Ok, med fare for å bli "hengt"...

[Anonym bruker]

 

Jeg synes ikke du tar innover deg innspill som er negative, men er naivt udelt positiv til det hele. neida, han er sikkert ikke en som er utro mot alle partnere, han gjør sikkert ikke det og det. Du gir ikke alternativet en tanke, du ser alt rosenrødt. Men bare kjør på, bidra til å ødelegge familien og vær redd resten av forholdet for at det samme skjer med deg. En mann som dumper kone og 3 barn for en forelskelse (noe som gjerne oppstår flere ganger i løpet av et langt forhold, uten at de aller fleste ikke gjør noe med det) er ingen mann i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: c12c2...556

Ville du vært mer fornøyd om jeg skrev: ja, han vil garantert forelske seg og helt sikkert være utro også om han var sammen med meg. Alt vil bli ekstremt vanskelig, osv.

 

Nei, jeg vet at det absolutt kan skje, men jeg sier også at det er ikke dermed sagt at det vil skje.

Som jeg skrev tidligere også, det med å kunne stole på han kunne blitt vanskelig..

 

Men nå er ikke det et problem lenger, jeg kutter han ut, så får det ta den tid det tar å komme seg over det.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste du kan gjøre, HI, er å fortelle mannen at hvis han skal gå fra kona, så må det være fordi forholdet mellom dem ikke fungerer. Si at du kommer til å holde deg unna ham, fordi det er for vanskelig at han er gift når dere har følelser for hverandre og at du ikke aksepterer å bli elskerinnen hans under noen omstendigheter.

Kutt kontakten med ham, men si at hvis han går fra kona så kan han kontakte deg når han har flyttet for seg selv, og se hvor i livet du ev. er da.

 

På den måten forteller du ham at du har følelser for ham, samtidig som du setter grenser for deg selv og tydeliggjør at hvis han ønsker deg så har han en jobb å gjøre før han ev. får deg. Du forteller også at du kommer til å fortsette ditt liv uten ham. Så han har ingen garantier for å få deg om han drøyer og utsetter. Kanskje går han fra kona, men du har funnet en annen mann i mellomtiden.

Hvis mannen virkelig elsker deg, da får han ut fingeren og gjør de endringene i livet som skal til - fordi ekteskapet hans ikke fungerer og fordi han har troen på deg og ham. Hvis ikke så er det ikke noe å satse på uansett.

 

 

Jeg har også vært i en lignende situasjon. På en og samme dag møtte jeg to personer. Denne mannen, han og jeg forelsket oss umiddelbart, hadde en helt spesiell kontakt. Litt senere samme dag møtte jeg ei dame som jeg stusset litt på fordi hun var så veldig tydelig på å fortelle hvor elendig samboerskapet hennes var, at det i realiteten hadde vært over lenge og at det bare var et tidsspørsmål før hun flyttet tilbake dit hun kom fra, for samboerskapet hadde ingen fremtid (de hadde ingen barn). Hun sa at nå hadde de begge fått nok, de var begge lut lei av å bare krangle og krangle og prøve å unngå hverandre.

Jeg og denne mannen holdt kontakten etter den dagen, og han fortalte at han var samboer, men at det var i ferd med å bli slutt, det gjenstod bare oppgjør med hus og at hun flyttet ut. Jeg ble veeeldig skeptisk, ville ikke involvere meg med en samboende mann. Men så fant jeg ut at samboeren var den dama jeg hadde møtt samme dag jeg møtte ham. Så jeg hadde da faktisk fra hennes side også at de egentlig var ferdig med hverandre. Så jeg var dum nok til å involvere meg med ham.

Jeg vet mannen var glad i meg, men etter et halvt år brøt han fra en dag til neste all kontakt, svarte ikke på sms, telefon eller mail. Ingenting. Et halvt år etter dette giftet han og samboeren seg. Et år etter bryllupet ringte han meg og fortalte at han kom til å angre resten av livet på at han ikke valgte meg, men siden de da akkurat hadde fått barn, så kunne han ikke gå fra henne. Han beklaget.

