Totalt utslitt tvillingmamma

[Anonym bruker]

Synes det lyser god mor av innlegget ditt lang vei jeg
Har selv flere barn. Et av dem har diagnose og har vært som 10 barn fra fødsel av. De andre barna er helt normale og er piece of cake å oppdra.

Jeg har vært alenemor selv. Det var med eldstemann som er han som har diagnose. Det var uhyre tøft når det sto på som verst og jeg har fortrengt det meste fra han var 0-4 år. 

Men, i motsetning til deg så hadde jeg folk rundt meg som hele tiden fortalte meg hvor flink mor jeg var, som oppmuntret meg når jeg følte at ingen ting av det jeg gjorde ga resultater - ja som rett og slett ga meg en klapp på skulderen og sa "du er så flink". Hadde det ikke vært for disse personene hadde jeg nok tenkt at jeg var verdens verste mor som ikke fikk til noen ting.

 

En ting er å få hjelp til det praktiske som barnevakt osv. Det er vel og bra, men det viktigste er faktisk ENGASJEMENT Både når det gjelder de negative tingene og de positive tingene med barna. En å dele disse tingene med og som gleder seg eller bekymrer seg på lik linje med en selv. 

Føler kanskje at det er det du trenger. Oppmuntring, en klapp på skulderen, en som forteller deg at du er flink og at du gjør noe riktig. Spesifikke tilbakemeldinger. 

Oppdragelse er langsiktig. Tenkt på det! 

Jeg har selv blitt fortalt av ekspertene på bup at det er takket være meg at barnet mitt nesten ikke symptomer på diagnosen lenger. Bare den setningen får meg til å stå ekstra på når det er ekstra tøft

 

Da jeg fikk de andre barna mine forsto jeg plutselig hvorfor folk valgte å få flere en et barn. "normale" barn er jo så lett å håndtere og oppdra (til sammenlignng) - og dermed får man hele tiden bekreftelse på at man gjør noe riktig ikke sant. Og selvtilliten som foreldre øker. 

 

 

Anonymous poster hash: 40448...6a1

[Sint naken biltyv]

Du dømmer det selv for hardt, du er ikke en dårlig mor! Men det er tydelig at du trenger litt hjelp her. Hva med å finne en privat psykolog? Bor du i Osloområdet kan jeg anbefale en. Skjønner du ikke ønsker å gå til en offentlig, jeg stoler ikke på de jeg heller. Ang barna dine, jeg har ei med Adhd selv og det er tøft! Enda jeg har en veldig engasjert mann som er hjemme hver ettermiddag og helger så er det tøft! Det som hjelper på min er å holde henne aktiv, er hun aktiv får hun ikke gjort så mye ugang. Se om du klarer å holde de aktive hele tiden.

Forresten så er det vanlig å grue seg til å ha barna noen ganger, gjør det selv om jeg er veldig sliten og barna er ekstra viltre.

Endret 3. desember 2014 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke av noen råd å gi deg. Men litt trøst kan du få! Vi hadde det også slik, og jeg har kun ett barn, det var ett helvete i flere år, gruet meg også til helgene og var sur hele tiden. Jeg ba til slutt barnevernet om hjelp, det var det eller å bli gal følte jeg. Fikk masse god hjelp av dem til å få igang rutiner og grenser, lære hvorddan jeg skulle få ungen til å høre etter osv. Når han begynte på skolen ble det litt verre, han har mest sannsynlig adhd og det merkes ifht skolegangen hans. Men da kunne jeg rette meg til barnevernet og veldig fort få igang ett nettverk rundt han, på bare måneder er han nå under utredning og jeg får kurs for foreldre som har barn med adferdsvansker.

 

Det finnes hjelp å få hvis man våger å be om den og tng kan bli bedre, mye bedre Jeg gruer meg ikke til helgene lenger, nå savner jeg han når han er borte og gleder meg til han kommer hjem

 

Be heller om hjelp før det går så langt at det går fullstendig galt ! Lykke til

Anonymous poster hash: 409d0...2f6

[Nyttårs barn]

Hei HI, synes du høres ut som en god mor jeg.

Forsøk å få litt avlastning, kanskje noen kan ta med seg en tvilling ut av og til så du får litt tid med kun en av gangen.

Og, det blir bedre. Om et år eller litt mer så vil det roe seg litt.

 

Jeg kjenner forøvrig igjen mange av dine tanker og følelser. Selv om jeg var 36 år da jeg fikk min sønn som er født til termin. Samboer hadde jeg og, vi er gift idag så vi er altså sammen. Men jeg også har kjent på følelsen av og ikke strekke til, grue meg til å være alene med barnet og vansker med å ha det slik jeg egentlig vil når vi er sammen.

[Tvillingmamma93]

Tusen takk for mange fine tips og oppmuntringer..

 

Når det gjelder soving i barnehagen føler jeg at jeg har gjort mitt for å prøve å unngå dette... Jeg har diskutert opp og ned med barnehagen det siste ÅRET om dagsoving, og etter sommerferien hørte de endelig på meg og kuttet ut sovingen. Det ble en helt ny verden for alle 3, og alt var en million ganger bedre. De sovna innen 10 minutter hver kveld, og de våknet til samme tid hver dag, kl 07. De sov altså i 12 timer sammenhengende om natten.

