Totalt utslitt tvillingmamma

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er ny her, trenger virkelig et sted å blåse ut litt frustrasjon..

 

For 3 år siden ble jeg mamma til premature tvillinggutter (født i uke 29). Jeg var bare 18 og hadde ingen erfaring med barn fra før av, og det kom veldig uventet. 

Jeg fant ikke ut at jeg var gravid før jeg var 3 mnd på vei, i tillegg så ble de født 3 mnd før tiden - så jeg var jo bare 3 mnd gravid bevisst.. Ikke så god tid til å forberede seg akkurat!

 

Jeg ble alene når tvillingene var 1 år gamle, og har vært alene siden. Pappaen har de annenhver helg og to dager i uka, og det er egentlig veldig greit. Jeg trenger litt fri, muligheten til å hente meg inn igjen etter en stressende hverdag. Jeg jobber fullt, og dagene er lange, stressende og tunge.

 

Tvillingene skal nå utredes for adhd/autisme. Personlig håper og tror jeg ikke at det er noe autisme inni bildet, tør ikke tenke i den retningen engang.. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det..

 

Jeg føler jeg sliter veldig med barneoppdragelse, og gjør alt feil. Jeg prøver å være snill, rettferdig, sette grenser og gjøre alt jeg kan, men jeg føler at jeg feiler totalt. Jeg er alt for mye sur og sinna, og nå om dagen skal det ingenting til før jeg eksploderer.. Det er så fælt å være sånn, jeg vil ikke være sånn... Jeg føler at jeg virkelig prøver alt jeg kan, men det er så langt ifra nok. 

 

Jeg gruer meg hver kveld til legging, da dette ofte tar timevis. Det ender som regel med at jeg sovner i prosessen selv, og får dårlig nattesøvn. Jeg gruer meg til hver eneste helg jeg har de - det er det verste... Hvem foreldre gruer seg vel til å ha barna sine en helg uten jobb og barnehage??? Det burde vært stikk motsatt, jeg burde gledet meg og kost meg skikkelig..

Men sånn er det dessverre ikke.. Det er mye tid å slå ihjel, men vi finner alltid på noe. Enten reiser vi å bader, på lekeplassen, reiser på besøk, innendørs lekeplasser, osv osv. De koser seg veldig når vi er på sånne plasser, og vi er der i flere timer. Men så er det resten av dagen... De elsker som alle andre barn å gjøre ting de ikke får lov til, så det blir dessverre mye unødvendig kjefting og dårlig stemning. De knuser ting, heller mel og lignende utover hele huset, krangler, slår/biter hverandre, og her om dagen tente de på løperen på stuebordet mitt! Jeg pleier å være veldig flink til å gjemme vekk ting de ikke skal ha tilgang til, men noen ganger gjør jeg det ikke godt nok. Hvis jeg legger det høyt oppe henter de noe å stå på så de tydeligvis får tak i det likevel - som med lighteren i helgen. 

 

De sitter aldri i ro, og skal konstant finne på ett eller annet. På morgenen lister de seg rundt og er musestille mens de gjør rampestreker. Jeg setter alltid på alarm, men det hender de våkner rundt 03-04, og da er det ikke alltid like lett å våkne når de er stille. 

 

Men det er uansett ikke de som er problemet, det er MEG. Det er jeg som ikke er konsekvent nok, det er jeg som ikke klarer å kontrollere humøret mitt, det er jeg som ikke gjemmer ting godt nok og det er jeg som totalt feiler på min oppgave som forelder. 

 

Vi har mange fine stunder også, og vi pleier å være veldig flinke til å kose oss. Etter barnehagen på kvelden ser vi på barnetv sammen og de hjelper som regel til med å lage middag - det syns de er kjempestas. Vi har ganske så faste rutiner hver dag, fra de står opp til de legger seg. Men leggingen har alltid vært en utfordring, og nå er vi i en vond periode igjen. De er stup trøtte, men går aldri tomme for energi. I tillegg lager alltid tvilling 1 et skikkelig leven ved leggetid hver kveld, så det blir dessverre en negativ stemning rundt leggetid - selv om dette er noe jeg virkelig prøver å unngå. Men han tier ikke still med mindre jeg blir ordentlig sinna, da holder han det gående i timesvis... 