 

Hva en mann sier betyr ikke så mye hvis han ikke viser med handlinger at han mener alvor! Mange menn velger letteste løsninger og er feige når det kommer til å ta en beslutning - da er det eneste man kan gjøre å sette grenser for hva man aksepterer og ikke selv. Så sett de grensene som er riktige for deg, HI. Enten så gjør han det han må for å gå ut av ekteskapet og skape seg et eget liv, eller han gjør det ikke - og gjør han det ikke så er det bedre at du ikke kaster bort mer tid og følelser på ham!

 

Jeg kjenner ett par som har møttes slik og det gikk bra med. Men de historiene er i fåtall...

Anonymous poster hash: 37a6d...72e

[Anonym bruker]

 

Jeg synes ikke du tar innover deg innspill som er negative, men er naivt udelt positiv til det hele. neida, han er sikkert ikke en som er utro mot alle partnere, han gjør sikkert ikke det og det. Du gir ikke alternativet en tanke, du ser alt rosenrødt. Men bare kjør på, bidra til å ødelegge familien og vær redd resten av forholdet for at det samme skjer med deg. En mann som dumper kone og 3 barn for en forelskelse (noe som gjerne oppstår flere ganger i løpet av et langt forhold, uten at de aller fleste ikke gjør noe med det) er ingen mann i mine øyne.

 

Anonymous poster hash: c12c2...556

Jeg har gjentatte ganger sagt at jeg skal avslutte dette. Da bør jeg vel også vise tegn til at jeg har tatt det som er skrevet her(inkl. det negative) greit innover meg?

 

Har ikke noe med å være naiv å gjøre. Blir mer overrasket over at mange tror at dersom man gjør en feil en gang i livet så vil det automatisk gjenta seg. Stakkars mennesker som blir dømt nedenom og hjem av dere.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

 

 

 

Å vurdere å dumpe kona og 3 barn for en overfladisk forelskelse er ingen feil. Og jo, jeg dømmer menn og kvinner som gjør barna til skilsmissebarn, eller vurderer å gjøre det, bare fordi de er blitt betatt av en annen. Jo, jeg står ved det jeg sier, at hvis noen dumper mannen/dama hver gang de blir betatt av noen, så er det et personlighetstrekk, og noe som kommer til å skje igjen.

 

Anonymous poster hash: c12c2...556

[Jezebel]

 

Det kan nok hende han forlater kone og barn ja. Har opplevd det selv, og det går fortsatt strålende etter 13 år sammen.

Jeg var 19 år og forelska, han var 41 år 4 barnsfar og gift. Ble forelsket i meg. Skilte seg og flyttet sammen med meg. Nå er vi gift, vært sammen i 13 år og har 3 barn sammen. Eks kona ble sint, men mest fordi vi ikke ville ha noe med barna hans og gjøre. Vi har nok med vårt og er nå en lykkelig familie, uten de andre barna hans.

Så ja det kan gå og det kan fungere veldig fint. Lykke til. Gå for kjærligheten og kjemp for den.

 

Anonymous poster hash: 169e2...917

For å si det sånn, jeg er IKKE interessert i å ikke ta del i hans barns liv om det skulle blitt oss. Hadde han bare blåst i barna sine kunne han sett langt etter meg! En ting er at man forlater kona, men ærlig talt, barna skal man da ikke forlate. Stakkars barn😔

 

Er vel forsovidt derfor jeg nå kommer til å avslutte dette, pga barna.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Da er du et større menneske enn anonym...917 er. Det skal du ta med deg videre i livet. Større drittsekker enn anonym ...917 og "mannen" hennes skal du lete lenge etter. De fortjener hverandre. Jeg tror DU fortjener bedre.

 

Men egentlig lukter det troll av 917, gjør det ikke?

[Anonym bruker]

 

 

Det kan nok hende han forlater kone og barn ja. Har opplevd det selv, og det går fortsatt strålende etter 13 år sammen.

Jeg var 19 år og forelska, han var 41 år 4 barnsfar og gift. Ble forelsket i meg. Skilte seg og flyttet sammen med meg. Nå er vi gift, vært sammen i 13 år og har 3 barn sammen. Eks kona ble sint, men mest fordi vi ikke ville ha noe med barna hans og gjøre. Vi har nok med vårt og er nå en lykkelig familie, uten de andre barna hans.