Men så kontaktet bhg prematurteamet, og de fikk inn en dame derifra som observerte guttene ved et par anledninger. Hun anbefalte sterkt at guttene sov 2 timer i barnehagen hver dag, noe jeg selvfølgelig nektet på. Hun sa at fra 12-14 er en fin tid å sove på. Selv om jeg protesterte, begynte de da å legge guttene hver dag. Jeg ble veldig sur, og tok opp dette nesten hver dag under levering og henting, men de gidder jo aldri å høre. Når avdelingslederen i barnehagen var på møte med PPT, anbefalte også de at guttene skulle sove ca 2 timer i barnehagen hver dag, enda de har ikke møtt barna mine engang. Barnehagen lar de i det minste ikke sove mer enn 1 time, og de får ikke lov til å sove lengre enn kl 12.

 

Meg og pappaen var i møte med avdelingsleder og sjefen i barnehagen i forrige uke, og vi hadde lagt en skikkelig plan for hva vi skulle si for å få de til å kutte ut dagsoving, men det gikk som vanlig rett i vasken. Det tok 10 minutter før de hadde overbevist pappaen om at de måtte sove i barnehagen, så da satt jeg der aleine - 1 mot 3. 

De kommer med så vanvittig mange gode argumenter FOR soving i barnehagen, at jeg ender med å føle meg som en dårlig mor som ikke tar hensyn til mine egne barn når jeg er i mot denne sovingen, så til slutt gir jeg etter jeg også. Og tro meg, jeg har prøvd å si ALT. Som f.eks at 1 times soving i barnehagen fører til at de mister 4 timer søvn på natta, men det bryr de seg tydeligvis lite om. Jeg har også sagt at hele kvelden min forsvinner, og at jeg ikke klarer å holde leiligheten i orden, og får ikke gjort noenting jeg trenger å gjøre på kvelden, ettersom jeg må legge meg når guttene sovner. Jeg har også sagt at jeg blir sur og lei, og at leggetid til tider er veldig negativt for alle 3. Men de hører bare ikke... 

 

Men det er greit, for nå gidder jeg ikke å bruke hele kvelden min på å få guttene til å sove lenger, det blir bare mer slitsomt for barnehagen - ettersom de blir grisetrøtte utover dagen. Jeg klarer fint å takle grinete og trøtte unger på kvelden, så for meg er det ikke noe stort problem. Håper heller at det blir vanskeligere for de i barnehagen, og at de til slutt innser at JEG har rett, og at guttene overhodet ikke trenger å sove på dagtid.

 

Det var et godt tips å snakke med helsesøster om dette og be hun om å sende en skriftlig anbefaling om at guttene ikke skal sove i barnehagen, men jeg vet ikke om de tar dette så seriøst når både prematurteamet og PPT ønsker at de skal sove? Prøve skal jeg hvertfall gjøre!

 

Ser at mange foreslår psykolog, men jeg har ikke råd til privat, og jeg stoler ikke på de offentlige.. Jeg har til sammen vært hos 4 psykologer opp igjennom, men jeg føler ikke at jeg har fått hjelp av noen av dem, i tillegg til at den siste psykologen jeg gikk til bare fikk meg til å føle meg enda verre. Men jeg har pratet en del med min beste venninne i det siste, som har gitt meg mye oppmuntring og skryt, som har hjulpet en god del. :-)

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du skal prøve å søke råd og hjelp og kanskje litt avlasnting. Ta kontakt med helsestasjonen og se om det er litt hjelp å få. Barnevernet i mange kommuner har mljøterapeuter som f.eks. kan hjelpe til og veilede ifht f.eks. legging som du beskriver.

 

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3576b...eab

[Anonym bruker]

Men hvorfor føler bhg at de trenger 2timer søvn da? Er de grinete? sutrete? slappe? Det kan jo komme av mye!

Anonymous poster hash: 466ed...7c4

[Anonym bruker]

Jeg hadde kontaktet fastlegen og bedt om henvisning til psykolog! Du trenger en livbøyle for ikke å drukne!! Du er en i en kjempe slitsom situasjon, og det har tydeligvis sporet av! At dine nærmeste ikke forstår høres vondt ut! Det er et veldig riktig skritt at du innser dine begrensninger og søker hjelp! Jeg føler veldig med deg!! Er barnas pappa noen du kan lufte dette for? Og alkoholen må du bare korke med engang! Stans det før du får er problem du ikke kan kontrollere! Ønsker deg lykke til!!!

 

Anonymous poster hash: 63091...025

[Tvillingmamma93]

 

Men hvorfor føler bhg at de trenger 2timer søvn da? Er de grinete? sutrete? slappe? Det kan jo komme av mye!

 

Anonymous poster hash: 466ed...7c4

 

Ja, de blir sutrete i barnehagen.. Men jeg tror nok ikke det er fordi de er stup trøtte som de sier. Noen dager er de ikke trøtte i barnehagen, mens andre dager er de veldig sutrete. Men som jeg har nevnt tidligere her så blir de veldig sutrete så fort de kjeder seg, og jeg tror nok at de kjeder seg en del i barnehagen til tider. De er også bare ute en gang om dagen, og det er jo begrenset hvor mye artig det er å finne på inne..

