Totalt utslitt tvillingmamma

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

Det gjør jeg så å si hver dag.. I går sovnet de ikke før 2230, og det sa jeg klart ifra om i barnehagen i går.

 

I går kveld skrev jeg en lang mail til barnehagen om at dagsoving skulle kuttes ut, og jeg håper virkelig at de hører - hvis ikke må jeg nesten bare bytte barnehage snart.

Dette skrev jeg:

 

Hei.

Siden jeg tydeligvis ikke klarer å formulere meg godt nok muntlig, blir jeg nødt til å gjøre det skriftlig. Helt siden dere begynte å legge guttene på dagtid igjen har jeg prøvd gjentatte ganger å si ifra om at jeg ikke syns det er greit, og at jeg ikke ønsker at barna mine skal sove på dagen i barnehagen. Men på en eller annen måte blir det alltid satt spørsmålstegn ved hva jeg sier, og det ender med at jeg ikke blir hørt. På møtet vi hadde nå sist gang var jeg og Martin fast bestemt på å si at dagsoving skulle kuttes ut, men på en eller annen måte fikk dere overtalt oss- igjen.

Det er vanskelig å sitte å si imot to som har lang erfaring med barn, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å bli hørt. Alle deres argumenter for dagsoving er kjempegode, derfor blir det vanskelig å nekte på dette, selv om mine argumenter mot er minst like gode.

Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst, og at dere tviler på mine egenskaper som mamma når jeg ikke blir hørt. Det dere mener er så mye viktigere enn hva jeg mener - det er den følelsen jeg sitter igjen med. En periode syntes jeg det nesten var ubehagelig å levere guttene i barnehagen, for jeg var så utrolig frustrert over at dere la guttene selv om jeg sa nei, men fremdeles klarte jeg ikke å få meg til å si ordentlig ifra, fordi jeg følte at jeg ikke ville bli hørt uansett.

En liten time dagsoving ødelegger alt fra 3-5 timer med søvn for guttene hver kveld. Siden sommeren har jeg ligget inne på rommet med dem og sunget og kilt dem på ryggen til de sovner, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere, og nå er det umulig. Det ender med at jeg sovner etter 1-1,5 time, mens guttene sniker seg ut og gjør rampestreker når jeg sover - for jeg sovner jo hver gang jeg legger dem jeg også. Nå om dagen er det nesten umulig å holde unna husarbeid og klesvask nettopp fordi at jeg må legge meg når guttene endelig har sovna, og da får jeg ikke tid til å gjøre noe som helst. Derfor har jeg vært mye borte fra jobben i det siste, for vi kan ikke leve i et skittent hus og skitne klær - og jeg blir utrolig sliten.

Nå som legging står på som verst, har jeg bestemt meg for å kutte ut å ligge i senga sammen med dem. Hvis de ikke sovner innen en halvtime går jeg ut, så får de leke og herje på rommet til de sovner av utmattelse. På tirsdag tok dette 3 timer, og nå i kveld holder de på enda, og klokken er 21.30 snart. Men da får jeg i det minste gjort husarbeid og vasket klær, samt henta meg litt inn igjen etter en lang dag med jobb og to barn.

Den perioden guttene ikke sov i barnehagen sovnet de i løpet av 15 minutter hver dag, og det var utrolig deilig - både for meg og dem. Det var ti ganger bedre stemning hjemme, og jeg slapp å grue meg til leggetid. Jeg fikk gjort alt jeg trengte, i tillegg til at jeg tid til meg selv også. Jeg slapp å være sur og grinete og jeg fikk sove hele natta.

Jeg føler ikke at jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil at guttene skal sove i barnehagen, fordi det er det beste for dem også. De får 12 timer søvn på natta istedenfor 7-9 timer, og de har det mye bedre hjemme. Jeg skjønner at de kan bli trøtte i barnehagen og at de gir store uttrykk for at de er slitne, men det kan umulig være så ille som dere sier. I helgene sitter vi ikke i ro et sekund, vi vasker bil, bader, er i eventyrfabrikken og jeg holder de i aktivitet hele tiden - men de har fortsatt ikke behov for søvn i helgene. Men hvis de kjeder seg derimot blir de grinete og vanskelige å ha med å gjøre.

Så vær så snill å godta at guttene ikke skal sove i barnehagen lenger. Jeg forventer at det skjer fra og med kommende mandag - da har de hatt helgen på å venne seg litt av dagsovingen også. Hvis ikke så ser jeg meg nødt til å ta utdanningen på deltid over 4 år istedenfor 2, fordi jeg har ikke energi til å holde på sånn som jeg gjør nå.

Mvh. ***

 

Håper virkelig at de hører på meg nå, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Du virker altfor usikker.....

 

" Guttene sover ikke om natta pga soving på dagstid i bhg. Har bedt om slutt på sovingen på dagstid før men da ble jeg ignorert. Fra og med i dag får de ikke love å sove i barnehage. Er villig til å ta saken videre hvis dette blir ignorert en gang til. "

 

Anonymous poster hash: 4f50d...2ce

Enig. Eposten var altfor lang. Drit i lange forklaringer. Første og siste avsnitt holder i lange baner. Da gir du klar og tydelig beskjed om at du ikke føler deg tatt på alvor, at du har prøvd i lang tid men at du nå setter foten ned og er villig til å ta saken videre om de ikke følger opp. Lange forklaringer om husarbeid og diverse er ikke relevant og inngir bare til videre diskusjoner. Lykke til.

 

 

Anonymous poster hash: 549d4...8fc

Beklager, blandet ditt og det andre innlegg. Du kan ikke trur dem med at hvis de ikke følger opp må du ta utdanning over lengre tid. Skriv som anonyme over skrev..." Hvis ikke dette følges opp etter skriftlig beskjed ser jeg meg nødt til å ta saken videre".

 

 

Anonymous poster hash: 549d4...8fc

[Tvillingmamma93]

Hei igjen alle sammen

 

Avdelingsleder i barnehagen ringte på fredag, og nå er det kutt på soving igjen! Jeg tror det var bra at jeg forklarte meg, for hu sa at hu hadde merket at jeg fikk gjort mindre og var veldig stressa, sånn med tanke på at den siste perioden har jeg ikke klart å holde unna vasking av utetøy og sånn hjemme, pluss at jeg har glemt alt hele tiden. Men nå er det endelig i orden hvertfall