Så ja det kan gå og det kan fungere veldig fint. Lykke til. Gå for kjærligheten og kjemp for den.

 

Anonymous poster hash: 169e2...917

For å si det sånn, jeg er IKKE interessert i å ikke ta del i hans barns liv om det skulle blitt oss. Hadde han bare blåst i barna sine kunne han sett langt etter meg! En ting er at man forlater kona, men ærlig talt, barna skal man da ikke forlate. Stakkars barn😔

 

Er vel forsovidt derfor jeg nå kommer til å avslutte dette, pga barna.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Da er du et større menneske enn anonym...917 er. Det skal du ta med deg videre i livet. Større drittsekker enn anonym ...917 og "mannen" hennes skal du lete lenge etter. De fortjener hverandre. Jeg tror DU fortjener bedre.

 

Men egentlig lukter det troll av 917, gjør det ikke?

Trolleri i høyeste grad😊

 

Er ikke sikkert jeg fortjener så mye bedre, men jeg har vett nok til å la være å rote meg noe mer inn i dette mtp barna.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det beste du kan gjøre, HI, er å fortelle mannen at hvis han skal gå fra kona, så må det være fordi forholdet mellom dem ikke fungerer. Si at du kommer til å holde deg unna ham, fordi det er for vanskelig at han er gift når dere har følelser for hverandre og at du ikke aksepterer å bli elskerinnen hans under noen omstendigheter.

Kutt kontakten med ham, men si at hvis han går fra kona så kan han kontakte deg når han har flyttet for seg selv, og se hvor i livet du ev. er da.

 

På den måten forteller du ham at du har følelser for ham, samtidig som du setter grenser for deg selv og tydeliggjør at hvis han ønsker deg så har han en jobb å gjøre før han ev. får deg. Du forteller også at du kommer til å fortsette ditt liv uten ham. Så han har ingen garantier for å få deg om han drøyer og utsetter. Kanskje går han fra kona, men du har funnet en annen mann i mellomtiden.

Hvis mannen virkelig elsker deg, da får han ut fingeren og gjør de endringene i livet som skal til - fordi ekteskapet hans ikke fungerer og fordi han har troen på deg og ham. Hvis ikke så er det ikke noe å satse på uansett.

 

 

Jeg har også vært i en lignende situasjon. På en og samme dag møtte jeg to personer. Denne mannen, han og jeg forelsket oss umiddelbart, hadde en helt spesiell kontakt. Litt senere samme dag møtte jeg ei dame som jeg stusset litt på fordi hun var så veldig tydelig på å fortelle hvor elendig samboerskapet hennes var, at det i realiteten hadde vært over lenge og at det bare var et tidsspørsmål før hun flyttet tilbake dit hun kom fra, for samboerskapet hadde ingen fremtid (de hadde ingen barn). Hun sa at nå hadde de begge fått nok, de var begge lut lei av å bare krangle og krangle og prøve å unngå hverandre.

Jeg og denne mannen holdt kontakten etter den dagen, og han fortalte at han var samboer, men at det var i ferd med å bli slutt, det gjenstod bare oppgjør med hus og at hun flyttet ut. Jeg ble veeeldig skeptisk, ville ikke involvere meg med en samboende mann. Men så fant jeg ut at samboeren var den dama jeg hadde møtt samme dag jeg møtte ham. Så jeg hadde da faktisk fra hennes side også at de egentlig var ferdig med hverandre. Så jeg var dum nok til å involvere meg med ham.

Jeg vet mannen var glad i meg, men etter et halvt år brøt han fra en dag til neste all kontakt, svarte ikke på sms, telefon eller mail. Ingenting. Et halvt år etter dette giftet han og samboeren seg. Et år etter bryllupet ringte han meg og fortalte at han kom til å angre resten av livet på at han ikke valgte meg, men siden de da akkurat hadde fått barn, så kunne han ikke gå fra henne. Han beklaget.