 

Jeg klarer ikke konsentrere meg på jobb, jeg har ikke matlyst og alt bare faller fra hverandre når jeg har det sånn her. 3 dager i forrige uke klarte jeg ikke reise på jobb heller, jeg var rett og slett helt utkjørt. Hadde haugevis med timer med søvn å ta igjen tydeligvis.. 

 

Jeg vil så gjerne snakke med noen, men ingen forstår meg. Ikke mamma, ikke bestevenninnen min. De ber meg om å prøve hardere og gjøre det bedre, men de forstår ikke at jeg prøver så godt jeg kan... Når barna var 1 år gikk jeg til psykolog, men det gjorde bare vondt verre, og jeg fikk en utrolig angst om å miste barna mine. Så jeg er ikke interessert i å fortelle NOE helsepersonell hvordan jeg har det, jeg stoler dessverre ikke på systemet, og jeg er livredd for å miste barna mine hvis jeg sier noe feil.. 

 

De siste årene har jeg også drukket litt for mye.. Når barna endelig er lagt og jeg har litt tid for meg selv, setter jeg på en serie på TV og tar meg noen øl - kun for å slappe av og for å sovne.. Jeg setter på TV for å ikke tenke, og drikker for å slappe av. Kroppen er i konstant helspenn, og det hjelper så fryktelig mye med noen øl.. Jeg kjenner at kroppen slapper av, og jeg bare lever meg inn i en annen verden på tv, så jeg slipper å tenke på min egen. 

 

For, realiteten min er at det er vanskelig. Alt er vanskelig... Det er vanskelig å jobbe, lage mat, rydde, spise, oppdra barn, føle glede... Det har kommet til det punktet hvor jeg føler at jeg har et totalt mislykket liv, og at jeg ikke klarer noen ting. Det hender også at jeg tenker at livet hadde vært mye enklere uten barn... Men selvfølgelig er det sjeldent, og absolutt ingenting jeg ønsker - det er bare en tanke som kommer på de mørkeste dagene. 

 

Er det flere som har det sånn? Hva har hjulpet for dere? Jeg trenger sårt tips og råd om alt mulig.. Men det er ikke mulig å kutte ned på jobben eller å snakke med helsepersonell.. Egentlig er det ingen jeg ønsker å dele dette med... Dette er en vanskelig situasjon, men en jeg ønsker å løse alene..

Anonymous poster hash: c0871...8b9

[Ladybird2014]

Kjære deg! Jeg ser du skriver at du ikke vil dele dette med noen, men du trenger støtte! Du gjør ditt beste, men å ha full jobb og to treåringer helt alene (du er jo alene når du har dem) er ikke lett! De har spesielle behov i tillegg, i og med at de er under utredning. Hva med å snakke med helsestasjonen. Si at du er veldig sliten og usikker, de kan hjelpe! Synes du er kjempetøff jeg! Du har mye på dine skuldre, og du virker moden for alderen. Men det er ikke et nederlag å trenge hjelp og støtte. Sender deg en klem!

Endret 17. november 2014 av Drømmeren85

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen råd, ettersom jeg strever litt selv, og ikke har funnet løsningen enda. Jeg ville bare si at jeg har full forståelse for at du er sliten, det er ikke det minste rart.

 

Selv er jeg 30 år, gift, har EN gutt på samme alder som dine, som vi fikk etter å ha vært prøvere i 5 år, og jeg er likevel sliten. Det er slett ikke alltid jeg heller gleder meg til helgen. Og det selv om jeg nok har fått utdelt et "enkelt" barn sammenlignet med dine beskrivelser. Jeg er overbevist om at jeg ikke hadde taklet din situasjon noe bedre enn du gjør.