[Tvillingmamma93]

Jeg hadde kontaktet fastlegen og bedt om henvisning til psykolog! Du trenger en livbøyle for ikke å drukne!! Du er en i en kjempe slitsom situasjon, og det har tydeligvis sporet av! At dine nærmeste ikke forstår høres vondt ut! Det er et veldig riktig skritt at du innser dine begrensninger og søker hjelp! Jeg føler veldig med deg!! Er barnas pappa noen du kan lufte dette for? Og alkoholen må du bare korke med engang! Stans det før du får er problem du ikke kan kontrollere! Ønsker deg lykke til!!!

 

Anonymous poster hash: 63091...025

Det er ikke såå ille altså..:-) Jeg klarer meg helt fint, og er i en mye bedre periode igjen nå. Pappaen sliter med det samme som meg, så vi prater ganske mye om dette. Han ønsker også å få hjelp til oppdragelse, siden de gjør ugagn konstant hos han. Hos meg oppfører de seg en del bedre, men jeg er ganske mye strengere enn pappaen, og hos meg får de konsekvenser. Når de f.eks griser må de tørke opp selv - og hvis de ikke hører må de på rommet (med døren åpen). De syns selvfølgelig det er grusomt kjedelig å sitte der inne, og ting har blitt mye bedre etter at jeg ble ganske mye strengere. 

 

Drikker mye mindre alkohol igjen nå, som regel kun i helgene..

[Anonym bruker]

Bytte bhg? Det der høres jo helt forferdelig ut. Etter hva man leser, så er det jo ikke noe problem med legging egentlig, kun når de sover i bhg, så er jo der problemet ligger. Jeg har en gutt på 4år, og hadde han sovet 2timer i bhg, så hadde kveldene vært et helvete, samme med dagen etterpå, uten at det er noen diagnose der eller prematurfødt. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, men jeg tror jeg hadde tatt det høyere opp, at du ikke blir hørt av barnehagen, og selvsagt fått en dokumentasjon fra en eller annen fagperson (Lege, sovekarin, psykolog, bv etc) om at 2tier søvn er for mye..

 

 

Håper du finner en løsning, for dette er jo uholdbart for alle 3. Jeg tror mye av de andre problemene dine hadde løst seg litt etter litt når sovingen hadde bedre rutiner.

Anonymous poster hash: 466ed...7c4

[Stjerne89]

Du kan for eksempel kontakte barnevernet? Som lærer, ser jeg at mange foreldre strever litt. Da er barnevernet til god hjelp. Det er ikke sånn som mange tror, at når man kontakter dem så mister man barna. veldig sjeldent at barnevernet tar barna. De bidrar med veiledning og hjelp for foreldre, slik at man skal mestre dagliglivet med barn. Mye ressurser der altså de har et ufortjent negativt rykte.

[Tvillingmamma93]

 

Bytte bhg? Det der høres jo helt forferdelig ut. Etter hva man leser, så er det jo ikke noe problem med legging egentlig, kun når de sover i bhg, så er jo der problemet ligger. Jeg har en gutt på 4år, og hadde han sovet 2timer i bhg, så hadde kveldene vært et helvete, samme med dagen etterpå, uten at det er noen diagnose der eller prematurfødt. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort, men jeg tror jeg hadde tatt det høyere opp, at du ikke blir hørt av barnehagen, og selvsagt fått en dokumentasjon fra en eller annen fagperson (Lege, sovekarin, psykolog, bv etc) om at 2tier søvn er for mye..

 

 

Håper du finner en løsning, for dette er jo uholdbart for alle 3. Jeg tror mye av de andre problemene dine hadde løst seg litt etter litt når sovingen hadde bedre rutiner.

 

Anonymous poster hash: 466ed...7c4

 

Jeg har nekta på at de får lov til å sove i to timer, så de sover i det minste "bare" 1 time, men det ødelegger jo fortsatt hele kvelden vår. Jeg skal prøve å få tak i helsestasjon og/eller fastlegen til uka, og se hva de kan gjøre. Jeg vet at hverdagen hadde vært ti ganger bedre om guttene ikke hadde sovet i barnehagen, for det har jeg jo erfart selv. 

 

Jeg vil ikke bytte barnehage og flytte barna.. De har endelig begynt å leke med noen andre barn (etter å ha gått der i 1 år), så jeg tror det ville vært veldig vanskelig for dem. Det tar veldig lang tid for dem å bli vant til nye omgivelser og mennesker, så jeg vil helst skåne dem for dette..

Endret 4. desember 2014 av Tvillingmamma93

[Tvillingmamma93]

Du kan for eksempel kontakte barnevernet? Som lærer, ser jeg at mange foreldre strever litt. Da er barnevernet til god hjelp. Det er ikke sånn som mange tror, at når man kontakter dem så mister man barna. veldig sjeldent at barnevernet tar barna. De bidrar med veiledning og hjelp for foreldre, slik at man skal mestre dagliglivet med barn. Mye ressurser der altså de har et ufortjent negativt rykte.