 

Hva en mann sier betyr ikke så mye hvis han ikke viser med handlinger at han mener alvor! Mange menn velger letteste løsninger og er feige når det kommer til å ta en beslutning - da er det eneste man kan gjøre å sette grenser for hva man aksepterer og ikke selv. Så sett de grensene som er riktige for deg, HI. Enten så gjør han det han må for å gå ut av ekteskapet og skape seg et eget liv, eller han gjør det ikke - og gjør han det ikke så er det bedre at du ikke kaster bort mer tid og følelser på ham!

 

Jeg kjenner ett par som har møttes slik og det gikk bra med. Men de historiene er i fåtall...

 

Anonymous poster hash: 37a6d...72e

 

Takk for svaret ditt, og dette rådet kommer jeg til å følge😊 Er det meningen en gang i fremtiden så får vi ta det da. Jeg vet at det er det beste for meg å gjøre. Om han velger å gå må det være på grunnlag av at han ikke vil være der han er i dag, ikke fordi han vil gå til meg. Det tar tid å lære noen å kjenne, og for alt jeg vet så er det ikke sikkert han er den rette for meg heller, eller motsatt😊

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 37a6d...72e

 

Takk for svaret ditt, og dette rådet kommer jeg til å følge Er det meningen en gang i fremtiden så får vi ta det da. Jeg vet at det er det beste for meg å gjøre. Om han velger å gå må det være på grunnlag av at han ikke vil være der han er i dag, ikke fordi han vil gå til meg. Det tar tid å lære noen å kjenne, og for alt jeg vet så er det ikke sikkert han er den rette for meg heller, eller motsatt

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

 

 

Det er alltid vondt likevel når man først er forelsket :/

 

Men for din egen del, sett grenser, så får han heller komme til deg når han ev. er blitt fri.... hvis du da er ledig

 

Ikke sett deg ned og gruble for mye, hold deg aktiv, møt andre... Slikk sårene en liten stund, men ikke mur deg inne. Følelsene tar den tiden det tar å ev. komme over. Vær aktiv så er det lettere å komme over

 

 

Anonymous poster hash: 37a6d...72e

[Anonym bruker]

 

 

Kan gi deg et lite "håp"! Min exmann tok et fempåtreludder som han blei ille forelsket i og gikk fra meg og tre små barn. Det holdt vel i 2 år ca, før han var utro på nytt, på nytt og på nytt. Alltid hatt et kvinnemenneske på gress, før han har gått fra de

Så om du vil ha en slik kar, så go for it!

Har tenkt på at det også er et alternativ ja. Men er ikke dermed sagt at en gang utro, alltid utro. Kan jo ikke tenke slik heller😊

Men ja, jeg bør finne meg en annen som ikke har familie.

 

Som sagt, dette er ingen ønskesituasjon for meg, jeg bare ble forelsket i en som tilfeldigvis har familie😔

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Nei, men sjansen er stor for at det kan skje igjen.

 

Ihvertfall ikke finn på å gjøre noe fysisk med mannen( les sex) før du vet han har gått ifra kona og sine 3 barn for deg.

 

Slike menn kan si at de vil gå ifra dem, bare for å få seg litt sex, og når elskerinnen er fullstendig bergtatt, og begynner å snakke og presse på om å reise på ferie, tilbringe jul og sommer sammen, og flytte sammen.. Ja, da kommer han med bomben om at han ikke vil gå ifra dama likevell.

 

 

Hos meg snakket han om å flytte sammen, farge på stuevegg, gikk på møbelbutikker og så på møbler. Snakket om sommerferien sammen, hva vi skulle gjøre..

 

Jeg trodde forholdet hans var over, det var det han fortalte meg første kvelden vi møttes.

Men han ville ikke gjøre det slutt før etter jul pga barnet. Så jeg var dum og tålmodig, trodde på han.

Jeg var så forelsket at jeg så bare meg og han. Mye sex hadde vi også, samt mye hverdagskos. Deilige dager og netter. Laget mat sammen, så film, dro på shopping.. Begge 2 var forelsket.. Men likevell, så når jeg begynnte å mase om hun ikke skulle flytte fra han snart, Sa han at hun var på leting etter ei leil, men fant ingen som var bra nok.

 

Jeg ventet og ventet...

 

Plutselig en dag hørte jeg ikke mere fra han. Svarte ikke på tlf eller meldinger...