 

Ville bare si det, så du kan se at du ikke er alene om å ikke være perfekt. Klem til deg og lykke til!

Anonymous poster hash: bfb8e...85e

[Anonym bruker]

Å, så kjedelig å ha det sånn. Sender deg en god klem.

 

Men du er virkelig en GOD mamma- det lyser det gjennom innlegget ditt. Du ønsker å få hjelp for at du og barna skal ha det best mulig bra sammen.

 

Men du må prate med noen, si til legen din at du er sliten- få 50% sykemelding for en stund.Hent deg inn igjen, og bruk fridagene på å lage deg en plan for hvordan du kan klare det om du ikke ønsker å prate med noen.

 

Det viktigste av alt akkurat nå er at du kutter ut den der ølen etter at barna har lagt seg.

Slutt med den i dag!

Det er sååå fort gjort at slike ting utvikler seg, uten at en selv er kalr over det engang.

 

Det er ikke ølen som gjør at du slapper av. Det er tankene dine OM ølen som gjør at du tror det er den som gjør at du slapper av.

 

Hvor bor du? Kanskje noen her inne kan være behjelpeig med avlastning avogtil? Hvor gamle er barna?

Anonymous poster hash: 064ba...d27

[Kyllingbein]

Først av alt vil jeg berømme deg for innsatsen med tvillinger! Respekt. Og det er flott at dere finner på ting, lekeplasser og annet. Synd din mor ikke høres deg når du sier du er sliten.

 

Er du sikker på at du ikke vil kontakte helsesøster? Du trenger jo kanskje ikke slenge ut alt under første samtale, men si at barna nærmer seg/er i en periode hvor alt skal testes og siden det er to synes du det vanskelig å sette grenser og gjennomføre dem siden de jo er to.

 

Jeg vil også anbefale deg til å kutte ut drikkingen. Det er en slitsom tid men selvmedisinering hjelper ikke i det lange løp-tvert imot! Hva sier barnas far? Kunne han hatt en overnatting i ukedagene I tillegg slik at du kan sove ut?

 

Det er kjedelig og usosialt, men å legge seg så tidlig som 21.00 hjelper. Du får mer søvn og kan lettere takle to utspekulerte barn 😉 Kan du få til en dag i uken hvor dere kan reise fast på middag til din mor feks?

 

Kjefting kan være vanskelig å snu, men det hjelper heller ikke. Rydd unna alt mel, lysestaker og annet dem "leker" med. Ute av syne, ute av sinn. Start hver episode av dagen med å si til deg selv at du ikke skal bli irritert.

 

Og hold ut! Jeg lover deg at ting blir bedre, kanskje allerede om 1 år er ting annerledes. Og et år er ikke lenge. Selv om tiden kan virke lang nå.

[Anonym bruker]

Vil bare fortelle deg at det blir bedre! Du har det tøft nå og jeg vil ikke si du er en dårlig mor! Ikke tenk det selv heller! Fortsett og gjøre det beste du kan, elsk barna dine og elsk deg selv! :-) 3 års tiden er i mange tilfeller ille. Men om 1 år eller 2 vil de klare mye selv som faktisk hjelper på stresset og humøret;-) hold on, be strong og husk at den "perfekte" mor finnes ikke!

 

Anonymous poster hash: b6638...96c

[Tvillingmamma93]

Tusen takk for mange fine svar.. :-)

 

Vi har akkurat fått ny helsesøster og jeg har bare møtt henne en gang, jeg kan ikke si at jeg hadde følt meg komfortabel med å fortelle henne hva som foregår i livet mitt akkurat nå.. Jeg har så lite kjennskap til henne. Jeg har aldri likt å spørre om hjelp, det er utrolig vanskelig.

