slag/drypp, migrene, ptsd.

 

 

Anonymous poster hash: 85242...e92

[Anonym bruker]

 

Aap pga Mb Crohns. Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

Kan jeg spørre om når du fikk diagnosen og hvordan du har det? Fikk selv Mb Crohns for 2 år siden og fungerer greit på immundempende medisin. Har ikke noe medisin fungert for deg? Anonymous poster hash: 28fa8...018

Hei

Jeg fikk diagnosen for 19 år siden, jeg var da 21 år. Har gått på medisiner siden, men har bare blitt sykere med årene. Flyr MYE fram og tilbake mellom doen, er kjempesliten og noe smerter. Har gått på pentasa, zalazopyrin, humira og imurel. Zalazopyrin virket de første årene, humira måtte jeg kutte med en gang og imurel gikk jeg på i to år uten at det hadde særlig effekt. Etter at jeg begynte på imurel har jeg fått ALT av virusinfeksjoner og er gjerne sengeliggende i 3 uker med høy feber og infeksjon. Nå har jeg vært uten medisiner i et par mnd mens jeg (igjen) venter på å komme inn på et større sykehus enn lokalsykehuset samt en evt operasjon der. Betennselsen sitter i hovedsak helt nederst i tarmen, så hvis jeg må operere så betyr det å legge ut tarmen. Føler meg ikke helt klar for det altså kjenner jeg.

For meg har denne sykdommen vært "snikende". Jeg har lært å leve med den og selv når jeg ble dårligere litt etter litt, så har jeg bare fulgt etter. Ser jo nå at det jeg hadde ellers i livet mitt før, nå er borte. Finnes ikke sosial, kan nesten ikke ha faste avtaler, alt må skje sent på dagen, og skjer det noe utenom det vanlige så er jeg helt ødelagt dagen etter. Å gå til frisøren hvor jeg er "lenket" fast i en time eller to er en stor utfordring. Og ikke minst reagerer magen på min psyke.

 

Hvilken medisin går du på og fungerer du helt fint i hverdagen?

 

Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

[Anonym bruker]

Muskelsykdom som fører med seg uendelig mye smerter i perioder, og gjør at jeg blir veldig sliten går på aap nå har søknad om gradert ufør liggende inne. Jobber 50% da og håper jeg kan fortsette med det i de årene som kommer og ikke må gi meg helt.

Men vet ikke siden sykdommen har drastisk forverret seg i de siste årene og stopper det ikke opp vil jeg slite enda mer med å klare jobb og det å ha et liv utenom.

Ikke store livet jeg har utenom som det er i dag. Jeg bruker all energi på jobb og å gjøre det barna trenger. sosialt liv for meg osv har jeg ikke mulighet til å takle.

Anonymous poster hash: 97d39...ff8

[Miamimom]

Ufør for ett år siden pga senskader etter kreftbehandling.

Så trist. Vil du fortelle noe om utredning og hvor lang tid det tok? Hvilke plager du har?

Jeg har en person i nær familie som står ovenfor det samme som deg. Er bare 28 år, har samme symptomer som ME. Og alt tar så lang tid og jeg er så bekymret :-(

[Anonym bruker]

Helt ufør pga høysensitiv personlighet. Har 3 barn og stort hus, klarer ikke mye mer enn det. Møter venner ca 1 g uka. Skulle ønske jeg klarte mer..

 

Anonymous poster hash: 3ba8a...92d

[HvittHus]

 

Ufør for ett år siden pga senskader etter kreftbehandling.

Så trist. Vil du fortelle noe om utredning og hvor lang tid det tok? Hvilke plager du har?

Jeg har en person i nær familie som står ovenfor det samme som deg. Er bare 28 år, har samme symptomer som ME. Og alt tar så lang tid og jeg er så bekymret :-(

 

Jeg har i grunn mange av de samme problemene som me-pasienter. Blir veldig fort sliten, har lite å gå på, tåler lite støy etc. Fatigue er ikke uvanlig blant kreftpasienter, og jeg har dessverre fått denne diagnosen, i tillegg til senskadene.