 

Det gikk mange dager, til jeg tilslutt fikk tak i han, og da sa han at han ikke klarte å se meg i øynene, men at han ville satse på samboeren og barnet sitt. Så hørte jeg ikke mere..

 

Jeg var så sjokkert, jeg trodde det var slutt..

 

Venninner advarte meg, men jeg sa til dem at dette var annerledes, dette er ikke en sånn typisk elskerinnehistorie...

 

 

Men det var det.

 

Har ei anna venninne som opplevde det samme, der også han løy om samblivsbrudd. Han løy til og med om at kona hadde flyttet ut, men at han ikke ville barna skulle treffe henne for tidlig.

 

Etter 4 år, fant hun ut at hun var blitt rundlurt.

( de bodde på hver sin side av landet, så det var ikke naturlig å være i huset hans, tungvindt å reise dit. Ingen flyplass i nærheten. ). De møttes ofte i ei jobbleil han disponerte, da det var enklest å komme seg dit. Han var ellers ofte hjemme til henne. Men de få gangene de skulle til han, hadde blitt avlyst pga teite unnskyldinger.

 

Hun ble også rundlurt.. Så stygg luring at en blir matt av mindre...

 

 

Dette er 2 historier, der vi trodde vi var unntaket, vi trodde det var kjærlighet, men kjærligheten til familien er størst.

 

 

Så hvis du føler at det er ikke sånn med dere....så kan jeg si at det trodde heller ikke vi...

 

 

Løøøøøøp!!!! Det er mitt eneste råd!!!'

 

Anonymous poster hash: 50569...579

Herregud! Samme historie har jeg! Begynner å lure på om det er samme mann... Jeg nekter å tro det finnes så mange "menn" der ute som gjør slikt...

 

Anonymous poster hash: ccc42...428

[Anonym bruker]

 

 

Kan gi deg et lite "håp"! Min exmann tok et fempåtreludder som han blei ille forelsket i og gikk fra meg og tre små barn. Det holdt vel i 2 år ca, før han var utro på nytt, på nytt og på nytt. Alltid hatt et kvinnemenneske på gress, før han har gått fra de

Så om du vil ha en slik kar, så go for it!

Har tenkt på at det også er et alternativ ja. Men er ikke dermed sagt at en gang utro, alltid utro. Kan jo ikke tenke slik heller😊

Men ja, jeg bør finne meg en annen som ikke har familie.

 

Som sagt, dette er ingen ønskesituasjon for meg, jeg bare ble forelsket i en som tilfeldigvis har familie😔

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Nei, men sjansen er stor for at det kan skje igjen.

 

Ihvertfall ikke finn på å gjøre noe fysisk med mannen( les sex) før du vet han har gått ifra kona og sine 3 barn for deg.

 

Slike menn kan si at de vil gå ifra dem, bare for å få seg litt sex, og når elskerinnen er fullstendig bergtatt, og begynner å snakke og presse på om å reise på ferie, tilbringe jul og sommer sammen, og flytte sammen.. Ja, da kommer han med bomben om at han ikke vil gå ifra dama likevell.

 

 

Hos meg snakket han om å flytte sammen, farge på stuevegg, gikk på møbelbutikker og så på møbler. Snakket om sommerferien sammen, hva vi skulle gjøre..

 

Jeg trodde forholdet hans var over, det var det han fortalte meg første kvelden vi møttes.

Men han ville ikke gjøre det slutt før etter jul pga barnet. Så jeg var dum og tålmodig, trodde på han.

Jeg var så forelsket at jeg så bare meg og han. Mye sex hadde vi også, samt mye hverdagskos. Deilige dager og netter. Laget mat sammen, så film, dro på shopping.. Begge 2 var forelsket.. Men likevell, så når jeg begynnte å mase om hun ikke skulle flytte fra han snart, Sa han at hun var på leting etter ei leil, men fant ingen som var bra nok.

 

Jeg ventet og ventet...

 

Plutselig en dag hørte jeg ikke mere fra han. Svarte ikke på tlf eller meldinger...

 

Det gikk mange dager, til jeg tilslutt fikk tak i han, og da sa han at han ikke klarte å se meg i øynene, men at han ville satse på samboeren og barnet sitt. Så hørte jeg ikke mere..