 

Når det kommer til drikkingen.. Så vet jeg at jeg burde kutte ut, og det er ikke egentlig noe problem. Bortsett fra de vanskeligste dagene, da føler jeg at det er ytterst nødvendig. Siden tvillingene ofte ikke sovner før kl 21-22 på kvelden, blir det vanskelig å få lagt seg veldig tidlig. Jeg MÅ ha litt tid alene på kvelden hvor jeg slapper av og gjør mitt.. Hvis jeg legger meg i det jeg legger guttene kommer jeg til å totalt miste følelsen av å ha mitt "eget liv", hvis dere forstår. 

 

Det er også mye stress i barnehagen om dagen.. Jeg prøver å få dem til å kutte ut soving på dagen, ettersom det ødelegger legging, pluss at de sover mye lettere og våkner oftere av dette. Men de tar meg ikke seriøst, og hører ikke på meg. Jeg syns ikke det er lett å si ifra, men prøver så godt jeg kan. I august sluttet de, men for noen uker siden startet de igjen, og de gidder virkelig ikke høre på meg, fordi prematurteamet og pp-tjenesten anbefalte en time søvn på dagtid. Men de kjenner jo ikke barna mine engang.. Alt er bare så innmari strevsomt og tungt at jeg føler på en måte at jeg har gitt opp litt..

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg èn ting og det er at det blir bedre!

Du er helt klart utslitt og utbrent og det forstår jeg veldig godt, det hadde nok de fleste blitt.

 

Hvordan synes du samarbeidet går med barnefaren? Vil det være et alternativ å øke samværsdagene?

F.eks onsdag-søndag. Annenhver uke?  Du trenger ikke å si at du er sliten og ikke orker å ha barna, du kan heller si at du tror de vil ha godt av litt mer samvær med far når som de begynner å bli større.

 

På den måten vil du få litt bedre mulighet til å hente deg inn. Sykmelding er heller ikke dumt.

Vil også foreslå at du lager en fast avtale med din mor om at hun har èn av hvem noen timer fast en ettermiddag i uka sånn at du får alenetid med den andre. Bytt på slik at det blir rettferdig. :-)

 

Det er vanskelig å være konsekvent når man er sliten og det er også vanskelig å ikke bli sint. Man får kortere lunte og man har rett og slett ikke krefter til å ta tak i alt.

 

Så fort guttene bikker 5-6 år så vil det bli lettere å snakke ordentlig med dem om konsekvenser av ting de gjør. De høres ut som noen små bøllefrø som driver sin mor gal ;-) 

Anonymous poster hash: eb7f6...1b4

[Kyllingbein]

Svarer en gang til jeg. Hva med å foreslå for barnefar at det ene barnet blir igjen ei natt når han har i ukedagene? Også motsatt barn uka etter? Ikke sikkert det vil fungere, men kanskje vil der oppleve det lettere å ha bare en som må legges, kjøres i bhg og veilede. I tillegg vil det kanskje bidra til alenetid slik at dere kan se det ene barnet I denne perioden.

[**venter**]

Jeg vil anbefale seg boka 'de utrolige årene'. Den tar opp gode og aktuelle temaer for småbarnsforeldre. Du finner den sikkert på biblioteket:) https://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8205370605

[Anonym bruker]

Les "De utrolige årene", der er det begge gode tips å hente når det gjelder oppdragelse. Be om delvis sykemelding så du får hentet deg inn. I noen kommuner har de noe som heter "Home start familiekontakten" - lavterskeltilbud med hjelp til barnefamilier. Sjekk ut om det kan være noe for deg. Skjønner veldig godt det du sier om at du ikke vil snakke om det til noen. Synes det høres ut som om du gjør en god jobb! :-)

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

[Tvillingmamma93]

Takk for gode råd. Dessverre er ikke barnefar noe interessert i å ha dem mer, det krevde en del diskusjoner for å få han til å ha dem en dag mer i uka, dette fikk vi ordnet for 2 uker siden. Normalt sett har vi et godt forhold og er gode venner, men han er ikke alltid like enkel å spørre om mer samvær med barna, det har alltid vært en kamp. Noe mer nå vil jeg ikke spørre om, ikke hadde han gått med på det heller.