Jeg har dårlig erfaring med barnevernet selv dessverre... Jeg var ikke akkurat en engleunge når jeg var i tenåra, så da ble meg og mamma kalt inn på mange møter med de, og det gjorde bare vondt verre - får både meg og mamma. Og jeg har selv sett hvor feil valg de kan ta, og har nære venner og familie som har hatt det veldig tungt som følger av barnevernet. 

Det er jo forskjellige som jobber i hver enkelt kommune og noen plasser er de sikkert veldig flinke, men ikke her dessverre. Bare jeg hører ordet barnevernet får jeg frysninger.

 

Men fastlege og helsesøster skal jeg ta kontakt med

[skjotta]

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

[Anonym bruker]

Du er utrolig flink. Ikke tvil på deg selv. Jeg vet hvor vanskelig det er å være alene med 2. (ikke tvillinger da)

 

Dette med at du er sliten MÅ du gå til fastlegen din og prate om. kanskje su kan få 1 uke full sykemelding og så få 50% en liten stund? Det viktigste nå er at du kommer deg ovenpå igjen. Om du blir totalt utbrent nå gavner ingen og aller minst barna. Hvem skal da ta seg av de? Rett til legen..

 

De er 3 år? Tenker da at det begynner å bli på tide med å slutte med dagsoving. Kan ikke du ta kontakt med de som anbefalte 1 time?(husker ikek hvem du sa) Om de slutter å sove på dag tid kan de kanskje heller legge seg 30 min tidligere og forhåpentligvis sovne fortere. Hva sier de i barnehagen til dette? Om de sovner såpass sent blir det jo underskudd på søvn. ikke rart folk tror de trenger å sove på dagtid. blir en ondsirkel. 

 

Stå på ditt. det du tror er best. Det er du som kjenner de best. Du høres veldig reflektert ut.

Anonymous poster hash: 0b959...282

[Anonym bruker]

Først, du har min fulle sympati! Jeg er alenemor til1 prematur gutt og det holder i massevis. Ingen pappa eller familie i nærheten så ingen avlastning heller. Men, min har ingen diagnose selv om han nok er over snittet aktiv.

Det å få premature barn er utrolig tøft å takle for mange av oss, mye redsel for hvordan det går med barna våre gjør at vi lever i konstant angst lenge. Når den akutte fasen er over har mange nok med å takle hverdagen og får aldri tid og mulighet til å bearbeide. Mange bekjente fra sykehustiden har gått på en smell i etterkant når hverdagen kommer. Helsepersonell kan stort sett mye om dette og jeg tror at du ville fått stor forståelse fra dem om du avslørte for de at du strever litt nå.

Når det gjelder dagsovingen så er det vanlig at premature trenger en liten "time-out" ila dagen. Mye støy og mange inntrykk stresser de opp og de kompenserer ofte med hyperaktivitet og uro. Tankegangen med at søvn avler søvn hører vi også ofte.

Min ble veldig stresset om han fikk for lite søvn og da slet han med å falle til ro om kvelden. Men til gjengjeld så kuttet vi dagsøvnen allerede da han var 2 år... Kanskje du kan foreslå for barnehagen å gi de en stille stund for seg selv i stedet for soving, det vet jeg at de har hatt suksess med å vår barnehage ( ikke mitt barn)

Det er synd at du er redd for barnevernet. Det finnes mange skrekkhistorier der ute om barnevernet som tar barna fra folk, men vi får alltid bare høre den ene siden av sakene. Barnevernet kan ofte hjelpe, men bare om de får muligheten i tide.

Nå tror jeg at prematurteamet, eller helsestasjonen er de som kan hjelpe deg mest i ditt tilfelle. Ønsker deg alt godt og håper du tør be om hjelp eller råd.

 

Anonymous poster hash: 450ec...ca3

[Sint naken biltyv]

Ang barnehagen skal du sette foten ned! Si at de skal høre på deg hvis ikke så sender du en klage på de til kommunen. Ta det opp med su også, si du har en sak og at de får kalle inne til møte. Her skal du ikke gi deg, de tramper langt over grensa!!

[Tvillingmamma93]

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

Det gjør jeg så å si hver dag.. I går sovnet de ikke før 2230, og det sa jeg klart ifra om i barnehagen i går. 

 

I går kveld skrev jeg en lang mail til barnehagen om at dagsoving skulle kuttes ut, og jeg håper virkelig at de hører - hvis ikke må jeg nesten bare bytte barnehage snart. 

Dette skrev jeg: 

 

Hei.

 

Siden jeg tydeligvis ikke klarer å formulere meg godt nok muntlig, blir jeg nødt til å gjøre det skriftlig. Helt siden dere begynte å legge guttene på dagtid igjen har jeg prøvd gjentatte ganger å si ifra om at jeg ikke syns det er greit, og at jeg ikke ønsker at barna mine skal sove på dagen i barnehagen. Men på en eller annen måte blir det alltid satt spørsmålstegn ved hva jeg sier, og det ender med at jeg ikke blir hørt. På møtet vi hadde nå sist gang var jeg og Martin fast bestemt på å si at dagsoving skulle kuttes ut, men på en eller annen måte fikk dere overtalt oss- igjen.

 

Det er vanskelig å sitte å si imot to som har lang erfaring med barn, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å bli hørt. Alle deres argumenter for dagsoving er kjempegode, derfor blir det vanskelig å nekte på dette, selv om mine argumenter mot er minst like gode. 

Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst, og at dere tviler på mine egenskaper som mamma når jeg ikke blir hørt. Det dere mener er så mye viktigere enn hva jeg mener - det er den følelsen jeg sitter igjen med. En periode syntes jeg det nesten var ubehagelig å levere guttene i barnehagen, for jeg var så utrolig frustrert over at dere la guttene selv om jeg sa nei, men fremdeles klarte jeg ikke å få meg til å si ordentlig ifra, fordi jeg følte at jeg ikke ville bli hørt uansett. 

 

En liten time dagsoving ødelegger alt fra 3-5 timer med søvn for guttene hver kveld. Siden sommeren har jeg ligget inne på rommet med dem og sunget og kilt dem på ryggen til de sovner, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere, og nå er det umulig. Det ender med at jeg sovner etter 1-1,5 time, mens guttene sniker seg ut og gjør rampestreker når jeg sover - for jeg sovner jo hver gang jeg legger dem jeg også. Nå om dagen er det nesten umulig å holde unna husarbeid og klesvask nettopp fordi at jeg må legge meg når guttene endelig har sovna, og da får jeg ikke tid til å gjøre noe som helst. Derfor har jeg vært mye borte fra jobben i det siste, for vi kan ikke leve i et skittent hus og skitne klær - og jeg blir utrolig sliten.

 

Nå som legging står på som verst, har jeg bestemt meg for å kutte ut å ligge i senga sammen med dem. Hvis de ikke sovner innen en halvtime går jeg ut, så får de leke og herje på rommet til de sovner av utmattelse. På tirsdag tok dette 3 timer, og nå i kveld holder de på enda, og klokken er 21.30 snart. Men da får jeg i det minste gjort husarbeid og vasket klær, samt henta meg litt inn igjen etter en lang dag med jobb og to barn. 

 

Den perioden guttene ikke sov i barnehagen sovnet de i løpet av 15 minutter hver dag, og det var utrolig deilig - både for meg og dem. Det var ti ganger bedre stemning hjemme, og jeg slapp å grue meg til leggetid. Jeg fikk gjort alt jeg trengte, i tillegg til at jeg tid til meg selv også. Jeg slapp å være sur og grinete og jeg fikk sove hele natta. 

Jeg føler ikke at jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil at guttene skal sove i barnehagen, fordi det er det beste for dem også. De får 12 timer søvn på natta istedenfor 7-9 timer, og de har det mye bedre hjemme. Jeg skjønner at de kan bli trøtte i barnehagen og at de gir store uttrykk for at de er slitne, men det kan umulig være så ille som dere sier. I helgene sitter vi ikke i ro et sekund, vi vasker bil, bader, er i eventyrfabrikken og jeg holder de i aktivitet hele tiden - men de har fortsatt ikke behov for søvn i helgene. Men hvis de kjeder seg derimot blir de grinete og vanskelige å ha med å gjøre. 

 

Så vær så snill å godta at guttene ikke skal sove i barnehagen lenger. Jeg forventer at det skjer fra og med kommende mandag - da har de hatt helgen på å venne seg litt av dagsovingen også. Hvis ikke så ser jeg meg nødt til å ta utdanningen på deltid over 4 år istedenfor 2, fordi jeg har ikke energi til å holde på sånn som jeg gjør nå.

 

Mvh. ***

 

 

Håper virkelig at de hører på meg nå, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

[Sint naken biltyv]

 

 

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

Det gjør jeg så å si hver dag.. I går sovnet de ikke før 2230, og det sa jeg klart ifra om i barnehagen i går.

 

I går kveld skrev jeg en lang mail til barnehagen om at dagsoving skulle kuttes ut, og jeg håper virkelig at de hører - hvis ikke må jeg nesten bare bytte barnehage snart.

Dette skrev jeg:

 

Hei.

Siden jeg tydeligvis ikke klarer å formulere meg godt nok muntlig, blir jeg nødt til å gjøre det skriftlig. Helt siden dere begynte å legge guttene på dagtid igjen har jeg prøvd gjentatte ganger å si ifra om at jeg ikke syns det er greit, og at jeg ikke ønsker at barna mine skal sove på dagen i barnehagen. Men på en eller annen måte blir det alltid satt spørsmålstegn ved hva jeg sier, og det ender med at jeg ikke blir hørt. På møtet vi hadde nå sist gang var jeg og Martin fast bestemt på å si at dagsoving skulle kuttes ut, men på en eller annen måte fikk dere overtalt oss- igjen.

Det er vanskelig å sitte å si imot to som har lang erfaring med barn, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å bli hørt. Alle deres argumenter for dagsoving er kjempegode, derfor blir det vanskelig å nekte på dette, selv om mine argumenter mot er minst like gode.

Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst, og at dere tviler på mine egenskaper som mamma når jeg ikke blir hørt. Det dere mener er så mye viktigere enn hva jeg mener - det er den følelsen jeg sitter igjen med. En periode syntes jeg det nesten var ubehagelig å levere guttene i barnehagen, for jeg var så utrolig frustrert over at dere la guttene selv om jeg sa nei, men fremdeles klarte jeg ikke å få meg til å si ordentlig ifra, fordi jeg følte at jeg ikke ville bli hørt uansett.