 

Jeg var så sjokkert, jeg trodde det var slutt..

 

Venninner advarte meg, men jeg sa til dem at dette var annerledes, dette er ikke en sånn typisk elskerinnehistorie...

 

 

Men det var det.

 

Har ei anna venninne som opplevde det samme, der også han løy om samblivsbrudd. Han løy til og med om at kona hadde flyttet ut, men at han ikke ville barna skulle treffe henne for tidlig.

 

Etter 4 år, fant hun ut at hun var blitt rundlurt.

( de bodde på hver sin side av landet, så det var ikke naturlig å være i huset hans, tungvindt å reise dit. Ingen flyplass i nærheten. ). De møttes ofte i ei jobbleil han disponerte, da det var enklest å komme seg dit. Han var ellers ofte hjemme til henne. Men de få gangene de skulle til han, hadde blitt avlyst pga teite unnskyldinger.

 

Hun ble også rundlurt.. Så stygg luring at en blir matt av mindre...

 

 

Dette er 2 historier, der vi trodde vi var unntaket, vi trodde det var kjærlighet, men kjærligheten til familien er størst.

 

 

Så hvis du føler at det er ikke sånn med dere....så kan jeg si at det trodde heller ikke vi...

 

 

Løøøøøøp!!!! Det er mitt eneste råd!!!'

 

Anonymous poster hash: 50569...579

Herregud! Samme historie har jeg! Begynner å lure på om det er samme mann... Jeg nekter å tro det finnes så mange "menn" der ute som gjør slikt...

 

Anonymous poster hash: ccc42...428

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg var i et forhold,traff en gift mann med 4 barn.Vi ble forelsket.Etter 3 mnd gikk vi begge ut av forholdet vi var i.Vi hadde begge vært i tenkeboksen om å gå ut av forhold,men lot være pga barn.Da vi møtte hverandre følte vi bare at vi måtte ta sjansen på hverandre.

 

Dette er 2 år siden og vi er i dag samboere.Har barna hans og mine 50%. Så det kan faktisk skje.Skjedde oss og vi har det veldig bra sammen.

 

Anonymous poster hash: 684cc...3ac

[Anonym bruker]

 

Hei

 

Jeg var i et forhold,traff en gift mann med 4 barn.Vi ble forelsket.Etter 3 mnd gikk vi begge ut av forholdet vi var i.Vi hadde begge vært i tenkeboksen om å gå ut av forhold,men lot være pga barn.Da vi møtte hverandre følte vi bare at vi måtte ta sjansen på hverandre.

 

Dette er 2 år siden og vi er i dag samboere.Har barna hans og mine 50%. Så det kan faktisk skje.Skjedde oss og vi har det veldig bra sammen.

 

 

Anonymous poster hash: 684cc...3ac

Så fint å høre at det løste seg for dere😊

 

Ja det kan skje, men jeg har ingen andre valg enn å sette ned foten og si at nok er nok. Er redd for å bli såret (mest sannsynlig), så da får jeg se hva han gjør da😊 Da kan jeg i alle fall gå med hevet hode uten å ha ødelagt noe. Så får tiden vise😊

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

[Anonym bruker]

Er det min mann?

Du skal få han billig...

 

Anonymous poster hash: fc137...420

Her også

 

Anonymous poster hash: ac3c9...b24

[runag]

Er nok ikke din mann (håper jeg).

 

Takk for svar. Jeg vet at jeg bør komme meg bort og leve videre uten. Jo før, jo bedre med tanke på at følelsene kan bli enda sterkere en hva de allerede er.

Han sier han er forelsket i meg og bla bla bla ("gull og grønne skoger"). Som du over her nevner, sansynligheten for å bli såret er stor.

Tenker også at det kanskje kan være lettere å komme over han om det er jeg som gir beskjed om at nok er nok. Akkurat nå føler jeg bare at alt er et evig kaos. Hvordan skal jeg komme over dette?

