Flere intelligente foreldre med mindre intelligente barn?

[Anonym bruker]

Det kan virke som det er tabubelagt å kalle sitt barn for mindre intelligent, selv om det skulle være en erkjennelse basert på fakta.

Er dette fordi man er uenig i at det finnes mennesker med ulik intelligens, altså at man mener at alle er like intelligente?

Eller er det fordi man da mener at foreldrene automatisk stigmatiserer sitt barn?

Kanskje kan nettopp en slik erkjennelse bidra til at foreldrene ikke stiller urealistiske krav til sitt barn, men evner bedre å forstå utgangspunktet barnet har, og slik best kan hjelpe det? Kanskje det kan hindre flere kilder til frustrasjon både hos foreldre og barn?

 

 

 

Anonymous poster hash: 884ca...0e4

 

For det er vel ikke slik at man mener at mindre intelligente mennesker på noen måte er mindre verdifulle enn andre?

 

Kanskje man bør tenke mer over egne holdninger til mennesker med lavere intelligens, om man finner slike utsagn så provoserende.

For meg er nemlig intelligens bare en av tusen andre egenskaper, og absolutt ikke den viktigste!

 

Anonymous poster hash: 884ca...0e4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

http://morgenbladet.no/anbefalinger/2014/min_samboer_er_et_naturbarn_er_hun_intelligent_nok_til_a_fode_mine_barn#.VHSEOih49dM

 

Dette innlegget fikk meg til å tenke på dette motbydelige leserinnlegget. Les det glitrende svaret! (Inkludert det sm står om harrydefinisjon på intelligens og at intelligente mennesker ikke sier "jeg er intelligent"!)

 

Anonymous poster hash: 5b253...d4e

Der kom du meg i forkjøpet, gitt. Var akkurat på leitings etter samme innlegg.

 

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått HI, men å kalle et barn mindre intelligent fordi det ikke er spesielt sterk faglig er etter min mening ganske drøyt. Det er klart man skal følge opp, og det er klart at man skal påse at barna ikke faller utenfor det faglige på skolen. Men jeg tror det er et vesentlig poeng at dette gjøres uten utgangspunkt i intelligent/ikke intellig

ent. IQ er ikke relevant for evaluering av barn! Jeg greier strengt tatt ikke å se hvor det er relevant for evaluering av voksne heller. Nå forstår jeg at dette ikke er hovedpoenget ditt, men skoleflink behøver på ingen måte å være ensbetydende med intelligent!

 

Bare av ren nysgjerrighet: dere som har målt IQ, hva bruker dere resultatet/informasjonen til?

PPT mener IQ test er relevant for evaluering av barn. Ellers hadde dette ikke blitt brukt. Dette er de ikke unike i å mene i den vestlige verden. Min datter fikk sitt pass påskrevet av dem, og av den grunn, og for å forenkle en kompleks situasjon, brukte jeg begrepet "mindre intelligent" i hovedinnlegget.

 

PPT kunne ikke finne noen grunn til å utrede barnet vårt videre for hverken ADHD eller andre diagnoser. På grunn av hennes lave score på wisc, fikk vi rett ut beskjed om at det nok var hennes evner det skortet på, og at vi i fremtiden nok skulle være fornøyde om hun kom hjem med en karakterbok full av Ng/2'ere.

 

Jeg understreket likevel i hovedinnlegget at jeg er veldig fornøyd med barnet mitt, og at jeg absolutt ser hennes gode kvaliteter. Jeg mener det er langt viktigere å være et medmenneske, enn å være et intelligent menneske.

 

Jeg blir glad når jeg likevel leser at så mange reagerer på denne klassifiseringen, og at det stilles spørsmål ved betydningen av en IQ evaluering. Jeg har inntrykk av at samfunnet nettopp legger vekt på dette. Det er jo til og med snakk om å innføre IQ tester i jobbintervju. Livet kan jo også bli tøffere for en som ikke behersker en utdannelse. Arbeid "på gulvet" innebærer ofte fysisk slitasje, ugunstige arbeidstider og lav lønn, noe man ikke ønsker for sitt barn.