 

Jeg kunne foreslått for mamma om hun kunne hatt en gutt fast en kveld i uka, men det blir jo veldig liten tid. Jeg er aldri hjemme før kl. 17, og leggingen begynner kl. 19.. I helger er verken mamma eller pappa særlig behjelpelige, med mindre det er noe nødvendig jeg skal - da får jeg alltid hjelp :-) Men mamma er på besøk som regel et par dager i uka, og det hjelper en del bare det.

[Tvillingmamma93]

Les "De utrolige årene", der er det begge gode tips å hente når det gjelder oppdragelse. Be om delvis sykemelding så du får hentet deg inn. I noen kommuner har de noe som heter "Home start familiekontakten" - lavterskeltilbud med hjelp til barnefamilier. Sjekk ut om det kan være noe for deg. Skjønner veldig godt det du sier om at du ikke vil snakke om det til noen. Synes det høres ut som om du gjør en god jobb! :-)

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

 

Takk for tips Da skal jeg se om jeg finner den på biblioteket. Jeg tror ikke jeg har rett på noe slags hjelp, tror ikke det er et slikt tilbud i kommunen jeg bor i dessverre.. Uansett tror jeg at jeg ville syntes det hadde vært ubehagelig.. Sykemelding kan jeg dessverre ikke få, jeg er lærling i 2 år - hvis jeg er mye borte må jeg forlenge lærlingtiden og det ser ikke så bra ut på papiret..

[Anonym bruker]

 

 

Les "De utrolige årene", der er det begge gode tips å hente når det gjelder oppdragelse. Be om delvis sykemelding så du får hentet deg inn. I noen kommuner har de noe som heter "Home start familiekontakten" - lavterskeltilbud med hjelp til barnefamilier. Sjekk ut om det kan være noe for deg. Skjønner veldig godt det du sier om at du ikke vil snakke om det til noen. Synes det høres ut som om du gjør en god jobb! :-)

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

Takk for tips Da skal jeg se om jeg finner den på biblioteket. Jeg tror ikke jeg har rett på noe slags hjelp, tror ikke det er et slikt tilbud i kommunen jeg bor i dessverre.. Uansett tror jeg at jeg ville syntes det hadde vært ubehagelig.. Sykemelding kan jeg dessverre ikke få, jeg er lærling i 2 år - hvis jeg er mye borte må jeg forlenge lærlingtiden og det ser ikke så bra ut på papiret..

Home start kan alle med barn under skolealder få hjelp av dersom det finnes i kommunen. Anbefaler deg å undersøke om det finnes, lese om det og tenke på det når du vet hva det er. Trenger ingen henvisning, koster ingenting og det er et godt tilbud, der det finnes.

 

Kan du få mer hjelp av familie? Dersom du skal få gode rutiner og lykkes med oppdragelse, er det veldig vanskelig når du er så sliten. Anbefaler også at du kutter ut ølen og heller finner en te på helsekost med beroligende og avslappende virkning.

 

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

[Tvillingmamma93]

 

 

Les "De utrolige årene", der er det begge gode tips å hente når det gjelder oppdragelse. Be om delvis sykemelding så du får hentet deg inn. I noen kommuner har de noe som heter "Home start familiekontakten" - lavterskeltilbud med hjelp til barnefamilier. Sjekk ut om det kan være noe for deg. Skjønner veldig godt det du sier om at du ikke vil snakke om det til noen. Synes det høres ut som om du gjør en god jobb! :-)

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

Takk for tips Da skal jeg se om jeg finner den på biblioteket. Jeg tror ikke jeg har rett på noe slags hjelp, tror ikke det er et slikt tilbud i kommunen jeg bor i dessverre.. Uansett tror jeg at jeg ville syntes det hadde vært ubehagelig.. Sykemelding kan jeg dessverre ikke få, jeg er lærling i 2 år - hvis jeg er mye borte må jeg forlenge lærlingtiden og det ser ikke så bra ut på papiret..