 

Jeg tror ikke nødvendigvis det ikke kunne gått bra med oss to om han skulle gått. Det kan jo gå begge veier tenker jeg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Jeg synes du reflekterer fornuftig her. Hvis han virkelig er så forelsket, og faktisk er villig til å forlate kona, er vel testen på det om han er villig til å gå fra henne før dere eventuelt innleder et forhold.

[runag]

 

Det kan nok hende han forlater kone og barn ja. Har opplevd det selv, og det går fortsatt strålende etter 13 år sammen.

Jeg var 19 år og forelska, han var 41 år 4 barnsfar og gift. Ble forelsket i meg. Skilte seg og flyttet sammen med meg. Nå er vi gift, vært sammen i 13 år og har 3 barn sammen. Eks kona ble sint, men mest fordi vi ikke ville ha noe med barna hans og gjøre. Vi har nok med vårt og er nå en lykkelig familie, uten de andre barna hans.

Så ja det kan gå og det kan fungere veldig fint. Lykke til. Gå for kjærligheten og kjemp for den.

 

Anonymous poster hash: 169e2...917

 

"Eks kona ble sint, men mest fordi vi ikke ville ha noe med barna hans og gjøre. Vi har nok med vårt og er nå en lykkelig familie, uten de andre barna hans." 

 

*Målløs* 

 

4 barn som brått sto uten en far. Og dette går tydeligvis ikke det minste inn på noen av dere.

 

Mistenker troll her... Og hun får det jo som hun vil når folk øser seg sånn opp.

[Anonym bruker]

 

 

Er nok ikke din mann (håper jeg).

 

Takk for svar. Jeg vet at jeg bør komme meg bort og leve videre uten. Jo før, jo bedre med tanke på at følelsene kan bli enda sterkere en hva de allerede er.

Han sier han er forelsket i meg og bla bla bla ("gull og grønne skoger"). Som du over her nevner, sansynligheten for å bli såret er stor.

Tenker også at det kanskje kan være lettere å komme over han om det er jeg som gir beskjed om at nok er nok. Akkurat nå føler jeg bare at alt er et evig kaos. Hvordan skal jeg komme over dette?

 

Jeg tror ikke nødvendigvis det ikke kunne gått bra med oss to om han skulle gått. Det kan jo gå begge veier tenker jeg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

Jeg synes du reflekterer fornuftig her. Hvis han virkelig er så forelsket, og faktisk er villig til å forlate kona, er vel testen på det om han er villig til å gå fra henne før dere eventuelt innleder et forhold.

 

Ja, det er det eneste riktige å gjøre😊 Blir det ikke han så er det helt sikkert en annen der "ute" som er ment for meg😄

 

Alt føles mye bedre nå som jeg har lest tilbakemeldingene. Mange fornuftige svar som gir meg styrke til å bryte ut av dette😊

 

Takk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 98e3d...bc3

[Anonym bruker]

Jeg har ingen statistikk på dette, ingen personlige erfaringer, er sikkert traust og kjedelig, det har alltid bare vært meg og min mann, fra vi var ung.

 

Det sies at de aldri forlater kona, disse utro mennene. Jeg tenker at de mentalt sett har forlatt henne lenge før de fysisk forlater henne ved å være utro. Det er ikke noe en forelska mann gjør, det er nok en prosess som ikke skjer over natta.

Om min mann skulle gjort noe sånt, hadde det ikke vært helt på må få.

 

Ser du har fått svar om at veien tilbake til kona er kort. Jeg tror den er uendelig lang. Ut i fra hva jeg selv tror jeg ville følt. Om man lever i et kjærlighetsløst ekteskap, (noe man må gjøre for å kunne være utro) og endelig er kommet seg ut, noe som ikke er enkelt med tre barn, det er tross alt et stort ansvar, da går man ikke tilbake til kjærlighetsløst fengsel frivillig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f6f9...7f1

[Anonym bruker]

Du vil alltid være den andre kvinnen. Kom deg bort fra han fortest mulig!

 

All men are bastards, stod det på en t skjorte en gang. Jeg står på mitt!! 

Anonymous poster hash: dfcdb...040

[Anonym bruker]

Det kan nok hende han forlater kone og barn ja. Har opplevd det selv, og det går fortsatt strålende etter 13 år sammen.