Behandlingen jeg har fått er spesiell, men innbefatter stråling. Dessverre ble det mye behandling for meg og kroppen har tålt det dårlig, og det ser ut som disse plagene er varige. Når det gjelder utredning har det dreid seg om å utelukke andre tilstander først, og når dette var gjort kunne man sette diagnosen. Tok tid, spesielt siden dette ikke var typisk for kreftformen i følge mine behandlere. Nå har heldigvis dette snudd, så idag tar det kortere tid å få en forklaring hvis man kommer i samme situasjon som jeg gjorde. 

[Anonym bruker]

Helt ufør pga høysensitiv personlighet. Har 3 barn og stort hus, klarer ikke mye mer enn det. Møter venner ca 1 g uka. Skulle ønske jeg klarte mer..

 

Anonymous poster hash: 3ba8a...92d

Går det virkelig an å bli ufør på grunnlag av at man er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: d9b8a...52f

[Miamimom]

 

 

 

Ufør for ett år siden pga senskader etter kreftbehandling.

Så trist. Vil du fortelle noe om utredning og hvor lang tid det tok? Hvilke plager du har?

Jeg har en person i nær familie som står ovenfor det samme som deg. Er bare 28 år, har samme symptomer som ME. Og alt tar så lang tid og jeg er så bekymret :-(

Jeg har i grunn mange av de samme problemene som me-pasienter. Blir veldig fort sliten, har lite å gå på, tåler lite støy etc. Fatigue er ikke uvanlig blant kreftpasienter, og jeg har dessverre fått denne diagnosen, i tillegg til senskadene.

Behandlingen jeg har fått er spesiell, men innbefatter stråling. Dessverre ble det mye behandling for meg og kroppen har tålt det dårlig, og det ser ut som disse plagene er varige. Når det gjelder utredning har det dreid seg om å utelukke andre tilstander først, og når dette var gjort kunne man sette diagnosen. Tok tid, spesielt siden dette ikke var typisk for kreftformen i følge mine behandlere. Nå har heldigvis dette snudd, så idag tar det kortere tid å få en forklaring hvis man kommer i samme situasjon som jeg gjorde.

Høres akkurat ut som mitt familiemedlem..foreløpig har det tatt to år. Har ikke fått noe diagnose av spesialist. Men fastlegen sier utmattelsessyndrom. Er vel mye det samme som fatigue eller ME.. Er det noe som hjelper deg i hverdagen? Noen mestringstips/ triks?

Jeg føler med deg :-(

[Anonym bruker]

 

Helt ufør pga høysensitiv personlighet. Har 3 barn og stort hus, klarer ikke mye mer enn det. Møter venner ca 1 g uka. Skulle ønske jeg klarte mer..

 

Anonymous poster hash: 3ba8a...92d

Går det virkelig an å bli ufør på grunnlag av at man er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: d9b8a...52f

 

 

Går det virkelig an å bli ufør på grunnlag av at man er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: d9b8a...52f

 

 

Det samme tenkte jeg, og jeg greier ikke tro på det. Lurer på om dette er et forsøk på trolling.

 

Det å være høysensitiv er et personlighetstrekk som +/- 15 % av befolkningen har. Man blir ikke uføretrygdet pga. dette alene. Da er det tilleggsdiagnoser inne i bildet.

Er man høysensitiv kan man kan fint lære seg teknikker for å tilpasse seg, beskytte seg selv osv. gjennom bevisst jobbing med seg selv.

Det er ytre stimuli som sliter mest. Så det å ha et stort hus som annie trakk frem, det er i seg selv ikke noe en høysensitiv vil bli dårlig av, selv om det sikkert er mye arbeid.