En liten time dagsoving ødelegger alt fra 3-5 timer med søvn for guttene hver kveld. Siden sommeren har jeg ligget inne på rommet med dem og sunget og kilt dem på ryggen til de sovner, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere, og nå er det umulig. Det ender med at jeg sovner etter 1-1,5 time, mens guttene sniker seg ut og gjør rampestreker når jeg sover - for jeg sovner jo hver gang jeg legger dem jeg også. Nå om dagen er det nesten umulig å holde unna husarbeid og klesvask nettopp fordi at jeg må legge meg når guttene endelig har sovna, og da får jeg ikke tid til å gjøre noe som helst. Derfor har jeg vært mye borte fra jobben i det siste, for vi kan ikke leve i et skittent hus og skitne klær - og jeg blir utrolig sliten.

Nå som legging står på som verst, har jeg bestemt meg for å kutte ut å ligge i senga sammen med dem. Hvis de ikke sovner innen en halvtime går jeg ut, så får de leke og herje på rommet til de sovner av utmattelse. På tirsdag tok dette 3 timer, og nå i kveld holder de på enda, og klokken er 21.30 snart. Men da får jeg i det minste gjort husarbeid og vasket klær, samt henta meg litt inn igjen etter en lang dag med jobb og to barn.

Den perioden guttene ikke sov i barnehagen sovnet de i løpet av 15 minutter hver dag, og det var utrolig deilig - både for meg og dem. Det var ti ganger bedre stemning hjemme, og jeg slapp å grue meg til leggetid. Jeg fikk gjort alt jeg trengte, i tillegg til at jeg tid til meg selv også. Jeg slapp å være sur og grinete og jeg fikk sove hele natta.

Jeg føler ikke at jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil at guttene skal sove i barnehagen, fordi det er det beste for dem også. De får 12 timer søvn på natta istedenfor 7-9 timer, og de har det mye bedre hjemme. Jeg skjønner at de kan bli trøtte i barnehagen og at de gir store uttrykk for at de er slitne, men det kan umulig være så ille som dere sier. I helgene sitter vi ikke i ro et sekund, vi vasker bil, bader, er i eventyrfabrikken og jeg holder de i aktivitet hele tiden - men de har fortsatt ikke behov for søvn i helgene. Men hvis de kjeder seg derimot blir de grinete og vanskelige å ha med å gjøre.

Så vær så snill å godta at guttene ikke skal sove i barnehagen lenger. Jeg forventer at det skjer fra og med kommende mandag - da har de hatt helgen på å venne seg litt av dagsovingen også. Hvis ikke så ser jeg meg nødt til å ta utdanningen på deltid over 4 år istedenfor 2, fordi jeg har ikke energi til å holde på sånn som jeg gjør nå.

Mvh. ***

 

Håper virkelig at de hører på meg nå, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg syns du skal gjøre som jeg foreslo. Jeg har lang erfaring i å ikke bli hørt i barnehagen for å si det sånn😁 Men det har det blitt en slutt på... SU er lovpålagt og er en god instans for problemet ditt.

[Anonym bruker]

 

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

Det gjør jeg så å si hver dag.. I går sovnet de ikke før 2230, og det sa jeg klart ifra om i barnehagen i går. 

 

I går kveld skrev jeg en lang mail til barnehagen om at dagsoving skulle kuttes ut, og jeg håper virkelig at de hører - hvis ikke må jeg nesten bare bytte barnehage snart. 

Dette skrev jeg: 

 

Hei.

 

Siden jeg tydeligvis ikke klarer å formulere meg godt nok muntlig, blir jeg nødt til å gjøre det skriftlig. Helt siden dere begynte å legge guttene på dagtid igjen har jeg prøvd gjentatte ganger å si ifra om at jeg ikke syns det er greit, og at jeg ikke ønsker at barna mine skal sove på dagen i barnehagen. Men på en eller annen måte blir det alltid satt spørsmålstegn ved hva jeg sier, og det ender med at jeg ikke blir hørt. På møtet vi hadde nå sist gang var jeg og Martin fast bestemt på å si at dagsoving skulle kuttes ut, men på en eller annen måte fikk dere overtalt oss- igjen.

 

Det er vanskelig å sitte å si imot to som har lang erfaring med barn, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å bli hørt. Alle deres argumenter for dagsoving er kjempegode, derfor blir det vanskelig å nekte på dette, selv om mine argumenter mot er minst like gode. 

Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst, og at dere tviler på mine egenskaper som mamma når jeg ikke blir hørt. Det dere mener er så mye viktigere enn hva jeg mener - det er den følelsen jeg sitter igjen med. En periode syntes jeg det nesten var ubehagelig å levere guttene i barnehagen, for jeg var så utrolig frustrert over at dere la guttene selv om jeg sa nei, men fremdeles klarte jeg ikke å få meg til å si ordentlig ifra, fordi jeg følte at jeg ikke ville bli hørt uansett. 