Home start kan alle med barn under skolealder få hjelp av dersom det finnes i kommunen. Anbefaler deg å undersøke om det finnes, lese om det og tenke på det når du vet hva det er. Trenger ingen henvisning, koster ingenting og det er et godt tilbud, der det finnes.

 

Kan du få mer hjelp av familie? Dersom du skal få gode rutiner og lykkes med oppdragelse, er det veldig vanskelig når du er så sliten. Anbefaler også at du kutter ut ølen og heller finner en te på helsekost med beroligende og avslappende virkning.

 

 

Anonymous poster hash: 5fb53...90a

 

Jeg kikket akkurat på hjemmesiden dems, og det ser ikke ut som om home-start er tilgjengelig i telemark dessverre. Ja, det var en god idé med en beroligende te.. Det skal jeg se om jeg finner! Det er ikke så viktig hva det er, så lenge jeg bare klarer å slappe av..

[Hjertefru]

Ser ut som du har fått mange gode svar, har ikke lest alle. Forstår deg så inderlig godt. Har tvillinger selv, og tror man nesten må ha opplevd det selv for å skjønne hvor tøft det er med to. I motsetning til meg er du alenemor og har tvillinger som ble født premature og dermed fikk en tøff start. To ting: DET BLIR BEDRE. Snart er du over en kneik, når de blir 6-7 år og blir skolebarn blir det bedre, og det går fort. Men slutt å drikke for deg selv om kveldene! Du kan fort få et kjempe tilleggsproblem. Skjønner at du trenger å koble av men finn på noe annet..

Veldig viktig at du kobler av når pappaen har guttene. Gjør noe du føler er godt for kropp og sjel.Hobby, trening, gjerne noe sammen med andre.

Støtteklem sendes!

[Anonym bruker]

Jeg er imponert over hvor moden og reflektert du er

 

Har ikke så mye tips, men vil gi deg en klem, og si at du høres ut som en god mamma som bare har sine barns beste i tankene

Anonymous poster hash: cb70e...b07

[smil73]

Sender deg en klem og håper det blir lettere for deg snart

[Gjest Julia1984]

Har barna tanter/onkler og hva med farmor/farfar som kan hjelpe til?

[Tvillingmamma93]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :-)

 

Jeg har en mye bedre periode nå, og ser lysere på det. Har dårlige og gode perioder, men heldigvis er det mer gode Legging er fortsatt en utfordring selvfølgelig, var i møte med barnehagen i forrige uke og prøvde å overtale dem til å kutte ut dagsoving, men det er jo umulig å få dem til å forstå. De sier så mye som "overtaler" meg. Jeg føler at jeg ikke kan nekte på dagsoving når de forklarer hvor mye de mener at guttene faktisk trenger å sove.

 

Men nå har jeg hvertfall bestemt meg for å ikke ligge i senga sammen med dem helt til de sovner. De får heller holde på og herje til de blir trøtte og sovner av egen vilje.. I går sovnet de kl 2130, så de er sikkert supertrøtte i barnehagen i dag, selv om de får 1 times søvn. Når de ikke sover på dagen (som i helgene) sovner de kl 18.30-19.00, det vil si at de mister mange timer søvn på natten pga. den ENE timen i barnehagen. Men det blåser de tydeligvis i, og da gidder ikke jeg å bruke hele kvelden min på å legge de heller. Trøtte blir de jo nå i barnehagen uansett, siden de ikke sovner før i 21.30-22 tiden, så kanskje de ombestemmer seg etterhvert. For jeg gidder ikke bruke opp hele kvelden min på å gjøre ungene mer medgjørlige i barnehagen. Og når de ikke hører på hva jeg sier og hva jeg vil, gjør jeg det sånn her - så kanskje de forstår til slutt.