 

Anonymous poster hash: 2e9b4...0c0

[Anonym bruker]

Helt ufør pga høysensitiv personlighet. Har 3 barn og stort hus, klarer ikke mye mer enn det. Møter venner ca 1 g uka. Skulle ønske jeg klarte mer..

 

Anonymous poster hash: 3ba8a...92d

Dette må være tull.. Dummeste jeg har hørt og et hån mot andre som faktisk sliter.

 

Anonymous poster hash: d5814...fb6

[Anonym bruker]

Stoffskifteproblemer med Graves. Tåler ikke stress, blir halvblind, svulmer opp og får diare, med helt sinnsyke hodesmerter.

Har også noen psykiske problemer som er med på å gjøre det med angst og stress vanskelig å ha kontroll over.

Anonymous poster hash: 875fa...e31

[Anonym bruker]

 

 

Aap pga Mb Crohns. Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

Kan jeg spørre om når du fikk diagnosen og hvordan du har det? Fikk selv Mb Crohns for 2 år siden og fungerer greit på immundempende medisin. Har ikke noe medisin fungert for deg? Anonymous poster hash: 28fa8...018

Hei

Jeg fikk diagnosen for 19 år siden, jeg var da 21 år. Har gått på medisiner siden, men har bare blitt sykere med årene. Flyr MYE fram og tilbake mellom doen, er kjempesliten og noe smerter. Har gått på pentasa, zalazopyrin, humira og imurel. Zalazopyrin virket de første årene, humira måtte jeg kutte med en gang og imurel gikk jeg på i to år uten at det hadde særlig effekt. Etter at jeg begynte på imurel har jeg fått ALT av virusinfeksjoner og er gjerne sengeliggende i 3 uker med høy feber og infeksjon. Nå har jeg vært uten medisiner i et par mnd mens jeg (igjen) venter på å komme inn på et større sykehus enn lokalsykehuset samt en evt operasjon der. Betennselsen sitter i hovedsak helt nederst i tarmen, så hvis jeg må operere så betyr det å legge ut tarmen. Føler meg ikke helt klar for det altså kjenner jeg.

For meg har denne sykdommen vært "snikende". Jeg har lært å leve med den og selv når jeg ble dårligere litt etter litt, så har jeg bare fulgt etter. Ser jo nå at det jeg hadde ellers i livet mitt før, nå er borte. Finnes ikke sosial, kan nesten ikke ha faste avtaler, alt må skje sent på dagen, og skjer det noe utenom det vanlige så er jeg helt ødelagt dagen etter. Å gå til frisøren hvor jeg er "lenket" fast i en time eller to er en stor utfordring. Og ikke minst reagerer magen på min psyke.

 

Hvilken medisin går du på og fungerer du helt fint i hverdagen?

 

Anonymous poster hash: bb3bd...1f9

Hei, tusen takk for fyldig svar. Ikke kjekt å lese at du sliter sånn. Da jeg nettopp hadde fått diagnosen (opprinnelig UC) var jeg deppa og lette på nettet etter alt jeg kunne finne. Så en video fra ungdomsgruppen til forbundet vårt. Da sa en av dem at det å få utlagt tarm var det beste som noensinne hadde skjedd.

 

Jeg går på Methotrexat 25 mg og fungerer greit. Jobber i full stilling og har to barn i barnehagealder. Greier ikke å være så veldig sosial og hangler i lang tid etter forkjølelser. Gikk på Mezavant helt til jeg startet på Methotrexat. Viste seg at jeg aldri skulle gått på Mezavant siden jeg hadde Crohns og ikke UC. Sykehuset meldte ikke fra om et veldig høyt prøvesvar, da gikk jeg på en smell. Fikk ny flinkere overlege etter den hendelsen og har det mye bedre nå. Har sett hvor viktig det er å ha kunnskap selv om hvilken oppfølging som er nødvendig.

 

Heldigvis forskes det mye på Crohns og UC og det kommer flere medisiner. Håper du får det bedre etterhvert! Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 28fa8...018