 

En liten time dagsoving ødelegger alt fra 3-5 timer med søvn for guttene hver kveld. Siden sommeren har jeg ligget inne på rommet med dem og sunget og kilt dem på ryggen til de sovner, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere, og nå er det umulig. Det ender med at jeg sovner etter 1-1,5 time, mens guttene sniker seg ut og gjør rampestreker når jeg sover - for jeg sovner jo hver gang jeg legger dem jeg også. Nå om dagen er det nesten umulig å holde unna husarbeid og klesvask nettopp fordi at jeg må legge meg når guttene endelig har sovna, og da får jeg ikke tid til å gjøre noe som helst. Derfor har jeg vært mye borte fra jobben i det siste, for vi kan ikke leve i et skittent hus og skitne klær - og jeg blir utrolig sliten.

 

Nå som legging står på som verst, har jeg bestemt meg for å kutte ut å ligge i senga sammen med dem. Hvis de ikke sovner innen en halvtime går jeg ut, så får de leke og herje på rommet til de sovner av utmattelse. På tirsdag tok dette 3 timer, og nå i kveld holder de på enda, og klokken er 21.30 snart. Men da får jeg i det minste gjort husarbeid og vasket klær, samt henta meg litt inn igjen etter en lang dag med jobb og to barn. 

 

Den perioden guttene ikke sov i barnehagen sovnet de i løpet av 15 minutter hver dag, og det var utrolig deilig - både for meg og dem. Det var ti ganger bedre stemning hjemme, og jeg slapp å grue meg til leggetid. Jeg fikk gjort alt jeg trengte, i tillegg til at jeg tid til meg selv også. Jeg slapp å være sur og grinete og jeg fikk sove hele natta. 

Jeg føler ikke at jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil at guttene skal sove i barnehagen, fordi det er det beste for dem også. De får 12 timer søvn på natta istedenfor 7-9 timer, og de har det mye bedre hjemme. Jeg skjønner at de kan bli trøtte i barnehagen og at de gir store uttrykk for at de er slitne, men det kan umulig være så ille som dere sier. I helgene sitter vi ikke i ro et sekund, vi vasker bil, bader, er i eventyrfabrikken og jeg holder de i aktivitet hele tiden - men de har fortsatt ikke behov for søvn i helgene. Men hvis de kjeder seg derimot blir de grinete og vanskelige å ha med å gjøre. 

 

Så vær så snill å godta at guttene ikke skal sove i barnehagen lenger. Jeg forventer at det skjer fra og med kommende mandag - da har de hatt helgen på å venne seg litt av dagsovingen også. Hvis ikke så ser jeg meg nødt til å ta utdanningen på deltid over 4 år istedenfor 2, fordi jeg har ikke energi til å holde på sånn som jeg gjør nå.

 

Mvh. ***

 

 

Håper virkelig at de hører på meg nå, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

 

Du virker altfor usikker.....

 

" Guttene sover ikke om natta pga soving på dagstid i bhg. Har bedt om slutt på sovingen på dagstid før men da ble jeg ignorert. Fra og med i dag får de ikke love å sove i barnehage. Er villig til å ta saken videre hvis dette blir ignorert en gang til. "

 

Anonymous poster hash: 4f50d...2ce

[Tvillingmamma93]

Jamen... Jeg følte jeg måtte forklare meg, så de forstår meg også. Men hvis de ikke viser noen forståelse har jeg ikke noe glede av å ha barna mine i den barnehagen engang. Jeg gidder ikke at hverdagen min skal bli totalt kaos bare fordi de i barnehagen ikke orker sutrete barn..

 

Guttene er fortsatt på småbarnsavdeling, og der sover alle barna. Jeg tenker at det er mye av grunnen til at de vil at mine skal sove også, ettersom de ansatte sikkert vil ha en "pause". De tenker ikke på barnas beste hvertfall...

[Anonym bruker]

Jamen... Jeg følte jeg måtte forklare meg, så de forstår meg også. Men hvis de ikke viser noen forståelse har jeg ikke noe glede av å ha barna mine i den barnehagen engang. Jeg gidder ikke at hverdagen min skal bli totalt kaos bare fordi de i barnehagen ikke orker sutrete barn..

 

Guttene er fortsatt på småbarnsavdeling, og der sover alle barna. Jeg tenker at det er mye av grunnen til at de vil at mine skal sove også, ettersom de ansatte sikkert vil ha en "pause". De tenker ikke på barnas beste hvertfall...

Syns det var en klar og tydelig epost! Ikke gi deg på dette.

 

Anonymous poster hash: 250f3...7a9

[Anonym bruker]

Kan du kontakte dette prematurteamet og forklare problemet for dem? Hvis de forstår deg og blir enige med deg, så må vel barnehagen høre?

 

Anonymous poster hash: 4c444...8b6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hver morgen når du leverer barna i bhg bør du poengtere når de sovnet kvelden før. Legg til et sukkende "det er synd de ikke får nok søvn om natta, men sånn blir det når de sover på dagtid."

Det gjør jeg så å si hver dag.. I går sovnet de ikke før 2230, og det sa jeg klart ifra om i barnehagen i går.

 

I går kveld skrev jeg en lang mail til barnehagen om at dagsoving skulle kuttes ut, og jeg håper virkelig at de hører - hvis ikke må jeg nesten bare bytte barnehage snart.

Dette skrev jeg:

 

Hei.