 

Personlig tok jeg IQ test av ren nysgjerrighet. Bruker den ikke til noe.

 

 

Anonymous poster hash: 884ca...0e4

Du skal ikke se så negativt på praktiske yrker. Selv om de færreste av dem har så høy sossial status så er ofte arbeidsmiljøet godt og mange har mye morro på jobben. I Norge er også disse jobbene godt nok betalt til at man kan leve et liv i overflod sett i et internasjonalt perspektiv.

 

Anonymous poster hash: 4a8a7...b8d

Jeg ville bare slå et slag for "arbeid på gølvet". Jeg har selv en mastergrad (innen naturvitenskapelige fag) og tre år utover dette (ped pluss div fordypninger). Jeg har jobbet innen forskning og har hatt andre "prestisjefylte" jobber. Nå jobber "på gølvet" som du selv kaller det. Jeg må bare innrømme at jeg er lykkeligere på jobb nå enn før. Jeg har to jobber som begge gir tilfredsstillelse og mening! Jeg ser resultatene (er bonde og jobber i omsorgsyrket) hver dag og ser at det jeg gjør faktisk betyr noe! Det er ikke bare å flytte rundt på papirer, sitte forann en pc skjerm hele dagen, eller delta i endeløse (og ofte meningsløse!) møter. Jeg utgjør en reel forskjell for de jeg jobber med, både dyr og mennesker. Dagene mine er mer varierte og har vesentlig mer latter i seg enn før!

 

 

Lykken for meg har altså ikke vært mulig å måle i antall år på universitetet. Jeg angrer overhodet ikke på utdanningen min, men jeg ser at livet har uendelig med muligheter også uten 3-5- 7-10 år på høyskole eller uni. Lykkelige mennesker finnes overalt ,til og med "på gølvet".

 

Jenta di kan få et meget godt liv, der iq betyr minimalt! Det er opp til henne selv . Jeg skjønner at du ikke kommer til å smøre iq resultatene hennes opp i ansiktet hennes hver dag, men for Guds skyld, fokuser på mulighetene hennes, ikke begrensningene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 58ce7...e5b

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg skal ikke uttale meg om din datters intelligens, men jeg er rimelig sikker på at dersom min sønn tok WISC, ville han trolig også endt opp på grensen til tilbakestående, til tross for at psykologen mener at han er veldig smart. Det er en av grunnene til at vi ikke har fått han til å ta noen tester så langt, til tross for klare tegn på at han ikke tenker som alle andre. Mao, din datter kan fremdeles ha helt normal eller tom høy intelligens, selv om hun hadde dårlig resultat på WISC. Det var for det ene.

 

For det andre, høy intelligens er slettes ikke ensbetydende med god skoleprestasjoner, og heller ikke med en glimrende akademisk karriere. Det finnes genier uten utdannelse, og mindre intelligente med høyere utdannelse (dogm jeg tror at det blir mindre av de når man kommer i phd nivå). Noen utdannelser krever f.eks. først og fremst god arbeidsmetode og ikke all verdens analytiske evner, mens jeg ville påstå at man må være rimelig smart og allsidig dersom man skal lykkes som selvstendig elektriker. Personlig, skulle jeg gjort livet mitt igjen ville jeg kanskje IKKE tatt høyere utdannelse, for den monotone siviløkonom hverdagen tar knekken på meg, selv med 2 mastergrader. Om min sønn vil bli elektriker, si be it; det viktigste er at han blir god på det han velger og trives med det.

 

Anonymous poster hash: 51f1a...34d

[Anonym bruker]

Vi får se hva fremtiden bringer.

Takk for at dere har delt deres meninger og erfaringer med meg

 

 

Anonymous poster hash: 884ca...0e4