Jeg var 19 år og forelska, han var 41 år 4 barnsfar og gift. Ble forelsket i meg. Skilte seg og flyttet sammen med meg. Nå er vi gift, vært sammen i 13 år og har 3 barn sammen. Eks kona ble sint, men mest fordi vi ikke ville ha noe med barna hans og gjøre. Vi har nok med vårt og er nå en lykkelig familie, uten de andre barna hans.

Så ja det kan gå og det kan fungere veldig fint. Lykke til. Gå for kjærligheten og kjemp for den.

 

Anonymous poster hash: 169e2...917

Trollmor 😜

 

Anonymous poster hash: c6027...922

[Anonym bruker]

Jeg har ingen statistikk på dette, ingen personlige erfaringer, er sikkert traust og kjedelig, det har alltid bare vært meg og min mann, fra vi var ung.

 

Det sies at de aldri forlater kona, disse utro mennene. Jeg tenker at de mentalt sett har forlatt henne lenge før de fysisk forlater henne ved å være utro. Det er ikke noe en forelska mann gjør, det er nok en prosess som ikke skjer over natta.

Om min mann skulle gjort noe sånt, hadde det ikke vært helt på må få.

 

Ser du har fått svar om at veien tilbake til kona er kort. Jeg tror den er uendelig lang. Ut i fra hva jeg selv tror jeg ville følt. Om man lever i et kjærlighetsløst ekteskap, (noe man må gjøre for å kunne være utro) og endelig er kommet seg ut, noe som ikke er enkelt med tre barn, det er tross alt et stort ansvar, da går man ikke tilbake til kjærlighetsløst fengsel frivillig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f6f9...7f1

Du virker litt naiv.. Tror du virkelig at alle som er utro lever i et følelseskaldt forhold? Tror du ikke det er noen muligheter for å vikle seg inn i et forhold, nesten ubevisst, og så finne ut at det man har er så bra at man ikke vil miste det?

 

 

Anonymous poster hash: 6b854...4fc

[Anonym bruker]

 

Jeg har ingen statistikk på dette, ingen personlige erfaringer, er sikkert traust og kjedelig, det har alltid bare vært meg og min mann, fra vi var ung.

 

Det sies at de aldri forlater kona, disse utro mennene. Jeg tenker at de mentalt sett har forlatt henne lenge før de fysisk forlater henne ved å være utro. Det er ikke noe en forelska mann gjør, det er nok en prosess som ikke skjer over natta.

Om min mann skulle gjort noe sånt, hadde det ikke vært helt på må få.

 

Ser du har fått svar om at veien tilbake til kona er kort. Jeg tror den er uendelig lang. Ut i fra hva jeg selv tror jeg ville følt. Om man lever i et kjærlighetsløst ekteskap, (noe man må gjøre for å kunne være utro) og endelig er kommet seg ut, noe som ikke er enkelt med tre barn, det er tross alt et stort ansvar, da går man ikke tilbake til kjærlighetsløst fengsel frivillig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f6f9...7f1

Du virker litt naiv.. Tror du virkelig at alle som er utro lever i et følelseskaldt forhold? Tror du ikke det er noen muligheter for å vikle seg inn i et forhold, nesten ubevisst, og så finne ut at det man har er så bra at man ikke vil miste det?

 

 

Anonymous poster hash: 6b854...4fc

 

 

 

Hun er naiv ja. Det har vært forsket på det, og svært mange menn som er utro har det godt hjemme, men er utro for spenningens skyld, "det lille ekstra" som mangler i hverdagen. Hvis de etablerer forhold med elskerinnen, kommer hverdagen der også og de trenger "det lille ekstra" igjen. Jeg har selv vært utsatt for utroskap, og nei, han hadde ikke null følelser for meg, men klarte ikke å la være å falle for fristelsen med at en annen dame la an på ham. Hos ham bunnet det hele i ekstremt dårlig selvtillit, han hadde nesten ikke draget på damene fra han var 18 til han var 35, og ble selvfølgelig smigret av at to damer kjempet om ham. Han hadde likevel ingen planer om å forlate familien for elskerinnen. Veien tilbake til meg var kort, og her er han enda, mange år senere.

 

Anonymous poster hash: c12c2...556