Siden jeg tydeligvis ikke klarer å formulere meg godt nok muntlig, blir jeg nødt til å gjøre det skriftlig. Helt siden dere begynte å legge guttene på dagtid igjen har jeg prøvd gjentatte ganger å si ifra om at jeg ikke syns det er greit, og at jeg ikke ønsker at barna mine skal sove på dagen i barnehagen. Men på en eller annen måte blir det alltid satt spørsmålstegn ved hva jeg sier, og det ender med at jeg ikke blir hørt. På møtet vi hadde nå sist gang var jeg og Martin fast bestemt på å si at dagsoving skulle kuttes ut, men på en eller annen måte fikk dere overtalt oss- igjen.

Det er vanskelig å sitte å si imot to som har lang erfaring med barn, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å bli hørt. Alle deres argumenter for dagsoving er kjempegode, derfor blir det vanskelig å nekte på dette, selv om mine argumenter mot er minst like gode.

Jeg føler at jeg ikke blir tatt seriøst, og at dere tviler på mine egenskaper som mamma når jeg ikke blir hørt. Det dere mener er så mye viktigere enn hva jeg mener - det er den følelsen jeg sitter igjen med. En periode syntes jeg det nesten var ubehagelig å levere guttene i barnehagen, for jeg var så utrolig frustrert over at dere la guttene selv om jeg sa nei, men fremdeles klarte jeg ikke å få meg til å si ordentlig ifra, fordi jeg følte at jeg ikke ville bli hørt uansett.

En liten time dagsoving ødelegger alt fra 3-5 timer med søvn for guttene hver kveld. Siden sommeren har jeg ligget inne på rommet med dem og sunget og kilt dem på ryggen til de sovner, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere, og nå er det umulig. Det ender med at jeg sovner etter 1-1,5 time, mens guttene sniker seg ut og gjør rampestreker når jeg sover - for jeg sovner jo hver gang jeg legger dem jeg også. Nå om dagen er det nesten umulig å holde unna husarbeid og klesvask nettopp fordi at jeg må legge meg når guttene endelig har sovna, og da får jeg ikke tid til å gjøre noe som helst. Derfor har jeg vært mye borte fra jobben i det siste, for vi kan ikke leve i et skittent hus og skitne klær - og jeg blir utrolig sliten.

Nå som legging står på som verst, har jeg bestemt meg for å kutte ut å ligge i senga sammen med dem. Hvis de ikke sovner innen en halvtime går jeg ut, så får de leke og herje på rommet til de sovner av utmattelse. På tirsdag tok dette 3 timer, og nå i kveld holder de på enda, og klokken er 21.30 snart. Men da får jeg i det minste gjort husarbeid og vasket klær, samt henta meg litt inn igjen etter en lang dag med jobb og to barn.

Den perioden guttene ikke sov i barnehagen sovnet de i løpet av 15 minutter hver dag, og det var utrolig deilig - både for meg og dem. Det var ti ganger bedre stemning hjemme, og jeg slapp å grue meg til leggetid. Jeg fikk gjort alt jeg trengte, i tillegg til at jeg tid til meg selv også. Jeg slapp å være sur og grinete og jeg fikk sove hele natta.

Jeg føler ikke at jeg er egoistisk fordi jeg ikke vil at guttene skal sove i barnehagen, fordi det er det beste for dem også. De får 12 timer søvn på natta istedenfor 7-9 timer, og de har det mye bedre hjemme. Jeg skjønner at de kan bli trøtte i barnehagen og at de gir store uttrykk for at de er slitne, men det kan umulig være så ille som dere sier. I helgene sitter vi ikke i ro et sekund, vi vasker bil, bader, er i eventyrfabrikken og jeg holder de i aktivitet hele tiden - men de har fortsatt ikke behov for søvn i helgene. Men hvis de kjeder seg derimot blir de grinete og vanskelige å ha med å gjøre.

Så vær så snill å godta at guttene ikke skal sove i barnehagen lenger. Jeg forventer at det skjer fra og med kommende mandag - da har de hatt helgen på å venne seg litt av dagsovingen også. Hvis ikke så ser jeg meg nødt til å ta utdanningen på deltid over 4 år istedenfor 2, fordi jeg har ikke energi til å holde på sånn som jeg gjør nå.

Mvh. ***

 

Håper virkelig at de hører på meg nå, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Du virker altfor usikker.....

 

" Guttene sover ikke om natta pga soving på dagstid i bhg. Har bedt om slutt på sovingen på dagstid før men da ble jeg ignorert. Fra og med i dag får de ikke love å sove i barnehage. Er villig til å ta saken videre hvis dette blir ignorert en gang til. "

 

Anonymous poster hash: 4f50d...2ce

Enig. Eposten var altfor lang. Drit i lange forklaringer. Første og siste avsnitt holder i lange baner. Da gir du klar og tydelig beskjed om at du ikke føler deg tatt på alvor, at du har prøvd i lang tid men at du nå setter foten ned og er villig til å ta saken videre om de ikke følger opp. Lange forklaringer om husarbeid og diverse er ikke relevant og inngir bare til videre diskusjoner. Lykke til.

 

 

Anonymous poster hash: 549d4...8fc