 

Når det kommer til familiemedlemmer har jeg ikke mange som kan hjelpe til, da alle er i full jobb. De har to onkler, men ingen av dem har passet guttene før. Mammaen min passer de av og til hvis det er noe jeg må, samme med pappa. Men i ukedager osv. er det ikke så enkelt å spørre. Men igjen så går det greit

[Anonym bruker]

All ære til deg, 2 alene er kjempetøft! Så bra at det går bedre.    Når det gjelder søvnen, så er dere og bhg inne i en vond sirkel! Selvsagt er ungene trøtte når hele kvelden er ødelagt.. Krev at de ikke legger de, og at de heller får være trøtte noen dager til det ordner seg. Alle oppegående med barn vet at barn er småtrøtte i den perioden de kutter dagsøvnen sin! Men det blir bedre det og. Stå på ditt! Det er sant at guttene trenger søvn, men de trenger å sove på kvelden! Ikke dagen. Kjenner jeg blir mektig irritert på bhg din!

Anonymous poster hash: 466ed...7c4

[Villbringebringebær]

Huff kjære deg! Har du snakket med helsestasjonen?

 

I noen kommune fog fylker finnes det både homestart, og besøksvenn. Det kan om det ikke finnes homestart kanskje finnes besøksvenn der du bor?

 

Huff skulle gjerne behjelpelig deg, men jeg bor i Oslo..

[Anonym bruker]

(Prøver på nytt, første posten forsvant....)

Vil begynne med å rose deg for god innsikt og ønske om det beste for barna dine

Ift. bhg som ikke vil la være å legge barna på dagen ville jeg bedt om en time hos HS el. for å få en anbefaling fra dem (gjerne skriftlig) om at barna ikke bør sove på dagtid lenger. Noter hver dag når de sover (og be bhg. og barnefar gjøre det samme) slik at du kan "dokumentere" at barna sover bedre på natten når de ikke har sovet på dagen.

Slitsomt å måtte "kjempe" mot bhg. når du VET hva som er best for dine små...

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 4ec22...f9a

[Anonym bruker]

Først en stor klem!

 

Og så vil jeg si at jeg også føler det sånn mange dager! Og jeg er ikke alene. Vi har en ett åring og en tre åring.. Noen dager er bare helt umulige. Og jeg har vert så sliten! Treåringen har aldri sovet en hel natt!

 

I løpet av de siste månedene har jeg snakket med legen og tatt en masse blodprøver, jern, jernlager, b12, d vitamin og skjoldbrukskjertelen (thyrod). Det meste innenfor normalen, så legen anbefalte en jerntablett.. Men fremdeles følt meg helt tappet for energi. Følt meg deprimert, vil bare sove, veldig lett supersinna etc.. Så tok jeg kontakt med naturopat og fikk henne til å gå gjennom blodprøve resultatene mine, samt ta egne tester og fikk snakket ut litt. Tror jeg endte med å gråte første timen. Nå får jeg vitaminer,mineraler etc som jeg trenger og føler meg 1000 ganger bedre!

 

Kanskje du har mulighet til å sjekke litt hos fastlege, eller naturopat? Evt vurdere om du har en fødselsdeprasjon?

 

Sender masse klemmer!! Og håper det går bedre snart!

 

Anonymous poster hash: 0e692...9b8

[Anonym bruker]

Gi Bhg skriftlig beskjed, feks på mail, om å kutte dagsoving og forklar hvorfor.

 

Mye vanskeligere for dem å overtale deg da. Og større sjanse for at de lytter til deg.

 

Anonymous poster hash: 64baf...3fc